|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Atlasseder er nært
beslektet med den kjente libanonsederen og blir av enkelte ansett
som en underart av denne (Cedrus libani subsp. atlantica).
Atlasseder er et bredt kjegleformet bartre med en eller flere
opprette stammer som når opp til 40 meters høyde. Trærne kan leve i
over 1000 år og eldre trær blir svært brede, men de er mindre vide
enn libanonseder og nesten alltid avrundete. På gamle trær mangler
stammen ofte greiner nederst. Barken er mørkegrå og hos unge trær
glatt, men den sprekker seinere opp i store flak. Hos eldre trær
blir den mørkt brungrå med tette, smale furer. Veden dufter sterkt
på grunn av at den inneholder store mengder eterisk olje. Greinene
er oppoverbøyde i starten, men bli horisontale etter hvert som de
vokser. Det vintergrønne baret er tykt og bestandig, og har
fargetoner fra grønt til grågrønt. Nålene er rundt 2 cm lange og
dannes enkeltvis på nye skudd, og seinere i grupper på 30-45 på
kortskudd. Hannblomstene blir inntil 4 cm lange, modner om høsten
og finnes hovedsakelig på de nederste greinene. Hunnblomstene er i
starten bare 1 cm lange og kan være vanskelige å se da de sitter
høyere på treet og gjemmer seg mellom nålene på kortskuddene. Etter
hvert utvikler de seg til kongler, som gjerne sitter i rader langs
skuddene. De glatte og tønneformede konglene er 8 cm lange og 4 cm
brede når de er modne. Kongleskjellene er i starten blekt grønne med
blåfiolette spisser, seinere blir konglene mørkt blåfiolette, og i
moden tilstand rødbrune. Etter tre år går konglene i oppløsning mens
de fremdeles sitter på treet, og frøene blir spredt med vinden.
Hos sorten blå
atlasseder (Cedrus atlantica ‘Glauca’) er nålene glinsende
blågrå eller gråhvite, kronen er mer velformet og barken er lysegrå
med fine furer. Det er denne formen som oftest blir brukt som
prydtre i hager og parker. |
|
|
UTBREDELSE |
Atlasseder er viltvoksende i Atlasfjellene i Algerie og Marokko, fra
1200 til 2100 moh. I Norge er treslaget (særlig blå atlasseder)
plantet en del i de sørlige delene av Vestlandet, og de største
eksemplarene er rundt 20 m høye. I England er atlasseder vanlig
plantet i store hager, parker og på kirkegårder. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Det
som brukes medisinsk av atlasseder, er en eterisk olje
(sedertreolje) som utvinnes ved vanndampdestillasjon av trevirke,
stubber og sagflis, primært fra kjerneveden. Oljen produseres
hovedsakelig i Marokko og Frankrike. Oljen er gul, oransje eller
ravfarget, ganske tynn og lettflytende, og med en duftprofil som er
skarp og frisk, med en søtlig, treaktig og bløt undertone. Det sies
at oljen modner og blir bedre med tiden. Som alle eteriske oljer
skal den oppbevares mørkt, kjølig og lufttett, og ikke i glass med
gummilokk, som vil forstyrre lukten. Av atlasseder blir det også
produsert små mengder resiner og absolutter. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Den eteriske oljen
fra atlasseder inneholder 50 % seskviterpener (cedren, caryofyllen,
thujopsen, cadinen), 19 % ketoner (α-alanton, γ-atlanton), 29 %
alkoholer (atlantol, cedrol) og 2 % andre stoffer. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Den
eteriske oljen er et godt antiseptikum og soppdrepende middel som
stimulerer sirkulasjonen og åndedrettssystemet. Oljen har en
antiseptisk og sammentrekkende virkning på huden, og kan videre
stimulere hårveksten og avhjelpe flass. Den er også styrkende og
slimløsende ved luftveisplager. Egenskapene kan sammenfattes slik:
Varmende, antiseptisk, sopphemmende, sirkulasjonsfremmende
(stimulerende for blodomløpet), urindrivende, slimløsende og hemmer
slimdannelser, fremmer lymfedrenasjen, stimulerer nedbrytningen av
oppsamlet fett, cellefornyende, bløtgjørende, astringerende,
insektavskrekkende, generelt styrkende, oppløftende, oppkvikkende,
afrodisierende, antidepressiv, psykisk beroligende og forankrende,
jordende, beskyttende, trøstende, foryngende, og harmoniserer og
stabiliserer energier som er kommet ut av likevekt. Sedertre er en
fin meditasjonsolje som kan påvirke menneskers åndelige utvikling. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Sedertreolje kan
brukes ved luftveisinfeksjoner, blærebetennelse (blærekatarr),
vaginale infeksjoner, kjønnssykdommer, utflod, forsinket
menstruasjon, hoste, katarrer, kronisk bronkitt, leddbetennelse,
diaré, overdreven vannlating, kronisk angst, depresjon, tretthet,
stress, panikkfølelse, konsentrasjonsproblemer, dagdrømming, akner
(kviser), fet hud, fett hår, flass, hudbetennelser, eksem, utslett,
utvidete blodkar, sår, cellulitt, ødemer, fettansamlinger i huden,
soppinfeksjoner i huden, fotsopp, håravfall, lus, skabb og kløe. |
|
|
|
ATLASSEDER |
Det finnes
fire arter av sedertre, som er utbredt i Vest-Asia og Nord-Afrika.
Sedertrærne er nært beslektet med lerketrær (Larix spp.) og
hører med blant de mest dekorative bartrærne. Av sederartene er det
libanonseder (Cedrus libani) som er mest kjent (bl.a. omtalt
i Bibelen), og en avbildning av en libanonseder finnes i det
libanesiske flagget. Det blir sagt at kong Salomon
felte flesteparten av sedertrærne på Libanonfjellet for å bygge tempelet
sitt. I løpet av første verdenskrig ble 60 % av de resterende trærne av
libanonseder felt og brukt til driften av jernbanen mellom Damaskus og
Hejaz. Fire små skoger med libanonseder med trær som er over 1500 år
gamle skal imidlertid fremdeles finnes. Himalayaseder (Cedrus deodara)
og libanonseder kan brukes på samme måte som atlasseder.
Den terapeutiske virkningen av
sedertreolje har vært kjent siden antikken. Mange treslag produserer en
eterisk olje som blir solgt som sedertre, og man må forsikre seg om at
den oljen man kjøper er utvunnet fra atlasseder. Treslaget er nært
beslektet med libanonseder (noen botanikere mener atlasseder er en
underart av libanonseder, og skal da i tilfelle ha navnet Cedrus
libani subsp. atlantica), og oljen fra atlasseder er den som i
kvalitet kommer nærmest oljen fra libanonseder, som ikke lenger kan
skaffes. Virginiaeiner (Juniperus virginiana) fra
Nord-Amerika blir kalt rødt sedertre, men oljen fra dette treslaget må
ikke forveksles fra atlasseder, selv om de kan ha omtrent samme
terapeutiske virkning.
Sedertre ble mye brukt av
oldtidens sivilisasjoner, både som medisin og i kosmetikk, og av
egypterne til balsamering. Trevirket er svært aromatisk og bestandig,
noe som skyldes det høye innholdet av eterisk olje i veden. Det er blitt
brukt til bygningsmaterialer og snekkerarbeider som møbler, kister og
oppbevaringsskrin for tekstiler, da duften skremmer bort termitter,
maur, møll og andre skadelige insekter. I hele Midtøsten bygde man i
mange århundrer templer, skip og palasser av libanonseder, og det store
Salomo-tempelet i Jerusalem var trolig bygd av sedertre.
På samme måte som mange andre
aromatiske treslag, ble sedertre mye brukt som røykelse i templer, noe
som fremdeles praktiseres i Tibet og blant eksil-tibetanere. Eterisk
olje fra sedertre skal angivelig fremme åndeligheten og styrke
forbindelsen med det guddommelige. Ordet seder kommer fra det arabiske
kedron, som betyr "makt", og oljen fra sedertreet står da også
for makt, styrke og utholdenhet.
Eterisk olje av
atlasseder kan brukes mot mange plager
Sedertreolje har en mild,
treaktig duft som harmoniserer og stabiliserer energier som er kommet ut
av likevekt. Oljen er et kraftfullt antiseptisk middel og brukes særlig
ved luftveisinfeksjoner, blærebetennelse og andre infeksjoner i
urinveiene. Kombinert med sandeltre og brukt i badevannet eller som
skyllemiddel, kan sedertre være effektiv ved blærekatarr, vaginale
infeksjoner, kjønnssykdommer og utflod (husk å få foretatt en medisinsk
undersøkelse for å finne årsaken til denne plagen). Oljen kan dessuten
bidra til å få i gang en forsinket menstruasjon. Den løser opp slim, noe
som gjør oljen dobbelt virksom ved behandling av hoste og katarrer,
særlig kronisk bronkitt.
Sedertreolje er svært
varmende, og virker dessuten cellefornyende, noe som gjør at sedertre er
nyttig i behandling av kroniske lidelser som for eksempel
leddbetennelse. Da kan oljen blandes med andre egnede oljer i en
baseolje og brukes til massasje eller som omslag. Oljen er styrkende ved
matthet kombinert med sterk utsondring, for eksempel kronisk diaré eller
overdreven vannlating, og bør da påføres på magen i form av en
massasjeolje.
Sedertreoljens
psykologiske virkning
Sedertreolje har en vedvarende
duft som kan virke styrkende, beroligende og oppløftende på sinn og
psyke, og det er egenskaper som kan bidra til å lindre nervøse
spenninger, kronisk angst, depresjoner og tretthet. Ved stress døyver
den panikkfølelsen, roer ned og gjør pusten dypere. Sedertreolje kan
være anvendelig som ingrediens i oljeblandinger som skal ha en kraftig
stimulerende effekt, men som ikke er aggressiv eller irriterende. Den
stimulerende kraften til sedertreolje manifesterer seg ikke så raskt som
hos oljer som inneholder fenoler (som timian og oregano), men virkningen
er dypere og mer lengevarende. Sedertre er fin ved
konsentrasjonsproblemer, ved splittet tankegang, ved dagdrømming og for
de som lever i fortiden. Oljen styrker identitetsfølelsen og fremmer
samspillet med andre mennesker.
Den beroligende og åndelig
styrkende effekten gjør at sedertreolje kan være et godt hjelpemiddel
ved meditasjoner, både fordi den gir god jording og fordi den hjelper
oss med den indre fokuseringen. Når den brukes i en duftlampe, gir
sederoljen en rolig, behagelig atmosfære som er perfekt for avslapping,
meditasjon og refleksjoner.
En god olje for huden
Sedertreolje brukes innen
hudpleien som et mildt astringerende middel, og de antiseptiske
egenskapene gjør den verdifull ved behandling av akner (kviser). Oljen
er fin mot fet hud og fett hår, flass, hudbetennelser, eksem, utslett og
utvidete blodkar, og brukt i en legende kompress vil den forhindre
betennelse i sår (bl.a. leggsår på grunn av åreknuter) og alle
hudinfeksjoner der huden ødelegges. Den fremmer lymfedrenasjen og
stimulerer nedbrytningen av oppsamlet fett, og sammen med den
urindrivende egenskapen kan den hjelpe mot cellulitt, ødem og
fettansamlinger. Oljen er nyttig ved soppinfeksjoner i huden (f.eks.
fotsopp) og skal dessuten kunne stimulere hårveksten og dermed være til
hjelp ved sykelig håravfall. Sedertreolje dreper også parasitter, og kan
brukes mot lus og skabb, da gjerne kombinert med andre oljer. Har man
noen dråper sedertreolje i badevannet, vil det kunne bidra til å lindre
kløe.
Oljens "maskuline" duft gjør
den akseptabel av gutter og unge menn med kviser, som kanskje ikke liker
mer søtt duftende oljer. Oljen brukes i toalettartikler for menn, særlig
i etterbarberingsvann hvor både den astringerende og antiseptiske
virkningen er verdifull, men oljens popularitet som en maskulin parfyme
kan også være knyttet til dens ry som et afrodisiakum. Oljen gir helt
klart en styrkende og stimulerende virkning på hele kroppen, samtidig
som den demper stress og spenninger, så det kan være et visst hold i
ryktet om at den virker afrodisierende.
Anvendelse og dosering
Sedertreolje brukes som duft
og bindemiddel i kosmetikk og husholdningsprodukter som såper og
vaskemidler, i tillegg til i parfymer. Den åresammentrekkende og
soppdrepende effekten, sammen med den maskuline duften, har gjort at
sedertreolje nærmest er en obligatorisk ingrediens i
etterbarberingsvann. Oljen er også effektiv til å fjerne uønsket lukt,
og inngår ofte i romsprayer.
Sedertreolje passer sammen med
mange andre oljer, og kan bl.a. blandes med de fleste andre tre-oljene
(f.eks. sandeltre og rosentre), men også med jasmin, svart pepper,
frankinsens, patchouli, einer, sypress, myrra, lavendel, rosmarin,
neroli, sitron, bergamott, ylang-ylang og vetiver. Sedertre brukes ofte
som fiksativ, et middel som gjør at andre duftstoffer fordamper
langsommere.
Ved behandling av ulike plager
blandes sedertreolje oftest med andre eteriske oljer. For eksempel
kommer Jennie Harding (2005) med følgende forslag:
Mot brystproblemer blander man 3 dråper
sedertre, 3 dråper sandeltre og 4 dråper sitron i 20 ml baseolje og
masserer det på brystet. Mot sår hud kan man prøve en blanding av 3
dråper sedertre, 2 dråper virak og 5 dråper lavendel i 20 ml baseolje.
Mot kviser eller fet hud bør man prøve 3 dråper sedertre, 2 dråper tetre
og 5 dråper lavendel i 20 ml jojobaolje som hudrensemiddel. Mot stress
kan man bruke 2 dråper sedertre og 3 dråper lavendel i 10 ml baseolje,
og massere nakke og skuldre med det. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Sedertreolje regnes som ugiftig,
ikke-irriterende og ikke-sensibiliserende (ikke-allergen) når den er
fortynnet, men i sterke konsentrasjoner kan den gi hudirritasjon hos
personer med svært sensitiv hud. Bruk av sedertreolje bør unngås
under graviditet og oljen bør heller ikke brukes hvis man er
diagnostisert med høyt blodtrykk, hjerteproblemer eller epilepsi.
Aromaterapeuter unngår dessuten å bruke oljen på barn under 10 år.
Sedertreolje må ikke brukes innvortes. |
|
|
Blå atlasseder (Cedrus
atlantica 'Glauca').
Flere bilder av
sedertrær |
|
KILDER |
Andenæs, Anne Wheeler:
Naturlig vis. Enkle veier til helse og velvære året rundt. Oslo, Noras
Ark 2004. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002. |
Caddy, Rosemary:
Aromatherapy. Essential Oils in Colour. Kent, Amberwood Publishing
Ltd. 2005. |
Curtis, Susan: Aromaterapi. Oslo,
Hilt & Hansteen as / Bokklubben Energica 1998. |
Davis, Patricia:
Aromatherapy. An A-Z. London, Vermilion 2005. |
Farrer-Halls, Gill: The Aromatherapy Bible.
London, Godsfield Press 2009. |
Harding, Jennie:
Aromaterapi. Oslo, Spektrum Forlag 2005. |
Hepburn,
Bernie: Aromaapoteket. Oslo, Hilt og Hansteen / Bokklubben
Energica 1994. |
Mitchell, Alan:
Trær i skog og hage. Oslo, Tiden Norsk Forlag 1977. |
More, David & John White: Trær i Norge og Europa. Oslo, N.W. Damm & Søn a.s
2005. |
Pierson, P.J. & Mary Shipley: Aromatherapy for Everyone.
Ridgefield, Vital Health Publishing 2004. |
Rose, Jeanne: 375 Essential Oils and Hydrosols.
Berkeley, Frog, Ltd. North Atlantic Books 1999. |
Salvesen, Anna: Hudvård med eteriska oljor.
Artaromaförlaget 2001. |
Salvesen, Anna & Finn
Andersen: Aromaterapi - eteriska oljor för
välbefinnande. Artaromaförlaget AB Tredje utgåvan 2002. |
Schnaubelt, Kurt: Advanced
Aromatherapy. The Science of Essential Oil Therapy. Rochester, Vermont,
Healing Arts Press 1998. |
Walters, Clare: Aromaterapi.
En illustrert håndbok.
Köln,
Könemann 2001. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 25.05.2015 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|