KAMILLE |
Matricaria recutita |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Kamilleblom, tysk kamille, kannelblom, kvitblom, moderurt. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Matricaria recutita
L. |
Chamomilla recutita
(L.) Rauschert |
Matricaria chamomilla
L. |
Chamomilla officinalis
Koch |
Chrysanthemum chamomilla Bernh. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: Kamomilla / Jámesbátni. |
SVENSK: Kamomill
/ Äkta kamomill / Sötblomster. |
DANSK: Vellugtende
kamille / Ægte kamille / Moderurt / Pigeurt. |
ISLANDSK:
Kryddbaldursbrá. |
FINSK: Kamomillasaunio. |
ENGELSK: Chamomile
/ German
chamomile / Hungarian chamomile / Common chamomile / Wild chamomile
/ Sweet
chamomile / Scented mayweed. |
TYSK: Echte
Kamille / Germeine Kamille / Frauenblume / Johannisköpfchen / Mägdeblume
/ Ramerian. |
FRANSK: Camomille / Camomille vraie / Camomille commune
/ Matricaire. |
SPANSK: Camomilla
/ Manzanilla. |
|
FAMILIE |
Kurvplantefamilien
(Asteraceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Kamille er en ettårig,
10-50 cm høy urt. Den har en glatt, opprett stengel med blad som er 2-3 dobbelt
finnete, og med smale, broddspisse fliker. Planten har tallrike blomsterkurver med
gule rørkroner i midten og hvite tungekroner langs randen. Tungekronene
bøyer seg etter hvert nedover. Blomsterfestet er kjegleformet og innhult, noe som skiller ekte kamille fra lignende arter
som f.eks. balderbrå (Tripleurospermum inodorum). Fruktene er klebrige i
fuktig vær. Hele planten har en behagelig, eplelignende duft.
Kamille står i blomst fra tidlig på forsommeren til seint på høsten,
men blomstrer rikest i juni og september. Frøsettingen er som regel
svært rikelig, og en stor plante kan gi ca. 45 000 frø. Frøene er
svært små, og det går omkring 20 000 frø per gram. Kamille kan sås
direkte på friland, enten om våren eller om høsten. Å dyrke kamille
i en jord med hpy pH kan ha en positiv virkning på innholdet av olje
i kamilleblomstene, men det blir hevdet et temperaturen og antall
soltimer synes å bety mer enn jordarten når det gjelder
sammensetningen av den eteriske oljen. |
|
|
UTBREDELSE |
Kamille er opprinnelig
viltvoksende i Europa, Asia og Nordvest-Afrika, og er nå naturalisert i USA.
Urten dyrkes kommersielt i Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Tyskland,
Tyrkia, Spania, Egypt og Argentina. Kamille opptrer som et sjeldent
ugras i Norge, og har da spredt seg fra dyrkede planter. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Chamomillae
flos, eller
Matricariae flos: Kamilleblomster. |
De nylig utsprungne blomstene plukkes med høyst 2 cm lange skaft.
Innsamlingen må skje i helt tørt vær og blomsterkurvene må
straks etterpå legges utover til tørking, noe som bør skje ved
temperaturer opptil 35 ºC. Tørket droge oppbevares i tette beholdere, beskyttet mot lys og fuktighet.
Omkring 5 kg friske blomster gir 1 kg tørket droge.
En eterisk olje
utvinnes ved vanndampdestillasjon av kamilleblomstene. Det er en
blåfarget, klebrig væske med en kraftig søt, varm og urteaktig duft.
Den blå fargen kommer av stoffet chamazulen, som dannes under
destillasjonsprosessen.
Det homeopatiske middelet
Chamomilla lages av hele den friske planten som høstes når den
står i blomst. Urten finhakkes og trekkes i alkohol før væsken
filtreres og potenseres.
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Blomstene
inneholder eterisk olje (opptil 3 %) med L-alfa-bisabolol og farnesen, samt
matricin som omdannes til det blåfargde chamazulen. I tillegg finnes flavonoider
(apigenin, quercetin, patulitrin m.fl.), kumariner (umbelliferon,
herniarin m.fl.), salisylsyre, kamomillaeter, enoleterpolyin og en rekke
andre farmakologisk virksomme stoffer.
Innholdsstoffene i kamille gjør at
urten har et svært bredt spekter av medisinske egenskaper: Den
eteriske oljen virker avslappende, men er også svakt antiseptisk,
betennelseshemmende og fordøyelsesfremmende. Flavonoidene er svakt
urindrivende, kumarinene er krampeløsende og virker på glatt
muskulatur. Seskviterpenene er bitre og er et styrkemiddel for
leveren og stimulerer dermed fordøyelsen, en effekt som også støttes
av bitre glykosider. Salisylsyren virker betennelseshemmende og
smertestillende, og garvestoffer virker sammentrekkende på
tarmslimhinnene og demper diaréer. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi:
Bitter og søt / Nøytral og fuktig. |
Betennelseshemmende, beroligende, krampeløsende, avslappende,
innsovningsmiddel, nervestyrkende, fordøyelsesfremmende, anti-allergisk, smertestillende, sårhelende, kløestillende,
antiseptisk, bakteriehemmende, sopphemmende, urindrivende, svettedrivende og reduserer tarmgass. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Magesår, sår
på tolvfingertarmen, for mye magesyre, mage- og tarmkatarr, mellomgulvsbrokk,
Crohns sykdom, irritabel tykktarm, mageknip, mye tarmgass, kolikk, diaré,
appetittløshet, hemoroider, menstruasjonssmerter,
kramper i galleblære og galleveier, gikt, isjias, forkjølelse,
influensasmerter, migrene, nevralgier, reisesyke, bronkitt, snue, astma, allergi, eksem, kløe, bleieutslett, solbrenthet,
furunkler, skinnebeinsår
og andre sår, tannkjøttbetennelse, sprukken hud, angst, depresjoner i
overgangsalderen og søvnproblemer. |
|
|
|
|
KAMILLE |
Kamille er en urt vi bør dyrke i egen hage. De medisinske
hovedvirkestoffene i blomstene er i all hovedsak knyttet til den eteriske
oljen i planten. Eteriske oljer fordamper lett, og i kamille som er lagret
i mer enn ett år er innholdet av virkestoffer derfor sterkt redusert.
Den kamillen vi kjøper i løs vekt eller i teposer i helsekostforretningen
er vanligvis dyrket i utlandet og kan være flere år gammel. På tørka
kamilleblomster som fås kjøpt i løs vekt, kan vi merke dette godt både
på fargen og lukten. Blomstene er ofte grå eller brune, og kan nesten
helt mangle den eplelignende duften som ferskere kamilleblomster har.
Den
vanlige kamillen er en ettårig plante som må vokse opp fra frø hvert år.
Frøene er vanlig handelsvare og derfor enkle å få tak i.
En viktig urt for
mage og tarmer
Den
viktigste bruken av kamille i våre dager, er som middel mot magesår og sår
på tolvfingertarmen, ved mage- og tarmkatarr, til å lindre kolikk, til
heling av utvortes sår og andre hudplager, som et avslappende middel, og
til å lette symptomene ved forkjølelse og influensa. I følge den
kjente tyske legen Rudolf Weiss bør kamille være førstevalget når det
gjelder å dempe betennelser i mage- og tarmsystemet og fremme den
langsiktige helbredelsen av magesår. Kamille demper ikke bare magesårsymptomene,
men frembringer en reell helbredelse. Dr. Weiss skriver at man imidlertid
må bruke store mengder kamille over lengre tid for effektivt å kunne
helbrede magesår.
Ved
fordøyelseslidelser har kamillete har vært brukt i hvert fall fra 1. årh.
e. Kr. Urten virker mildt, men effektiv, og er svært velegnet til bruk på barn. Kamillete er
fint til spedbarn som ikke tåler morsmelk, eller hvis de har kramper i
magen, kolikk eller søvnproblemer. Kamille kan, i
tillegg til å være et magesårmiddel, også brukes ved overskudd av
magesyre, mage- og tarmkatarr, mye tarmgass, kolikk, mellomgulvsbrokk, Crohns sykdom og irritabel tykktarm.
Krampeløsende
virkning
Komponenter
i den eteriske oljen i kamille bidrar til den avslappende virkningen på
glatt muskulatur. Andre innholdsstoffer virker også krampeløsende. Denne
virkningen utnyttes ved kolikksmerter, menstruasjonssmerter og kramper i
galleblære og galleveier. Videre er kamille svettedrivende, og det er
blant annet denne egenskapen man utnytter når man bruker den ved forkjølelser.
Den beroligende virkningen som angis av mange, skyldes ikke en påvirkning
av sentralnervesystemet, men er en følge av den krampeløsende og
betennelseshemmende virkningen til kamille.
Men kamille brukes også ved plager
knyttet til nervesystemet, f.eks. ved søvnløshet. Kamilleteens
beroligende virkning er også greit å kjenne til for de som har rastløse
eller hyperaktive barn. Evnen til å virke på både fysiske symptomer og
de underliggende psykiske spenningene, er en av de største fordelene med
å bruke urter, som f.eks. kamille, ved alle stress- og angstrelaterte
problemer.
Utvortes bruk av
kamille
Giktsmerter
kan dempes ved å gni inn fortynnet eterisk olje av kamille på det gjeldende stedet. Slik olje, eller salver som
inneholder oljen, er rensende og lindrer kløende hudlidelser som for
eksempel eksem. En kompress av kamilleblomster har vært brukt til
behandling av isjias, og kan også hele sprukne og ømme brystvorter.
Kamille
brukes ellers utvortes i form av omslag, eller i bad ved
betennelsestilstander i hud eller slimhinner (gurgling, utskyllingsvæsker)
og ved vanskelig helende sår som f.eks. skinnebeinsår. Et omslag lages
ved å dyppe et tøystykke i en sterk urtete av kamille. Som munnvann er
kamillete dobbelt virksom ved at den både hindrer betennelser og
dreper eventuelle sykdomsfremkallende bakterier i munnhulen. Å skylle
munnen med kamillete er et utmerket råd ved betennelser i tannkjøttet og
mandlene.
Det
er blitt hevdet at stoffet azulen i kamille også har antiallergiske
egenskaper, men dette er ennå ikke sikkert bevist gjennom eksperimenter.
Den gunstige effekten av kamille ved allergiske reaksjoner skyldes kanskje
den betennelseshemmende virkningen.
Kamilleolje i
aromaterapi
Den eteriske olje
som utvinnes av kamilleblomster har en lindrende og beroligende effekt
når den brukes i aromaterapi. Den virker hovedsakelig på nerve- og
fordøyelsessystemet og er mye brukt i massasjeblandinger, hudkremer og
badeoljer. Oljen egner seg til behandling av alle typer
fordøyelsesbesvær med nervøs opprinnelse, bl.a. kolikk, dårlig
fordøyelse og magesår. Siden den er så lite giftig, egner den seg også
til behandling av barn med fordøyelsesplager, som for eksempel diaré og
kolikk.
Oljens
krampeløsende egenskaper gjør at den kan fungere bra ved
menstruasjonssmerter. Den virker mildt menstruasjonsfremmende og kan
være nyttig ved uregelmessig menstruasjon i overgangsalderen, særlig når
dette er knyttet til irritabilitet eller nervøse plager. Oljen kan
videre virke lindrende ved irritasjoner i kjønnsorganene, særlig
vaginalkløe. Siden kamille har en svært beroligende virkning på
nervesystemet, vil oljen kunne være til hjelp ved søvnløshet og
nervøsitet, og kan også brukes ved spenningshodepine.
Eterisk olje av
kamille er også fin ved hudlidelser. De betennelseshemmende og lindrende
egenskapene gjør den spesielt fin ved allergiske hudplager, men den kan
også brukes mot eksem, utslett, herpes, sår, irritasjon, tørrhet og alle
stressrelaterte hudproblemer. Kamille lindrer også betente ledd og
verkende muskler. Til hudpleie kan kamilleolje brukes i badevannet, i et
hudvann eller som en kompress.
Kamille i homeopatien
Det homeopatiske middelet Chamomilla
lages av kamilleplanten. Middelet brukes gjerne ved stor irritabilitet
og uutholdelig smerte, og kan gis ved tannfrembrudd, feber, kolikkaktige
magesmerter med diaré, menstruasjonssmerter, fødselssmerter og ved såre
eller betente brystvorter under amming. Chamomilla passer best
for personer (særlig barn) med svært lav smerteterskel og som utviser
sinne og tydelig irritabilitet. De er ofte overfølsomme og gretne, lette
å såre og vanskelige å gjøre til lags. Dårlig humør, sinne og stress
kan forverre de fysiske symptomene. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
I
de store seriøse verkene om urtemedisin er kamille angitt som en svært
sikker urt å bruke. Det er ikke angitt noen kontraindikasjoner, ingen
interaksjoner med medisiner eller andre urter, ingen restriksjoner på
bruk under graviditet eller amming, og det er ingen fare for overdosering eller
skader ved langvarig bruk.
Den eteriske oljen av kamille bør imidlertid ikke anvendes i
aromaterapi de første månedene av svangerskapet. Enkelte kilder angir at kamille kan virke allergifremkallende hos noen
få
ekstremt ømfintlige personer som reagerer på andre planter i kurvplantefamilien,
men dette skjer så sjelden at det har mest teoretisk interesse. |
|
Les også en
artikkel
om kamille, skrevet av Rolv Hjelmstad. |
|
|
Flere bilder av
kamille |
|
KILDER |
Bjertnæs,
Aage: Groblad, meitemark og krutt. Kjerringråd og folkelig
behandling i 1000 år. Oslo, Gyldendal
Norsk Forlag ASA 1997. |
Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin. København, Klitrose 1991. |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Bratberg,
Even et al.: Medisinplanter - Nytt råstoff for norsk industri.
Ås, Statens fagtjeneste for landbruket
1993.
|
Chevallier, Andrew: Phytoterapy.
Fifty Vital Herbs. London, Amberwood Publishing Ltd. 1998. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Curtis, Susan: Aromaterapi. Oslo,
Hilt & Hansteen as / Bokklubben Energica 1998. |
Dragland,
Steinar & Bertalan Galambosi: Produksjon og første-foredling
av medisinplanter. Ås, Forskningsparken i
Ås 1996. |
Duke,
James A.: Det Grønne Apotek.
Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998. |
Duke, James A.: The
Green Pharmacy Herbal Handbook. Rodale /
Reach 2000. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Foster, Steven: Herbs
for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.
Loveland, Colorado,
Interweave
Press 1996. |
Foster,
Steven: 101 medicinal herbs.
Loveland,
Interweave
Press 1998. |
Hepburn,
Bernie: Aromaapoteket. Oslo, Hilt og Hansteen / Bokklubben
Energica 1994. |
Hillker,
Li: Naturens egen legebok. Oslo, Teknologisk
forlag 1991. |
Hoffmann, David: Herbs
for a Good Night's Sleep. New
Canaan, Keats Publishing, Inc., 1997. |
Holck,
Per: Norsk Folkemedisin. Oslo, J.
W.
Cappelens Forlag 1996. |
Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
Lockie, Andrew: Homeopati.
Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2002. |
McCaleb, Robert, Evelyn Leigh & Krissta
Morien: The Encyclopedia of Popular Herbs.
Roseville, Prima Health 2000. |
McIntyre,
Anne: Kvinnens urtebok. Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag
AS 1995. |
Mills, Simon & Kerry Bone: Principles and Practice of Phytotherapy.
London, Churchill Livingstone 2000. |
Nielsen,
Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.
København,
Politikens Forlag A/S 1976. |
Ody,
Penelope: Joint Pains. London, Souvenir
Press 2001. |
Olesen,
Anemette: Danske klosterurter. Aschehoug Dansk Forlag A/S 2001. |
Ottariano, Steven G.: Medicinal
Herbal Therapy. Portsmouth, Nicolin Fields Publishing 1999. |
Puotinen, C.J.: Herbal Teas.
New Canaan, Keats Publishing, Inc., 1996. |
Schar, Douglas: The
Backyard Medicine Chest. An Herbal Primer.
East Sussex,
Elliott & Clark
Publishing 1995. |
Theiss, Barbara & Peter: Läkeörter
för hela familjen. Västerår, ICA Förlaget
AB 1994. |
Tucker, Arthur O. & Thomas
Debaggio: The Big Book of Herbs.
Loveland, Colorado,
Interweave
Press 2000. |
Wicklund,
Miriam: Flere kjerringråd for hjem og helse.
Oslo, Tiden Norsk Forlag 1991. |
Wicklund,
Miriam: Kjerringråd for bedre helse.
Oslo, Tiden Norsk Forlag 1994. |
Wicklund,
Miriam: Kjerringråd i lange baner.
Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1997. |
Wright, Jill: IBS & Colitis.
Oxford, Herbal Health 2001. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 29.04.2023 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|