SNAUSKJOLDBLOM |
Chelone glabra |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Glattskjoldblomst, duehode, snauduehode. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Chelone glabra
L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Sköldpaddsört
/ Vit sköldpaddsört. |
DANSK: Skjoldblomst. |
ENGELSK: Balmony
/ Turtlehead / White turtlehead / Turtlebloom / Bitter herb / Salt rheum weed
/ Shellflower / Snakehead. |
TYSK: Kahle
Schildblume / Kahler Schlangenkopf. |
FRANSK: Galane glabre. |
SPANSK: Chelone. |
|
FAMILIE |
Maskeblomstfamilien
(Scrophulariaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Snauskjoldblom er
en flerårig urt som blir omkring 60 cm høy. Planten har en glatt,
opprett stengel og motsatte, ovale til lansettformede, sittende
eller kortstilkete blad. De dekorative blomstene kommer i august og
september, og når de ses forfra ligner de på hodet til en skilpadde
(chelone er gresk for skilpadde). Blomsterfargen er vanligvis
kremhvit eller rosa. Frukten er en kapsel. Snauskjoldblom er en
variabel art som det finnes mange navngitte former av, og som ofte
dyrkes som hageplanter. Planten trives på fuktig jord i sumpmark,
våt skogbunn og på elvebredder, og den sprer seg gjerne med
rotskudd. |
|
|
UTBREDELSE |
Snauskjoldblom er
utbredd i det østlige og sentrale Nord-Amerika og Canada, fra
Newfoundland til Ontario og Minnesota, og sørover til Georgia og
Missouri. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
De overjordiske
delene av planten samles når den står i blomst eller i er
fruktstadiet. Urten kan tørkes for seinere bruk i urtete.
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Lite
er kjent om plantens innholdsstoffer, men bitterstoffer (bitre
iridoider, inklusive catalpol) og harpiks er trolig de viktigste.
Bitterstoffene er løselige i både vann og alkohol. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
En
bitter urt som virker appetittvekkende, kvalmedempende,
brekningshemmende, galledrivende, leverstyrkende, rensende, mildt
avførende, styrkende, antidepressiv og er et godt middel mot
innvollsorm. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Appetittløshet,
dårlig fordøyelse, dårlig gallesekresjon, gallestein,
galleblærebetennelse, gulsott, kroniske leversykdommer, kvalme,
oppkast, forstoppelse, tarmkolikk, innvollsorm, feber, anoreksi,
depresjon, atopisk eksem og kroniske revmatiske plager. Utvortes på
hemoroider, brystbetennelse, svulster, smertefulle sår og herpes. |
|
|
|
|
SNAUSKJOLDBLOM |
Snauskjoldblom har
lenge vært brukt som et styrkemiddel i nordamerikanske folkemedisin,
men den medisinske virkningen av planten er dårlig undersøkt med
vitenskapelige metoder.
Gjennom sitt
innhold av bitterstoffer stimulerer urten appetitten, den er et
utmerket middel ved ulike leverproblemer, og virker som et generelt
styrkemiddel for hele fordøyelsessystemet. Urten øker utskillingen
av fordøyelsesvæsker og det er gjennom dette at den har en mildt
avførende virkning.
Snauskjoldblom brukes til
å behandle gallestein, galleblærebetennelser og gulsott, og regnes som
et spesifikt middel ved gallestein som har ført til gulsott. Videre kan
urten tas for å lindre kvalme, oppkast og kolikk (tarmkramper), og den
brukes ellers ved dårlig fordøyelse (dyspepsi), generell svekkelse og
anoreksi. Snauskjoldblom kan brukes av både barn og eldre, særlig ved
fordøyelsesforstyrrelser etter lengre tids sykdom. Urten sies også å
kunne lindre depresjoner.
I tradisjonell indiansk
medisin blir urten ellers brukt til blodrensing ved atopisk eksem
(kronisk eksem som kommer innenfra) og kroniske revmatiske plager.
Middel mot
innvollsorm
Snauskjoldblom kan være
et godt middel for å drive ut innvollsorm, og har i dette henseendet en
skånsom virkning som gjør den særlig velegnet til behandling av barn.
Noen tradisjonelle naturleger i Nord-Amerika er av den oppfatning at det
ikke finnes noe bedre middel til å fjerne slike parasitter, men de mener
behandlingen virker best ved fullmåne. Utvortes har urten vært brukt i
form av salve eller liniment på hemoroider, betente bryst, smertefulle
sår og herpes.
Anvendelse og
dosering
For å lage en urtete
heller man en kopp kokende vann over 2 teskjeer tørket urt og lar det
trekke i 10-15 minutter. Dette kan drikkes tre ganger daglig. Av tinktur
(1:10 med 40 % alkohol) inntas 1-2 ml tre ganger daglig. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det er ingen
rapporter om giftighet, kontraindikasjoner eller bivirkninger når
urten brukes forskriftsmessig. Urten anses som trygg å bruke også av
barn. |
|
|
Flere bilder av
snauskjoldblom |
|
KILDER |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.
Oslo, N. W. Damm & Søn 2003. |
Foster, Stewen and James A. Duke: A Field Guide to Medicinal Plants, Eastern and Central North America.
New York, Houghton Mifflin Company 1990. |
Hoffmann, David: The
Complete Illustrated Holistic Herbal.
Shaftesbury,
Element
Books 1996. |
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal
Medicine. Rochester, Healing Art Press 2003. |
Hoffmann, David: Herbal
Prescriptions after 50. Rochester, Vermont, Healing Arts Press 2007. |
Hutchens, Alma: Indian
Herbalogy of North America. Boston, Shambhala 1991. |
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford,
New Jersey, Herbacy Press 2003. |
Stuart, Malcolm: The
Encyclopedia of Herbs and Herbalism. London,
Orbis Publishing 1979. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.
Essex, Saffron Walden 2003. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 13.03.2024 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|