Meldestokk er en ettårig plante med stiv stengel med opprette greiner. Arten er svært variabel og plantene blir normalt fra 25 til 40 cm høye, men kan på god jord strekke seg over én meter til værs. De eggformede eller rombeformede bladene har vanligvis ujevne og grove tenner, og sitter spredt oppover stengelen. Øvre del av stengelen har få, smale og tilspissete blad. Bladene er oftest gråfargede av ørsmå, nesten kulerunde, saftfylte og hvitaktige hår, men det finnes også planter som mangler disse hårene på oversiden og således har blad som ser rent grønne ut. Blomstringen skjer normalt fra juli til september. Blomstene er svært små og sitter i nøster på en egen stilk fra bladhjørnene. Meldestokk setter to slags frø, det ene slaget er små og brune og spirer om høsten, mens de andre er noe større og svarte, og disse siste spirer normalt ikke før de har overvintret, men kan beholde spireevnen selv om de blir liggende i jorda i mange år. Det gjør at meldestokk gjerne er en av de første plantene som dukker opp når jorda blir forstyrret ved graving. Meldestokk er den vanligste av de tallrike melde-artene som er funnet i Norge. Om man tar feil og spiser andre melde-arter gjør ikke det så mye, da alle Chenopodium-artene er spiselige.

Meldestokk er en plante av europeisk opprinnelse, men finnes nå utbredt som ugras i tempererte områder over hele verden. I Norge er meldestokk vanlig i hele landet og finnes ofte i store mengder som ugras i åkrer og hager, og på jordhauger, gjødselhauger, veikanter, havstrand og søppelplasser. Meldestokk hører til de plantene som tydeligvis trives sammen med mennesker og er ofte en av de første vekstene som etablerer seg på forstyrret jord.

Meldestokk er en plante som i første rekke har vært brukt som mat, og da har man enten anvendt hele planten, eller bare bladene eller frøene. Som matplante kan meldestokk brukes på samme måte som spinat. I den grad planten har vært brukt medisinsk, har man gjerne anvendt hele den overjordiske delen av planten.

Meldestokk er rik på mineralene jern, fosfor og kalsium, betakaroten og vitaminene B1 og C. Frøene av meldestokk er svært næringsrike og inneholder i tillegg til fett, omkring 49 % karbohydrater og 16 % proteiner.

Meldestokk har liten medisinsk anvendelse, men bladene er nærende og sies å virke mildt avførende, urindrivende og antirevmatisk.

Folkemedisinsk har meldestokk vært brukt mot bl.a. fuktig eksem, fotsvette, såre fingrer, revmatiske smerter, urinsyregikt, opphovna føtter, kolikk, skader, tannråte, fregner, insektstikk, solforbrenninger og skjørbuk.

Det latinske slektsnavnet Chenopodium kommer av Cheno, som betyr gås, og podium, som betyr fot, og viser til at bladene til enkelte meldearter minner om avtrykket fra en gåsefot. Artsnavnet album betyr hvit og henspeiler på det hvite og melaktige belegget på bladene og skuddspissene.

Tradisjonell anvendelse av meldestokk

Meldestokk er en av våre eldste matplanter og ved arkeologiske utgravinger av steinalderboplasser har man ofte funnet frø av meldestokk. I Osebergskipet ble det funnet meldestokkfrø, og i torvmyrer er det funnet frø som stammer fra den postglasiale varmetid, noe som viser at arten har vokst i Norden "til alle tider". I 1950 ble det i ei myr i Danmark gravd opp et 2000 år gammelt lik (Tollundmannen) som var så godt bevart at man kunne analysere mageinnholdet, og der ble det påvist meldestokkfrø.

Folkemedisinsk bruk av meldestokk

Meldestokk har hatt svært begrenset medisinsk anvendelse, men det finnes noen henvisninger til folkemedisinsk bruk både fra England og Nord-Amerika. Det fortelles fra engelsk folkemedisin at en klok kone instruerte en mann med fuktig eksem om å male opp planten i vann og drikke det. Det sies at dette kurerte eksemet, og mannen ble også kvitt sin plagsomme fotsvette. Andre plager som i europeisk folkemedisin ble behandlet med meldestokkblad, var såre fingrer, revmatiske smerter, urinsyregikt, opphovnede føtter, kolikk, insektstikk og skader, mens et avkok av planten ble brukt mot tannråte. Plantesaft fra stenglene er blitt påført fregner og solforbrenninger. Det er i nyere tid bekreftet at meldestokk kan ha effekt ved kroniske sår og at planten dessuten har en mildt avførende virkning.

Ulike indianerstammer i Nord-Amerika har brukt meldestokk både som mat og medisin. Av den medisinske anvendelsen blant indianere kan nevnes at et avkok av planten ble inntatt for å "forbedre blodet", og som kokt grønnsak ble planten spist for at man skulle holde seg frisk og unngå skjørbuk. Et avkok av planten ble både brukt utvortes som vask, og drukket mot smertefulle ben. Blad og stengler ble kokt sammen med bønner for dempe magesmerter og å redusere tarmgassproduksjonen fra bønnene. Videre ble omslag av planten brukt på forbrenninger.

Meldestokk som matplante

Meldestokk er i slekt med den dyrkede spinaten (Spinacia oleracea) og kan anvendes på samme måte som denne planten. Da spinaten ble innført i middelalderen, gikk tradisjonen med å spise meldestokk for en stor del tapt. Mange steder i Europa fikk meldestokk som matplante imidlertid en renessanse under 2. verdenskrig, da den bidro til å avhjelpe hungersnøden. Urten inneholder mer jern og protein enn både kål og spinat, og mer B1-vitamin og kalsium enn rå kål.

Meldestokkplantene kan altså anvendes på samme måte som spinat ved at bladene kokes som en grønnsak eller spises rå. Man kan lage både suppe og stuing med planten, eller forvelle den og servere den med en klatt smør på. Meldestokk er ypperlig som finhakket grønt dryss over salater og alle slags matretter hvor man ønsker et grønt innslag. Mens meldestokkstilkene fremdeles er myke tidlig på sommeren, kan planten brukes på samme måte som asparges. Videre kan unge blomsterstander kokes og spises som en brokkolierstatning.

Frøene av meldestokk er svært næringsrike og kan tørkes og males til et mel. Man kan også koke grøt på dem, eller blande dem i gryteretter og supper. Frøene kan også spires for å brukes i salater. Meldestokkfrø skal ellers være et verdifullt fôr til høns, noe som gjenspeiles i det tyske navnet Fette Henne og det engelske navnet Fat Hen.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Meldestokk er en spiselig plante som har vært brukt som mat siden oldtiden. Det er derfor liten risiko knyttet til å innta denne urten i begrensede mengder.

Mange meldearter inneholder saponiner, men normalt i så små mengder at de ikke gjør noen skade. Selv om saponiner er giftige, tas de i liten grad opp av kroppen, og mesteparten passerer gjennom tarmsystemet uten å forårsake noen problemer. Dessuten brytes saponinene til en stor grad ned i kokeprosessen. Meldestokk inneholder også noe oksalsyre, et stoff som i store mengder kan binde opp noen av næringsstoffene i planten. Ved koking av planten vil innholdet av oksalsyre imidlertid reduseres. Personer som sliter med revmatiske plager som artritt og urinsyregikt, eller som vet at de lett får nyresteiner, bør innta meldestokk i begrensede mengder, da urten kan forverre slike plager. Etter inntak av store mengder rå blad er det også rapportert at enkelte personer har opplevd overfølsomhet for lys. Med bakgrunn i disse mulige bivirkningene, er det kanskje lurt å ikke spise meldestokk for ofte og ikke i alt for store mengder.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.