|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Virginiasommersnø
er en løvfellende busk eller et tre med glinsende grønne, ovale
blad. Trærne kan bli ca. 8 m høye og 5 m brede. Bladene er smalt
elliptiske, helrandete, 10-20 cm lange og med 2 cm lange bladskaft.
De velduftende, kniplingshvite blomstene kommer tidlig på sommeren,
og sitter i løse, 20 cm lange klaser på fjorårsveden. De 5 eller 6
kremhvite støvbærerne på hver blomst er opptil 3 cm lange, men bare
2 mm brede. Fruktene, som dannes på egne hunntrær, er mørkeblå og
doggete, ca. 2 cm lange og minner om oliven.
Planten er lite hardfør og vokser sakte
i kaldt klima. Hvis man vil dyrke virginiasommersnø, må den stå i en
veldrenert jord i full sol. Trærne blomstrer best i områder med en
lang og varm sommer. Formeres med frø som sås om høsten, da de
trenger stratifisering. Likevel kan spiringen ta inntil 18 måneder.
Kan også formeres med myke stiklinger om våren. |
|
|
UTBREDELSE |
Virginiasommersnø er viltvoksende i de sørøstlige delene av
Nord-Amerika (fra Pennsylvania til Florida og Texas). Arten trives
på elvebredder og i fuktig buskas. Trærne blir dyrket i mange deler
av verden på grunn av det rike floret av blomster. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Chionanthi virginici radicis cortex:
Tørket rotbark av virginiasommersnø. Rotbarken samles om våren eller
høsten.
Den tørkes og brukes i
uttrekk, flytende ekstrakter og tinkturer.
Barken av overjordiske greiner blir også
anvendt medisinsk, men mest
til utvortes bruk. Det
homeopatiske preparatet Chionanthus
lages ved at hakket frisk rotbark trekkes i alkohol, før væsken
filtreres og potenseres.
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Rotbarken inneholder saponiner, et lignanglykosid (phyllirin, =
chionanthin) og glykosidet ligustrolid. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Virginiasommersnø
er en bitter, styrkende og blodrensende urt. Den har en styrkende
virkning på lever, galleblære, bukspyttkjertel og milt, og virker
galledrivende, leverstimulerende, blodsukkersenkende, urindrivende,
avførende, febersenkende, brekningshemmende, appetittstimulerende og
generelt fordøyelsesstyrkende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Kan brukes som et
generelt styrkemiddel etter avkreftende sykdommer, særlig hvis de
har sitt utspring i leveren. Brukt innvortes kan urten brukes ved
galleblærebetennelse, gallestein, gulsott, skrumplever, kronisk
hepatitt, bukspyttkjertelbetennelse, forstørret milt, dårlig
leverfunksjon, periodiske febersykdommer, migrene og hodepine som
kommer fra galleproblemer. Utvortes brukes knust bark som omslag på
hudbetennelser, kutt, byller, skrammer og sår. |
|
|
|
VIRGINIASOMMERSNØ |
Chionanthus er
ei planteslekt med omkring 120 arter av for det meste lite hardføre,
bladfellende trær og busker. Artene har sin utbredelse i tropisk og
subtropisk Øst-Asia, Australia og østlige Nord-Amerika, med noen få
arter også i Afrika og på Madagaskar. Det er bare to arter som er
rimelig hardføre, og den mest kjente av dem er Chionanthus virginicus,
som på norsk har fått navnet virginiasommersnø. På engelsk heter planten
"fringe tree" (frynse-tre), noe som kommer av de "frynsete" blomstene.
Navnet Chionanthus kommer av det greske chion, som betyr
snø, og anthos, som betyr blomster.
Et styrkemiddel for
lever og galle
Dette nordamerikanske
treet, som dyrkes mye som prydtre på grunn av sitt snøaktige utseende
under blomstringen, er glimrende som et stimulerende tonikum. I våre
dager blir det hovedsakelig anvendt til å behandle lever- og
galleblæreproblemer. Brukt innvortes er det et spesifikt middel til
behandling av galleblærebetennelse, men også verdifullt ved gallestein,
gulsott, skrumplever, kronisk hepatitt, bukspyttkjertelbetennelse,
forstørret milt, dårlig leverfunksjon, migrene og hodepine som kommer
fra galleproblemer. Medisiner som er laget av rotbarken stimulerer
utskillelsen av galle fra galleblæren, styrker appetitten og
magesekresjonen, og virker som et mildt, men effektivt avføringsmiddel.
Virginiasommersnø anvendes også ved periodiske febersykdommer og til å
styrke allmenntilstanden etter kroniske, svekkende sykdommer, som f.eks.
mononukleose. Praktisk erfaring tyder på at urten dessuten har en
blodsukkersenkende virkning.
Selv om det er
akseptert at produkter som inneholder virginiasommersnø virker
galledrivende og mildt avførende, er den eksakte virkningsmekanismen
ikke fullt ut forstått. Erfaringene fra den tradisjonelle bruken av
urten er ennå ikke bekreftet med vitenskapelige studier.
Anvendelse og dosering
Når man skal bruke
virginiasommersnø i form av urtete, heller man en kopp kokende vann over
1-2 teskjeer knust rotbark og lar dette få trekke i 10-15 minutter. En
slik te kan drikkes inntil tre ganger daglig. Anvendes tinktur, er
doseringen 1-2 ml i litt vann tre ganger daglig.
Utvortes bruk
Utvortes kan knust bark
av virginiasommersnø brukes som omslag på hudbetennelser, byller, mindre
skader, sår og skrammer. Et uttrekk kan også brukes til å vaske betente
og infiserte sår. Barken ble tidligere mye brukt som medisin av
indianere og europeiske nybyggere i Nord-Amerika, og ble i tillegg til
sårbehandling anvendt ved plager som øyenkatarr, munnsår, tannpine,
tannkjøttproblemer og malaria.
Homeopatmiddelet
Chionanthus
Virginiasommersnø
brukes også i homeopatien. Det homeopatiske preparatet Chionanthus
lages ved at hakket frisk rotbark trekkes i alkohol. Middelet brukes
særlig for leverproblemer som gulsott, gallestein og gallekolikk.
Leversmerten ledsages vanligvis av kolikk, kramper, oppkast og en
følelse av krampaktige sammentrekninger i tarmen. Avføringen kan være
lys pga. mangel på galle. En annen viktig bruk av homeopatmiddelet
Chionanthus er ved hodepine, særlig i forbindelse med nervøs
anspenthet eller menstruasjon, eller når hodepinen er knyttet til
fordøyelsesbesvær.
|
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Virginiasommersnø regnes som en trygg urt å bruke og ingen
bivirkninger eller interaksjoner med medisiner er rapportert i
tilgjengelig litteratur. |
|
|
Flere bilder av
virginiasommersnø |
|
KILDER |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm
& Søn 2003. |
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal
Medicine. Rochester, Healing Art Press 2003. |
Lockie, Andrew: Homeopati. Oslo, N.W.Damm
& Søn AS 2002. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
More, David & John White: Trær i
Norge og Europa. Oslo, N.W. Damm & Søn a.s 2005. |
Stuart, Malcolm: The
Encyclopedia of Herbs and Herbalism. London,
Orbis Publishing 1979. |
Van Wyk, Ben-Erik &
Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 02.06.2019 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|