Virginiasommersnø er en løvfellende busk eller et tre med glinsende grønne, ovale blad. Trærne kan bli ca. 8 m høye og 5 m brede. Bladene er smalt elliptiske, helrandete, 10-20 cm lange og med 2 cm lange bladskaft. De velduftende, kniplingshvite blomstene kommer tidlig på sommeren, og sitter i løse, 20 cm lange klaser på fjorårsveden. De 5 eller 6 kremhvite støvbærerne på hver blomst er opptil 3 cm lange, men bare 2 mm brede. Fruktene, som dannes på egne hunntrær, er mørkeblå og doggete, ca. 2 cm lange og minner om oliven.

Planten er lite hardfør og vokser sakte i kaldt klima. Hvis man vil dyrke virginiasommersnø, må den stå i en veldrenert jord i full sol. Trærne blomstrer best i områder med en lang og varm sommer. Formeres med frø som sås om høsten, da de trenger stratifisering. Likevel kan spiringen ta inntil 18 måneder. Kan også formeres med myke stiklinger om våren.

Det homeopatiske preparatet Chionanthus lages ved at hakket frisk rotbark trekkes i alkohol, før væsken filtreres og potenseres.

Virginiasommersnø er en bitter, styrkende og blodrensende urt. Den har en styrkende virkning på lever, galleblære, bukspyttkjertel og milt, og virker galledrivende, leverstimulerende, blodsukkersenkende, urindrivende, avførende, febersenkende, brekningshemmende, appetittstimulerende og generelt fordøyelsesstyrkende.

Kan brukes som et generelt styrkemiddel etter avkreftende sykdommer, særlig hvis de har sitt utspring i leveren. Brukt innvortes kan urten brukes ved galleblærebetennelse, gallestein, gulsott, skrumplever, kronisk hepatitt, bukspyttkjertelbetennelse, forstørret milt, dårlig leverfunksjon, periodiske febersykdommer, migrene og hodepine som kommer fra galleproblemer. Utvortes brukes knust bark som omslag på hudbetennelser, kutt, byller, skrammer og sår.

Chionanthus er ei planteslekt med omkring 120 arter av for det meste lite hardføre, bladfellende trær og busker. Artene har sin utbredelse i tropisk og subtropisk Øst-Asia, Australia og østlige Nord-Amerika, med noen få arter også i Afrika og på Madagaskar. Det er bare to arter som er rimelig hardføre, og den mest kjente av dem er Chionanthus virginicus, som på norsk har fått navnet virginiasommersnø. På engelsk heter planten "fringe tree" (frynse-tre), noe som kommer av de "frynsete" blomstene. Navnet Chionanthus kommer av det greske chion, som betyr snø, og anthos, som betyr blomster.

Et styrkemiddel for lever og galle

Dette nordamerikanske treet, som dyrkes mye som prydtre på grunn av sitt snøaktige utseende under blomstringen, er glimrende som et stimulerende tonikum. I våre dager blir det hovedsakelig anvendt til å behandle lever- og galleblæreproblemer. Brukt innvortes er det et spesifikt middel til behandling av galleblærebetennelse, men også verdifullt ved gallestein, gulsott, skrumplever, kronisk hepatitt, bukspyttkjertelbetennelse, forstørret milt, dårlig leverfunksjon, migrene og hodepine som kommer fra galleproblemer. Medisiner som er laget av rotbarken stimulerer utskillelsen av galle fra galleblæren, styrker appetitten og magesekresjonen, og virker som et mildt, men effektivt avføringsmiddel. Virginiasommersnø anvendes også ved periodiske febersykdommer og til å styrke allmenntilstanden etter kroniske, svekkende sykdommer, som f.eks. mononukleose. Praktisk erfaring tyder på at urten dessuten har en blodsukkersenkende virkning.

Selv om det er akseptert at produkter som inneholder virginiasommersnø virker galledrivende og mildt avførende, er den eksakte virkningsmekanismen ikke fullt ut forstått. Erfaringene fra den tradisjonelle bruken av urten er ennå ikke bekreftet med vitenskapelige studier.

Anvendelse og dosering

Når man skal bruke virginiasommersnø i form av urtete, heller man en kopp kokende vann over 1-2 teskjeer knust rotbark og lar dette få trekke i 10-15 minutter. En slik te kan drikkes inntil tre ganger daglig. Anvendes tinktur, er doseringen 1-2 ml i litt vann tre ganger daglig.

Utvortes bruk

Utvortes kan knust bark av virginiasommersnø brukes som omslag på hudbetennelser, byller, mindre skader, sår og skrammer. Et uttrekk kan også brukes til å vaske betente og infiserte sår. Barken ble tidligere mye brukt som medisin av indianere og europeiske nybyggere i Nord-Amerika, og ble i tillegg til sårbehandling anvendt ved plager som øyenkatarr, munnsår, tannpine, tannkjøttproblemer og malaria.

Homeopatmiddelet Chionanthus

Virginiasommersnø brukes også i homeopatien. Det homeopatiske preparatet Chionanthus lages ved at hakket frisk rotbark trekkes i alkohol. Middelet brukes særlig for leverproblemer som gulsott, gallestein og gallekolikk. Leversmerten ledsages vanligvis av kolikk, kramper, oppkast og en følelse av krampaktige sammentrekninger i tarmen. Avføringen kan være lys pga. mangel på galle. En annen viktig bruk av homeopatmiddelet Chionanthus er ved hodepine, særlig i forbindelse med nervøs anspenthet eller menstruasjon, eller når hodepinen er knyttet til fordøyelsesbesvær.

Virginiasommersnø regnes som en trygg urt å bruke og ingen bivirkninger eller interaksjoner med medisiner er rapportert i tilgjengelig litteratur.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.