KRUSFLIK |
Chondrus crispus |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Irsk mose, karragentang, carrageentang, kruskaragen, krustare, skjeggtang,
gelatintang. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER PÅ KRUSFLIK |
Chondrus crispus
(L.)
Stackh. |
|
Den nærstående
rødalgearten VORTEFLIK brukes på samme
måte som krusflik, og det skilles vanligvis ikke mellom disse to
artene når de samles for utvinning av karragenan. |
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER PÅ VORTEFLIK |
Gigartina stellata
(Stackh.) Batten |
Gigartina mamillosa
(Gooden. et Woodw.) J. Agardh |
Mastocarpus stellatus
(Stackh.) Guiry |
|
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK:
Karragentång / Karragenalg / Carrageentång / Irländsk mossa / Pärlmossa
/ Brosktång. |
DANSK: Carrageentang
/ Irsk mos / Irlandsk mos / Blomkålstang. |
ISLANDSK: Fjörugrös. |
FINSK: Karrageenilevä. |
ENGELSK: Carrageen
/ Carrageen moss / Carragheen / Carrageenan / Irish moss / Sea moss
/ Jelly
moss / Pearl moss / Curly moss / Dorset weed / White wrack / Seamuisin. |
TYSK: Knorpeltang
/ Gemeiner Knorpeltang / Irisch Moos / Carrageen / Irländischer Perltang
/ Irländisches Moos / Perlmoos. |
FRANSK: Petit goémon / Mousse d’Irlande / Goémon frisé
/ Goémon blanc / Goémon rouge / Mousse perlée. |
SPANSK: Musgo de
Irlanda / Musgo perlado / Musgo marino / Carrageen. |
|
FAMILIE |
Gigartinaceae. |
|
 |
Krusflik (Chondrus crispus) |
 |
Vorteflik (Gigartina
stellata) |
Illustrasjonene er hentet fra Köhler's
Medizinal-Pflantzen |
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Krusflik og
vorteflik er flerårige rødalger med lær- eller bruskaktig
konsistens, men de kan ellers ha svært variabelt utseende. Fargen er
normalt lilla eller mørkerød, da det grønne klorofyllet i algene er
dekket av det røde pigmentet fycoerytrin. Planter som vokser i
strandsonen og som har vært utsatt for sterkt sollys kan være grønne
eller avbleket. Krusflik er inntil 25 cm høy, flat og gjentatt
gaffeldelt med 3-10 mm brede fliker, slik at den får vifteform.
Algen danner ofte tette "blomkålslignende" bestand. Når krusflik
forekommer på dypere vann, blir den mer langstrakt. Vorteflik er
temmelig lik, men skiller seg fra krusflik ved at tallus er
renneformet i nedre del, og de øvre flikene er besatt med små
utvekster. |
|
|
UTBREDELSE |
Krusflik er utbredt
langs Atlanterhavets kyster i Europa (især i Irland) og
Nord-Amerika. I Norge forekommer krusflik vanlig langs hele kysten
fra Oslofjorden til Finnmark. I Sverige finnes algen langs
vestkysten. Krusflik vokser på steiner og klipper fra strandsonen og
ned til 15 m dyp. Kommersiell innsamling av krusflik og vorteflik
foregår i Irland, Storbritannia og Massachusetts i USA. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Chondrus crispus:
Krusflik. Hele algen benyttes. Om sommeren og høsten trekkes
krusflik og vorteflik opp av sjøen med rive fra båt, eller algene
håndplukkes fra strandbergene. De tørkes i solen, og blir gjerne
fuktet og tørket 4-5 ganger til de får en blekgul farge og blir
elastisk. Krusflik og vorteflik behandles videre for ekstraksjon av
gelédannende polysakkarider som kalles karragenan eller
carrageenan. Karragenan har omfattende anvendelse i
næringsmiddelindustrien og den farmasøytiske industrien som
geléstoff, emulgator og bindemiddel. Brukt som tilsetningsstoff i
næringsmidler har karragenan betegnelsen E-407 (alle koder mellom
E-400 og E-408 angir at stoffet kommer fra alger), og er tillatt
brukt både i Norge og andre europeiske land. Stoffet anvendes f.eks.
i melkeprodukter som sjokolademelk, frosne desserter, puddinger,
geleer, iskrem, oster, kremer, tannkrem, hunde- og kattemat,
suspensjoner, emulsjoner og tabletter. Stoffet brukes også, gjerne
kombinert med andre urter, som et mykgjørende middel, et
volumdannende avføringsmiddel (bulklaksativ) og som komponent i
flere slankeprodukter. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Krusflik inneholder
store mengder gelédannende polysakkarider, kjent som karragenan
eller carrageenan. Videre finnes inntil 10 % proteiner, aminosyre,
stivelse, galaktosid (floridosid), vitaminer (om sommeren mye
vitamin A), mineraler (bl.a. mye jod) og sporstoffer. Betegnelsen
karragenan (E-407) dekker i realiteten et stort utvalg av
polysakkarider med varierende posisjon og innhold av sulfatgrupper,
og de kan ha temmelig forskjellige egenskaper. Sulfatinnholdet har
gitt grunnlag for den tradisjonelle inndelingen i kappa-, iota- og
lambda-karragenan. Kappa- og iota-karragenan er løselige i varmt
vann og danner sammen med spesielle metallioner (K+, Ca2+)
gelé, mens lambda-karragenan er løselig i kaldt vann og brukes som
viskositetsdanner. Renfremstilt har karragenan verken smak eller
farge. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi:
Søt, salt / Kjølig, fuktig, yin. |
Krusflik er en
slimholdig, søt og salt rødalge som brukes som næringsmiddel.
Slimstoffene i krusflik har først og fremst en lokal innvirkning på
hud og slimhinner som de kommer i kontakt med, gjennom at de danner
en barriere som beskytter mot mekanisk og kjemisk irritasjon. Algen
har en mykgjørende virkning på kroppsvev, og virker ellers mildt
avførende, svettedrivende, slimløsende, hostedempende,
blodfortynnende og virushemmende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Krusflik brukes
innvortes (ofte kombinert med andre urter) til behandling av
katarrer (slimhinnebetennelser) i de øvre luftveier og i hele
magetarmkanalen. Den kan anvendes ved sår hals, luftveiskatarr,
slimhinnebetennelser, vanlig hoste, irritabel tørrhoste, bronkitt,
overskudd av magesyre, halsbrann, magekatarr, diaré, kronisk
forstoppelse, irritasjon i nyrer og blære, urinveisinfeksjoner og
herpes simplex infeksjon. |
|
|
|
KRUSFLIK |
Rødalger inneholder
det røde fargestoffet fycoerytrin, og allerede i oldtiden ble dette
stoffet ekstrahert av grekere og romere til framstilling av rød
sminke. Rødalger ble av romerne også brukt som avføringsmiddel, et
anvendelsesområde som krusflik fremdeles har. Krusflik er ikke noen
viktig medisinplante, men har til gjengjeld spilt en stor rolle som
mat. I vanskelige tider, som under hungersnøden i Irland midt på
1800-tallet, ble denne algen spist for å avhjelpe sulten.
Siden krusflik tradisjonelt har
blitt samlet ved Irlands kyster, blir algen gjerne kalt for irsk mose.
Navnene karragen eller
carragheen (som brukes i mange land) har algen fått etter
landsbyen Carragheen i det sørøstre Irland, hvor det fantes ekstra
mye krusflik.
Medisinsk anvendelse av
krusflik
Stoffet karragenan i
krusflik sveller kraftig i fuktig miljø og gir en smørende og lindrende
effekt på såre slimhinner i svelg, mage og tarm. Volumet på
tarminnholdet øker og avføringen får en konsistens som gjør at tarmen
arbeider bedre. Algen anvendes derfor i avføringsmidler, og siden den
virker mettende i større mengder, brukes den også i slankemidler.
Krusflik kan videre benyttes ved sår hals, for mye magesyre, halsbrann,
magesår, magekatarr, diaré, irritasjon i nyrer og blære, og ved
urinveisinfeksjoner. Ved slike sykdommer brukes krusflik gjerne i
kombinasjon med andre medisinplanter. Den slimløsende og
slimhinnebeskyttende virkningen er også nyttig ved plager i luftveiene
og gjør at opphostingen av slim går lettere. Krusflik kan derfor være
til god hjelp ved hoste og bronkitt. Algen er angitt å ha en
blodfortynnende virkning. Forskning har vist at ekstrakter av rødalger
hindrer vekst av bakterier og sopp, og hos krusflik og vorteflik er det
funnet stoffer som virker mot virus, bl.a. mot herpes simplex virus type
1 og 2.
Hvis man ønsker å
anvende krusflik som medisin, kan en fornuftig daglig dose være 5-10 g
tørket alge. Man kan bruke én spiseskje finhakket krusflik til en kopp
kokende vann som varmtvannsuttrekk, eller man kan ta én spiseskje
finmalt krusflik som blandes i et stort glass vann. Dette kan inntas
flere ganger daglig.
Karragenan i
hudpleiemidler
Man kan ha nytte av den
geléaktige konsistensen til karragenan ved produksjonen av ansiktskremer
og emulsjoner som anvendes ved fremstillingen av fettfrie grunnsalver.
Lotioner og kremer med karragenan kan ha en gunstig virkning på tørr,
sprukket, betent og eldet hud.
Annen bruk av krusflik
Når algen er oppbløtt,
har krusflik en slimete konsistens og en noe salt smak. Den kan utgjøre
et verdifullt næringstilskudd, særlig under rekonvalesens etter
langvarig sykdom. I Irland har det i lange tider vært tradisjon å bruke
krusflik til puddingproduksjon og til en spesiell type flatbrød (laverbread).
Karragenan er et viktig
tilsetningsstoff for næringsmiddelindustrien og brukes som stabilisator
i f.eks. melkeprodukter, iskrem, desserter, salatdressinger og sauser. I
Norge brukes karragenan i første rekke som fortykningsmiddel i syltetøy,
i iskrem og til produksjon av gelé- og puddingpulvere. Den farmasøytiske
industrien anvender karragenan som fortykningsmiddel, emulgator og
stabilisator ved fremstilling av fettfrie salver, og som hjelpestoff ved
tablettproduksjon. Geléen brukes også i malingsindustrien, som
klaringsmiddel for øl og vin, og som stivelsesmiddel for papir og
tekstiler (appretur). Når man marmorerer papir, brukes geléen som
underlag for fargen slik at man kan skape ulike mønster.
|
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Krusflik regnes som
trygg å innta både som mat og medisin. Karragener av matkvalitet med
høy molekylvekt blir ansett som ikke giftige, mens karragener med
lav molekylvekt (rundt 20 000) er rapportert å ha en giftvirkning på
dyr når den er blitt injisert eller spist. Fordøyelsessystemet vårt
kan reagere på produkter (særlig iskrem) som inneholder karragenan,
og enkelte anbefaler at man begrenser inntaket av slike produkter.
Dette gjelder særlig for barn, som er en gruppe av befolkningen som
ofte spiser produkter med karragenan. Personer med mage- og
tarmsykdommer bør minimere inntaket av iskrem og andre produkter med
E-407, da det er erfaring for at de som lider av f.eks. ulcerøs
kolitt raskt reagerer med magesmerter når de spiser iskrem.
På grunn av sin
blodfortynnende virkning må krusflik ikke tas av pasienter som
bruker blodfortynnende medisiner. Som avføringsmiddel må ikke algen
brukes ved tarmslyng. Ut over det som er nevnt over, er det ikke
rapportert om kontraindikasjoner eller bivirkninger når krusflik
brukes forskriftsmessig. |
|
 |
Tørket krusflik |
|
KILDER |
Andersen, Finn: Skapa din egen naturkosmetika. Artaromaförlaget
1998 / 2005. |
Atkins, Rosie, et al.:
Herbs. The Essential Guide for a Modern World. London, Rodale
International Ltd. 2006. |
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.
Kent, Winter Press 2001. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Brekke, Øivind og Hilde Thorstensen
Brekke: Vit hva du spiser! Oslo, Orion Forlag AS 1997. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.
Oslo, N. W. Damm & Søn 2003. |
Darwin, Tess: The Scots Herbal. The Plant Lore of Scotland.
Edinbirgh, Birlinn Ltd 2008. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Hatfield, Gabrielle:
Hatfield's Herbal. London, Allen Lane 2007. |
Hlava,
B., F. Pospisil & F. Stary: Plantekosmetik. Forlaget Lina 1987. |
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter. Gamleby, Artaromaförlaget
1999. |
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
Mars, Brigitte: The Desktop
Guide to Herbal Medicine. Laguna Beach. Basic Health Publications, Inc.
2007. |
Nyttevekstforeningen:
Nyttevekstboka. Oslo, Dreyers
Forlag 1979. |
Rueness, Jan:
Norsk algeflora. Oslo, Bergen, Tromsø. Universitetsforlaget 1977. |
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford,
New Jersey, Herbacy Press 2003. |
Stuart, Malcolm: The
Encyclopedia of Herbs and Herbalism. London,
Orbis Publishing 1979. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.
Essex, Saffron Walden 2003. |
Åsen, Per Arvid:
Illustrert algeflora. Oslo, J. W. Cappelens Forlag a.s 1980. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 02.04.2023 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|