Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KRUSFLIK  

KRUSFLIK
Chondrus crispus
 
ANDRE NORSKE NAVN
Irsk mose, karragentang, carrageentang, kruskaragen, krustare, skjeggtang, gelatintang. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER PÅ KRUSFLIK
Chondrus crispus (L.) Stackh. 

Den nærstående rødalgearten VORTEFLIK brukes på samme måte som krusflik, og det skilles vanligvis ikke mellom disse to artene når de samles for utvinning av karragenan.
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER PÅ VORTEFLIK
Gigartina stellata (Stackh.) Batten
Gigartina mamillosa (Gooden. et Woodw.) J. Agardh
Mastocarpus stellatus (Stackh.) Guiry

 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:   Karragentång / Karragenalg / Carrageentång / Irländsk mossa / Pärlmossa / Brosktång.
DANSK:  Carrageentang / Irsk mos / Irlandsk mos / Blomkålstang.
ISLANDSK:  Fjörugrös.
FINSK:  Karrageenilevä.
ENGELSK:  Carrageen / Carrageen moss / Carragheen / Carrageenan / Irish moss / Sea moss / Jelly moss / Pearl moss / Curly moss / Dorset weed / White wrack / Seamuisin.
TYSK:  Knorpeltang / Gemeiner Knorpeltang / Irisch Moos / Carrageen / Irländischer Perltang / Irländisches Moos / Perlmoos.
FRANSK:  Petit goémon / Mousse d’Irlande / Goémon frisé / Goémon blanc / Goémon rouge / Mousse perlée.
SPANSK:  Musgo de Irlanda / Musgo perlado / Musgo marino / Carrageen.
 
FAMILIE
Gigartinaceae.
Krusflik (Chondrus crispus)
Vorteflik (Gigartina stellata)
Illustrasjonene er hentet fra Köhler's Medizinal-Pflantzen

BOTANISK BESKRIVELSE

Krusflik og vorteflik er flerårige rødalger med lær- eller bruskaktig konsistens, men de kan ellers ha svært variabelt utseende. Fargen er normalt lilla eller mørkerød, da det grønne klorofyllet i algene er dekket av det røde pigmentet fycoerytrin. Planter som vokser i strandsonen og som har vært utsatt for sterkt sollys kan være grønne eller avbleket. Krusflik er inntil 25 cm høy, flat og gjentatt gaffeldelt med 3-10 mm brede fliker, slik at den får vifteform. Algen danner ofte tette "blomkålslignende" bestand. Når krusflik forekommer på dypere vann, blir den mer langstrakt. Vorteflik er temmelig lik, men skiller seg fra krusflik ved at tallus er renneformet i nedre del, og de øvre flikene er besatt med små utvekster.

 
UTBREDELSE

Krusflik er utbredt langs Atlanterhavets kyster i Europa (især i Irland) og Nord-Amerika. I Norge forekommer krusflik vanlig langs hele kysten fra Oslofjorden til Finnmark. I Sverige finnes algen langs vestkysten. Krusflik vokser på steiner og klipper fra strandsonen og ned til 15 m dyp. Kommersiell innsamling av krusflik og vorteflik foregår i Irland, Storbritannia og Massachusetts i USA.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Chondrus crispus: Krusflik. Hele algen benyttes. Om sommeren og høsten trekkes krusflik og vorteflik opp av sjøen med rive fra båt, eller algene håndplukkes fra strandbergene. De tørkes i solen, og blir gjerne fuktet og tørket 4-5 ganger til de får en blekgul farge og blir elastisk. Krusflik og vorteflik behandles videre for ekstraksjon av gelédannende polysakkarider som kalles karragenan eller carrageenan. Karragenan har omfattende anvendelse i næringsmiddelindustrien og den farmasøytiske industrien som geléstoff, emulgator og bindemiddel. Brukt som tilsetningsstoff i næringsmidler har karragenan betegnelsen E-407 (alle koder mellom E-400 og E-408 angir at stoffet kommer fra alger), og er tillatt brukt både i Norge og andre europeiske land. Stoffet anvendes f.eks. i melkeprodukter som sjokolademelk, frosne desserter, puddinger, geleer, iskrem, oster, kremer, tannkrem, hunde- og kattemat, suspensjoner, emulsjoner og tabletter. Stoffet brukes også, gjerne kombinert med andre urter, som et mykgjørende middel, et volumdannende avføringsmiddel (bulklaksativ) og som komponent i flere slankeprodukter.

 
INNHOLDSSTOFFER

Krusflik inneholder store mengder gelédannende polysakkarider, kjent som karragenan eller carrageenan. Videre finnes inntil 10 % proteiner, aminosyre, stivelse, galaktosid (floridosid), vitaminer (om sommeren mye vitamin A), mineraler (bl.a. mye jod) og sporstoffer. Betegnelsen karragenan (E-407) dekker i realiteten et stort utvalg av polysakkarider med varierende posisjon og innhold av sulfatgrupper, og de kan ha temmelig forskjellige egenskaper. Sulfatinnholdet har gitt grunnlag for den tradisjonelle inndelingen i kappa-, iota- og lambda-karragenan. Kappa- og iota-karragenan er løselige i varmt vann og danner sammen med spesielle metallioner (K+, Ca2+) gelé, mens lambda-karragenan er løselig i kaldt vann og brukes som viskositetsdanner. Renfremstilt har karragenan verken smak eller farge.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Søt, salt / Kjølig, fuktig, yin.

Krusflik er en slimholdig, søt og salt rødalge som brukes som næringsmiddel. Slimstoffene i krusflik har først og fremst en lokal innvirkning på hud og slimhinner som de kommer i kontakt med, gjennom at de danner en barriere som beskytter mot mekanisk og kjemisk irritasjon. Algen har en mykgjørende virkning på kroppsvev, og virker ellers mildt avførende, svettedrivende, slimløsende, hostedempende, blodfortynnende og virushemmende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Krusflik brukes innvortes (ofte kombinert med andre urter) til behandling av katarrer (slimhinnebetennelser) i de øvre luftveier og i hele magetarmkanalen. Den kan anvendes ved sår hals, luftveiskatarr, slimhinnebetennelser, vanlig hoste, irritabel tørrhoste, bronkitt, overskudd av magesyre, halsbrann, magekatarr, diaré, kronisk forstoppelse, irritasjon i nyrer og blære, urinveisinfeksjoner og herpes simplex infeksjon.

 
 
KRUSFLIK

Rødalger inneholder det røde fargestoffet fycoerytrin, og allerede i oldtiden ble dette stoffet ekstrahert av grekere og romere til framstilling av rød sminke. Rødalger ble av romerne også brukt som avføringsmiddel, et anvendelsesområde som krusflik fremdeles har. Krusflik er ikke noen viktig medisinplante, men har til gjengjeld spilt en stor rolle som mat. I vanskelige tider, som under hungersnøden i Irland midt på 1800-tallet, ble denne algen spist for å avhjelpe sulten.

Siden krusflik tradisjonelt har blitt samlet ved Irlands kyster, blir algen gjerne kalt for irsk mose. Navnene karragen eller carragheen (som brukes i mange land) har algen fått etter landsbyen Carragheen i det sørøstre Irland, hvor det fantes ekstra mye krusflik.

Medisinsk anvendelse av krusflik

Stoffet karragenan i krusflik sveller kraftig i fuktig miljø og gir en smørende og lindrende effekt på såre slimhinner i svelg, mage og tarm. Volumet på tarminnholdet øker og avføringen får en konsistens som gjør at tarmen arbeider bedre. Algen anvendes derfor i avføringsmidler, og siden den virker mettende i større mengder, brukes den også i slankemidler. Krusflik kan videre benyttes ved sår hals, for mye magesyre, halsbrann, magesår, magekatarr, diaré, irritasjon i nyrer og blære, og ved urinveisinfeksjoner. Ved slike sykdommer brukes krusflik gjerne i kombinasjon med andre medisinplanter. Den slimløsende og slimhinnebeskyttende virkningen er også nyttig ved plager i luftveiene og gjør at opphostingen av slim går lettere. Krusflik kan derfor være til god hjelp ved hoste og bronkitt. Algen er angitt å ha en blodfortynnende virkning. Forskning har vist at ekstrakter av rødalger hindrer vekst av bakterier og sopp, og hos krusflik og vorteflik er det funnet stoffer som virker mot virus, bl.a. mot herpes simplex virus type 1 og 2.

Hvis man ønsker å anvende krusflik som medisin, kan en fornuftig daglig dose være 5-10 g tørket alge. Man kan bruke én spiseskje finhakket krusflik til en kopp kokende vann som varmtvannsuttrekk, eller man kan ta én spiseskje finmalt krusflik som blandes i et stort glass vann. Dette kan inntas flere ganger daglig.

Karragenan i hudpleiemidler

Man kan ha nytte av den geléaktige konsistensen til karragenan ved produksjonen av ansiktskremer og emulsjoner som anvendes ved fremstillingen av fettfrie grunnsalver. Lotioner og kremer med karragenan kan ha en gunstig virkning på tørr, sprukket, betent og eldet hud.

Annen bruk av krusflik

Når algen er oppbløtt, har krusflik en slimete konsistens og en noe salt smak. Den kan utgjøre et verdifullt næringstilskudd, særlig under rekonvalesens etter langvarig sykdom. I Irland har det i lange tider vært tradisjon å bruke krusflik til puddingproduksjon og til en spesiell type flatbrød (laverbread).

Karragenan er et viktig tilsetningsstoff for næringsmiddelindustrien og brukes som stabilisator i f.eks. melkeprodukter, iskrem, desserter, salatdressinger og sauser. I Norge brukes karragenan i første rekke som fortykningsmiddel i syltetøy, i iskrem og til produksjon av gelé- og puddingpulvere. Den farmasøytiske industrien anvender karragenan som fortykningsmiddel, emulgator og stabilisator ved fremstilling av fettfrie salver, og som hjelpestoff ved tablettproduksjon. Geléen brukes også i malingsindustrien, som klaringsmiddel for øl og vin, og som stivelsesmiddel for papir og tekstiler (appretur). Når man marmorerer papir, brukes geléen som underlag for fargen slik at man kan skape ulike mønster.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Krusflik regnes som trygg å innta både som mat og medisin. Karragener av matkvalitet med høy molekylvekt blir ansett som ikke giftige, mens karragener med lav molekylvekt (rundt 20 000) er rapportert å ha en giftvirkning på dyr når den er blitt injisert eller spist. Fordøyelsessystemet vårt kan reagere på produkter (særlig iskrem) som inneholder karragenan, og enkelte anbefaler at man begrenser inntaket av slike produkter. Dette gjelder særlig for barn, som er en gruppe av befolkningen som ofte spiser produkter med karragenan. Personer med mage- og tarmsykdommer bør minimere inntaket av iskrem og andre produkter med E-407, da det er erfaring for at de som lider av f.eks. ulcerøs kolitt raskt reagerer med magesmerter når de spiser iskrem.

På grunn av sin blodfortynnende virkning må krusflik ikke tas av pasienter som bruker blodfortynnende medisiner. Som avføringsmiddel må ikke algen brukes ved tarmslyng. Ut over det som er nevnt over, er det ikke rapportert om kontraindikasjoner eller bivirkninger når krusflik brukes forskriftsmessig.

 

Tørket krusflik
KILDER
Andersen, Finn: Skapa din egen naturkosmetika.  Artaromaförlaget 1998 / 2005.
Atkins, Rosie, et al.: Herbs. The Essential Guide for a Modern World.  London, Rodale International Ltd. 2006.
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.  Kent, Winter Press 2001.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Brekke, Øivind og Hilde Thorstensen Brekke: Vit hva du spiser!  Oslo, Orion Forlag AS 1997.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Darwin, Tess: The Scots Herbal. The Plant Lore of Scotland.  Edinbirgh, Birlinn Ltd 2008.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Hatfield, Gabrielle: Hatfield's Herbal.  London, Allen Lane 2007.
Hlava, B., F. Pospisil & F. Stary: Plantekosmetik.  Forlaget Lina 1987.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Mars, Brigitte: The Desktop Guide to Herbal Medicine.  Laguna Beach. Basic Health Publications, Inc. 2007.
Nyttevekstforeningen: Nyttevekstboka.  Oslo, Dreyers Forlag 1979.
Rueness, Jan: Norsk algeflora.  Oslo, Bergen, Tromsø. Universitetsforlaget 1977.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
Åsen, Per Arvid: Illustrert algeflora.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag a.s 1980.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 02.04.2023
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn