Sikori er en flerårig urt som blir omkring én meter høy. Roten er hos den dyrkede sorten Cichorium intybus sativum en kraftig, kjøttfull, gulhvit pelerot som kan veie over 500 g. Hos viltvoksende planter er roten lang og greinete. Planten danner først en bladrosett med dypt tannete blad (ligner løvetannblad) som er hårete på undersiden. Midt i rosetten skyter det seinere opp en kantete, hul, stiv stengel med utsperrede greiner. Stengelbladene er helrandete og stengelomsluttende. Blomstene, som ses fra juli til september, er ca. 4 cm brede himmelblå kurver som sitter en til tre sammen i bunter i bladhjørnene. Kronbladene er tungeformede med fem tenner i spissen. Hver blomst varer bare en dag, og blomstene lukker seg i dårlig vær, før regn og om ettermiddagen. Sorter med hvite eller rosa blomster finnes. Hele planten inneholder en hvit melkesaft med bitter smak.

Sikori er opprinnelig viltvoksende i Europa, men vokser også i Nord-Afrika og Vest-Asia. Den er innført til Nord-Amerika, hvor den stedvis har naturalisert seg. I Norge blir sikori noen ganger dyrket som prydplante sammen med andre stauder og man kan finne den forvillet fra hager nordover til Harstad. Ellers forekommer sikori som ugras langs veier og stier, på avfallsplasser og tørre engbakker nordover til Trøndelag. Sikori er ikke særlig vanlig som viltvoksende plante her i landet, men arten synes å være er i spredning.

Roten av sikori inneholder mye inulin (12-15 % i fersk rot, 50-60 % i tørket rot av dyrkede sorter), sukkerstoffer (bl.a. fruktose), pektin, kolin, faste oljer, og bitterstoffer (seskviterpenlaktoner bestående av lactucin og lactucopicrin, også kalt intybin). Sikoridroger inneholder videre garvestoffer, mineralsalter, vitamin B, C, K og P, kumariner (umbelliferon, cichoriin), fenolsyrer (kaffeinsyre og ferulinsyre, og estere med quininsyre), ulike flavonoider, eterisk olje, harpiks og andre stoffer. I blomstene finnes et blått anthocyaninfargestoff.

Sikori er en bitter, nærende og styrkende urt som virker appetittstimulerende, galledrivende, fordøyelsesfremmende, magestyrkende, stoffskiftestimulerende, urindrivende, avførende, betennelsesdempende, styrkende for lever og galleblære, slimløsende, rensende, blodsukkersenkende, blodåreutvidende, blodtrykksenkende og astringerende. Anses som en avkjølende og "blodrensende" urt i ayurvedisk medisin.

Forstoppelse, dårlig fordøyelse, lever- og gallesykdommer (som hepatitt, gulsott og gallestein), appetittløshet, malaria, urinveisinfeksjoner, nervøs utmattelsestilstand, diabetes, problemer med milten, hemoroider, gikt og revmatisme. Utvortes ved vorter, betennelser, svulster og byller.

Sikori er en svært gammel kulturplante som har vært brukt både som mat og medisin. Roten av sikoriplanten ble mye anvendt som et mageregulerende middel, og i gamle legebøker anbefales den som beskyttelse mot vatersott og som medisin ved sykdommer i lever og milt. Plantesaften ble anvendt mot diaré, og blad og blomster ble brukt som plaster på byller og betente sår, samt på podagra. I Norden er sikori nevnt i legeskrifter tilbake til 1400-tallet, og urten har spilt en viss rolle som appetittvekkende og fordøyelsesbefordrende middel.

Det finnes imidlertid få opplysninger om tidlig medisinsk bruk av sikori i Norge, men vi vet at sikori ble dyrket i betydelig omfang ved Trondheim på slutten av 1600-tallet. Fra slutten av 1700-tallet og fram til nyere tid har sikorirøtter tidvis vært importert i betydelige kvanta for fremstilling av kaffeerstatning. Sikori er fortsatt en viktig kulturplante i kontinentale områder av Europa.

Sikori som medisinplante

I urtemedisinen er sikori av særlig stor verdi som et styrkemiddel for leveren og magetarmkanalen. De medisinske egenskapene ligner de vi finner hos løvetann. Sikori er således et ypperlig bittermiddel som stimulerer appetitten og fordøyelsen, og har dessuten en hostedempende og beroligende virkning. Urten virker mildt, men er et effektivt styrkemiddel for magen og leveren, bl.a. ved at den øker utskillelsen av galle. Sikori er særlig virksom ved gallestein og nyrestein, og urten har vært et anerkjent middel ved gulsott, leverforstørrelse, betennelser i lever og urinveiene, og problemer med milten. Innholdsstoffene gjør at sikori bl.a. virker appetittvekkende, magestyrkende, blodsukkersenkende og avførende. Urten kan være et mildt og trygt avføringsmiddel for barn. De bitterstoffene som finnes i sikori er uskadelige, slik at drogen kan brukes også ved magesår, sår på tolvfingertarmen, blødninger og lignende.

Bitterstoffene er seskviterpenlaktoner. De kan hindre betennelser fra å utvikle seg, men kan også stanse en allerede utviklet betennelse. Seskviterpenlaktonene lactucin og lactucopicrin er også blitt testet mot malaria. Det viste seg at begge seskviterpenlaktonene hadde effekt på malariaparasitten, men lactucin var mest effektivt, siden det hemmet ved en lavere konsentrasjon enn lactucopicrin.

På samme måte som løvetann, har sikori mildt urindrivende egenskaper, og da den også fremmer utskillingen av urinsyre fra kroppen kan den brukes til behandling av revmatiske lidelser. Ekstrakt av roten er åreutvidende og virker derfor noe blodtrykkssenkende. Sikori virker også senkende på blodsukkeret. Utvortes kan man bruke friske blad på huden for å dempe betennelser og lindre smerter. Plantesaften er blitt brukt på vorter for å fjerne dem.

Inulin

I roten av sikori finnes store mengder inulin, et polysakkarid som ved hydrolyse omdannes til fruktsukker, noe som gjør at sikorirot kan være et bra næringsmiddel for diabetikere. Inulin fra sikorirot inngår i våre dager i mange naturmidler, og stoffet sies å være bra for de nyttige bakteriene i tarmfloraen ved at de får næring fra inulinet. Inulin antas også å forsinke opptaket av raske karbohydrater og dessuten minske behovet for dem, men det finnes foreløpig dårlig med kliniske bevis for at dette er tilfelle.

Sikori motvirker den sentralstimulerende virkningen av koffeinet i kaffe. Gjennom tidene har det blitt dyrket store mengder sikori for bruk som kaffesurrogat, og man drøyde også den ekte kaffen med ristede sikorirøtter. Ønsker man å lage kaffesurrogat av sikori graver man opp røttene, vasker dem godt og skjærer dem i terninger. Så legges de på en rist i stekeovnen og ristes langsomt til de er harde og mørkebrune helt igjennom. Disse brente røttene males som kaffebønner til ønsket finhet før de brukes til kaffelagingen.

Blomstermedisin

Sikroiblomster er utgangspunktet for middelet CHICORY i Bachs blomstermedisin. Midlet passer for personer som er selvsentrerte, selvmedlidende og herskesyke. Disse personene kan betegnes som egoister som nyter å være sentrum for andres oppmerksomhet. De er svært viljesterke og krevende, men kan også være manipulerende. Personer som kan ha nytte av CHICORY mistrives alene og kan bli syke av selvmedlidenhet hvis de ikke får sin vilje. De kan ha et ”forretningsmessig” forhold til kjærlighet, og gir kjærlighet bare for å få det tilbake. I egne øyne ofrer de seg for familien og sine nærmeste, og blir ofte irriterte hvis de ikke får den oppmerksomheten eller takken de mener de har fortjent. CHICORY kan hjelpe vedkommende til å kunne gi kjærlighet uten tanke på å skulle få noe tilbake.

Sikori som mat

Sikori er en utmerket urt å bruke i matlagingen. Det finnes flere sorter av sikori i kultur. Noen sorter blir drevet fram mørkt og danner lange, bleke hoder, og disse selges som julesalat. Sorter med faste, røde hoder selges som radicchio, og sorter med løse hoder som sikorisalat. De saftige blekede bladene kan spises som en sprø salat eller surres i smør eller olje. Når man bleker sikoriskudd slik at bladene blir mindre bitre, går det imidlertid ut over innholdet av vitaminer og mineraler.

Blomstene kan brukes i salater, og av unge skudd kan man lage pikkels. Unge røtter kan kokes som en pastinakk og serveres med en saus til. Siden inulin er et karbohydrat som ikke kan fordøyes av mennesker og som derfor passerer rett gjennom fordøyelsessystemet, er sikorirot fin som mat for diabetikere. Les mer om bruk av sikori som mat for mennesker og dyr i artikkelen om sikori.

Sikori regnes som en svært trygg urt å bruke, men noen få advarsler og mulige bivirkninger er angitt ved bruk av urten. Pasienter med gallestein bør bruke urten bare i samråd med lege. Anvendelse av overdrevent store doser kan føre til fordøyelsesplager og problemer med synet. Bruk av sikori er kontraindikert for personer med kjent allergi mot planter i kurvplantefamilien. Allergiske hudreaksjoner kan i sjeldne tilfeller oppstå hos sensitive personer. De stoffene som er ansvarlige for disse allergiske reaksjonene antas å være seskviterpenlaktonene.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.