KAMFER |
Cinnamomum camphora |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Vanlig
kamfer, japankamfer. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Cinnamomum camphora
(L.) J. Presl. |
Laurus camphora
L. |
Camphora camphora (L.) Karst. |
Camphora officinarum Bauh. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Kamfer
/
Kamferträd. |
DANSK: Kamfertræ. |
FINSK: Kamferipuu. |
ENGELSK: Camphor
/ True camphor / Hon-sho / Laurel camphor / Gum camphor / Japanese camphor
/ Formosa camphor. |
TYSK: Kampfer
/ Kampferbaum / Japanischer Kamferbaum. |
FRANSK: Laurier du Japon. |
SPANSK: Alcanfor
/
Alcanfor del Japon. |
INDISK: Kapur. |
KINESISK: Chang. |
|
FAMILIE |
Laurbærfamilien (Lauraceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Kamfertreet er et
vakkert, eviggrønt tre som kan bli 1000 år gammelt. Omkretsen kan bli
opp til 5 m og høyden ca. 40 m. Det har mange greiner som bærer klaser
med små, gulgrønne blomster som etterfølges av svarte frukter. |
|
|
UTBREDELSE |
Hjemmehørende
på de sørlige øyene i Japan og på Taiwan, hvor kamfertrær danner
mektige skoger. Forekommer også viltvoksende i Kina, hvor treet dessuten
ofte er plantet ved templer, på gravplasser og ved bosetninger. Dyrkes nå i tropiske og subtropiske strøk,
særlig i følgende land: India, Sri Lanka, Egypt, Madagaskar, Sør-Europa
og USA. Fremdeles er det Taiwan som er den største produsenten av
naturlig kamfer, med Japan på andreplass. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Camphorae folia:
Kamferblad. Camphorae lignum: Kamferved. Camphora:
Kamfer. Kamfer framstilles ved destillasjon av stammer, greiner, røtter eller blad av
kamfertreet. Man skiller mellom hvit kamfer, brun kamfer og
gul kamfer. Disse ulike kvalitetene blir skilt fra hverandre under
produksjonsprosessen. Det er bare hvit kamfer som er anvendelig medisinsk,
de andre typene er for giftige. Kamfer kan også fremstilles syntetisk.
Kamferolje er kamfer løst i olivenolje eller lignende, i flere ulike
kvaliteter. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Bladene av kamfertreet
inneholder ca. 1 %, og veden ca. 3 % kamferolje med 10-15 % 2-bornanon,
populært kalt kamfer. Eterisk olje av hvit kamfer inneholder hovedsakelig
cineol, pinen, terpinol, menthol og thymol, men ingen safrol. Brun kamfer inneholder opp til 80 % safrol og noen terpenoider. Gul kamfer inneholder hovedsakelig
safrol, seskviterpener og seskviterpenalkoholer. Kamfer er et krystallinsk
keton som er uløselig i vann, men som løser seg i alkohol og oljer. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Betennelseshemmende, smertestillende, antiseptisk, virushemmende, bakteriehemmende, urindrivende, slimløsende, stimulerende, hudirriterende,
kløestillende, sirkulasjonsfremmende, svettedrivende,
insektavskrekkende og immunstyrkende. Kamfer stimulerer
sentralnervesystemet, men for høye doser virker narkotisk. Er en
kraftig antioksidant. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Revmatiske smerter, muskelsmerter, leddbetennelser, nervesmerter, feber, influensa, forkjølelse, forkjølelsessår, frostknuter, hoste, bronkitt, bakterieinfeksjoner, hjertesykdommer, uregelmessig hjerterytme, kløe, diaré
og hemoroider. |
|
|
KAMFER |
Det duftende
trevirket fra kamfertreet har seilt verden rundt i århundrer i form av ofte
vakkert bearbeidete skipskister. Treet er sterkt og varig, motstandsdyktig mot
å bli ødelagt av salt luft og trespisende insekter, og kamferkister har på
den måten beskyttet klærne til mang en sjømann.
I tidligere
tider var det vanlig å ha en flaske kamferdråper i ethvert medisinskap. En dråpe
ble tatt på en sukkerbit eller i litt honning, og ga umiddelbart en følelse av
at hjertet ble styrket og luftveiene åpnet seg. Nå er innvortes bruk av kamfer
frarådd, men som ingrediens i mange hudprodukter har det fremdeles sin misjon.
Slik
utvinnes kamfer
Kamfer er et eksempel på en droge som man
har fått fra forskjellige plantearter i århundrenes løp. Kineserne kjente
allerede fra gammelt av kamfertreet, og brukte det til finsnekring og treskjæring,
men de behersket ikke kunsten å utvinne kamfer. De hadde behov for kamfer til
å balsamere lik, men dekket dette behovet ved å importere borneokamfer, som
fremstilles av Dryobalanops aromatica. Dette treet tilhører en helt
annen plantefamilie enn det ekte kamfertreet, og vokser i Indonesia. I
middelalderen var borneokamfer også den eneste kamferen man kunne få i Europa.
Det var folk fra Arabia som brakte kamferen fra kamfertreet til vår verdensdel.
I alle deler av kamfertreet er det
sekretceller med en flyktig olje som i kontakt med luft blir til krystallnåler.
Ved tidligere tiders utvinning av kamfer ble hele kamfertreet benyttet, og da
helst trær som var minst 50-60 år gamle. Veden fra stamme, greiner og rot ble
delt opp og destillert med vanndamp under lufttilgang. Destillasjonsproduktet
man får, er en blanding av råkamfer og den flyktige kamferoljen. Den eteriske
oljen fjernes ved pressing eller sentrifugering, og råkamferen renses ved
sublimasjon. Den fraskilte kamferoljen, som inneholder safrol, eugenol, cineol
og terpener, regnes som giftig og har bare teknisk anvendelse.
I våre dager er
det utviklet en metode der man bruker bladene for å utvinne kamfer, og på den
måten trenger man ikke å hugge ned trærne. De aromatiske bladene høstes tre
til fire ganger i året, og de fargeløse kamferkrystallene som blir utvunnet
blir eksportert til alle deler av verden. Utvinning av kamfer har foregått i
Orienten i over 1000 år, men i dag kan kamfer lages syntetisk, og i USA er så
mye som 75 % av kamferen som blir brukt syntetisk.
Ved destillasjon av kamferolje blir tre
fraksjoner utskilt. Disse er kjent som hvit, brun og gul kamfer. Hvit kamfer er
den letteste fraksjonen (laveste kokepunkt), en fargeløs til blekt gul væske
med skarp, stikkende kamferlukt. Brun kamfer i den midterste fraksjonen. Gul
kamfer, en blågrønn eller gulaktig væske, er den tyngste.
Brun og gul kamfer skal ikke brukes
terapeutisk, verken innvortes eller utvortes. Hvit kamfer kan brukes med
forsiktighet, særlig til hudpleie. Hvit og brun kamfer brukes imidlertid som
utgangsmateriale for isolasjon av mange kjemikalier til parfymeindustrien, for
eksempel safrol og cineol. Fraksjoner av hvit kamfer brukes dessuten som et
løsningsmiddel i malings- og lakkindustrien, og som duftstoff i rensemidler,
såper, desinfeksjonsmidler og husholdsartikler. I tillegg brukes det ved produksjon av
celluloid, et hornaktig, elastisk og svært brennbart stoff som fremstilles av
en blanding av nitrocellulose og kamfer.
Kamfer er best kjent som rene
kamferkrystaller (f. eks. møllkuler), som tinktur (kamferdråper)
eller i oljeform der kamferkrystaller er blandet med peanøttolje eller
olivenolje. Det giftige og potensielt kreftfremkallende stoffet safrol er
normalt fjernet fra kommersielle kamferprodukter.
Tidligere
tiders bruk av kamfer
Mange har
opplevd å få en liten pose med kamfer rundt halsen for å lindre forkjølelser
og andre luftveisplager. Kamferolje ble smurt på for å lette smertene av
skrammer, sår, betennelser, gikt og revmatiske ledd, og ble tatt innvortes for
å behandle hysteri, epilepsi og hjerteproblemer. I tillegg ble røyken brukt
til behandling av astma, bronkitt, emfysem og et knippe andre luftveisplager.
Inntil rundt 1950 ble kamfer brukt som et
sentralstimulerende middel. Kamferinjeksjoner var vanlig som nødhjelp og
akuttmedisin, og ble gitt som behandling ved kollaps og besvimelse. Kamfer
stimulerer åndedrettssenteret, og har derfor en toniserende (styrkende) effekt på
sirkulasjonen, og en krampeløsende virkning på bronkiene. Seinere har
vitenskapen funnet ut at langvarig eksponering av kamferdamp, og i enda større
grad inntak av kamfer, kan forårsake forgiftninger, så i våre dager er kamfer
stort sett begrenset til bruk i lotions og salver for å lindre overflatiske
smerter og kløe. Hvit kamferolje, hvor de giftige innholdsstoffene i kamfer er
fjernet, inngår i noen halspastiller og drops. Kamferdropsene som vi får kjøpt i
våre dager, inneholder ikke kamfer, men er smaksatt med peppermynte.
Bruk
av kamfer i våre dager
Kamfer fås nå primært som kamferolje. Den
lages vanligvis ved å løse opp kamferkrystaller i olivenolje, peanøttolje
eller en annen nøytral baseolje. Kamferolje finnes i kremer og salver som
brukes ved revmatiske smerter, nevralgier, leddbetennelser, ømme muskler,
forstuvinger, bloduttredelser, blåmerker og lignende. En spritløsning med
kamfer kan dessuten være et godt middel mot kløe. Kamfer finnes også i
produkter for å kjøle ned og friske opp verkende og illeluktende føtter. Kamfer
er en av ingrediensene i det populære middelet "Svenskdråper".
Ved akutt eller kronisk lungebetennelse og
bronkitt kan kamferolje, eller andre preparater som inneholder kamfer, gnis på
halsen og over lungeområdet. Det kan også smøres direkte på hender og føtter
for å behandle frostknuter, eller brukes på akner, sprukne lepper og forkjølelsessår.
|
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Når
det brukes som foreskrevet i produkter for utvortes bruk, er det liten
sjanse for at kamfer kan gi uheldige reaksjoner, men det kan gi utslett
hos særlig sensitive personer. Man bør ikke smøre på kamferholdige
preparater mer enn tre til fire ganger om dagen. Overforbruk kan gi
hudirritasjoner og medføre risiko for at kamfer absorberes av kroppen.
Ikke smør kremer eller salver med kamfer i åpne sår eller på brannsår.
Kamferolje kan brukes utvortes ved forskjellige plager,
men innvortes
anvendelse blir frarådd da kamfer er temmelig giftig. Doser over 2 g er
rapportert å være narkotisk, og inntatt i slike eller større mengder
kan det forårsake oppkast, hjertebank, kramper, delirium, hallusinasjoner
og død. Unngå
kamferolje under svangerskap, og hvis du er epileptiker eller lider av
astma eller høyt blodtrykk.
Kamfer kan virke som antidot for andre
medisiner, og homeopater er spesielt opptatt av at kamfer (og mentol)
ikke må anvendes sammen med homeopatiske preparater. |
|
|
KILDER |
Alm, Torbjørn: Kamfer Cinnamomum
camphora i folketradisjonen i Norge. Blyttia 65 (2007) s.
91-105. |
Bartram, Thomas: Bartram's
Encyclopedia of Herbal Medicine. London, Robinson 1998. |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Bremness, Lesley: Urter.
Oslo,
N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995. |
Chevallier,
Andrew: Politikens bog om lægeplanter.
København K,
Politikens Forlag
A/S 1998. |
Duke, James A.: The
Green Pharmacy Herbal Handbook. Rodale /
Reach 2000. |
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC
Press 2002. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Hepburn,
Bernie: Aromaapoteket. Oslo, Hilt og Hansteen / Bokklubben
Energica 1994. |
Hobbs, Christopher: Herbal
Remedies for Dummies. Foster
City CA, IDG Books Worldwide 1998. |
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.
Gamleby, Artaromaförlaget 1999. |
Lawless, Julia: The
Illustrated Encyclopedia of Essential Oils. Shaftesbury, Element Books 1995. |
McGuffin, Michael, Christopher Hobbs
et.al.: American Herbal Products Association's Botanical Safety Handbook.
Boca
Raton, Florida, CRC
Press 1997. |
Peirce, Andrea: The
American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.
New York, William
Morrow and Company, Inc. 1999. |
Reader's
Digest: Magic
and Medicine of Plants. Reader's
Digest 1986. |
Tierra, Michael: The
Way of Herbs. New York, Pocket
Books 1998. |
Weiss, Rudolf Fritz & Volker
Fintelmann: Herbal Medicine. Second edition, revised and expanded. Stuttgart,
Thieme 2000. |
|
http://www.hear.org/starr/hiplants/images/thumbnails/html/cinnamomum_camphora.htm |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
|
Denne siden
ble sist endret 30.04.2017 |
|
|
|
|
|