Det duftende trevirket fra kamfertreet har seilt verden rundt i århundrer i form av ofte vakkert bearbeidete skipskister. Treet er sterkt og varig, motstandsdyktig mot å bli ødelagt av salt luft og trespisende insekter, og kamferkister har på den måten beskyttet klærne til mang en sjømann.

I tidligere tider var det vanlig å ha en flaske kamferdråper i ethvert medisinskap. En dråpe ble tatt på en sukkerbit eller i litt honning, og ga umiddelbart en følelse av at hjertet ble styrket og luftveiene åpnet seg. Nå er innvortes bruk av kamfer frarådd, men som ingrediens i mange hudprodukter har det fremdeles sin misjon.

Slik utvinnes kamfer

Kamfer er et eksempel på en droge som man har fått fra forskjellige plantearter i århundrenes løp. Kineserne kjente allerede fra gammelt av kamfertreet, og brukte det til finsnekring og treskjæring, men de behersket ikke kunsten å utvinne kamfer. De hadde behov for kamfer til å balsamere lik, men dekket dette behovet ved å importere borneokamfer, som fremstilles av Dryobalanops aromatica. Dette treet tilhører en helt annen plantefamilie enn det ekte kamfertreet, og vokser i Indonesia. I middelalderen var borneokamfer også den eneste kamferen man kunne få i Europa. Det var folk fra Arabia som brakte kamferen fra kamfertreet til vår verdensdel.

I alle deler av kamfertreet er det sekretceller med en flyktig olje som i kontakt med luft blir til krystallnåler. Ved tidligere tiders utvinning av kamfer ble hele kamfertreet benyttet, og da helst trær som var minst 50-60 år gamle. Veden fra stamme, greiner og rot ble delt opp og destillert med vanndamp under lufttilgang. Destillasjonsproduktet man får, er en blanding av råkamfer og den flyktige kamferoljen. Den eteriske oljen fjernes ved pressing eller sentrifugering, og råkamferen renses ved sublimasjon. Den fraskilte kamferoljen, som inneholder safrol, eugenol, cineol og terpener, regnes som giftig og har bare teknisk anvendelse.

I våre dager er det utviklet en metode der man bruker bladene for å utvinne kamfer, og på den måten trenger man ikke å hugge ned trærne. De aromatiske bladene høstes tre til fire ganger i året, og de fargeløse kamferkrystallene som blir utvunnet blir eksportert til alle deler av verden. Utvinning av kamfer har foregått i Orienten i over 1000 år, men i dag kan kamfer lages syntetisk, og i USA er så mye som 75 % av kamferen som blir brukt syntetisk.

Ved destillasjon av kamferolje blir tre fraksjoner utskilt. Disse er kjent som hvit, brun og gul kamfer. Hvit kamfer er den letteste fraksjonen (laveste kokepunkt), en fargeløs til blekt gul væske med skarp, stikkende kamferlukt. Brun kamfer i den midterste fraksjonen. Gul kamfer, en blågrønn eller gulaktig væske, er den tyngste.

Brun og gul kamfer skal ikke brukes terapeutisk, verken innvortes eller utvortes. Hvit kamfer kan brukes med forsiktighet, særlig til hudpleie. Hvit og brun kamfer brukes imidlertid som utgangsmateriale for isolasjon av mange kjemikalier til parfymeindustrien, for eksempel safrol og cineol. Fraksjoner av hvit kamfer brukes dessuten som et løsningsmiddel i malings- og lakkindustrien, og som duftstoff i rensemidler, såper, desinfeksjonsmidler og husholdsartikler. I tillegg brukes det ved produksjon av celluloid, et hornaktig, elastisk og svært brennbart stoff som fremstilles av en blanding av nitrocellulose og kamfer.

Kamfer er best kjent som rene kamferkrystaller (f. eks. møllkuler), som tinktur (kamferdråper)  eller i oljeform der kamferkrystaller er blandet med peanøttolje eller olivenolje. Det giftige og potensielt kreftfremkallende stoffet safrol er normalt fjernet fra kommersielle kamferprodukter.

Tidligere tiders bruk av kamfer

Mange har opplevd å få en liten pose med kamfer rundt halsen for å lindre forkjølelser og andre luftveisplager. Kamferolje ble smurt på for å lette smertene av skrammer, sår, betennelser, gikt og revmatiske ledd, og ble tatt innvortes for å behandle hysteri, epilepsi og hjerteproblemer. I tillegg ble røyken brukt til behandling av astma, bronkitt, emfysem og et knippe andre luftveisplager.

Inntil rundt 1950 ble kamfer brukt som et sentralstimulerende middel. Kamferinjeksjoner var vanlig som nødhjelp og akuttmedisin, og ble gitt som behandling ved kollaps og besvimelse. Kamfer stimulerer åndedrettssenteret, og har derfor en toniserende (styrkende) effekt på sirkulasjonen, og en krampeløsende virkning på bronkiene. Seinere har vitenskapen funnet ut at langvarig eksponering av kamferdamp, og i enda større grad inntak av kamfer, kan forårsake forgiftninger, så i våre dager er kamfer stort sett begrenset til bruk i lotions og salver for å lindre overflatiske smerter og kløe. Hvit kamferolje, hvor de giftige innholdsstoffene i kamfer er fjernet, inngår i noen halspastiller og drops. Kamferdropsene som vi får kjøpt i våre dager, inneholder ikke kamfer, men er smaksatt med peppermynte.

Bruk av kamfer i våre dager

Kamfer fås nå primært som kamferolje. Den lages vanligvis ved å løse opp kamferkrystaller i olivenolje, peanøttolje eller en annen nøytral baseolje. Kamferolje finnes i kremer og salver som brukes ved revmatiske smerter, nevralgier, leddbetennelser, ømme muskler, forstuvinger, bloduttredelser, blåmerker og lignende. En spritløsning med kamfer kan dessuten være et godt middel mot kløe. Kamfer finnes også i produkter for å kjøle ned og friske opp verkende og illeluktende føtter. Kamfer er en av ingrediensene i det populære middelet "Svenskdråper".

Ved akutt eller kronisk lungebetennelse og bronkitt kan kamferolje, eller andre preparater som inneholder kamfer, gnis på halsen og over lungeområdet. Det kan også smøres direkte på hender og føtter for å behandle frostknuter, eller brukes på akner, sprukne lepper og forkjølelsessår.

Når det brukes som foreskrevet i produkter for utvortes bruk, er det liten sjanse for at kamfer kan gi uheldige reaksjoner, men det kan gi utslett hos særlig sensitive personer. Man bør ikke smøre på kamferholdige preparater mer enn tre til fire ganger om dagen. Overforbruk kan gi hudirritasjoner og medføre risiko for at kamfer absorberes av kroppen. Ikke smør kremer eller salver med kamfer i åpne sår eller på brannsår.

Kamferolje kan brukes utvortes ved forskjellige plager, men innvortes anvendelse blir frarådd da kamfer er temmelig giftig. Doser over 2 g er rapportert å være narkotisk, og inntatt i slike eller større mengder kan det forårsake oppkast, hjertebank, kramper, delirium, hallusinasjoner og død. Unngå kamferolje under svangerskap, og hvis du er epileptiker eller lider av astma eller høyt blodtrykk.

Kamfer kan virke som antidot for andre medisiner, og homeopater er spesielt opptatt av at kamfer (og mentol) ikke må anvendes sammen med homeopatiske preparater.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.