Hvitbladtistel er lite omtalt i urtemedisinsk litteratur, men planten har i alle fall i Norge vært en del brukt i folkemedisinen. I norrøne legebøker fra middelalderen angis det at når en pil hadde satt seg fast i en mann, skulle man legge på omslag av hvitblad, druer og eggehvite. De fleste henvisningene til bruk av hvitbladtistel i nyere tid går på anvendelsen av urten som sårmiddel.

Hvitbladtistel som sårmiddel

Det er særlig fra Vestlandet, Telemark og fjellbygdene på Østlandet, og til en viss grad blant samene i nord, at det finnes rapporter om bruk at hvitbladtistel mot sår. Særlig når man skar seg under slåtten var dette et vanlig brukt råd. Man presset ut saften fra bladene og dryppet den på såret, eller man la bladene direkte på såret som plaster, da med den hvite siden ned. Ofte ble det stukket hull i bladene med en nål før de ble lagt på, noe vi også kjenner igjen fra bruken av groblad (Plantago major). Det var vanlig tro at bladene hindret betennelser og fikk såret til å gro fortere. Bladene kunne også bli lagt på gamle sår og verkesår som ikke ville gro.

I litteraturen gis det oppskrift på en sårsalve som også skulle være et legemiddel mot ringorm og kartnegl (misdannelse av neglen). Salven ble kokt på hvitbladtistel, perikum, einerbær og fløte. Blad av hvitbladtistel ble dessuten lagt på brannsår og gnagsår.

Et middel mot gikt

Særlig fra Oppdal kjennes tradisjonen med å bruke hvitbladtistel mot gikt. Man presset ut saften fra bladene, eller kokte bladene i vann, og smurte seg med dette. Giktgras som lokalnavn på planten viser nettopp til slik bruk. Også andre steder har de brukt saften eller varm låg av hvitbladtistel mot gikt.

Annen bruk av hvitbladtistel

Av annen folkelig bruk av hvitbladtistel kan nevnes at man kokte bladene og vasket kyrnes spener med avkoket mot utslett. Plantesaft fra bladene ble smurt på hestene under halen når de var blitt såre av seletøyet. Frøulla ble brukt som fyll i puter, og i krigstider med dårlig tilgang på tobakk ble bladene tørket og røkt.

Ingen relevante opplysninger er funnet i tilgjengelig litteratur.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.