|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Sitron er et
opp til 10 meter høyt, alltidgrønt tre med kule- eller kjegleformet,
uregelmessig krone, og kraftige, tornete greiner.
Bladene er glatte, tilspissede og ovale eller elliptiske, opp til 15 cm lange og med små
tenner i bladkanten. Også bladene har sitronduft. Blomstene har fem hvitrosa
kronblad, og treet blomstrer og setter frukt nesten hele året. Frukter
dannes fra treet er ca. 15 år gammelt. Sitronfrukten danner vortelignende
spisser i begge ender, og fruktkjøttet er syrlig og oppdelt i 8-10
båtformede skiver. Fruktene høstes normalt grønne og
får ettermodne i importlandet, eller hurtigmodnes med etylengass.
Lysegule frukter er vanligvis surere enn de med mørkere gulfarge. |
|
|
UTBREDELSE |
Sitron er opprinnelig hjemmehørende i Himalaya,
men korsfarere brakte arten til Europa allerede på 1100-tallet. På
1600- og 1700-tallet bredte dyrkingen seg til alle tropiske og
subtropiske strøk hvor klimaet var gunstig. I våre dager
dyrkes det sitron i store mengder i middelhavsområdet og i
subtropiske strøk over hele verden, med de største plantasjene i Italia,
Sør-Afrika, Brasil, California og Florida. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Fersk frukt (Citrus
fructus) høstes vanligvis om vinteren når C-vitamininnholdet er størst.
I tillegg til hele frukten, brukes fruktskallet (Citri pericarpium)
separat. En eteriske olje (Citri oleum eller Citri aetheroleum)
utvinnes ved kaldpressing av det ytterste fruktskallet. Oljen er en
gjennomsiktig væske med en frisk, søt, grønn sitrussmak som minner
om det modne skallet, og oljen har topp
note. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Sitronfrukten
er rik på mineraler og vitaminer, inklusive vitamin B1, B2, B3, karoten (pro-vitamin
A), og vitamin C (opp til 50 mg per 100 g av frukten). Sitronsaften
inneholder bl.a. ca. 7 % sitronsyre, hesperidin og andre
flavonglykosider. Sitronskall inneholder ca. 0,4 % eterisk olje,
bioflavonoider og vitamin C.
Den eteriske oljen som utvinnes av
skallet på sitronen består hovedsakelig av monoterpener, der
limonen (55-90 %) er den viktigste komponenten. Andre innholdsstoffer er beta-pinen, gamma-terpinen, terpinen-4-ol og fellandren. I tillegg finnes alkoholer
som alfa-terpineol, linalol og geraniol, organiske syrer som linalylacetat,
geranylacetat, og aldehyder som citronellal, C8, C9 og citral, samt
kumariner. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Sitronfrukten, og/eller
den eteriske oljen som utvinnes av sitronskallet, er angitt å virke
generelt styrkende, astringerende,
blodstillende, antiseptisk, desinfiserende, bakteriehemmende,
virushemmende, febersenkende, betennelseshemmende, antirevmatisk, styrker
åreveggene og det perifere blodomløpet, neglestyrkende, appetittstimulerende, fordøyelsesfremmende, magestyrkende,
leverstyrkende, avgiftende, rensende, avførende, urindrivende,
urinsyredrivende, drepende på innvollsorm, blodrensende,
immunstyrkende,
blodsukkersenkende, blodtrykkssenkende, avkjølende, krampeløsende,
bløtgjørende, insektbekjempende, kløestillende, konsentrasjonsøkende
og prestasjonsfremmende. Sitron er en god
antioksidant. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Sitronsaft, eller den eteriske oljen av sitron, brukes utvortes ved
utslett, eksem, ringorm, forbrenninger,
solbrenthet, soleksem, vorter, fotvorter, kviser, byller,
betennelser, frostknuter, fet hud, cellulitt, kløe etter stikk og
bitt av insekter eller andre giftige
dyr, kutt, sår,
neseblødninger, fotsopp, såre hender, herpesblemmer, munnsår og som et gurglemiddel ved
blødende tannkjøtt og sår hals. I aromaterapi ved leddbetennelser,
revmatisme, gikt, dårlig konsentrasjon, hodepine, migrene, redsel,
nedstemthet, premenstruelt syndrom (PMS) og stress.
Sitron, eller eterisk olje av sitron, brukes innvortes ved
kretsløpslidelser som dårlig blodomløp, skadete blodkar,
åreforkalkning, åreknuter og hemoroider, nyrestein, gallestein, infeksjoner i mage og tarm, diaré,
milde febertilstander, bronkitt,
astma, katarrer, bihulebetennelse, forkjølelse og
influensa. Ellers ved skjørbuk,
anemi, dårlig
appetitt, sure oppstøt, halsbrann, magesyreoverskudd, magesår, hikke, og ved svakhet i funksjonen til leveren,
galleblæren og bukspyttkjertlen. Kan også brukes ved nervesmerter, revmatiske
smerter,
artritt, gikt, podagra, høyt blodtrykk, åreforkalkning og nedsatt
immunforsvar. |
|
|
 |
|
SITRON |
Sitron er en velkjent frukt som
er mye brukt, både i matlaging og som naturmiddel mot en rekke plager.
Både sitronsaft og den eteriske oljen som utvinnes fra skallet av
sitronen kan anvendes. Varm sitronsaft, eller eterisk olje fortynnet i
vann, er et godt gurglemiddel når man har sår hals og brukes ellers i
folkemedisinske kurer mot forkjølelse, influensa, mageinfeksjoner og
kretsløpslidelser som forkalkning i blodårene. Sitronsaft kan også
brukes til å stimulere appetitten og fremme fordøyelsen, og til å lindre
revmatiske smerter og gikt.
Sitron har også vært brukt til å forebygge eller behandle
nyrestein og gallestein. En sitronkur som er blitt brukt med hell av
mange med revmatiske plager, nyrestein eller gallestein, går ut på
følgende: Første dagen drikker man usøtet saft av én sitron, blandet med
like deler vann. Den andre dagen drikker man saften av to sitroner, og
så videre opp til 8-10 sitroner. Deretter minsker man dosen med en
sitron hver dag til man er tilbake til én sitron. Man avslutter kuren
med å drikke saften av én sitron i ytterligere 10-15 dager.
Utvortes bruk av
sitron
Utvortes kan sitronsaft brukes for å lindre
plager som solbrenthet, soleksem, kløe av insektstikk, hudutslett og nervesmerter.
Man kan f.eks. dele en sitron i to og stryke snittflatene over huden, og
svien forsvinner raskt. Som et blodstillende middel kan man ha bomullsdotter med sitronsaft i
neseborene for å stoppe neseblod, og saften kan i nødssituasjoner også
brukes som et antiseptisk middel til å vaske sår. Sitronsaft er både
rensende og stimulerende, og anvendes i midler som smøres på verkende
ledd og revmatisme, særlig når det i området er dårlig blodsirkulasjon
eller en betennelsestilstand. Sitron er et populært middel i tradisjonell
skjønnhetspleie for å gjøre hud og tenner hvite, og som blekemiddel på
fregner og nikotinflekker på neglene. Blandet med like deler glyserin og
eau de Cologne, vil sitronsaft kunne brukes som en lindrende og mykgjørende
håndlotion.
Sitron ble i romertiden
ansett for å være en motgift mot mange giftstoffer. I Spania og andre
europeiske land har frukten vært betraktet som et universalmiddel, særlig
ved infeksjonssykdommer. Den er blitt brukt mot febertilstander som
malaria og tyfus, og hadde stor anvendelse som middel mot skjørbuk på
engelske skip.
Eterisk olje av
sitron
Den eteriske oljen lages
ved kaldpressing av fruktskallet fra modne sitroner. Jo mindre av det
hvite i skallet som kommer med, jo bedre anses oljen å bli. Ved dyrking av
sitrontrær brukes det normalt mye plantevernmidler, så dersom sitronene
ikke er økologisk dyrket, kan oljen være forurenset med sprøytemidler.
Dette er det viktig å huske på når man anskaffer sitronolje, slik at
man får tak i olje av god kvalitet. Fra skallet kan man utvinne 0,4-0,8 %
eterisk olje, noe som betyr at man kan få én milliliter olje av tre
sitroner. Oljen produseres hovedsakelig i middelhavsland som Spania,
Portugal, Italia og Kypros, men også i Amerika.
Oljens medisinske
egenskaper
Sitron er først og fremst
en forfriskende, rensende og styrkende olje. Sitronolje virker
betennelseshemmende og fremmende på blodsirkulasjonen, og er en av de
viktigste bakteriedrepende oljene ved en hvilken som helst infeksjon
eller forråtnelse. Den er en mangesidig olje som kan brukes i massasje-
og badeoljeblandinger, på omslag, til inhalasjon og duftlamper, og den
går godt sammen med nesten alle andre eteriske oljer og gir en toppnote
som "løfter" mange duftblandinger.
En fin olje for
blodomløpet og luftveiene
Sitronolje virker
styrkende på hjerte og kretsløp, og den kan senke blodtrykket.
Regelmessig bruk av oljen gjør at blodplatene klumper seg mindre og den
bidrar til å bryte ned sklerotiske tilstander. Videre
styrker oljen immunforsvaret og stimulerer produksjonen av både hvite og
røde blodlegemer, noe som gjør at den kan hjelpe mot anemi
(blodfattighet). Oljen er meget velgjørende for blodårene ved at den
stimulerer blodsirkulasjonen, trekker sammen blodårene, styrker åreveggene
og virker blodstillende.
Den brukes derfor til massasje ved skadde blodkar, åreknuter, hemoroider,
frostknuter og cellulitt. Da oljen fremmer
legingen av sår som har vanskelig for å gro, brukes den ofte i sårsalver
og midler mot eksem. Oljens blodstillende og åresammentrekkende effekt
gjør den også effektiv i munnvann ved blødende eller betent tannkjøtt.
Eterisk olje av sitron
vil kunne lindre mange åndedrettsplager ved å bekjempe infeksjoner og
bidra til å fjerne slim. Oljen kan da brukes til dampinhalasjon, eller i
en massasjeblanding som gnis på halsen og brystet ved forkjølelse,
influensa, bronkitt, halsbetennelse, bihulebetennelse og astma. Den er
et godt forebyggende middel ved smittsomme epidemier, og da kan den
gjerne brukes i en oljebrenner eller en spruteflaske.
Sitronolje i
hudpleie
Sitronoljens
antiseptiske og astringerende egenskaper gjør den videre fin mot fet hud
og hudinfeksjoner som byller, akne, sår og utslett. Lag en
sitronoljekompress og bruk den mot byller, skabb og andre parasitter.
Den er også en virusbekjempende olje, og kan bidra til å fjerne vorter
og vortevev hvis den påføres ufortynnet. Den gjør matt hud klarere, da
den bidrar til å fjerne døde hudceller. Bruker du sitronolje, hjelper
den til med å stramme opp vevet og får deg til å føle deg sunnere,
renere og tryggere på deg selv. En dråpe ufortynnet sitronolje kan også
brukes på herpesblemmer og for å ta bort kløen og opphovningen etter
insektstikk. Sitronolje virker også avskrekkende
på insekter og hvis den brukes ufortynnet på en bomullsdott i klesskapet,
kan den holde møll borte.
Brukes oljen på neglene, hevdes det at den gjør dem sterkere. I sjampo og
balsam brukes også sitronolje, men ikke i høyere konsentrasjon enn 1-2 %.
Sitron vil også kunne virke lindrende ved gikt, leddbetennelser
og revmatisme.
God for
fordøyelsessystemet
Sitronoljen brukt
innvortes renser og stimulerer fordøyelsesorganene, og oljen er brukbar
ved dårlig appetitt, tarminfeksjoner, diaré, magesår og ved svakhet i
funksjonen til leveren, galleblæren og bukspyttkjertlen. En spesiell massasje
som brukes i aromaterapien, er sitrusmassasje for å styrke lever- og
galleblærefunksjonen. Man masserer da leverregionen før måltidene, og i
massasjeoljen brukes sitronoljen i en konsentrasjon på 1-2 %. Et annet
godt råd er å spraye med litt sitronolje, eller
bruker oljen i en duftlampe på kjøkkenet før et måltid. Det vil øke
spyttproduksjonen, stimulere appetitten, og ta bort matosen i rommet. For
å spraye i rommet, kan man bruke 5-15 dråper per desiliter vann. I matlagingen kan
sitronolje brukes i nesten alle typer mat, men anvendes særlig i søte
matvarer og drikker. Fungerer også som et smaks- og duftstoff i
legemidler og snus. Sitronolje anvendes ellers i rengjøringsmidler, kremer
og parfymer, og brukes når det er ønskelig med sitronduft.
En god olje for
psyken
Oljen har en sterkt desinfiserende virkning, særlig
sammen med oljer av eukalyptus, timian, peppermynte eller furubar, og
brukes av den grunn på sykehus. Den har også evne til å nøytralisere
ubehagelig lukt, og medisinsk forskning har påvist at den har en psykisk
styrkende virkning på skremte eller deprimerte pasienter. Sitron virker både
stimulerende og beroligende på sentralnervesystemet. Oljen kan bedre
konsentrasjonen og innæringsevnen, og i følge japanske studier virker
den prestasjonsfremmende. Den kan gjøre at man blir klarere i hodet og
oppkvikket, og kan derfor være nyttig ved apati og mental forvirring. Dette bør med andre ord være en olje for
arbeidsrommet og lesesalen. Den kan dessuten lindre hodepine, migrene,
redsel og nedstemthet, og er fin mot premenstruelle spenninger (PMS) og
stress.
Kjerringråd med sitron
Her tar vi også med
noen kjerringråd der man bruker sitron. Har du såre hender, kan du gni
hendene med ren sitronsaft. Det svir med det samme, men huden blir raskt
leget. En hardnakket hikke kan i mange tilfeller kureres med en kopp sitronte. Plages man med overskudd av magesyre, bør man tygge en sitronbåt
før hvert måltid, det kan lindre halsbrann. Mot fotvorter kan man legge
litt fruktkjøtt fra en sitron på fotvorta og lage en stødig forbinding
som holder det på plass. Dette må sitte på noen dager. Sitronsaft kan dessuten være
et effektivt pussemiddel for messing, sølv og marmor, og er et fint
middel for å fjerne rust. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Sitron
er en frukt som brukes mye i matlagingen, og slik bruk regnes som
helt uproblematisk. Drikker man sitronsaft ofte, kan det skade emaljen på tennene.
Eterisk olje av sitron kan virke fotosensibiliserende og må ikke brukes utvortes
i store mengder (ikke mer enn 2 % i en massasjeolje) hvis man samtidig eksponeres for sollys.
Oljen kan også forårsake hudirritasjoner (allergiske reaksjoner) hos spesielt sensitive personer og bør
av den grunn brukes i moderate menger på huden. Oljen regnes ellers som ugiftig. |
|
 |
Flere bilder av
sitron |
|
KILDER |
Bown, Deni: The Royal
Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.
London, Dorling Kindersley 2002.McIntyre,
Anne: Kvinnens urtebok. Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag
AS 1995. |
Bremness,
Lesley: Den store urteboken. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990. |
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.
København K,
Politikens Forlag A/S 1998. |
Curtis, Susan: Aromaterapi. Oslo,
Hilt & Hansteen as / Bokklubben Energica 1998. |
Esplan, Ceres: Helbredende urter.
København,
Hernovs Forlag 1981. |
Hlava,
B. & D. Lanska: Komma's Krydderurte leksikon.
København,
Komma A/S 1979. |
Hepburn, Bernie: Aromaapoteket.
Oslo, Hilt og Hansteen / Bokklubben Energica 1994. |
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.
Gamleby, Artaromaförlaget 1999. |
Lawless, Julia: The
Illustrated Encyclopedia of Essential Oils. Shaftesbury, Element Books 1995. |
Ody,
Penelope: Joint Pains. London, Souvenir
Press 2001. |
Walters, Clare: Aromaterapi.
En illustrert håndbok.
Köln,
Könemann 2001. |
Werle, Loukie & Jill Cox: Ingredienser.
Köln,
Kömemann 2000. |
Wicklund,
Miriam: Kjerringråd for bedre helse.
Oslo, Tiden Norsk Forlag 1994. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 14.11.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|