Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > APPELSIN   

APPELSIN
Citrus sinensis
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Citrus sinensis (L.) Osbeck.
Citrus aurantium var. sinensis L.
Citrus aurantium subsp. sinensis (L.) P. Fourn.
Citrus dulcis Link
Citrus macracantha Hassk.
Aurantium sinense (L.) Mill.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Apelsin.
DANSK:  Appelsin.
ISLANDSK:  Appelsína.
FINSK:  Appelsiini.
ENGELSK:  Orange / Sweet orange / Portugal orange / China orange.
TYSK:  Apfelsine / Orange / Orangenbaum / Süssorangenbaum.
FRANSK:  Orange / Orange douce / Oranger de Portugal.
SPANSK:  Naranjo / Naranja dulce.
KINESISK:  Zhi shi.
 
FAMILIE
Rutefamilien (Rutaceae).
Flere bilder av appelsin

BOTANISK BESKRIVELSE
Appelsintreet er et alltidgrønt tre som blir opp til 12 m høyt. Treet har enkelte torner og læraktige blad med søtere og mildere duft enn sitronblad. Treet blomstrer hele året med store, hvite og intenst duftende blomster. Et enkelt tre kan på et år gi 20 000 appelsiner. Frukten er egentlig et bær med hvitt, mykt innerskall og et læraktig, gult eller oransjefarget ytterskall. Appelsinfruktene høstes umodne, og de finnes i en rekke varianter. Vanligst er oransje frukter med oransje til gult fruktkjøtt, men blodappelsin (rød appelsin) har mer eller mindre rødt fruktkjøtt og ofte også røde områder på skallet. Appelsintrær må vokse i full sol og ha tilgang på jevn fuktighet. De tåler ikke frost og kan derfor ikke dyrkes utendørs i Norge.
 
UTBREDELSE
Den opprinnelige utbredelsen til appelsin er noe uklar, men var sannsynligvis i sørlige Kina og Vietnam. Appelsintrær har vært dyrket i mange tusen år i Kina. Treet kom til Europa først etter år 1400, og ble innført til Amerika enda seinere.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Av appelsintreet er det primært fruktene som benyttes, men blomstene kan kokes og brukes i mat, eller det kan lages te av dem. Fruktene kan spises rå, eller presses til saft (appelsinjuice). Fruktskallet brukes til å smaksette bakverk, eller kan anvendes i appelsinmarmelade. Det utvinnes eteriske oljer av fruktskallet (appelsinessens), fra blomstene (appelsinblomst-essens eller neroli) eller fra bladene (neroli petalae). Oljen fra fruktskallet utvinnes enten ved å presse skallet eller ved destillasjon, og disse to fremstillingsmåtene gir oljer med ulike egenskaper. Destillert appelsinolje oksiderer raskt og tilsettes vanligvis antioksidanter når den framstilles. Appelsinoljen som omtales her er den som er fremstilt ved pressing av appelsinskall.
 
INNHOLDSSTOFFER
Eterisk olje av pressede appelsinskall inneholder monoterpenen D-limonen (ca. 90 %). Oljen ligner ellers mye på pomeransolje, men har mer aldehyder som citral, citronellal, dekanal, oktanal og sinensal, og mindre mengder estere som nerylacetat og oktylacetat. Dessuten inneholder den noe alkoholer (linalol, terpinol) og kumariner. Karotener gir farge, og flavonoider og pektin antas å være det som gjør oljen bakterie- og soppdrepende.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Gjelder presset eterisk olje: Oppfriskende, antiseptisk, bakteriedrepende, soppdrepende, betennelseshemmende, fremmer blodsirkulasjonen, blodtrykksenkende, antidepressiv, beroligende på nervene, stimulerende på fordøyelses- og lymfesystemet, og generelt styrkende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Dårlig fordøyelse, forstoppelse, magekatarr, reisesyke, kramper, kolikk, overvekt, væskeansamlinger, ødemer, cellulitt, bronkitt, forkjølelse, influensa, munnsår, nervøse spenninger og stressrelaterte plager.
 

 
APPELSIN

Kineserne var de første som dyrket appelsin, og ordet appelsin betyr da også "eple fra Kina". Allerede i en kinesisk tekst fra 500-tallet f.Kr. omtales frukten. I dag er appelsin den mest dyrkede sitrusfrukten i verden, 70 % av alle sitrusfrukter er appelsiner. Drøyt 40 millioner tonn frukt produseres årlig, det meste i Brasil, USA, Kina, Italia, Spania og Portugal. I Frankrike dyrkes appelsintrær for blomstenes skyld. Utenom de nevnte landene er det appelsindyrking i Australia, Israel og Sør-Afrika.

Det finnes over 400 appelsinsorter, og disse kan deles inn i tre grupper: 1) Blonda med normale frukter, for eksempel Valencia fra Spania og den kjernefrie Jaffa fra Israel. 2) Blodappelsiner med rødt fruktkjøtt. De får sin rødfarge av fargestoffet anthocyanin. Blodappelsiner dyrkes først og fremst i Spania og Italia. 3) Navleappelsiner, som har en ekstra krans av fruktblad og derfor får utviklet en mindre appelsin som en navle i spissen av den store.

Appelsiner inneholder vitamin A, B og C, kalsium, kopper, mangan, fosfor, kalium, sink, bioflavonoider, naturlig sukker og pektin. De er rike på antioksidanter og virker styrkende på immunforsvaret. Appelsiner virker appetittvekkende, styrkende, blodrensende, vanndrivende og avførende. Det regnes som sunnere å spise hele appelsiner enn å drikke appelsinjuice. Vær imidlertid oppmerksom på at hvis man har leverproblemer, bør man unngå å spise appelsiner, da det har vist seg at frukten kan forverre problemene.

Eterisk olje av appelsin

Appelsinolje er en av de mest solgte eteriske oljene. Duften fremstår som klar, frisk, varm og søt (som en nyskrellet appelsin), og sies å være verdens mest elskede. Oljen fremstilles ved pressing av fruktskall og fruktvegg. Disse delene av appelsinen inneholder 0,3 – 2 % eterisk olje. Appelsinolje er tyntflytende og svært lett, og har en farge som varierer fra lyst til mørkt oransje. Produksjon av olje foregår i mange land i Europa, Asia, Afrika og Amerika.

Appelsinolje brukes for å parfymere vaskemidler, kremer og kosmetikk slik at de får en duft av sitrus. Når duften av appelsin sprer seg i et rom, løfter den sinnsstemningen ved stress, uro, depresjoner og spenning, og man blir glad av duften. I Asia og Midtøsten har appelsin fra gammelt av blitt ansett for å være et bra middel mot melankoli.

Brukt i hudprodukter virker appelsinolje antiseptisk og hemmer veksten av både bakterier og sopp. Den øker blodsirkulasjonen, noe som har en opplivende effekt. Oljen passer best for normal og fet hud, og sies å være stimulerende for hårbunnen. Brukt i massasje kan oljen være både oppfriskende og avslappende. Den stimulerer blod- og lymfesirkulasjonen, noe som kan være til hjelp ved væskeansamlinger i kroppen, for eksempel ødemer og cellulitt. Appelsinolje er også generelt god for fordøyelsen. Plages man med forstoppelse, tarmgass, kolikk, magekatarr, kvalme eller reisesyke kan man bruke oljen i en massasjeolje, der man masserer mageregionen med sirkelformede bevegelser.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Appelsin er generelt sett ikke giftig, men det har forekommet forgiftninger etter inntak av store mengder appelsinskall. Den eteriske oljen av appelsin kan være hudirriterende. Særlig når oljen begynner å bli gammel kan den irritere på grunn av at limonenen oksiderer. Oljen som er utvunnet ved pressing av fruktskall er ikke fotosensibiliserende, til tross for at den inneholder kumariner. Olje utvunnet ved destillasjon er imidlertid fotosensibiliserende. Bruk ikke mer enn 2 % eterisk olje av appelsin i hudpleiepreparater. Eterisk olje av appelsin bør unngås av gravide og små barn.

 

Flere bilder av appelsin
KILDER
Cousin, Pierre Jean: Mat er medisin, en praktisk guide til helsebringende mat.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS 2002.
Høst, Ole og Harry Berggren: Sydfrukter. Eksotiske frukter og grønnsaker.  Oslo, J.W. Cappelens Forlag 1978.
Lawless, Julia: The Illustrated Encyclopedia of Essential Oils.  Shaftesbury, Element Books 1995.
Vetlesen, Kari: Frukt- og grønnsaksleksikon.  Oslo, Vega Forlag AS 2018.
Vogel, Alfred: Leveren som sundhedsregulator. Teufen, Verlag A. Vogel 1983.
Werle, Loukie & Jill Cox: Ingredienser.  Köln, Kömemann 2000.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 14.11.2022
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn