Tidløs er en omkring 30 cm høy, flerårig urt med en rotknoll av krokustypen som er omgitt av brune, papirlignende skjell. De bredt lansettformede, dypt skinnende grønne bladene sitter 3-4 sammen. Bladene kan ligne noe på tulipanblad og utvikler seg om våren sammen med frukten, som er en eggformet, grønn kapsel nede mellom bladene. Den ligger først under bakkenivå, men blir seinere løftet opp med de voksende bladene. Frøkapselen er fylt med små, brune frø som ble dannet høsten før. Omkring midtsommer visner disse bladene ned og blir borte, men i september til oktober kommer det opp mange krokuslignende blomster fra den nå bladløse planten. Blomstene er 4-6 cm lange, rosa eller lilla-purpur, sjelden hvite. Blomsten skiller seg fra krokusblomsten ved at den har seks støvbærere, og ikke tre som hos krokus. Alle delene av planten er svært giftige, og bladene kan også være giftige for husdyr. 

Tidløs er hjemmehørende i det nordlige Afrika og i Sør-, Mellom- og Øst-Europa, men dyrkes i tillegg som en prydplante i mange land, også i Norge. Tidløs vokser på fuktig graseng og i skogkanter, på nøytral eller kalkrik jord. I Mellom-Europa kan den finnes opp til 2000 moh.

Det homeopatiske preparatet Colchicum lages av tidløs. Friske knoller graves opp om våren, hakkes og trekkes i alkohol, før væsken filtreres og potenseres.

Tidløs inneholder flere giftige alkaloider, hvor det viktigste er colchicin (0,3-1,2 % av tørrvekten av knoller, blomster eller frø). Ellers finner vi flavonoider, 6-metoxybenzosyre, salisylsyre, glykosidet colchisid, stivelse, gummi, sukkerstoffer, fett og garvestoffer. Av stoffene i planten er det colchicin som har størst terapeutisk virkning. 

Tidløs er en bitter, skarp urt som virker smertestillende, betennelsesdempende, antirevmatisk og brekningsfremkallende. 

Urten brukes for å lindre smerter og betennelser ved akutt urinsyregikt og revmatisme. Urten har også blitt brukt ved leukemi. Det homeopatiske preparatet Colchicum brukes ved urinsyregikt, leddrevmatisme, mage- og tarmkatarr, nevralgi, hjerte- og blodomløpsforstyrrelser. 

Et sagn sier at tidløs ble til da giftblandersken Medea brygget en drikk til sin ektefelle Jason. Drikken skulle brukes til å gjøre Jason ung igjen, og dråper som falt til jorden spirte frem som tidløs.

Slektsnavnet Colchicum viser til at planten kommer fra Colchis, et område i Georgia nær Svartehavet hvor det finnes rikelig med tidløs. Artsnavnet autumnalis kommer av det latinske ordet autumnus, som betyr høstlig, og viser til blomstringstidspunktet. Et annet navn på tidløs er "naken jomfru". Også dette navnet viser til det uvanlige blomstringstidspunktet, som er på seinhøsten, lenge etter at bladverket har visnet ned. Blomstene virker derfor temmelig ”nakne” når de kommer opp fra jorden.

Anvendelse av tidløs i gamle dager

De gamle grekerne kjente til plantens dødelige egenskaper, og tidløs var i oldtiden derfor lite brukt i medisinen. Men i det femte århundre f.Kr. oppdaget urteleger i Bysants (Konstantinopel) at planten kunne være effektiv til å behandle revmatisme, karakterisert av betennelser eller smerter i muskler, ledd og bindevev. Omtrent samtidig begynte leger i Arabia å bruke urten som et middel mot gikt. Tidløs ble også, når den ble inntatt i svært små doser, funnet å være smertestillende, urindrivende og brekningsfremkallende. Gjennom århundrene har urten vært brukt til å behandle mange forskjellige plager, som hjertebank, gonoré, forstørret prostatakjertel, feber, ulike betennelsestilstander, kroniske bronkieplager, kvalme og noen nervøse forstyrrelser. En pasta laget av rotknollen ble sagt å være et folkelig middel mot svulster, et omslag laget av bladene antok man ville hjelpe mot liktorner, og et avkok av frøene ble sagt å være effektivt til behandling av leukemi. Men gjennom historien har den primære bruken alltid vært knyttet til behandling av revmatisme og urinsyregikt (podagra).

Et effektivt middel mot urinsyregikt

Det viktigste innholdsstoffet i tidløs er det giftige alkaloidet colchicin, som finnes i alle deler av planten, men mest i frøene og rotknollene. Colchicin er en meget effektiv smertedemper med betennelseshemmende egenskaper som spesifikt hindrer bestemte typer hvite blodlegemer å forflytte seg til de betente leddene, noe som er et normalt reaksjonsmønster ved akutte anfall av urinsyregikt (som skyldes opphopning av urinsyrekrystaller i leddene). Den moderne bruken kommer fra forskning utført av Wedel (1718) og Storck (1763) på behandling av urinsyregikt, og til slik bruk har urten beholdt sin aktualitet i mange land helt fram til våre dager. En rekke ”hemmelige blandinger” for urinsyregikt inneholder ikke noe annet enn denne urten.

Umber, en stor ekspert på området, kaller tidløs et suverent middel ved akutte anfall av urinsyregikt, såfremt doseringen er rett. Metoden er å gi 10-15 dråper colchicum-tinktur eller et høykvalitets colchicum-preparat hver time så tidlig som mulig under anfallet, inntil man oppnår en betydelig virkning. Når det meste av smerter gir seg, vanligvis etter to til tre dager, skal doseringen reduseres betraktelig. Etter dette skal colchicum-terapien avsluttes helt. Diaré er en vanlig og ubehagelig bivirkning, men den vanlige frykten for at tidløs har giftig virkning på hjertet, synes ubegrunnet. Siden tidløs i Norge er klassifisert som ’reseptpliktig legemiddel’, må den beskrevne behandlingen uansett bare utføres etter foreskriving og under kontroll av lege.

Tidløspreparater kan også brukes i diagnoseøyemed. Hvis et anfall av smerte ikke responderer på behandling med tidløs, er det definitivt ikke urinsyregikt. Selv om doseringene er små, er det enighet blant de som bruker urten om at tidløs må gis i tilstrekkelig høye doser for å gi effekt. En optimal virkning oppnås bare når man også opplever kvalme, oppkast og diaré, men disse bivirkningene blir borte med det samme man slutter å bruke medisinen.

Tidløs som mulig kreftmedisin

Forskning har vist at colchicin påvirker cellene ved å hemme celledelingen. Da man oppdaget denne virkningen, ble colchicin vurdert som en mulig krefthemmende medisin, og demecolcin (et derivat av det giftige alkaloidet) ble en periode brukt til behandling av kronisk myelocytisk leukemi. Men på grunn av alvorlige bivirkninger blir colchicin ikke lenger brukt som kreftterapi hos mennesker, men anvendes fremdeles noe i veterinærmedisinen til å behandle kreft hos dyr. Colchicine brukes imidlertid i kreftforskningen, i studier der man trenger å stoppe delingen av kreftceller på et bestemt stadium i cellens vekstsyklus.

Tidløs i homeopatien

Den vanligste bruken av homeopatmiddelet Colchicum er (som med urten) mot urinsyregikt, når berøring eller den minste bevegelse gir sterke smerter. Det er karakteristisk at stortåen er mest smertefull. Typisk for de som kan ha hjelp av Colchicum ved urinsyregikt er at symptomene bedres av varme, ro og hvile, og forverres av bevegelse og berøring, og i kalde, fuktige omgivelser, særlig om høsten. Colchicum brukes også i behandlingen av fordøyelsesbesvær som tykktarmsbetennelse, kvalme med kolikksmerter og smertefull oppsvulming i magen, halsbrann, brekninger og diaré. Middelet kan videre hjelpe mot hjerteproblemer og muskel- og leddplager.

Et nyttig hjelpemiddel i planteforedlingen

Colchicin er altså en dødelig gift som kan være terapeutisk medisin hvis det gis i små og avgrensede doser. Men colchicin har også et annet anvendelsesområde, stoffet blir nemlig brukt i planteforedling for å fremkalle polyploide planter. Dette er planter som inneholder f.eks. et dobbelt eller firedobbelt sett med kromosomer i forhold til det normale. Hos dyr er polyploidi sjelden og vanligvis dødelig, men hos planter kan fenomenet oppstå naturlig. Planteforedlere fremkaller polypolidi hos planter ved å behandle dem med colchicin under kontrollerte betingelser. Dette gjøres vanligvis ved å senke røttene eller endeknoppene av planten i en oppløsning med colchicin. Kromosomene dobler seg inne i de colchicinbehandlede cellene, men cellene kan ikke fullføre celledelingen. Resultatet blir at det dannes celler som inneholde to eller flere sett med kromosomer. Når planten fjernes fra colchicinoppløsningen vil den gjenoppta normal celledeling, men de nye cellene inneholder da ekstra sett med kromosomer. Disse cellene blir så dyrket for å danne fullstendige planter som er polyploide, som har unormalt store celler og er større enn andre planter av den aktuelle arten. Oppdagelsen av colchicinets virkning på cellene har ført til fremstilling av polyploide varianter av mange planteslag. Hos prydplanter får polyploide eksemplarer svært store blomster, mens hos matplanter gir polyploide planter oftest større avlinger.

Dyrking av tidløs

Planten formeres med frø, som sås når de er modne, eller ved deling av knollene om sommeren. Frøene kan trenge 18 måneder for å spire. Hvis man klarer å få fram frøplanter, må disse vokse i 4-5 år før man kan forvente blomstring. Derfor er det raskere å formere planten ved deling av knollene, noe som kan skje hvert andre år.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Alle delene av denne planten er svært giftige hvis de spises. Planten må under ingen omstendighet samles og brukes til selvmedisinering, og urtepreparater som inneholder colchicin må aldri brukes uten medisinsk overvåkning av kvalifisert helsepersonell. Bare det å håndtere rotknoller av tidløs kan gi hudutslett. Selv om tidløs ligner en krokus, er ikke planten særlig nært beslektet med safrankrokusen, og urten må for all del ikke forveksles med denne.

Forgiftning av tidløs ligner arsenikkforgiftning, og symptomene (som opptrer 2-5 timer etter at planten er inntatt) omfatter brenning i munn og svelg, diaré, magesmerter, oppkast og nyresvikt. Giftig dose for mennesker er angitt å være omkring 10 mg colchicin, mens 40 mg nesten bestandig vil være dødelig (åndedretts- og hjerteforstyrrelser i løpet av noen få dager). Mindre enn 2 gram av frøene er nok til å drepe et barn, og 4 g av planten er dødelig dose for en voksen. Motgift finnes ikke, så behandling består i å gi aktivt kull og pumping av magen. Planten er også giftig for dyr, særlig hvis den blir med i tørket fôr. Alkaloidene går også over i dyrenes melk og kan samle seg opp slik at de når giftige nivåer.

Mot urinsyregikt brukes colchicin normalt i en dose på 0,5 mg ved behov, men ikke mer enn 6 mg totalt i løpet av tre dager. Terapeutisk bruk av colchicin er kontraindikert under graviditet (kan forårsake fosterskader), og når det foreligger nyre-, lever- eller hjertesykdommer.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.