|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Planten som man får myrra fra, er en
aromatisk og tornete busk eller lite tre som blir ca. 5 m høyt og
1,5 m bredt. Det har hvit eller gråaktig bark som det renner en
gulaktig væske (oleoresin) fra, og som størkner og blir til en
rødbrun harpiks, det vi kjenner som myrra. Bladene er hårløse,
tannete, og har et stort endesmåblad og to mindre sideblad (som kan
mangle). Blomstene, som kan være enten enkjønnete eller tokjønnete,
er gulrøde og dannes etter regnperioder, ofte før de nye bladene
utvikles. Etter blomstringen danner det seg spisse, tynne,
elipseformede steinfrukter som er ca. 7 mm lange. Myrra kan utvinnes
fra flere av artene i Commiphora-slekta (som inneholder
omkring 180 arter), og den kjemiske sammensetningen av myrra
varierer noe fra art til art. |
|
|
UTBREDELSE |
Myrratreet er
hjemmehørende i ørkenstrøk i det østlige Afrika (Somalia, Etiopia og
deler av Kenya), Saudi-Arabia og Yemen. Man finner myrratrær også i
India og Pakistan, hvor de vokser i godt i tørre, ørkenaktige strøk. Treslaget dyrkes ellers i
Etiopia, på den arabiske halvøy, i India, Iran og Thailand. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Et bittert smakende gummiresin skilles naturlig ut fra
barken og blir en harpiks (myrra) når det størkner. Når man skader
barken for å øke harpiksutskillelsen får man et produkt av dårligere
kvalitet. Harpiksen kan destilleres for å utvinne en eterisk olje,
males opp til et pulver som kan brukes i tabletter og kapsler, eller
løses i etanol for å lage myrratinktur. Harpiksen høstes først og fremst
fra viltvoksende trær i Afrika, men en del blir også høstet på den
arabiske halvøya. Myrraharpiks består av ujevne biter som varierer i
størrelse og farge. De er delvis gjennomskinnelige og ofte matte av
et lag med hvitt pulver. Fargen kan være hvitbrun, grønnaktig, brungul, rødgul, rødbrun eller svartbrun.
Den eteriske oljen utvinnes ved vanndampdestillasjon
av det naturlige gummiresinet, og et resinoid utvinnes ved
ekstraksjon med et løsningsmiddel. Den eteriske oljen er blekt gul
til honningfarget, av base-note, og har en varm, bitter og jordaktig
duft. Resinoiet er en mørk, rødbrun seig masse med en varm og rik,
krydret balsamlukt. Eterisk olje oppbevares mørkt, kjølig og
lufttett slik at den ikke fordamper. Det sies at oljen blir bedre
ved lagring.
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Myrra inneholder komplekse polysakkarider,
triterpenoider, triperpensyrer og en eterisk olje (3-6 %) som er rik
på seskviterpener og furanoseskviterpener. Blant innholdsstoffene i
den eteriske oljen kan nevnes syre (myrrolsyre), aldehyder
(kanelaldehyd, kuminaldehyd), fenol (eugenol), seskviterpen (cadinen),
terpener (dipenten, heerabolen, limonen og pinen). |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Astringerende (sammentrekkende), antiseptisk,
desinfiserende, bakteriehemmende, virushemmende, sopphemmende,
betennelseshemmende, sårhelende, smertestillende, svettedrivende,
febersenkende, sirkulasjonsfremmende, slimløsende, krampeløsende,
generelt styrkende, oppkvikkende, oppløftende, foryngende,
fordøyelsesfremmende, magestyrkende, luftdrivende, livmorstyrkende,
menstruasjonsfremkallende, urindrivende, blodrensende, stimulerende,
afrodisierende, styrker intelligensen og styrkende på den
intellektuelle kapasiteten. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Betennelser som bihulebetennelse, tannkjøttbetennelse
og halsbetennelse, bronkitt, influensa, forkjølelse, sår hals, sår i
munnen, herpes simplex, såre lepper, trøske (Candida albicans),
dårlig appetitt, diaré, kolikk, fotsopp, insektstikk, byller,
abscesser, uregelmessige og smertefulle menstruasjoner. |
|
|
|
MYRRA |
Myrra er et sekret fra
barken til myrratreet Commiphora myrrha eller andre Commiphora-arter.
Myrra høstes enten fra treets naturlig utsondring, eller ved at det
lages snitt i stammer og greiner for å øke utsondringen. Gummiharpiksen
flyter fra de kanalene som man skjærer i barken, stivner raskt ved
luftens påvirkning og gir harde, tåreformede korn. Ifølge gresk mytologi
straffet Afrodite datteren til kongen av Kypros, Myrra, for incest ved å
forvandle henne til en busk. Siden den gang har Myrra grått sine
dyrebare tårer over sin skjebne. Det er disse rødbrune «tårene» som er
myrra, og som blir samlet inn og brukt til blant annet røkelse og
balsamering.
Tradisjonell bruk av
myrra
I de tørre områdene i
Afrika har folk gjennom hundrevis av år samlet myrra og brukt det i
behandlingen av en rekke infeksjoner. Myrra er velkjent for sine legende
egenskaper ved mange av den gamle verdens sykdommer, for eksempel
dysenteri og lepra. Det er faktisk et av de eldste kjente legemidlene,
og ble f.eks. flittig brukt av de gamle egypterne under deres
soltilbedelsesritualer og til balsamering. Også de gamle grekerne satte
myrra høyt. Greske soldater tok med seg små flasker med myrra i kamp, da
de antiseptiske og betennelseshemmende egenskapene gjorde den fin til
rensing og leging av sår.
I den tibetanske
folkemedisinen anvendes myrra mot stress og nervøse forstyrrelser, og i
Kina brukes den mot leddbetennelse, menstruasjonsbesvær, sår og
hemoroider. Både vedaene og Koranen forteller at myrra ble brukt i
religiøse seremonier og som legende middel. Myrra nevnes også i Bibelen.
Som et symbol på lidelse, var myrra en av de tre gavene som ble gitt til
den nyfødte Jesus, og det ble også brukt til å balsamere Jesu legeme
etter korsfestelsen.
Myrra er en
betydningsfull råvare for røkelse og i parfymeindustrien, og brukes i
mange kosmetiske og farmasøytiske produkter. Myrratinktur er fremdeles
et utmerket legemiddel ved mange plager.
Myrra har mange
egenskaper
Da myrra ikke er særlig
løselig i vann inntas det ikke som urtete, men mest i form av pulver
eller tinktur. Siden myrra opptas dårlig av tarmen, benyttes det oftest
utvortes eller som gurglemiddel. Det er forsket lite på myrras effekt,
men en sammentrekkende og antiseptisk virkning er bekreftet. Nyere
laboratorieundersøkelser tyder på at myrratreets harpiks er
betennelseshemmende og sårlegende, det stimulerer skjoldkjertelen
og har antioksidant-egenskaper. Forskning har videre vist at myrra også
inneholder forbindelser som har kraftig smertestillende virkning.
Myrra i ayurvedisk
medisin
I ayurveda regnes myrra som et styrkende, foryngende og blodrensende
middel som bidrar til å forhindre kroppens forfall. Det brukes for å
styrke kvinners forplantningsorganer og regnes som et afrodisiakum.
Myrra er også kjent for å styrke den intellektuelle kapasiteten. Over
hele India og i Midtøsten brukes myrra mot problemer i munnhulen,
tannkjøttet, halsen og fordøyelsessystemet, og mot uregelmessige og
smertefulle menstruasjoner.
Et fint middel for
munn og hals
Når myrra brukes i form
av en fortynnet tinktur til munnvask eller som gurglemiddel regnes det
som et av de mest effektive legemidlene ved plager i munn og hals. Man
skyller munnen omhyggelig hver time med en slik oppløsning. Forskning
har vist at i likhet med solhatt (Echinacea spp.), har myrra en
direkte antimikrobiell effekt og kan hjelpe kroppen med å bekjempe en
lang rekke infeksjoner, enten de skyldes virus, bakterier eller sopp. En
fortynnet tinktur kan brukes som en dusj mot infeksjoner i skjeden, for
eksempel ved trøske og skjedekatarr.
Myrra kan brukes ved
infeksjoner i munnen (som tannkjøttbetennelse og trøske), i de øvre
luftveier (bihulebetennelse), i de nedre luftveier (bronkitt), ved
streptokokkinfeksjoner (sår hals), stafylokokkinfeksjoner (byller) og
virusinfeksjoner (influensa, forkjølelse og herpes simplex). En kule
myrraharpiks kan stappes i en hultann som en midlertidig fylling, og
legebøker fra middelalderen forteller at myrra trekker dårlig lukt ut av
munnen. Å skylle munnen med myrratinktur skulle også hjelpe mot løse
tenner. I Tyskland brukes myrra i behandlingen av trykksår forårsaket av
proteser, bl.a. fordi den har en svakt bedøvende effekt.
Myrra som hudmiddel
Siden myrra virker
antiseptisk, betennelseshemmende, uttørkende, sammentrekkende
(astringerende) og dermed blodstillende og sårhelende, kan det brukes
utvortes på mange former for hudlidelser, som munnsår, liggesår,
sprukken hud, blødende hemoroider, fuktig eksem, kviser og byller, samt
lettere betennelsestilstander i huden. Myrra er dessuten effektivt ved
sopprelaterte plager i huden, som fotsopp og neglesopp, samt at det
styrker neglene.
Innvortes bruk av myrratinktur
Innvortes blir myrra oftest brukt i form av tinktur, som har en blanding
av bitter, sammentrekkende og skarp smak. Den dominerende virkningen er
varmende og stimulerende, og myrra er et fint styrkemiddel hvis man er
trett og nedkjørt. Myrratinktur får fart på blodomløpet, den fjerner
kulde og svakhet og får fram utslett fordi den fører blodet til
overflaten. På grunn av den slimløsende, antiseptiske og sammentrekkende
virkningen har myrra vært mye brukt som middel mot luftveissykdommer som
bronkitt, astma, tuberkulose og forkjølelse.
I fordøyelsessystemet stimulerer den appetitten, bedrer fordøyelsen,
lindrer luft i magen, kolikk og diaré, og fjerner giftstoffer og
parasitter. Myrraens varmende egenskaper har særlig verdi i
forplantningsorganene. Den styrker blodomløpet i livmoren, retter opp
uregelmessig menstruasjon og løser opp kramper.
Eterisk olje av myrra
Den eteriske oljen man får ved vanndampdestillasjon av ren myrra, er
ravgul av farge og har kraftige helbredende, antiseptiske og foryngende
egenskaper. Duften er frisk, tørr, varm og kvaeaktig, først litt
kamferaktig og medisinsk, og etter en stund bittersøt. Duften er ikke
særlig kraftig, men den er stabil. Den eteriske oljen har basenote, og
fikserer andre dufter slik at de ikke fordamper så lett. Resinoidet av
myrra ekstraheres ved hjelp av et løsningsmiddel.
Den eteriske oljen, resinoidet og myrratinktur brukes i farmasøytiske
produkter, f.eks. munnvann, gurglevann, tannkremer og andre
tannpleieprodukter. Oljen og resinoidet anvendes mye som fiksativ og
duftkomponenter i såper, løsningsmidler, kosmetikk og parfymer. De
brukes dessuten som smaksingrediens i mange næringsmidler, leskedrikker
og alkoholholdige drikker.
Når den eteriske oljen brukes i aromaterapi, fortynnes den i en
bæreolje. Den slimløsende, sammentrekkende og desinfiserende effekten
gjør at oljen kan anvendes ved en rekke plager knyttet til lungene og
luftveiene, som hoste, bronkitt, forkjølelse, influensa, astma,
bihulebetennelse, sår hals, munnbetennelser, blødende tannkjøtt og
hemoroider. Ved fordøyelsesplager kan oljen brukes ved dårlig appetitt,
magesår, kolikk, forstoppelse og diaré. Den eteriske oljen kan videre
være til hjelp ved revmatiske plager, menstruasjonsproblemer og
menopauseplager. Den stimulerer de hvite blodlegemene, og er således et
styrkemiddel for immunforsvaret. Husk at man må aldri bruke ufortynnet
eterisk olje innvortes.
Oljens sammentrekkende
og sårhelende egenskaper gjør den fin ved moden, oppsprukket hud og
småsår, for eksempel på føttene. Den virker foryngende på huden og kan
bidra til å glatte ut rynker. Oljen er videre effektiv ved sopp i huden
(f.eks. ringorm og fotsopp), eksem, dårlig immunforsvar, svake
fødselsveer og infeksjoner i skjeden (f.eks. av candida). Dessuten
virker oljen styrkende på neglene. Myrra er en fin meditasjonsolje som
virker avslappende og åpner sinnet for åndelige verdier. Andre eteriske
oljer som ved aromaterapeutisk behandling kan blandes med myrra, er
einer, furu, geranium, lavendel, mandarin, patchouli, sandeltre,
sypress, tetre, vetiver og virak.
Myrraens psykiske
virkning
For åndelig stimulans
anvendes myrra i form av røkelse og parfyme. Myrra har en beroligende
effekt på nervesystemet og gir ro i sinnet. Den er et av de beste
midlene å bruke ved overdreven tankevirksomhet, bekymring og mentale
forstyrrelser. Myrra kan roe ned en frykttilstand, gi trygghet og
stabilitet, virke lindrende ved sorg og fortvilelse, og gjenskape
kontakten med kroppen. Det blir sagt at myrra forener det fysiske med
det åndelige, at den bygger bro mellom himmel og jord, og dermed styrker
forbindelsen mellom rotchakraet og kronechakraet. Myrra gir oss åndelig
styrke og er særlig verdifull når vi «står fast», enten følelsesmessig
eller åndelig, og ønsker å komme videre.
Myrra som røkelse
Myrra og frankincense
har vært klassiske ingredienser i religiøs røkelse i tusenvis av år, og
benyttes fremdeles i den katolske kirken. Begge anses som beroligende,
fokuserende og konsentrasjonsfremmende, og er derfor fine ved meditasjon
og bønn.
Bruk av myrra som
insektmiddel
I eldre tider pleide
man å brenne myrrakuler for å bli kvitt fluer. I følge legebøker fra
middelalderen skulle myrra blandet med vann eller smør og smurt på
kroppen kunne skremme bort lopper. Ved insektstikk kan man smøre på
ufortynnet myrratinktur for å få kløen til å gi seg.
Anvendelse og dosering
Siden myrra ikke er særlig løselig i vann, brukes stoffet best i form
av tinktur (alkoholekstrakt). Den anbefalte dosen ved innvortes bruk er
2-4 ml tinktur fortynnet med vann, inntatt tre ganger daglig.
Myrratinktur brukes helst i kombinasjon med andre urter, ved infeksjoner
ofte sammen med f.eks. solhatt (Echinacea spp.). For utvortes bruk
påføres ufortynnet myrratinktur på det aktuelle området 2-3 ganger
daglig. Til munnrens eller gurglevann bruker man opptil 60 dråper
tinktur til et glass med varmt vann. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Myrra regnes ikke
som giftig ved utvortes bruk og det er ikke registrert bivirkninger ved normal
anvendelse. Myrra frarådes brukt under graviditet, i hvert fall
tidlig i svangerskapet. Bruk heller ikke myrra hvis du har en
nyresykdom. Eterisk olje av myrra er en forholdsvis mild
olje som ikke virker irriterende eller sensibiliserende
(ikke-allergen), men den bør ikke brukes i for sterke konsentrasjoner, og ikke av gravide.
Som med de fleste
eteriske oljene, skal ren myrraolje ikke brukes innvortes. |
|
|
Bildet viser myrra harpiks.
Flere bilder av
myrra |
|
KILDER |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002. |
Buchman, Dian Dincin: Ancient
Healing Secrets. Avenel, Crescent
Books 1996. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.
Oslo, N. W. Damm & Søn 2003. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Granrud,
Lill: Håndbok i urtemedisin.
Oslo,
Hilt & Hansteen 1997. |
Hepburn,
Bernie: Aromaapoteket. Oslo, Hilt og Hansteen / Bokklubben
Energica 1994. |
Hlava,
B.; F. Pospisil & F. Stary: Plantekosmetik. Forlaget Lina 1987. |
Kraus, Michael: Aromaterapi för varje dag.
Orsa, HÄLSAböcker och Verlag Simon & Wahl 1995. |
Lawless, Julia: The
Illustrated Encyclopedia of Essential Oils. Shaftesbury, Element Books 1995.Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
McIntyre,
Anne: Husråd for vanlige plager.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1994. |
McIntyre,
Anne: Kvinnens urtebok. Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag
AS 1995. |
McKenna,
John: Alternativer til antibiotika.
Oslo, Noras Ark as 1999. |
Salvesen, Anna & Finn
Andersen: Aromaterapi - eteriska oljor för
välbefinnande. Artaromaförlaget AB Tredje utgåvan 2002. |
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
Walters, Clare: Aromaterapi.
En illustrert håndbok.
Köln,
Könemann 2001. |
Whitton, Shirley: Eteriska oljor & essenser. En praktisk guide
till aromaterapi och naturlig hälsa. Köln, Könemann 1999. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 06.04.2024 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|