Flere Copaifera-arter brukes om hverandre som medisin, bl.a. Copaifera lansdorffi. Denne arten er et alltidgrønt tre med aromatisk bark og finnete blad som blir 13 cm lange og består av 3-5 par av ovale småblad. De små gule blomstene etterfølges av gulbrune til røde frukter med svarte frø. Både bladene og blomstene kan utseendemessig minne noe om svarthyll. I hulrom i stammen dannes et oleoresin (kalles også for harpiks eller balsam). Ved å bore hull i stammene renner oleoresinet ut. Et enkelt tre kan årlig gi omkring 40 kg resin. Siden copaiba-artene er tropiske trær, er de for lite hardført til å kunne dyrkes utendørs her i landet. 

Det er omkring 35 arter av Copaifera, som hovedsakelig finnes i tropisk Sør-Amerika (særlig i Brasil, Argentina, Bolivia, Guyana, Colombia, Peru og Venezuela), men representanter fra slekta forekommer også i Afrika.

Det som anvendes medisinsk fra Copaifera-trærne er et oleoresin som tappes fra væskefylte hulrom i trestammene. Oleoresinet kalles vanligvis for copaibabalsam eller copaibaharpiks (evt. copaivabalsam eller copaivaharpiks). Det utvinnes hovedsakelig fra viltvoksende trær i Brasil og Venezuela. Dårligere kvaliteter fås fra Vest-India. Copaibabalsam samles fra mange arter i Copaifera-slekta, bl.a. C. guyanensis, C. lansdorffii, C. martiii, C. multijuga, C. officinalis og C. reticulata. Balsamen varierer mye i farge, viskositet og duft, avhengig av kilden. Balsamen fra C. reticulata har for eksempel en ubehagelig duft og smak, mens balsamen fra C. multijuga har en delikat kumarinlignende duft. Når den er frisk, er balsamen tyntflytende, fargeløs eller svakt gul, og lukter krydderaktig. Ved lagring blir den tykk og sirupsaktig, gullgul, brungul til brungrå og lukter som terpentin. Den har en noe bitter og ubehagelig smak. En stor del av resinet utgjøres av en eterisk olje som kan skilles ut ved dampdestillasjon.

Oleoresinet inneholder eterisk olje som har alfa- og beta-caryofyllen som hovedkomponenter, men som også består av copaen, l-cardinen, gamma-humulen, beta-bisabolol, bergamoten, aromadendren, curcumen og mange andre stoffer. Videre inneholder oleoresinet diterpener som copalinsyre, copaiferinsyre, copaiferolinsyre og deres metylestere, i tillegg til andre stoffer. 

Copaiba-resin har en aromatisk, bitter og brennende smak. Resinet og den eteriske oljen virker antiseptisk, urindrivende, slimløsende, slimhinneirriterende, antibakteriell, sopphemmende, betennelseshemmende, stimulerende og fordøyelsesfremmende (fjerner tarmgass). 

Oleoresinet og den eteriske oljen brukes innvortes ved kronisk blærekatarr, bronkitt, vaginalt utflod, hemoroider og diaré.  Utvortes på frostknuter, sår, eksem og psoriasis. I Sør-Amerika har resinet tidligere vært flittig brukt mot gonoré og en rekke andre sykdommer (se omtalen under).

Folkemedisinsk har copaiba vært brukt i Amazonas-området lenge før planten ble kjent i Vesten. Utvortes har den vært anvendt som et sårhelende middel, for å stanse blødninger, mot hudsår, psoriasis og for å behandle gonoré. Medisinmenn i Amazonas bruker i våre dager copaiba mot alle typer smerter, hudplager, insektstikk og for å kjøle ned betennelser.

I det brasilianske medisinske systemet brukes oleoresinet innvortes som et kraftig antiseptisk og slimløsende middel ved plager i luftveiene, som bronkitt og bihulebetennelse. Videre som et betennelseshemmende og antiseptisk middel for urinveiene ved blærekatarr, blære- og nyrebetennelser. Utvortes anvendes resinet ved alle typer hudproblemer. I Brasil selges copaiba-resin i gelatinkapsler i butikker og på apotek, og anbefales ved alle former for innvortes betennelser, magesår og kreft. En av de mest populære folkemedisinske anvendelsene i Brasil er som et antiseptisk gurglevann ved sår hals og betente mandler. Da bruker man 15 dråper resin i varmt vann, eller man blander 3-4 dråper av resinet med en skje honning. Resinet blir også anbefalt for å dempe betennelser og øke urinmengden, og til behandling av inkontinens, urinveisproblemer, magesår, syfilis, stivkrampe, bronkitt, katarrer, herpes, brysthinnebetennelse, tuberkulose og blodtap.

Bruk av copaiba i vestlig urtemedisin

Copaiba-resin ble innført i europeisk medisin i 1625, og har siden vært brukt til behandling av kronisk blærekatarr, bronkitt, kronisk diaré, og som et utvortes middel mot hemoroider. Det irriterer slimhinnene i luftveiene og gjør det lettere å hoste opp slim. I USA var resinet en offisinell droge i U.S. Pharmacopeia fra 1820 til 1910. Videre har copaiba-olje der vært brukt som et desinfiserende, urindrivende, avførende, betennelseshemmende, slimløsende og stimulerende middel.

Biologisk aktivitet og klinisk forskning

Mye av den kliniske forskningen som til nå er utført omkring copaiba har bekreftet den tradisjonelle bruken av resinet. I 2002 fant brasilianske forskere i dysestudier at middelet var svært effektiv som en sårheler når det ble brukt utvortes. Også den betennelsesdempende virkningen av copaiba, både utvortes og innvortes, er blitt bekreftet ved dyreforsøk. Den betennelseshemmende effekten blir knyttet til seskviterpenene i copaibaoljen. Innholdet av disse stoffene varierer mye (fra 30 % til 90 %), ikke bare mellom ulike arter i slekta Copaifera, men også innen en og samme art, og til og med mellom ulike trær av den samme arten. Dette kan ha påvirket resultatet der brasilianske forskere fant at bare tre av åtte prøver av copaiba viste signifikant betennelseshemmende virkning. Av disse seskviterpenene er karyofyllen det best undersøkte stoffet og dette er vist å ha smertestillende, betennelsesdempende og fordøyelsesbeskyttende egenskaper, i tillegg til å ha en sopphemmende virkning på neglesopp. Karyofyllenets beskyttende virkningen av på fordøyelsessystemet kan også forklare en annen folkemedisinsk bruk av copaibaolje, nemlig som et naturlig middel mot magesår.

Den tradisjonelle bruken av copaiba som et antiseptisk middel ved sår hals, luftveisinfeksjoner og urinveisinfeksjoner, kan forklares delvis med resinets antibakterielle egenskaper, dokumentert i 1960 og 1970. Et annet område for forskning omkring copaiba har satt fokus på resinets krefthemmende egenskaper. Flere av innholdsstoffene i copaiba er både ved dyreforsøk og ved studier på cellekulturer fra mennesker funnet å ha en krefthemmende virkning som er bedre enn av vanlige cellegifter.

Copaiba brukes i små doser

I urtemedisinen brukes copaiba innvortes bare i svært små doser, vanligvis 5-15 dråper, 1-3 ganger daglig. I store doser er copaiba dokumentert å fremkalle kvalme, oppkast, feber og meslingelignende utslett. En fransk hudspesialist har rapportert at disse bivirkningene også kan forekomme gjennom absorpsjon av copaibaresin gjennom huden hos spesielt sensitive personer. I USA er copaibaresin imidlertid godkjent som et tilsetningsstoff i næringsmidler og brukes i små mengder som smakstilsetning til mat og drikker. Den er også anvendt som duftkomponent og fiksativ (opp til 0,8 %) i parfymer og kosmetiske preparater (såper, skumbad, kremer og lotioner) som skal ha krydderaktig eller treaktig duft. I slike preparater har resinet også en medisinsk virkning, da det har antibakterielle, betennelseshemmende og mykgjørende egenskaper. Innen vestlig urtemedisin begynner man å lære seg de mange måtene som denne viktige ressursen fra regnskogen kan brukes på. Anvendt på en varsom måte og i små mengder, er copaiba et utmerket middel mot magesår, betennelser av alle slag, neglesopp (brukt utvortes) og som et veldokumentert sårhelende, antimikrobielt og krefthemmende middel.

Annen bruk av copaiba

Copaiba er hovedkilde for copal, et harpiksstoff som brukes i lakk og ferniss. Harpiksen var på 1800-tallet nærmest som et universalmiddel å regne når man lagde oljemalerier. Den gjorde fargene holdbare og bidro til at malingen tørket langsomt og jevnt, uten å danne rynker. Både resinet og den eteriske oljen har evne til å friske opp gammel og død oljefarge.

Som en kuriositet kan nevnes at copaiba kan brukes direkte fra treet som en erstatning for diesel. Resinet fungerer ellers godt som fiksativ for potpurrier og røkelser.

Brukt i for store doser virker resinet og den eteriske oljen kraftig avførende (purgativ) og brekningsfremkallende, og kan medføre vanskeligheter med vannlatingen, blodig urin, diaré og feber. Resinet irriterer slimhinnene og kan gi en karakteristisk duft av urinen og åndedrettet. Det kan forårsake utslett som ligner meslinger og gi nyreskader hvis inntaket er for stort. Innvortes bruk av copaiba må bare skje under overvåkning av kvalifisert helsepersonell.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.