Sanktpeterskjerm er den eneste arten i planteslekta Crithmum. Det er en flerårig, sukkulent plante som blir 10-30 cm høy. Planten er rikt forgreinet, grågrønn av farge, glatt og med en stengel som er hard og forvedet nederst. Bladene er 2-3 ganger finnete med linjeformede til avlange, kjøttfulle fliker. De tokjønnete blomstene er gulgrønne, 2 mm brede og sitter i 3-6 cm brede skjermer med 8-36 stråler. Blomstene blir bestøvet av insekter og planten er selvfertil. Frukten er 3-5 mm lang, eggformet eller avlang, gulaktig til purpur og med ribber.

Sanktpeterskjerm er vanlig omkring Middelhavet og Svartehavet, og langs Atlanterhavskysten fra Kanariøyene til Nord-Frankrike. Planten finnes videre langs vestkysten av De britiske øyer til Skottland og Irland, og arten har i seinere år spredd seg mye og finnes nå også i Nederland og Belgia. I Norge er det gjort noen få funn av arten langs Sørlandskysten, først og fremst i Agder-fylkene. 

En sterkt aromatisk og salt urt som virker urindrivende, avgiftende, appetittstimulerende, magestyrkende, fordøyelsesfremmende, antimikrobiell, betennelseshemmende, antioksidant. Virkningene er milde.

Skjørbuk, nyreplager, fordøyelsesplager, tarmgass, innvollsorm og overvekt.

Sanktpeterskjerm har en urindrivende virkning, den stimulerer appetitten og kan, hvis den inntas i form av et kraftig uttrekk, virke mot innvollsorm. Det betydelige innholdet av vitamin C gjør at sanktpeterskjerm i tidligere tider var ettertraktet som middel mot skjørbuk.

Innvortes brukes urten (vanligvis frisk, men også som te) for sin behagelige, salte og krydrete smak, og som et naturlig tilskudd av vitamin C og flavonoider. Disse stoffene har antioksidantvirkning og bidrar til den betennelseshemmende og urindrivende effekten som urten har. Mange åpenkjedete polyacetylener (falcarinon m.fl.) anses som naturlige antibiotika og den positive virkningen på fordøyelsessystemet og urinveissystemet skyldes nok delvis urtens antimikrobielle egenskaper. Også den eteriske oljen i urten virker positivt på fordøyelsessystemet og kan bidra til å redusere tarmgassproduksjonen. På denne måten har urten en lignende virkning som fennikel (Foeniculum vulgare). Bladene av sanktpeterskjerm har ry for å kunne brukes til å behandle overvekt, en virkning som til en viss grad kan forklares gjennom urtens innhold av jod. Sanktpeterskjerm brukes lite i våre dagers urtemedisin.

Sanktpeterskjerm som matplante

Bladene og stilkene av sanktpeterskjerm er saftige og har en skarp, salt og krydret smak, og de kan kokes og spises som asparges. De svært aromatiske bladene er rike på vitamin C og kan brukes friske i salater. Unge blad som samles i mai og som frigjøres for stengler og blomster, kan sursyltes til en svært velsmakende pickles. I enkelte kystområder hvor folk kjenner til plantens egenskaper, blir den fremdeles samlet og brukt i matlagingen, og den egner seg spesielt godt til fiskeretter.

Sanktpeterskjerm bør ikke inntas i store mengder under svangerskap. Med bakgrunn i innholdet av furanokumariner, kan hudkontakt med urten og samtidig soleksponering medføre fototoksiske reaksjoner med hudirritasjoner. Ellers er det ingen rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger når urten brukes forskriftsmessig. 

https://no.wikipedia.org/wiki/Sanktpeterskjerm

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.