Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > NESLESNYLTETRÅD  

NESLESNYLTETRÅD
Cuscuta europaea
 
ANDRE NORSKE NAVN
Neslesnikjetråd. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Cuscuta europaea L. 
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Nässelsnärja / Snarreva / Nässelsilke.
DANSK:  Nælde-silke.
FINSK:  Euroopanvieras.
ENGELSK:  European dodder / Greater dodder.
TYSK:  Nessel-Seide / Europäische Seide.
FRANSK:  Cuscute d'Europe / Grande cuscute.
SPANSK:  Cabellos de venus.
 
FAMILIE
Vindelfamilien (Convolvulaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av neslesnytetråd
Tegninger av neslesnytetråd

BOTANISK BESKRIVELSE

Neslesnyltetråd er en ettårig, spinkel snylteplante med rødlige stengler som blir 30-100 cm lange. Stengelen er utstyrt med sugevorter som fester den til vertsplanten og som planten suger næring fra. Bladene er redusert til små skjell. De rødaktige blomstene er 2 mm brede og sitter i tette, 10-15 mm store nøster. Planten blomstrer fra juni til august. Neslesnyltetråd er en helsnylter som i størst grad vokser på stornesle og humle, men kan også forekomme på andre vertsplanter som burot og strandvindel.

Generelt tilhører snyltetråd en artsrik slekt der artene ofte er vanskelige å bestemme, og de er delvis vertsspesifikke. I Norge finnes det to underarter av neslesnyltetråd, Cuscuta europaea ssp. europaea som er den som skal ha navnet neslesnyltetråd, og Cuscuta europaea ssp. halophyta som heter strandsnyltetråd.

 
UTBREDELSE

Neslesnytetråd er utbredt i det meste av Europa og det nordlige Asia, og forekommer også naturalisert i Nord-Afrika og østlige Nord-Amerika. Arten forekommer i de sørlige og midtre delene av Norden. I Norge finnes neslesnyltetråd hovedsakelig på Østlandet, men planten er også funnet på noen lokaliteter i Sogn og Trøndelag. Da planten må ha ganske varme somrer for å trives, er det er lite av den utenfor det sentrale Østlandet, men også her er det en relativt sjelden plante. Neslesnytetråd forekommer alltid i nærheten av der det er menneskelig aktivitet, bl.a. rundt uthus og langs vegkanter.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
I den grad neslesnyltetråd brukes i urtemedisinen, er det hele planten som benyttes. 
 
INNHOLDSSTOFFER

Et isokumarin (bergenin = cuscutin), fenolsyrer (kaffesyrederivater), garvestoffer, flavonoide glykosider, saponiner, enzymer, gummi og en harpiks som inneholder cuscutin (et anthracen-derivat). Planten kan også inneholde stoffer fra vertsplanten som den vokser på.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Bitter, mildt urindrivende, galledrivende, avførende, leverstyrkende, blodrensende, betennelseshemmende og brekningsfremkallende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Forstoppelse, slappe tarmer, mye tarmgass knyttet til svak gallesekresjon og galleflyt, vatersott, gulsott og kroniske revmatiske plager. Utvortes som omslag på byller.
 
 
NESLESNYLTETRÅD

Artene i planteslekta Cuscuta inneholder lite eller ikke noe klorofyll, og det gjør at de ikke har fotosyntese og kan bygge opp karbohydrater fra vann og luftens karbondioksid ved hjelp av solenergi. De er derfor henvist til å leve som parasitter eller snylteplanter, og ved å snylte på grønne planter av ulike arter, skaffer de seg alle nødvendige næringsstoffer fra vertsplanten.

Slik vokser neslesnyltetråd

Neslesnyltetrådens frø spirer i jorden, og den unge kimplanten består bare av en kort trådformet stengel på et par centimeters lengde. Hvis den tynne kimstengelen kommer i berøring med en passende vertsplante, vil den slynge seg om vertens stengel eller en bladstilk. Her og der danner parasitten små sugevorter eller sugeskiver som fester den til vertsplanten. Fra sugevortene vokser noen mikroskopiske sugetråder, såkalte haustorier, inn i vertsplanten og trenger helt inn til vertens ledningsstrenger. Herfra kan de suge opp all den næringen som parasitten trenger, for den har nå ikke lenger kontakt med jorden og kan derfor ikke hente vann og næring derfra. Parasitten dør når vertsplanten visner ned om høsten, men har innen den tid produsert mengder med frø. Neslesnyltetråd snylter særlig på nesle, men også på humle og en rekke andre planter.

Neslesnyltetråd som medisinplante

Neslesnyltetråd er oppgitt å ha galledrivende, mildt avførende og mildt urindrivende virkning, og å være et styrkemiddel for leveren. Den galledrivende virkningen kommer fra fenolsyrene, og den urindrivende effekten skyldes for en stor del saponiner og flavonoider. Innholdsstoffet bergenin har vist betennelseshemmende virkning. Hele planten er svært bitter på smak og et uttrekk av urten kan virke som et brekkmiddel.

Neslesnyltetråd kan fungere som et styrkemiddel når nyrene, milten eller leveren er påvirket av en eller annen tilstand som trenger støtte. Urten har vært brukt ved vatersott, gulsott, slappe tarmer og forstoppelse, og når stor tarmgassproduksjon er knyttet til svak gallesekresjon og galleflyt. Ved slike tilstander kan urten gjerne brukes sammen med anisfrø, lakrisrot eller andre urter for å bedre effekten.

Innvortes blir urten brukt som te, og gjerne kombinert med ingefær for å forbedre smaken. Den kan også brukes for å fremkalle urinering når dette er ønskelig, og som et blodrensende middel ved kroniske revmatiske plager. Utvortes kan neslesnyltetråd brukes som omslag på byller.

Anvendelse og dosering

Urten anvendes i form av avkok eller flytende ekstrakt. 15 g av den tørkede urten kokes i en halv liter vann, siles og inntas i doser på 30 ml flere ganger daglig. Hvis man har tilgang på flytende ekstrakt, er doseringen 30 dråper flere ganger daglig.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Det er ingen rapporter om skadelig virkning når urten brukes forskriftsmessig. Preparater med neslesnylterot må ikke brukes under svangerskap, og på grunn av urtens brekningsfremkallende egenskaper bør den bare brukes etter råd fra en kvalifisert terapeut. Når man lager produkter med snyltetråd, er det greit å kjenne til opprinnelsen til råmaterialet, dvs. vertsplanten, da urten kan inneholde deler av innholdsstoffer fra denne.

 

Flere bilder av neslesnytetråd
KILDER
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.  Kent, Winter Press 2001.
Elven, Reidar, med flere.: Norsk flora. 8. utgåva.  Oslo, Det Norske Samlaget 2022.
Etnobiologi i Sverige 2: Människan och floran.  Stockholm, Wahlström & Widstrand 2005.
Feilberg, Jon: Blomster i Norge.  Oslo, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 1999.
Lindman, C. A. M.: Nordens Flora 7.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Potterton, David (ed.): Culpeper's Colour Herbal.  Berkshire, Foulsham 2007.
Schauer, Thomas & Claus Caspari: Cappelens flora.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag AS 1982.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 29.03.2024
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn