|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
|
Neslesnyltetråd er en
ettårig, spinkel snylteplante med rødlige stengler som blir 30-100
cm lange. Stengelen er utstyrt med sugevorter som fester den til
vertsplanten og som planten suger næring fra. Bladene er redusert
til små skjell. De rødaktige blomstene er 2 mm brede og sitter i
tette, 10-15 mm store nøster. Planten blomstrer fra juni til august.
Neslesnyltetråd er en helsnylter som i størst grad vokser på stornesle og
humle, men kan også forekomme på andre vertsplanter som burot og
strandvindel.
Generelt tilhører
snyltetråd en artsrik slekt der artene ofte er vanskelige å
bestemme, og de er delvis vertsspesifikke. I Norge finnes det to
underarter av neslesnyltetråd, Cuscuta europaea ssp.
europaea som er den som skal ha navnet
neslesnyltetråd, og Cuscuta europaea ssp. halophyta
som heter strandsnyltetråd. |
|
|
|
|
UTBREDELSE |
|
Neslesnytetråd er utbredt
i det meste av Europa og det nordlige Asia, og forekommer også
naturalisert i Nord-Afrika og østlige Nord-Amerika. Arten forekommer
i de sørlige og midtre delene av Norden. I Norge finnes neslesnyltetråd
hovedsakelig på Østlandet, men planten er også funnet på noen
lokaliteter i Sogn og Trøndelag. Da planten må ha ganske varme
somrer for å trives, er det er lite av den utenfor det sentrale
Østlandet, men også her er det en relativt sjelden plante.
Neslesnytetråd forekommer alltid i nærheten av der det er
menneskelig aktivitet, bl.a. rundt uthus og langs vegkanter. |
|
|
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
| I den grad neslesnyltetråd
brukes i urtemedisinen, er det hele planten som benyttes. |
|
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
|
Et isokumarin (bergenin =
cuscutin), fenolsyrer (kaffesyrederivater), garvestoffer, flavonoide
glykosider, saponiner, enzymer, gummi og en harpiks som inneholder cuscutin (et anthracen-derivat). Planten
kan også inneholde stoffer fra
vertsplanten som den vokser på. |
|
|
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
| Bitter, mildt urindrivende,
galledrivende, avførende, leverstyrkende, blodrensende,
betennelseshemmende og brekningsfremkallende. |
|
|
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
| Forstoppelse, slappe tarmer, mye
tarmgass knyttet til svak gallesekresjon og galleflyt, vatersott,
gulsott og kroniske revmatiske plager. Utvortes som omslag på
byller. |
|
|
|
 |
| |
|
NESLESNYLTETRÅD |
|
Artene i planteslekta Cuscuta
inneholder lite eller ikke noe klorofyll, og det gjør at de ikke
har fotosyntese og kan bygge opp karbohydrater fra vann og luftens
karbondioksid ved hjelp av solenergi. De er derfor henvist til å leve
som parasitter eller snylteplanter, og ved å snylte på grønne planter av
ulike arter, skaffer de seg alle nødvendige næringsstoffer fra
vertsplanten.
Slik vokser
neslesnyltetråd
Neslesnyltetrådens frø spirer
i jorden, og den unge kimplanten består bare av en kort trådformet
stengel på et par centimeters lengde. Hvis den tynne kimstengelen kommer
i berøring med en passende vertsplante, vil den slynge seg om vertens
stengel eller en bladstilk. Her og der danner parasitten små sugevorter
eller sugeskiver som fester den til vertsplanten. Fra sugevortene vokser
noen mikroskopiske sugetråder, såkalte haustorier, inn i vertsplanten og
trenger helt inn til vertens ledningsstrenger. Herfra kan de suge opp
all den næringen som parasitten trenger, for den har nå ikke lenger
kontakt med jorden og kan derfor ikke hente vann og næring derfra. Parasitten dør når vertsplanten visner ned om
høsten, men har innen den tid produsert mengder med frø. Neslesnyltetråd
snylter særlig på nesle, men også på humle og en rekke andre planter.
Neslesnyltetråd som
medisinplante
Neslesnyltetråd er oppgitt å
ha galledrivende, mildt avførende og mildt urindrivende virkning, og å
være et styrkemiddel for leveren. Den galledrivende virkningen kommer
fra fenolsyrene, og den urindrivende effekten skyldes for en stor del
saponiner og flavonoider. Innholdsstoffet bergenin har vist
betennelseshemmende virkning. Hele planten er svært bitter på smak og et
uttrekk av urten kan virke som et brekkmiddel.
Neslesnyltetråd kan fungere
som et styrkemiddel når nyrene, milten eller leveren er påvirket av en
eller annen tilstand som trenger støtte. Urten har vært brukt ved vatersott, gulsott,
slappe tarmer og forstoppelse, og når stor tarmgassproduksjon er knyttet til svak
gallesekresjon og galleflyt. Ved slike tilstander kan urten gjerne
brukes sammen med anisfrø, lakrisrot eller andre urter for å bedre
effekten.
Innvortes blir urten brukt som
te, og gjerne kombinert med ingefær for å forbedre smaken. Den kan også
brukes for å fremkalle urinering når dette er ønskelig, og som et
blodrensende middel ved kroniske revmatiske plager. Utvortes kan
neslesnyltetråd brukes som omslag på byller.
Anvendelse og dosering
Urten anvendes i form av avkok
eller flytende ekstrakt. 15 g av den tørkede urten kokes i en halv liter
vann, siles og inntas i doser på 30 ml flere ganger daglig. Hvis man har tilgang
på flytende ekstrakt, er doseringen 30 dråper flere ganger daglig. |
|
|
| Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det er ingen rapporter om skadelig virkning når
urten brukes forskriftsmessig. Preparater med neslesnylterot må ikke
brukes under svangerskap, og på grunn av urtens
brekningsfremkallende egenskaper bør den bare brukes etter råd fra
en kvalifisert terapeut. Når man lager produkter med snyltetråd, er det
greit å kjenne til opprinnelsen til råmaterialet, dvs. vertsplanten,
da urten kan inneholde deler av innholdsstoffer fra denne. |
|
|
|
 |
|
Flere bilder av
neslesnytetråd |
|
|
KILDER |
|
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.
Kent, Winter Press 2001. |
|
|
|
Etnobiologi i Sverige 2: Människan och floran. Stockholm, Wahlström &
Widstrand 2005. |
|
Feilberg, Jon:
Blomster i Norge. Oslo, H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 1999. |
|
Lindman, C. A. M.:
Nordens Flora 7. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977. |
|
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
|
Potterton, David (ed.):
Culpeper's Colour Herbal. Berkshire, Foulsham 2007. |
|
Schauer, Thomas &
Claus Caspari: Cappelens flora. Oslo, J. W. Cappelens Forlag AS
1982. |
|
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford, New
Jersey, Herbacy Press 2003. |
|
|
|
|
 |
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
|
©
Urtekilden |
|
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
Denne siden
ble sist endret 29.03.2024 |
|
Indeks norske navn |
|
Indeks vitenskapelige navn |
|
|