SITRONGRESS |
Cymbopogon citratus |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Vestindisk sitrongress, sitrongras. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Cymbopogon citratus
(DC. ex Nees) Stapf. |
Andropogon citratus
DC. ex Nees. |
Østindisk
sitrongress (Cymbopogon flexuosus) har lignende egenskaper som
vestindisk sitrongress.
|
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Citrongräs
/ Vestindisk citrongräs. |
DANSK: Citrongræs
/ Lemongræs. |
FINSK: Sitruunaruoho
/ Sitruunaheinä. |
ENGELSK: Lemon
grass / West indian lemongrass / Madagascar lemongrass / Guatemala lemongrass. |
TYSK: Zitronengras
/
Lemongras. |
FRANSK: Lemongrass de l'Amerique Centrale. |
SPANSK: Pasto
limon / Cedron paja / Citronel. |
KINESISK: Mao Hsiang. |
|
FAMILIE |
Grasfamilien (Poaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Et flerårig
gras som normalt blir omkring 1,5 m høyt. Det
vokser fort og utvikler et rotsystem som både tørker ut jorden og tapper
jorden for næringsstoffer. Bladene er smale, blågrønne, inntil
90 cm lange, glatte på begge sider og med tydelig midtnerve. Blomstene er
brunrøde og sitter i et løst, nikkende aks. Blomstring skjer sjelden i
kultur. Planten formeres
derfor oftest ved deling av rotklumpen eller ved utplanting av små
rotbiter. |
|
|
UTBREDELSE |
Antas
å være opprinnelig viltvoksende i det sørlige India og på Sri Lanka. I
våre dager finnes arten bare dyrket, foruten i Asia (Thailand, Vietnam,
Taiwan, Malaysia, Indonesia) også i Vestindia (Haiti, Jamaica),
Sør-Amerika og Afrika (Angola, Madagaskar).
Hovedmengden av den eteriske oljen av sitrongress kommer fra
Guatemala, men det produseres også en del i India. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
I
matlaging brukes det indre av de nederste delene av bladstilkene. Den
eteriske oljen fremstilles ved dampdestillasjon av friskt eller delvis tørket
gress som er finhakket. Oljen har en gul eller honningaktig farge, og en
frisk sitronduft. Det finnes flere kjemotyper av den eteriske oljen. Etter
at den eteriske oljen er destillert fra, brukes gresset som dyrefôr. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Den eteriske oljen
av sitrongress inneholder bl.a. citral (65-85 %), myrcen (12-25 %), citronellal, citronellol, geraniol, geranyl-acetat, dipenten, metylheptenon, linalol, nerol og farnesol. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi: Sur, skarp
og bitter / Kjølig og tørr. |
Aromatisk, bitter, avkjølende,
astringerende,
generelt stimulerende og
styrkende,
oppkvikkende
og energigivende, appetittstimulerende, fordøyelsesstyrkende, slimløsende, antiseptisk,
bakteriehemmende, sopphemmende, muskelavslappende, svettedrivende, febernedsettende,
psykisk beroligende og nervestyrkende,
antidepressiv, krampeløsende,
smertestillende, rensende, urindrivende, luftdrivende,
lukthemmende, menstruasjonsfremmende,
melkedrivende og insektbekjempende.
Fungerer ellers som en antioksidant. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Fordøyelsesplager, magekramper, kolikk,
luft i magen,
tarmkatarr,
muskelsmerter,
trette
muskler, dårlig sirkulasjon, leddbetennelser,
forstuvinger,
kroniske
revmatiske plager, lumbago, infeksjonssykdommer,
feber, forkjølelse, influensa, ringorm, fotsopp
og andre sopplidelser, åreknuter, frostknuter,
lus, skabb,
sår,
fet hud,
slapp
og trett hud med åpne porer, kviser, overdreven svetting,
feber,
dårlig
kroppslukt, hodepine,
tannverk,
astma, kramper, blodspytting, jetlag,
stress,
nervøs utmattelse,
overtretthet,
nedtrykthet
og apati. |
|
|
|
SITRONGRESS |
Planteslekta
Cymbopogon inneholder 56 arter av for det meste flerårige gress,
og er utbredt i tropiske og varme tempererte områder i Asia og Europa.
Det spesielle med plantene i denne slekta er at bladene dufter. Mange av
artene har et høyt innhold av eteriske oljer som består av en stor andel
citral (som har sitronduft) og geraniol (som dufter som rose). I de områdene
hvor sitrongress dyrkes, blir planter høstet opptil fire ganger i året.
En urt med fin
sitronsmak
Sitrongress inneholder ikke sitronsyre, og
kan derfor brukes i matretter som skal smake sitron uten å være syrlige.
Urten er mye brukt i matlaging i Thailand, Vietnam og Sri Lanka,
og da er det den innerste hvite delen av de oppsvulmede bladstilkene som
benyttes. Denne delen finhakkes og kokes eller stekes sammen med varm mat.
Man kan bruke sitrongress for eksempel til fisk og skalldyr, i salater,
supper, småretter eller andre retter der man ellers ville brukt sitron.
De tykke bladskjedene av sitrongress kan knuses og brukes som små børster
til pensling av fisk, som derved får sitronsmak. En te som lages av
plantens blad er en populær drikk i tropiske land.
Sitrongress som
medisin
Medisinsk
brukes sitrongress først og fremst som en fordøyelsesfremmende
te. Det er et mildt astringerende middel som virker avslappende på
muskler i mage og tarm, lindrer smerter fra magekrampe og reduserer
gassdannelsen i mage og tarmer.
I
Karibia betraktes sitrongress primært som en feberstillende plante. Den
benyttes utvortes som omslag eller i form av en fortynnet eterisk olje til
å lindre smerte og leddbetennelse. I India brukes sitrongress mot
infeksjonssykdommer og som febernedsettende middel, og en pasta av bladene
smøres på flekker med ringorm. I orientalske land tilsettes bladene til
badevannet for å dempe dårlig kroppslukt, redusere opphovninger, bedre
blodsirkulasjonen og for å behandle blæreplager, sår, spedalskhet,
hudplager og skader. Der brukes den også ved astma, kramper,
blodspytting, nedtrykthet, forstuvinger og tannverk. Latinamerikanere
tygger rhizomene av planten til de blir oppfliset, og bruker dem som tannbørster.
Både
mennesker og dyr har nytte av plantens insektavskrekkende egenskap og
mange steder brukes urten som et middel mot mygg og fluer. Den er også
parasittbekjempende og kan drepe lus, skabb og midd.
En sitronduftende
eterisk olje
Den
eteriske oljen, som utvinnes fra gresset ved dampdestillasjon, dufter som
grønn sitron. Oljen har sitronens forfriskende og antiseptiske
egenskaper, men er mer varmende enn sitronoljen. Sitrongress virker
styrkende på vev, slik som muskler og hud, og er bra ved trette muskler,
slapp og trett hud med åpne porer, samt ved svetting. Den kan også
brukes ved fet hud og akner.
Den
eteriske oljen av sitrongress virker, på samme måten som hele planten,
gassdrivende og styrkende på fordøyelsen. Oljen bidrar til å stimulere
appetitten og utskillelsen av fordøyelsesvæsker, og kan på den måten
styrke en treg fordøyelse. På grunn av de antiseptiske egenskapene er
den nyttig mot tarmkatarr og andre infeksjoner i fordøyelsessystemet.
Utvortes bruk av
sitrongressolje
Sitrongressolje
har en styrkende, bakteriedrepende og astringerende virkning på huden.
Den kan brukes mot tilstoppede porer og akner, og kan tilsettes et
ansiktsdampbad for å dyprense huden. Den stimulerer også blodtilførselen
til huden og kan brukes ved kroniske revmatiske plager, lumbago og
forstuvinger. De styrkende egenskapene til sitrongressolje gjør den fin
ved dårlig muskelstyrke og slapp hud som er forårsaket av sterkt
vekttap. Oljen bidrar til å fjerne urinsyre, den virker styrkende og
bedrer blodomløpet i støle og verkende muskler. Den er derfor en
utmerket bestanddel i oljeblandinger som brukes i forbindelse med idrett.
Blandet i en baseolje er den fin til massasje både før treningsøkten og
mot verkende muskler eller muskelforstrekninger etter idrettsutøvelse.
Sitrongressoljen må fortynnes godt, og bør ikke brukes i sterkere
konsentrasjon enn 2 % når den anvendes i massasjeoljer.
Oljen
kan være til hjelp ved fotsopp og andre sopplidelser, og den kan virke
lindrende ved åreknuter og frostknuter. De sterke antiseptiske
egenskapene gjør den fin å bruke i værelser hvor syke personer
oppholder seg, særlig når vedkommende plages av halsbetennelse, sår
hals, feber eller en annen infeksjonssykdom. Oljen kan ellers hjelpe mot
jetlag, overtretthet og hodepine som
skyldes varme.
Virkning på psyken
Eterisk
olje av sitrongress er også et mildt antidepressivt middel, og virker
lindrende ved stress, nervøs utmattelse og apati. Den passer godt hvis du
føler at du er blitt et offer for omstendighetene. Bruker du sitrongress,
vil du bli klar over at det fins andre måter å reagere på i slike
situasjoner, og nye muligheter vil kunne åpne seg. Oljen gir godt humør,
og da den er stimulerende, oppkvikkende og energigivende, kan den virke
godt som en igangsetter. Den stimulerer det parasympatiske nervesystemet
og er et godt styrkemiddel etter sykdom.
Anvendelsesområder
for den eteriske oljen
Det
er rapportert at den eteriske oljen har antioksidantegenskaper. Oljen
brukes i kremer, lotions, såper, vaskemidler, kosmetikk og parfymer i
konsentrasjoner opp til 0,7 %, og anvendes også som smaksstoff i mange
typer matvarer og drikker. Oljen er en fin kilde for syntetisk fiolduft (iononer),
som brukes i parfymerte såper, badesalt og kosmetikk. Sitrongress blir av
og til benyttet til å lage forfalskning av sitronmelisseolje, som er en
svært kostbar olje.
Dyrking av sitrongress
Sitrongress
må ha en næringsrik jord med høy fuktighet for å trives. Plantene må
gjødsles mye eller pottes om ofte, ellers får man ikke dannet de tykke
stenglene som brukes i matlagingen. Urten er for lite hardfør til å
klare seg utendørs i Norge, men den kan dyrkes i veksthus, og krever da
en minimumstemperatur på 13 °C.
De dyrkede plantene blomstrer sjelden, og sitrongress formeres derfor
oftest ved deling av rotklumpen eller ved utplanting av små rotbiter.
Sitrongress kan ofte kjøpes i tørket tilstand i innvandrerbutikker og
spesialforretninger.
|
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Sitrongress er en sikker urt å bruke, både innvortes og utvortes.
Den eteriske oljen regnes som ugiftig, og kontaktallergi på grunn av oljen ses sjelden.
Bruk den imidlertid ikke på overfølsom
eller skadet hud, og aldri i sterkere konsentrasjon enn 2 %. Innvortes må
oljen brukes terapeutisk bare under kyndig veiledning.
Urtete laget av 4 g sitrongress ga ingen negative effekter etter daglig bruk i to uker. Inntak av større mengder sitrongress kan
imidlertid gi oppblåst mage og diaré.
Sitrongress
har en hormonell virkning og skal derfor ikke brukes av gravide eller av
kvinner som ønsker å bli gravide. |
|
|
KILDER |
Atkins, Rosie, et al.:
Herbs. The Essential Guide for a Modern World. London, Rodale
International Ltd. 2006. |
Blumenthal, Mark: The
Complete German Commission E Monographs.
Austin, Texas,
American
Botanical Council 1998. |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Boxer,
Arabella: Krydder og urter. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag
AS 2000. |
Bremness,
Lesley: Den store urteboken. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990. |
Chevallier,
Andrew: Politikens bog om lægeplanter.
København K,
Politikens Forlag
A/S 1998. |
Curtis, Susan: Aromaterapi. Oslo,
Hilt & Hansteen as / Bokklubben Energica 1998. |
Duke, James A.: CRC Handbook of Medicinal Spices. Boca Raton, Florida, CRC Press 2002. |
Hepburn,
Bernie: Aromaapoteket. Oslo, Hilt og Hansteen / Bokklubben
Energica 1994. |
Lawless, Julia: The
Illustrated Encyclopedia of Essential Oils. Shaftesbury, Element Books 1995. |
Olesen,
Anemette: Østens urter i danske haver og køkkener.
Højbjerg, Forlaget Hovedland 1999. |
Salvesen, Anna & Finn Andersen: Aromaterapi - eteriska oljor för
välbefinnande. Artaromaförlaget
AB Tredje utgåvan 2002. |
Tucker, Arthur O. & Thomas
Debaggio: The Big Book of Herbs.
Loveland, Colorado,
Interweave
Press 2000. |
Walters, Clare: Aromaterapi.
En illustrert håndbok.
Köln,
Könemann 2001. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 24.01.2011 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|