Flekkmarihånd er den vanligste orkideen i norsk natur. Det er en flerårig plante som blir opptil 50 cm høy. Planten har to hånddelte rotknoller med 3-4 fliker. Den ene knollen er mørk, skrumpete og fra forrige år, mens årets knoll er lys, glatt og full av opplagsnæring. Årets blomsterstengel kommer fra den svarte rotknollen, mens den lyse samler opp næring for neste års blomstring. De avlange bladene er bredest på eller ovenfor midten, og sitter spredt oppover blomsterstengelen. Bladene er mørkegrønne og har vanligvis tydelige mørke flekker på oversiden, men flekkene kan være utydelige eller mangle helt. Flekkmarihånd blomstrer i juni-juli, og blomstene sitter i en tett blomsterstand som er jevnbred eller tilspisset. Blomsterfargen er svært variabel, fra rødfiolett til nesten hvit. Blomstene har mørkere årer og flekker, og leppen er delt i tre grunne fliker der midtfliken ofte minst. Blomsten har en spore som vender bakover, med et rør som det er nektar i.

Flekkmarihånd er utbredt i det vestlige og nordlige Europa samt i Vest-Sibir. I Norge finnes arten over hele landet, og den er en av få orkidéer som fortrinnsvis vokser på næringsfattig grunn. Man finner flekkmarihånd i skog, beitemark, veigrøfter og heivegetasjon, og på fuktige enger og grasmyrer.

I folkemedisinen er det i første rekke de kjøttfulle rotknollene som har vært anvendt. Det er disse som gir opphav til salep.

Rotknollene inneholder et slim av glukomannan-type, stivelse og protein. 

Det vitenskapelige slektsnavnet Dactylorhiza betyr "fingerrot" og gjenspeiler formen på rotknollene. Artsnavnet maculata betyr "med flekker" og viser til at bladene til flekkmarihånd normalt har mørke flekker på oversiden. Helt siden oldtiden har orkidéers rotknoller vært brukt som middel for å forsterke kjønnsdriften. En viktig side ved denne tradisjonen er at de to rotknollene har forskjellig farge. Den innskrumpete og mørke fjorårsknollen ble satt i forbindelse med onde makter, og ble kalt Fandens Hånd, mens årets knoll som er lys, glatt og full av opplagsnæring, representert det gode og ble kalt Jomfru Marias Hånd (derav navnet marihånd). Knollene kunne også være et symbol på Adam og Eva, og når de ble kastet på vannet vil den grå rotknollen (Adam) flyte, mens den lyse (Eva) vil synke til bunns.

Rotknollenes likhet med mannens testikler (noe som særlig gjelder artene i slekta Orchis), er nok årsaken til at orkideer ble brukt som afrodisiakum, og er et godt eksempel på signaturlæren. Her har vi nok med likhetsmagi å gjøre, da rotknollene neppe inneholder noen stoffer som skulle tilsi at de har afrodisierende virkning.

Også i Norden hadde man stor tro på orkidéers virkning som elskovsmiddel, både når det ble drukket et avkok av rotknollene og når planten ble brukt som trolldomsurt. Det ble sagt at hvis man la roten i sengen mellom ektefeller som var blitt uvenner, ble roen i huset raskt gjenopprettet. Fra Island kjenner man et råd om at en kvinne kunne legge en orkidé under hodeputen til mannen hun ønsket skulle elske henne. Et avkok av orkidéens rotknoller ble drukket eller smurt på kjønnsdelene når mannen opplevde impotens eller kvinnen var ufruktbar. Flekkmarihånd ble brukt til å øke den seksuelle lysten og fruktbarheten også hos husdyr. I følge Dioskorides kan man også bruke rotknollene til å bestemme avkommets kjønn. Han skriver at hvis kvinnen spiser den store og lyse roten vil hun føde en gutt, men om hun spiser den inntørkede og mørke roten føder hun jentebarn. Han anbefalte mannen å spise den store roten når han vil ha samleie med en kvinne.

Flekkmarihand har også vært brukt som folkemedisin mot ulike plager og sykdommer, alt fra tuberkulose til sår, utslett og tannverk. Slimstoffet i rotknollene kunne være nyttig for å lindre hoste og halsinfeksjoner, halsbrann og fordøyelsesplager. Bladene skulle hjelpe mot øyensykdommer.

Orkideenes rotknoller gir salep

De lyse rotknollene fra ulike orkideer kan tørkes og males, og da får man salep, et hvitt eller gulhvitt pulver som er svært rikt på stivelse og som har en søtlig smak. Rotstokkene som brukes til produksjon av salep høstes etter at plantene har visnet ned om høsten.

Salep inneholder rundt 50 % av slimstoffet glukomannan, 25 % stivelse og opptil 15 % protein, og har vært anvendt en del som fortykningsmiddel i farmasien. Pulveret er svært næringsrikt og har vært brukt i spesielle dietter for barn og rekonvalesenter, eller blandet i melet ved brødbaking. På grunn av det høye innholdet av slimstoffer, har salep også vært anvendt som et lindrende middel ved irritasjoner i fordøyelseskanalen, ved forgiftninger og som et stoppende middel ved milde diaréer.

Det er i tilgjengelig litteratur ikke funnet noen advarsler mot bruk av orkidéers rotknoller.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.