Piggeple er en ettårig, snau urt med grov, opprett stengel som er gjentatt gaffeldelt. Planten blir gjerne omkring 1 m høy. Bladene er store, stilkete, ovale til elliptiske og ujevnt tannete. Fra juli til september dannes det fra greinvinklene store, traktformede, hvite eller lysfiolette blomster der kronen har 5 tenner. Blomstene er velduftende og åpne bare om natten. Frukten er en rund og piggete kapsel på størrelse med et lite eple. Kapselen åpner seg med 4 fliker, og inneholder små, mørkebrune eller svarte, nyreformede frø. Hele planten har en ubehagelig lukt og er svært giftig, og giftstoffene ødelegges ikke verken av tørking eller koking. Piggeple kan knapt forveksles med noen annen art i norsk flora.

Piggeple stammer trolig fra Mellom-Amerika (Mexico) og de sørlige delene av Nord-Amerika, men noen mener at planten opprinnelig vokste i Asia. Urten ble ført fra Amerika til Europa av spanjolene på slutten av 1500-tallet. I våre dager finnes planten nær sagt over alt i verden hvor vokseforholdene er tilfredsstillende. Man kan treffe på piggeple av og til også i Norge, både i innlandet og langs kysten helt til Nord-Norge, men arten regnes som sjelden her i landet. Piggeple vokser som ugras i hager og åkrer, og på avfallsplasser, brakkmark og veikanter. Planten foretrekker en solrik vokseplass med porøs og nitrogenrik jord. I våre dager dyrkes piggeple til medisinsk bruk i bl.a. Ungarn, Frankrike og Tyskland.

Stramonii folium: Bladene av piggeple. Stramonii semen: Frø av piggeple. Bladene og de blomstrende toppene samles om sommeren, helst om morgenen og i solskinn. Frøene samles om høsten når frøkapslene åpner seg. Drogene anvendes til kommersiell ekstraksjon av alkaloider, eller i antiastma røykeblandinger, pulver, flytende ekstrakter og tinkturer.

Det homeopatiske middelet Stramonium lages ved å la den friske urten trekke i alkohol, før væsken filtreres og potenseres.

Tørkede blad av piggeple inneholder 0,2-0,65 % av de svært giftige tropane alkaloidene hyoscyamin og hyoscin (= scopolamin), men også spor av atropin. Frøene inneholder omkring 0,2 alkaloider. I urten finnes også kumariner (umbelliferon, scopolin), garvestoffer, harpiks, stivelse og spor av eterisk olje. Hyoscyamin og hyoscin øker hjerterytmen, virker avslappende på glatt muskulatur, reduserer kroppens sekresjoner og utvider pupillene. Hyoscin har sentralt beroligende, søvndyssende og undertrykkende virkning, og i høye doser fører stoffet til en hallusinogen virkning som kan vare i flere timer. Piggeple inneholder mer hyoscin enn belladonnaurt (Atropa belladonna). Alkaloidene i piggeple er så giftige at bare lukten av planten kan gjøre en person svimmel.

Alkaloidene i piggeple virker krampeløsende, muskelavslappende, sekresjonsdempende, anti-astmatisk, beroligende, smertestillende, betennelsesdempende, undertrykkende på sentralnervesystemet og hallusinogent.

Det homeopatiske middelet Stramonium kan brukes ved forstyrrelser i nervesystemet i kombinasjon med angst eller frykt og kraftige muskelkramper, epilepsi, astma, bronkitt, Parkinsons sykdom, revmatisme, nevralgi, isjias, hjernehinnebetennelse, hjerneslag, manisk depresjon, schizofreni, stamming, hvileløse ben, tørste og feber hos barn.

Piggeple er en sterkt hallusinogen urt som ble brukt i middelalderens folkemedisin og i indianernes sjamanistiske ritualer. Mange av oldtidens urtebokforfattere har omtalt piggeple og advart mot virkningene av urten. F.eks. skriver Theofrastos at den som inntar en mengde tilsvarende 4,2 g av roten vil føle seg som litt av en kar, mens den dobbelte dosen vil frembringe syner og forbigående sinnsforvirring. Den tredobbelte dose vil gjøre at man blir gal for bestandig, og den firedobbelte vil føre til døden. Både Dioskorides og Plinius gjentar dette, og sistnevnte tilføyer at saften har vært anvendt som spydgift. Til tross for sin giftighet ble preparater med piggeple ofte brukt som afrodisiakum (kjærlighetsmiddel), da urten har innvirkning på kjønnsdriften.

Terapeutisk bruk av piggeple

Piggeple får musklene i bronkiene, spiserøret og urinrøret til å slappe av, og den reduserer slimutsondringer. Urten brukes i våre dager i form av standardiserte kombinasjonsprodukter mot krampaktige tilstander i de øvre luftveier, som ved astma, bronkitt og kikhoste. Tidligere ble blad av piggeple, eventuelt blandet med tobakk, brukt i såkalte astmasigaretter. Når en person med astma fikk pustebesvær, kunne vedkommende inhalere røyken fra disse sigarettene for å åpne luftveiene.

Urten fører til tørrhet i munnen, og denne egenskapen kan utnyttes for å dempe overdreven spyttsekresjon, f.eks. hos pasienter med Parkinsons sykdom. Den uttørkende effekten på slimhinnene i luftveiene kan også komme til nytte ved operasjoner, der man vil unngå at det dannes for mye slim i svelget hos pasienter under narkose.

Piggeple virker avslappende også ved krampetilstander i fordøyelsessystemet, og kan være til nytte som en krampeløsende komponent i midler mot magesår. Utvortes kan piggeple påføres som omslag eller i form av en salve for å lindre revmatiske smerter, isjias og nevralgier.

Piggeple som homeopatisk middel

Piggeple er en farlig plante som har giftvirkning selv i små doser og urten må derfor aldri samles for bruk til selvmedisinering. Forskjellen mellom medisinsk virksom dose og giftig mengde er svært liten, og urten må derfor brukes medisinsk bare under kyndig kontroll av kvalifisert helsepersonell. Å røyke astmasigaretter som inneholder piggeple er frarådet, noe som skyldes at det er vanskelig å beregne mengden alkaloider i røyken.

Ved terapeutisk anvendelse av piggeple kan overdosering føre til forgiftning. Ved lettere forgiftning opplever man at slimhinner og hud tørker, man blir tørst og får problemer med å svelge. Ved høyere doser blir huden tørr, varm og rød, pulsen og åndedrettet blir raskere og man får hjertebank, blodtrykket stiger, pupillene blir store og slutter å reagere på lys, man ser uklart og dobbelt, blir rastløs og oppjaget, og får hallusinasjoner. Disse symptomene kan vare i flere dager. I alvorlige tilfeller kan blodsirkulasjonen stoppe opp og man dør.

De som oftest har blitt forgiftet av piggeple er barn som har spist halvmodne frø, som har en søtaktig smak. Etter inntak av 100-125 frø (og det ikke blir gitt medisinsk behandling) vil et barn kunne dø innen 3 timer, og en voksen person innen 4-8 timer. Hvis man etter å ha berørt en piggepleplante og uforvarende gnis seg i øynene, vil man kunne oppleve at pupillene utvider seg kraftig. Ved mistanke om forgiftning bør pasienten raskt bringes til sykehus, hvor behandlingen gjerne består av magespyling og inntak av medisinsk kull, i tillegg til symptomatisk behandling.

Helsebiblioteket: Belladonnaurt og andre tropanalkaloidholdige planter - behandlingsanbefaling ved forgiftning

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.