Dichroa er en alltidgrønn, 1-2 m høy busk med elliptiske eller lansettformede blad som er 6-25 cm lange og 2-10 cm brede. Bladene er dunhåret langs nervene, noen ganger sparsomt hårete på bladplatene, spisse og med sagtagget kant. Blomstene sitter i 3-20 cm brede skjermer. Blomsterknoppene er hvite, men de bakoverbøyde kronbladene blir lysende blå når blomstene er fullt utsprunge. På samme måte som med hortensia (Hydrangea spp.) blir blomsterfargen påvirket av surhetsgraden i jorda (i realiteten knyttet til tilgjengeligheten til aluminium), og jo surere jorda er, desto blåere blir blomstene. Fruktene er mørkeblå bær som blir 3-7 mm i diameter, men de er ikke spiselige. Plantene blomstrer fra februar til april, og fruktene modnes fra mai til august. Fruktene kan sitte på buskene lenge utover vinteren og bidrar til at dichroa i områder med gunstig klima kan brukes som prydplante. Plantene trives best i litt sur jord. De formeres med frø eller stiklinger.

Dichroa finnes utbredt i Kina (i provinsene Anhui, Fujian, Gansu, Guangdong, Guangxi, Guizhou, Hubei, Hunan, Jiangxi, Shaanxi, Sichuan, Taiwan, Xizang), og i Bhutan, Kambodsja, det nordlige India, Laos, Myanmar, Nepal, Sikkim, Thailand og Vietnam. Planten vokser i skogområder i fra 900 til 2400 meters høyde.

Denne planten har ikke fått noe eget norsk navn, derfor brukes det vitenskapelige slektsnavnet som "norsk" navn. Artsepitetet febrifuga i plantens vitenskapelige navn, viser til bruken av dichroa mot febersykdommer, og da særlig mot malaria. Slik bruk er kjent fra Himalaya, Malaysia og Kina, og det er rapportert at planten dyrkes i Russland som en antimalaria-urt.

Tradisjonell anvendelse av dichroa

Dichroa er en urt som er vanlig brukt i kinesisk urtemedisin. Rotdrogen anses i kinesisk medisin å ha en bitter og skarp smak, en kald energi, og den påvirker meridianene Hjerte, Lever og Lunge. Bladene virker kraftig avførende (purgativ) og er blitt brukt til behandling av magekreft. Saften fra bladene er i Nepal blitt brukt til behandling av hoste, forkjølelse og bronkitt. Et avkok av stammebarken anvendes til behandling av feber, og et avkok av bladene brukes spesifikt til behandling av malariafeber. Roten inneholder en rekke alkaloider og den virker brekningsfremkallende, slimløsende, febersenkende og avførende. Saft fra røttene brukes i Nepal til behandling av feber og dårlig fordøyelse.

Dichroa som malariamedisin

I tradisjonell kinesisk medisin er dette en spesialurt som brukes for å drepe parasitten som forårsaker malaria, men den er også funnet å ha virkning på amøber. Av innholdsstoffene er det vist at både febrifugin og isofebrifugin har virkning mot protozoer, særlig mot Plasmodium spp., men også til en viss grad mot P. falciparum og P. vivax, som forårsaker malign (ondartet) og benign (godartet) tredjedags malariafeber. Sammenlignet med kinin, er febrifugin rapportert å virke omkring 100 ganger så kraftig, og isofebrifugin like kraftig som dette mer kjente febersenkende middelet. Ulempen med å bruke dichroa er at planten er noe giftig og virker kvalme- og brekningsfremkallende i terapeutiske doser.

Bladdrogen shu chi har virkning (og bivirkninger) tilsvarende rotdrogen, men har en mye kraftigere effekt når det gjelder å fremkalle brekninger.

Anvendelse og dosering

Dichroa brukes innvortes (enten som et urtepreparat eller i form av det isolerte stoffet febrifugin) ved malaira og andre febersykdommer. Daglig dose av roten er 3-9 g. Vanligvis blir roten varmebehandlet i vin for å dempe bivirkningene, men når urten brukes som et brekkmiddel, anvendes den ubehandlet. I kinesisk urtemedisin brukes dichroa gjerne sammen med andre droger, som Rhizoma Pinelliae Termatae (ban xia) og Rhizoma Zingiberis Officinalis Recens (shang jiang) for å unngå urtens kvalmefremkallende virkning.

http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=2&taxon_id=200010115

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.