Askrot er en kraftig, flerårig plante som blir 60-100 cm høy. Den ser ut som en liten busk der toppen av stenglene er dekt av kjertler. Askrot har en kraftig og dyptgående, nesten treaktig, hvitfarget rotstokk og opprette, kantete og forgreinete stengler. De mørkegrønne, stive og ulikefinnete bladene har 7-11 eggformede eller lansettformede, tannete småblad med transparente oljekjertler. De duftende blomstene sitter i endestilte aks, og plantene blomstrer i juni-juli. Blomstene er femtallige, har rosa farge med purpurfargede årer og kan minne om orkidéblomster. Støvbærerne stikker langt utenfor kronbladene. Frukten utgjøres av en stjerneformet kapsel med fem delfrukter som inneholder svarte frø. Askrot har en gjennomtrengende appelsin- eller sitronlignende duft.

Askrot er opprinnelig hjemmehørende i Mellom- og Sør-Europa, men har spredt seg gjennom Tyrkia og Kaukasus til de nordlige delene av Kina og Amur-regionen. I Norge dyrkes askrot som prydplante i hager.

De blomstrende toppene samles på seinsommeren og roten vanligvis om høsten. Det er lite aktuelt å bruke denne urten som medisin i våre dager.

Innholdsstoffer i roten: Eterisk olje (med fraxinellon-derivater, thymol metyleter, beta-pinen, pregeijeren og geijeren), furoquinoline alkaloider (inkl. skimmianin, gamma-fagarin og dictamin), limonoider (inkl. limonin, obacunon, dictamidol, limonin diosfeol).

Innholdsstoffer i de overjordiske delene: Eterisk olje (med hovedkomponentene anetol(+)estragol, anethol(+)myrcen, limonen, 1,8-cineol, p-cymen(+)estragol), furoquinoline alkaloider (inkl. skimmianin, gamma-fagarin og dictamin), furokumariner (inkl. psoralen, xanthotoxin, aurapten og bergapten), limonoider (inkl. limonin, obacunon, ubacunonsyre), flavonoider (inkl. rutin, diosmin, isoquercitrin).

En bitter, kraftigluktende urt som virker febersenkende, urindrivende, avførende, ormedrepende, krampeløsende, fordøyelsesfremmende (et mildt styrkemiddel for magen), livmorstimulerende, menstruasjonsdrivende, abortfremkallende, styrkende og beroligende.

Innvortes ved krampetilstander i urinveiene, innvollsorm, uteblitt menstruasjon, nervesvekkelse og hysteri. Utvortes ved mindre hudbetennelser, kløe og enkelte hudsykdommer som impetigo, skabb og eksem. I kinesisk urtemedisin brukes roten ved gulsott, hudbetennelser, revmatiske plager, feber, blødninger i buken, trådsopper, og ved nervøs gråt hos barn.

Askrot er en gammel kulturplante som er opprinnelig hjemmehørende i Mellom- og Sør-Europa. Slektsnavnet Dictamnus tror man kommer av at det er en medisinplante fra fjellet Dikte på Kreta, mens artsnavnet albus betyr hvit og viser til fargen på rota. Det er bladenes likhet med askeblad som har gitt opphav til det norske navnet askrot. Fenomenet med at planten på varme dager avgir så mye flyktig olje at dampen brenner når den antennes, har gitt opphav til navnet Moses’ brennende busk, og har gjort at urten tidligere ble tillagt magisk kraft. 

Tradisjonell bruk av askrot som medisin

I folkemedisinen ble askrot tidligere anbefalt som et abortmiddel. Dette kunne noen ganger forårsake dødelige forgiftninger, med symptomer som alvorlig betennelse i fordøyelseskanalen og nyrene, forstyrret stoffskifte etterfulgt av gradvis svekkelse og død på grunn av hjertelammelse. Allerede Dioskorides (1. århundre e.Kr.) omtaler planten som et svangerskapsforebyggende middel, og i følge Plinius (23-79 e.Kr.) kunne roten virke som et kraftig abortfremkallende middel bare ved at den ble lagt i senga til den gravide.

I europeisk folkemedisin ble askrot regnet som et middel mot gifter, pest og bitt av alle slags giftige dyr. Også Linné (1707-1778) ordinerte drogen ved ormebitt. På Kreta trodde man tidligere at man kunne spise planten hvis man ble rammet av en pil, for så ville pilen forsvinne ut av kroppen igjen. Lagt direkte på huden mente man at urten kunne trekke ut fremmedlegemer.

Askrotens medisinske virkning

Det er rotstokken som medisinsk sett er den viktigste delen av urten. Innholdsstoffene i roten omfatter en eterisk olje, bitterstoffer og alkaloidet dictamin. Dette alkaloidet forårsaker sammentrekning av den glatte muskulaturen i livmoren, noe som setter i gang blødningene og enkelte ganger kan føre til abort. At urten kan frembringe abort er en egenskap som askrot deler med vinrute (Ruta graveolens), en annen medisinplante i rutefamilien.

Virkningen på mage-tarmkanalen er motsatt, nemlig krampeløsende. Askrot får tarmene til å slappe av og er et mildt styrkemiddel for magen. Urten har også urindrivende, avførende, fordøyelsesfremmende og ormedrepende virkning, og har vært brukt til å lette krampetilstander i urinveiene og til å drive ut innvollsorm. Planten har også vært anvendt til behandling av nervøse lidelser som nervesvekkelse og hysteri.

Askrot brukes lite av dagens urteterapeuter, men i den grad urten blir brukt innvortes, foreskrives den i form av urtete i lave doser og gjerne kombinert med andre urter. Angitt dosering er 2-4 g av den tørkede, opphakkete roten til en kopp kokende vann, og denne mengden inntas slurkvis gjennom dagen.

Utvortes har uttrekk av askrot vært brukt til vask eller fuktige kompresser ved mindre hudbetennelser, kløe og enkelte hudsykdommer som skabb og eksem, og som liniment ved revmatiske plager.

Bruk av askrot i kinesisk urtemedisin

Dyrking av askrot

Askrot trives best på varme, solrike voksesteder og i en kalkholdig og næringsrik jord. Takket være sitt dyptgående rotsystem klarer askrot seg godt også på tørre steder. Formering skjer ved en forsiktig deling av roten, eller med frø. Frøet spirer lett rett etter at det er modent, men hvis det blir liggende en tid, må det stratifiseres (kuldebehandles) for at det skal spire. Derfor kan det være greit å så frøene i hagen om høsten, så spirer de neste vår. Det tar imidlertid noen år før frøformerte planter blomstrer.

Det finnes to gamle sorter av askrot som blir dyrket, ‘Albiflorus’ har hvite blomster med gule striper, mens ‘Purpureus’ har rosa blomster med mørkere striper. Plantene er dekorative hele sommeren, fra de er i knoppstadiet til de står med frøstander, og kan være et flott innslag i stauderabatten.

Askrot inneholder de giftige alkaloidene dictamin og skimmianin, pluss saponiner og en irriterende eterisk olje. Hos personer som er allergiske mot askrot kan berøring av planten og etterfølgende soleksponering gi en langvarig fototoksiske hudirritasjon med blæredannelser og mørkfarging av huden. Derfor bør man vaske seg og beskytte seg mot sollys etter at man har hatt nærkontakt med planten eller fått plantesaft på huden. Følsomheten for planten varierer mye fra person til person.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.