REINROSE |
Dryas octopetala |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Reinblom, kvitkari, fjellbrud. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Dryas octopetala
L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK:
Noarsa / Nuorsá / Golka. |
SVENSK: Fjällsippa / Fjällvippa. |
DANSK: Rypelyng
/ Almindelig rypelyng / Kirtel-fjeldsimmer. |
ISLANDSK: Holtasóley. |
FINSK:
Lapinvuokko. |
ENGELSK: Mountain
avens / Eightpetal mountain avens. |
TYSK: Weisse Silberwurz
/ Bergnymphe. |
FRANSK: Dryade à huit pétales. |
|
FAMILIE |
Rosefamilien (Rosaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Reinrose er en lav,
teppedannende, alltidgrønn dvergbusk med kraftig rot og krypende,
inntil 1 cm tykke, forvedete greiner. Plantene kan bli svært gamle, en
alder på minst 100 år er konstatert. Reinrose har små, avlange og læraktige blad med
kort stilk, oversiden er oftest mørkegrønn og rynket med innsunkne nerver,
undersiden hvitfiltet. Bladkanten er innbøyd og regelmessig rundtannet.
Reinrose har store, hvite, skålformede blomster, vanligvis med åtte kronblad,
og tallrike nøttefrukter med lang, håret griffel. |
|
|
UTBREDELSE |
Vokser på kalkholdig grunn i alle norske fjellstrøk,
inkludert Svalbard. I Nord-Norge finner man reinrose helt ned til havets nivå. Reinrose forekommer også i Alpene og i andre høyfjellsområder i Europa. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Bladene brukes, friske eller tørkede, til te. Saft fra bladene kan brukes på vorter. Unge blad kan spises. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Bladene inneholder 7-14 % garvestoffer, dessuten mineraler som kalsium og
silisium (kiselsyre). |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Astringerende, sårhelende,
blodrensende, appetittvekkende, magestyrkende og fordøyelsesfremmende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Diaré, dårlig appetitt, betennelser i munn og svelg, tannkjøttbetennelser, halsbetennelse, såre
slimhinner og vorter. |
|
|
|
REINROSE |
Det er liten tradisjon
knyttet til å bruke av reinrose som medisinplante i Sør-Norge, men samene i
nord har til en viss grad visst å utnytte plantens astringerende og fordøyelsesfremmende
egenskaper. Også på Island er reinrose brukt, særlig som et
blodrensende og styrkende middel. Der er reinrose også blitt anvendt mot
hoste og snue.
Det er bladene som
benyttes, og de brukes normalt i form av urtete. I fjellstrøk sørover i
Europa, som i Alpene og Pyreneene, har reinrose-te vært brukt ved
lungesykdommer og betennelser i munn og hals. Te av reinrose virker
appetittvekkende og stimulerende på fordøyelsen, og kan bidra til å
lindre kolikk. Unge reinroseblad kan spises. Saften av friske blad kan
brukes som middel til å fjerne vorter.
Garvestoffene i reinrose
forklarer bruken av urten ved diaré og såre slimhinner. I tillegg til
garvestoffer, inneholder planten også en rekke viktige mineraler, som
kalsium og silisium (kiselsyre), som bidrar til å styrke slimhinnenes
motstandskraft mot betennelser. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Ingen
advarsler eller kontraindikasjoner er registrert i tilgjengelig
litteratur. |
|
|
Flere bilder av
reinrose |
|
KILDER |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Hermansen,
Pål: Våre vakreste fjellplanter.
Oslo, Universitetsforlaget 1985. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 26.03.2016 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|