Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > HVITKNAPP   

HVITKNAPP
Eclipta prostrata
 
ANDRE NORSKE NAVN
Eclipta, tatoveringsplante.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Eclipta prostrata L.
Eclipta alba (L.) Hassk.
Eclipta erecta L.
Eclipta punctata
Verbesina alba
Verbesina prostrata
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Vitknapp.
DANSK:  Eclipta.
ENGELSK:  Eclipta / False daisy / Swamp daisy / White eclipta.
FRANSK:  Éclipte blanche.
SPANSK:  Hierba de tajo / Yerba de tajo / Pestosa.
INDISK;  Bhringaraja.
KINESISK:  Han lian cao.
 
FAMILIE
Kurvplantefamilien  (Asteraceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av hvitknapp

BOTANISK BESKRIVELSE
Hvitknapp er en ettårig, dunhåret plante som kan bli ca. 60 cm høy. Den har mange greiner som kan slå rot ved leddene hvis de blir liggende på bakken. Planten har lansettformede, sagtannete blad som blir ca. 5 cm lange og 1 cm brede, og små, prestekragelignende, hvite blomster.
 
UTBREDELSE
Planten er opprinnelig hjemmehørende i Kina, Japan, Taiwan og andre steder i Sørøst-Asia. I våre dager finnes hvitknapp vanlig i store deler av Nord- og Sør-Amerika, og som ugras i tropiske og subtropiske strøk også andre steder i verden.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Ecliptae prostratae herba: Hvitknappurt.
De overjordiske delene benyttes. Planten høstes når den kommer i blomst. Brukes frisk eller tørket i form av avkok, uttrekk, medisinske oljer, pulver eller tinkturer. Bladene kan kokes og spises. Anbefalt daglig dose er i følge kinesiske urtebøker 9-15 g av tørket urt eller 30 g av frisk urt daglig.
 
INNHOLDSSTOFFER
Inneholder bl.a. triterpensaponiner (inkl. ecliptin og alfa-tertienylmetanol), isoflavonoider og plantesteroler. Dessuten inneholder planten nikotin.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Bitter, søt og sur / Kjølig og fuktig.
Hvitknapp er i følge kinesisk urtemedisin en bitter, søt, sur og avkjølende urt. Den styrker yin i alminnelighet, lever- og nyre-yin i særdeleshet. Urten "kjøler" blodet, er astringerende (sammentrekkende), blodstillende, avførende, rensende, styrkende, feberstillende, antiseptisk og antibakteriell. Den kan farge hår og skjegg svart, og betraktes som et foryngelsesmiddel.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Brukes i kinesisk urtemedisin ved svakhet i lever- og nyre-yin med symptomer som svimmelhet, tåkesyn, tinnitus, hodepine, hårtap, for tidlig grått hår, løse tenner og nervøse ubalanser. Brukes dessuten ved skrumplever, leverbetennelser, vatersott, anemi, difteri, eksem, hudbetennelser og ufrivillig sædavgang. Et annet viktig anvendelsesområde er ved blødninger som følge av yin-mangel, kraftig menstruasjon og blodfattighet. Dessuten et fint middel når hår, skjegg og øyenbryn er blitt for tidlig grå.
 
 
HVITKNAPP

I terminologien til tradisjonell kinesisk urtemedisin er hvitknapp en bitter, søt, sur og avkjølende urt som har en styrkende virkning på blodårene, nervesystemet og fordøyelsessystemet. Urten brukes innvortes ved svakhet i Nyrer og Lever (som kan vise seg i form av tinnitus, hårtap, for tidlig grått hår, løse tenner, tåkesyn og nervøse ubalanser), ved skrumplever og leverbetennelse. Dessuten er den nyttig ved blødninger hvor det er "hete" i blodet, slik som ved oppkast av blod, neseblod, blod i urin og avføring, og ved kraftige livmorblødninger. 

Urten er blitt brukt i kinesisk folkemedisin ved hemoroider, eksem, utslett og feilernæring hos barn. Hvitknapp gir thiophen-derivater som benyttes til å bekjempe nematoder. Urten er i Kina med hell også blitt brukt til å behandle difteri.

Hvitknapp som hårmiddel

Når planten skades, pipler det fram en hvit melkesaft som blir svart i kontakt med luft. Et uttrekk av den friske planten som blir smurt inn i hodebunnen sies å fremme hårveksten, og når det drikkes medfører det at hår, skjegg og øyenbryn mørkner. Planten inneholder et svart pigment som i India er blitt brukt til hårfarging og som også brukes som fargestoff ved tatovering. Det indiske navnet på urten, bhringaraja, betyr "hårets hersker", og viser nettopp til urtens bruk for å gjenvinne mørkt hår.

Dyrking av hvitknapp

Selv om hvitknapp har sin hovedutbredelse i tropene, kan den likevel dyrkes utendørs som en ettårig plante på varme steder i Norge. Plantene formeres med frø som dekkes lite, og de gis en forkultur innendørs og plantes ikke ut før man er helt sikker på at faren for nattefrost er over. Hvitknapp må gis ekstra god beskyttelse inntil plantene har etablert seg skikkelig godt. Trenger en fuktig vokseplass med noe skygge.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Hvitknapp regnes som en trygg urt å bruke, men bør ikke anvendes ved dårlig fordøyelse eller ved diaré. Ellers er det ikke angitt noen kontraindikasjoner.

 

Flere bilder av hvitknapp
KILDER
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC Press 2002.
Hershoff, Asa & Andrea Rotelli: Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal Treatments.  New York, Avery 2001.
Molony, David: The American Association of Oriental Medicine's Complete Guide to Chinese Herbal Medicine.  New York, Berkley Books 1998.
Reid, Daniel P.: Kinesisk lægekunst.  Lademann A/S 1989.
Reid, Daniel: A Handbook of Chinese Healing Herbs.  Boston, Shambhala 1995.
Tierra, Lesley: Healing with Chinese Herbs.  Freedom, The Crossing Press 1997.
Tierra, Michael: The Way of Chinese Herbs.  New York, Pocket Books 1998.
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and Herbal Resource.  Twin Lakes, Lotus Press 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 06.02.2021
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn