HVITKNAPP |
Eclipta prostrata |
|
ANDRE
NORSKE NAVN |
Eclipta,
tatoveringsplante. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Eclipta prostrata
L. |
Eclipta alba (L.) Hassk. |
Eclipta erecta
L. |
Eclipta punctata |
Verbesina alba |
Verbesina prostrata |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Vitknapp. |
DANSK: Eclipta. |
ENGELSK: Eclipta
/
False daisy / Swamp daisy / White eclipta. |
FRANSK: Éclipte
blanche. |
SPANSK: Hierba de tajo
/ Yerba de tajo / Pestosa. |
INDISK; Bhringaraja. |
KINESISK: Han
lian cao. |
|
FAMILIE |
Kurvplantefamilien
(Asteraceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Hvitknapp er en
ettårig, dunhåret plante som kan bli ca. 60 cm høy. Den har mange greiner
som kan slå rot ved leddene hvis de blir liggende på bakken.
Planten har lansettformede, sagtannete blad som blir ca. 5 cm lange og 1 cm brede,
og små,
prestekragelignende, hvite blomster. |
|
|
UTBREDELSE |
Planten er opprinnelig hjemmehørende i Kina, Japan, Taiwan og
andre steder i Sørøst-Asia. I våre dager finnes hvitknapp
vanlig i store deler av Nord- og Sør-Amerika, og som ugras i tropiske og
subtropiske strøk også andre steder i verden. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Ecliptae prostratae
herba: Hvitknappurt. |
De overjordiske delene benyttes.
Planten høstes når den kommer i blomst.
Brukes frisk eller tørket i form av avkok, uttrekk, medisinske oljer, pulver eller tinkturer. Bladene kan kokes og spises.
Anbefalt daglig dose er i følge kinesiske urtebøker 9-15 g av tørket
urt eller 30 g av frisk urt daglig. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Inneholder
bl.a. triterpensaponiner (inkl. ecliptin og alfa-tertienylmetanol),
isoflavonoider og plantesteroler. Dessuten inneholder planten nikotin. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi: Bitter,
søt og sur / Kjølig og fuktig. |
Hvitknapp er i følge
kinesisk urtemedisin en bitter,
søt, sur og avkjølende urt. Den styrker yin i alminnelighet, lever- og nyre-yin i særdeleshet.
Urten "kjøler" blodet, er astringerende (sammentrekkende), blodstillende, avførende, rensende,
styrkende, feberstillende, antiseptisk og antibakteriell. Den kan farge hår og skjegg
svart, og betraktes som et foryngelsesmiddel. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Brukes i kinesisk
urtemedisin ved svakhet
i lever- og nyre-yin med symptomer som svimmelhet, tåkesyn, tinnitus, hodepine,
hårtap, for tidlig grått hår, løse tenner og nervøse ubalanser.
Brukes dessuten ved skrumplever, leverbetennelser, vatersott, anemi, difteri, eksem, hudbetennelser
og ufrivillig sædavgang. Et annet viktig anvendelsesområde er ved blødninger som følge av yin-mangel, kraftig
menstruasjon og blodfattighet. Dessuten et fint middel når hår, skjegg
og øyenbryn er blitt for tidlig grå. |
|
|
|
HVITKNAPP |
I terminologien til tradisjonell kinesisk urtemedisin er
hvitknapp en bitter, søt, sur og avkjølende urt som har en styrkende
virkning på blodårene, nervesystemet og fordøyelsessystemet. Urten
brukes innvortes ved svakhet i Nyrer og Lever (som kan vise seg i form av tinnitus, hårtap, for tidlig grått hår, løse tenner, tåkesyn og nervøse
ubalanser), ved skrumplever og leverbetennelse. Dessuten er den nyttig ved
blødninger hvor det er "hete" i blodet, slik som ved oppkast av blod,
neseblod, blod i urin og avføring, og ved kraftige livmorblødninger.
Urten
er
blitt brukt i kinesisk folkemedisin ved hemoroider, eksem, utslett og
feilernæring hos barn. Hvitknapp gir thiophen-derivater som benyttes til
å bekjempe nematoder. Urten er i Kina med hell også blitt brukt til å
behandle difteri.
Hvitknapp som
hårmiddel
Når planten skades, pipler det fram en hvit melkesaft som
blir svart i kontakt med luft. Et uttrekk av den friske planten som blir
smurt inn i hodebunnen sies å fremme hårveksten, og når det drikkes
medfører det at hår, skjegg og øyenbryn mørkner. Planten inneholder et
svart pigment som i India er blitt brukt til hårfarging og som også
brukes som fargestoff ved tatovering. Det indiske navnet på urten, bhringaraja,
betyr "hårets hersker", og viser nettopp til urtens bruk for å
gjenvinne mørkt hår.
Dyrking av hvitknapp
Selv om hvitknapp har sin hovedutbredelse i tropene, kan den likevel dyrkes utendørs som en ettårig
plante på varme steder i Norge. Plantene formeres med frø som dekkes lite,
og de gis en forkultur innendørs og plantes ikke ut før man er helt
sikker på at faren for nattefrost er over. Hvitknapp må gis ekstra god
beskyttelse inntil plantene har etablert seg skikkelig godt. Trenger en
fuktig vokseplass med noe skygge.
|
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Hvitknapp regnes som en
trygg urt å bruke, men bør ikke
anvendes ved dårlig fordøyelse eller ved diaré. Ellers er det ikke angitt noen kontraindikasjoner. |
|
|
Flere bilder av
hvitknapp |
|
KILDER |
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.
Seattle, Washington,
Eastland
Press Inc. 1993. |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC
Press 2002. |
Hershoff, Asa & Andrea Rotelli:
Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal
Treatments. New York, Avery 2001. |
Molony, David: The
American Association of Oriental Medicine's Complete Guide to Chinese Herbal
Medicine. New
York, Berkley Books 1998. |
Reid, Daniel P.: Kinesisk
lægekunst. Lademann A/S 1989. |
Reid, Daniel: A
Handbook of Chinese Healing Herbs. Boston, Shambhala 1995. |
Tierra,
Lesley: Healing
with Chinese Herbs. Freedom, The Crossing Press 1997. |
Tierra, Michael: The
Way of Chinese Herbs. New
York, Pocket
Books 1998. |
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and
Herbal Resource. Twin Lakes, Lotus
Press 1998. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 06.02.2021 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|