DUNMJØLKE |
Epilobium parviflorum |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Epilobium
parviflorum Schreb. |
Epilobium pubescens Roth. |
|
Andre småblomstrete Epilobium-arter
som kan brukes i stedet for dunmjølke er: krattmjølke
(Epilobium montanum), kildemjølke (Epilobium alsinifolium), myrmjølke (Epilobium palustre),
greinmjølke (Epilobium roseum) og bergmjølke (Epilobium
collinum). |
|
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Luddunört
/ Duntrav / Dunört / Luddmjölke. |
DANSK: Dunet
dueurt. |
FINSK: Nukkahorsma. |
ENGELSK: Small-flowered
willow-herb / Codlins and cream / Hoary willowherb. |
TYSK: Kleinblütiges Weidenröschen
/ Bach-Weidenröschen. |
FRANSK: Epilobe à petites fleurs. |
|
FAMILIE |
Mjølkefamilien
(Onagraceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE (gjelder
dunmjølke) |
Dunmjølke er en 30-70
cm høy, flerårig urt med rund, oftest ugreina stengel som er tett håret med
vanlige hår og kjertelhår. Bladene er lange, fint tannete og dunhårete, og omslutter ikke stengelen. Blomsterknoppene
er opprette, og de 7-12 mm store, lyst purpurrosa blomstene sitter i
en åpen klase. Dunmjølke er en variabel art, og noen former kan være nesten
glatte. Planten vokser i grøfter og våt eng på næringsrik jord. For å artsbestemme
de andre småblomstrete Epilobium-artene, henvises det
til en god flora. |
|
|
UTBREDELSE |
Dunmjølke
er viltvoksende i Europa, Asia og Nord-Afrika. I Norge forekommer arten spredt og sjelden på Østlandet,
og er de siste årene bare funnet i Oslo og Sandefjord. Mange av de andre
småblomstrete mjølke-artene er langt vanligere i Norge. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
De overjordiske delene
samles når plantene står i blomst eller har frøkapsler. Urten brukes frisk,
eller tørkes for seinere bruk. Sørg for kun å høste friske planter, og
la roten stå igjen. De småblomstrete mjølke-artene angripes lett av
sopp (mjøldogg), og angrepne planter må ikke brukes. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
En
rekke flavonoider er funnet i dunmjølke og nærbeslektede arter,
inklusive quercetin, myricetin og kaempferol, og de korresponderende
glykosidene. Ellers finnes opp til 0,55 % fytosteroler (beta-sitosterol, sitosterolglykosider og sitosterolestere). I tillegg finnes større mengde
garvestoff. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Betennelseshemmende,
demper forstørringen av prostatakjertelen, svakt urindrivende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Prostataplager som
forstørret prostatakjertel (benign prostata hyperplasi, BPH) og prostatitt, blærekreft,
kronisk
irritert urinblære, akutt blære- eller urinveisinfeksjon og candida. |
|
|
|
DUNMJØLKE |
Det er den urtekyndige
Maria Treben fra Østerrike, som med
sin bok 'Helse fra Guds apotek' skal ha æren for at mange nå kjenner
til dunmjølke og andre småblomstrete Epilobium-arter som middel
mot prostataplager. Det kan være vanskelig å skille de ulike artene i
denne planteslekta fra hverandre, men da de fleste artene som finnes i
Norge sannsynligvis har samme medisinske virkning som dunmjølke, er det
ikke så kritisk om man ikke får tak i akkurat dunmjølke.
Krattmjølke (Epilobium
hirsutum) og kildemjølke (Epilobium alsinifolium) er langt vanligere planter enn dunmjølke i Norge, og bør
være gode erstatninger hvis man skal ut i naturen å plukke urten selv.
Og det kan være løsningen, da det i Norge kan være vanskelig å
få kjøpt tørket dunmjølke. Maria Treben skriver at man kan bruke alle
de småblomstrete mjølkeartene, men advarer mot stormjølke (Epilobium
hirsutum) og geitrams (Chamerion
angustifolium), som hun påstår ikke har samme virkning ved
prostataproblemer. I annen urtelitteratur antydes det at også disse to
artene kan ha en god virkning ved godartet forstørrelse av
prostatakjertelen (benign prostata hyperplasi, BPH).
Dunmjølke ved
prostatasykdommer
I følge Treben har dunmjølke så stor legende kraft at
prostatasykdommer ofte kan forsvinne helt plutselig. Hun skriver at det
finnes eksempler på pasienter som skulle opereres fordi urinen bare kom
dråpevis, og som fikk hjelp av en eneste kopp dunmjølke-te. For å være mer sikker på virkningen og for å få et varig
resultat, anbefales det
imidlertid å drikke dunmjølkete over lengre tid. Mange som har hatt
prostatasykdommer er blitt friske med dunmjølke, og da ofte uten
operasjon. Hvis personen imidlertid har vært operert for sine
prostataplager, vil dunmjølke kunne hjelpe mot svie og andre plager etter
operasjonen. Vanlig dosering er én kopp dunmjølke-te to ganger daglig.
Teen lages ved å la 1 toppet teskje tørket dunmjølke trekke i 2½ dl
kokende vann i ca. 10 minutter før urten siles fra. Den første
koppen bør tas på fastende hjerte om morgenen, den andre ½ time før
kveldsmåltidet.
Alt dette i følge Treben, som etter min mening i mange
tilfeller gir folk litt for optimistiske prognoser ved selvbehandling med
urter. Men selv om ikke alle blir hjulpet av hennes kurer, kjenner jeg til
flere tilfeller fra Norge der personer har fått hjelp av å bruke
småblomstrete
mjølke-arter mot forstørret prostatakjertel. Om man ønsker å behandle
denne lidelsen ved egenbehandling med urter, vil jeg likevel anbefale at
man også søker bistand fra lege.
Småblomstrete mjølke-arter er trygge å bruke
Barbara og Peter Theiss følger i sin bok 'Läkeörter
för hela familjen'
opp den positive omtalen som Maria Treben gir. De referer til
en klinisk studie som bekrefter at te eller kapsler av dunmjølke er et
effektivt og absolutt uskadelig middel mot prostataforstørring og dens følgesykdommer.
Bruk av urten synes ikke å ha noen som helst bivirkninger, og kan være
et første forebyggende middel mot denne plagen, et middel som enhver mann
over 50 år burde ta regelmessig. De angir at det er et utmerket middel
for langvarig bruk, og som understøttende behandling kan inntak av dunmjølke
uten komplikasjoner kombineres med alle andre metoder for
prostatabehandling, inklusive operasjon.
Slik virker dunmjølke
Når man bruker urten vil symptomene kunne dempes merkbart
og forholdsvis raskt, sier Theiss. Det er mulig at mange pasienter kan
spares for operasjon ved jevnlig å drikke te av småblomstrete mjølke-arter,
da forstørringen av prostatakjertelen enten kan bremses eller stoppe helt
opp. Da dunmjølke virker betennelseshemmende og lett urindrivende,
anbefales urten også til kvinner som lider av kronisk irritert urinblære
eller akutte urinveisinfeksjoner. Dunmjølke er også angitt å
kunne være til hjelp ved candida-infeksjon i munnen, tarmene og skjeden.
Jeg kjenner ikke til om det foreligger noen vitenskapelige
studier som kan bekrefte virkningen av dunmjølke, men urten er kjent for å hemme prostaglandindannelsen, noe som kan forklare den betennelseshemmende
virkningen, og fytosterolene kan være ansvarlige for virkningen ved
prostatitt. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Ingen data er
tilgjengelig angående sikkerhet ved bruk av småblomstrete mjølker av gravide eller ammende.
Problemstillingen er imidlertid lite relevant, da disse plantene primært
anvendes av menn mot plager knyttet til prostatakjertelen.
I prinsippet er urter med
høyt innhold av garvestoffer kontraindikert (eller i det minste ugunstig
å innta) ved forstoppelse, jernmangelanemi og underernæring. Det
relativt høye garvestoffinnholdet er også grunnen til at man kanskje
ikke bør ha et langvarig og sammenhengende inntak av Epilobium-arter. |
|
|
Dunmjølke (Epilobium
parviflorum) |
Flere bilder av
dunmjølke |
|
Krattmjølke (Epilobium montanum) |
Flere bilder av
krattmjølke
|
|
KILDER |
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety. St.
Louis, Elsevier 2005. |
Theiss, Barbara & Peter: Läkeörter
för hela familjen. Västerår, ICA Förlaget
AB 1994. |
Treben,
Maria: Helse fra Guds apotek. Steyr, Østerrike,
Verlag Wilhelm Ennsthaler 1993. |
Van Wyk, Ben-Erik &
Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
Weiss, Rudolf Fritz & Volker
Fintelmann: Herbal Medicine. Second edition, revised and expanded. Stuttgart,
Thieme 2000. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 06.02.2021 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|