BISPELUE |
Epimedium spp. |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Arten
Epimedium grandiflorum heter STOR BISPELUE |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Den
bispelue-arten som brukes mest i kinesisk urtemedisin er STOR BISPELUE Epimedium
grandiflorum C. Morren.
Artene Epimedium brevicornum, Epimedium koreanum, Epimedium sagittatum og kanskje så
mange som 12 andre arter i slekta blir brukt på samme måten som Epimedium grandiflorum.
Arten som går under navnet Epimedium koreanum kan være det samme som Epimedium
grandiflorum f. flavescens.
Epimedium violaceum og
Epimedium macranthum er
synonymer for Epimedium grandiflorum.
Epimedium sinense og Aceranthus sagittatum
er synonymer for Epimedium sagittatum.
|
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Sockblomma. |
DANSK: Bispehue. |
FINSK: Japaninvarjohiippa. |
ENGELSK: Horny
goat weed / Barrenwort / Lusty goatherb / Epimedium. |
TYSK: Grossblumige Elfenblume
/
Grossblütige Sockenblume. |
JAPANSK: Inyokaku. |
KINESISK: Yin
yang huo. |
|
FAMILIE |
Berberisfamilien
(Berberidaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
(Beskrivelsen
gjelder stor bispelue, Epimedium grandiflorum): 20-30 cm høy, flerårig plante.
Blomstene kommer i mai-juni. De er hvite, karmosinrosa eller fiolette med
en gul spore, og sitter i en mangeblomstret klase. De tornete og tannete
bladene er sterkt oppdelte. Bladfargen skifter fra bronsegrønt i
begynnelsen til mørkere farger, med grågrønn underside. |
|
|
UTBREDELSE |
Epimedium
grandiflorum er viltvoksende i Japan, det sørlige Mandsjuria og
Nord-Korea. Epimedium sagittatum er viltvoksende i det sentrale Kina, og
naturalisert i Japan. De andre av de ca. 25 artene i planteslekta Epimedium
finnes viltvoksende i områdene fra Middelhavet til India, Kina, Japan og
Korea. Bispelue kan i Norge dyrkes som en skyggetålende staude og passer
godt til bunnbeplantning mellom trær og busker. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Epimedii herba: De overjordiske delene av planten. |
Hele urten skjæres ned i
vekstsesongen og tørkes for bruk i avkok. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Innholdsstoffer i bispelue er
angitt å være icariin, des-O-metylicariin, magnoflorin, benzen, steroler, garvestoff, palmitinsyre, linolensyre, oleinsyre og vitamin E. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi: Skarp og
søt / Varm og tørr. |
Yang-tonikum, motvirker "vind-fukt"-lidelser (revmatisme), afrodisiakum, antirevmatisk, nervestyrkende, blodtrykksenkende, hostedempende, slimløsende, sårhelende
og antiastmatisk. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Nedsatt
nyre-yang, ufrivillig sædavgang, for tidlig sædavgang, impotens, ufruktbarhet,
kulde og nummenhet i hender og føtter, høyt blodtrykk, leddbetennelse, smerter i
knær og korsrygg, lumbago, kronisk bronkitt, astma, åndsfraværelse,
hukommelsesproblemer, svimmelhet, gonoré, HIV/Aids, inkontinens og
uregelmessig menstruasjon. |
|
|
 |
|
BISPELUE |
Bispelue er særlig kjent
fra kinesisk og japansk urtemedisin. Det er en varmende, velsmakende urt
som hovedsakelig virker som et afrodisiakum og som et styrkemiddel for
nyrer og lever.
Bispelue er et svært
kraftig yang-styrkende middel. Dens kraft som yang-tonikum
tilsvarer det man finner hos midler i kinesisk medisin som stammer fra
dyr, slik som gekko og hjortehorn, og dette er en svært uvanlig egenskap
for en plante. Urtens ry som et afrodisiakum gjenspeiles i det kinesiske
navnet Yin Yang Huo, som kan oversettes med "urten for den uanstendige,
gamle geitebukken”. Planten blir også beskrevet som ”urten for den
mannen som liker mye sex".
Det finnes mange urter med østrogenlignende
effekt, men bispelue er uvanlig ved at den har testosteronlignende
virkning. Kvinner kan også bruke denne urten for å øke sin lyst på
sex, men den tas da vanligvis i mindre mengder og kombinert med
"kvinneurter" som vanligvis er mer yin.
Bispelue har vært
grundig studert i laboratorier og på sykehus i det moderne Kina, Korea og
Japan. Der er det vist at urten øker den seksuelle aktiviteten hos både
dyr og mennesker. Den stimulerer følelsesnervene i kroppen, og da særlig
i området ved kjønnsorganene. Bispelue bidrar også til økt produksjon
av sædceller hos mannen, og øker blodtilstrømningen til penis. Urten
skal ha en moderat androgen-lignende innflytelse på testiklene,
prostatakjertelen og ringmuskelen i endetarmen, noe som influerer på både
seksuell lyst og yteevne.
Det er vel derfor Epimedium grandiflorum er brukt som en av ingrediensene i potensmiddelet
Libex.
Bispelue er et
styrkemiddel for nyrer og lever
Bispelue er primært et
nyretonikum. Den brukes i det japanske behandlingssystemet KAMPO
til å behandle forskjellige plager som blir assosiert med for svak
nyreenergi. Det kan være plager som hukommelsesproblemer, hyppig
vannlating, impotens, korsrygg- og knesmerter og ufrivillig sædavgang. En
litt pussig egenskap er at bispelue i lave doser virker urindrivende, mens
høye doser demper urinstrømmen. Kinesiske leger rapporterer ellers at
bispelue stimulerer veksten til den ringformede lukkemuskelen, og på den
måten kan bringe inkontinens under kontroll.
Bispelue er dessuten et
levertonikum som regulerer leverenergiene. I den forbindelse brukes den
til å behandle ryggsmerter, svimmelhet og uregelmessig menstruasjon. Dens
varmende egenskaper vil også kunne fjerne kulde fra leddene og dempe
krampetilstander i hender og føtter.
Virker på hjerte og
blodårer
Bispelue har en sterk
effekt på hjerte-karsystemet. Den øker blodstrømmen til hjertet ved å
virke avslappende på kranspulsåren. Bispelue kan således senke høyt
blodtrykk, men reduserer ikke trykket hos personer med normalt blodtrykk.
Urten influerer heller ikke på blodtrykket til de som har lavt blodtrykk,
bortsett fra når den kombineres med rød ginseng, da kan blodtrykket økes.
I Kina kombineres urten med røtter av Morinda officinalis (Radix
Morindae) for å behandle høyt blodtrykk i forbindelse med
menopausen. Urten skal også kunne hindre et protein som kalles fibrin å
avleire seg på blodåreveggene, noe som bl.a. kan beskytte mot tap av
seksualfunksjonen hos menn med åreforkalkning.
En immunstyrkende
urt
En kanskje enda viktigere
egenskap ved urten enn dens blodtrykksenkende og seksualstimulerende
virkning, er knyttet til oppdagelsene som er gjort omkring plantens
immunstyrkende egenskaper. Nylig utførte undersøkelser har vist at
bispelue kan framvise en signifikant anti-HIV aktivitet. I
laboratorieundersøkelser har bispelue også vist en hemmende effekt på
poliovirus og bakterien Staphylococcus aureus, en bakterie som ofte
forbindes med øreinfeksjoner. Urten virker generelt stimulerende på
aktiviteten til makrofagene, celler i immunsystemet som tar knekken på
mikroorganismer.
Krefthemmende
virkning?
Bispelue påstås også
å kunne være nyttig i kreftbehandling. Man mener at urten binder opp
grunnstoffet kopper, noe som skal hindre kreftcellene i å bruke dette
stoffet til å lage sine egne blodårer, og uten blodtilførsel vil ikke
kreften kunne vokse og spre seg. I Kina er bispelue offisielt godkjent som
en urt som kan hjelpe til med å begrense veksten av kreft, og har av Chinese
Academy of Medical Sciences også blitt ført til en gruppe urter som
kan bremse aldringsprosessen og gi økt livslengde.
En viktig urt i
kinesisk urtemedisin
Hvis alle disse
egenskapene er reelle, må dette i sannhet sies å være en
bemerkelsesverdig urt! Og siden den regnes som generelt sikker å bruke, bør
urten kunne være svært helsebringende for de mange som har problemer med
hjerte-karsystemet eller immunsystemet. Den eneste ulempen med bispelue er
(sagt med terminologien til tradisjonell kinesisk medisin) at den virker uttørkende,
så den må brukes med forsiktighet av de som er ”for tørre”
eller på annen måte har et yin-underskudd. Men personer med en
generelt god helsetilstand skal trygt kunne bruke bispelue regelmessig for
å øke sin seksuelle kraft og bygge opp immunforsvaret. De som har
HIV-infeksjon, og andre med svekket immunforsvar, blir i kinesisk
urtemedisin anbefalt å bruke bispelue regelmessig, hvis de samtidig tar
midler som styrker yin, qi og blodet.
I Kina brukes en urt
sjelden alene, men blandes med andre planter som kan bidra til å gi økt effekt eller
som virker balanserende. Bispelue blir f.eks. kombinert med frukter av schisandra
(Schizandra
chinensis) og kinabukketorn (Lycium chinense), en blanding som vil styrke
kroppen ved å bygge opp både yin og yang i nyrer og lever.
Lite kjent i vestlig
urtemedisin
Bispelue er inntil nå temmelig ukjent som medisinplante i Vesten, noe som i høyeste grad også
gjelder for Norge. Man må nok til utlandet for å skaffe
preparater med bispelue, hvis man da ikke dyrker planten selv.
I Kina og Japan dyrkes
det mange varianter av Epimedium. De beste blir behandlet med stor
omhu og koster noe mer, men siden dette i utgangspunktet er en billig urt,
blir det anbefalt å anskaffe høyeste kvalitet. Små kjertellignende
punkter langs bladkanten blir betraktet som svakt giftige, og hos gode
kvaliteter av Epimedium er disse fjernet.
|
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Urten må ikke brukes sammenhengende over lang tid, noe som særlig gjelder hvis personen har
yin-underskudd. Det kan medføre svimmelhet, tørr munn, neseblødning, tørste og oppkast.
Hvis noen av disse symptomene oppstår, skal man avslutte bruken av
bispelue. I svært høye doser kan urten forårsake åndedrettsproblemer.
Urten bør ikke brukes av menn med i utgangspunktet overdreven sexlyst.
Menn med prostataplager bør heller ikke bruke bispelue. |
|
 |
Stor bispelue (Epimedium
grandiflorum) |
Flere bilder av
bispelue |
|
KILDER |
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery
2002. |
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.
Seattle, Washington,
Eastland
Press Inc. 1993. |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC
Press 2002. |
McGuffin, Michael, Christopher Hobbs
et.al.: American Herbal Products Association's Botanical Safety Handbook.
Boca
Raton, Florida, CRC
Press 1997. |
Reid, Daniel P.: Kinesisk
lægekunst. Lademann A/S 1989. |
Reid, Daniel: A
Handbook of Chinese Healing Herbs. Boston, Shambhala 1995. |
Rister, Robert: Japanese
Herbal Medicine. The Healing Art of Kampo.
New York,
Avery Publishing Group 1999. |
Teeguarden, Ron: The
Ancient Wisdom of the Chinese Tonic Herbs.
New York,
Warner
Books 1998. |
Tierra, Michael: Planetary
Herbology. Twin Lakes, Lotus
Press 1988. |
Tierra, Michael: The
Way of Chinese Herbs. New
York, Pocket
Books 1998. |
Tierra, Michael: The
Way of Herbs. New York, Pocket
Books 1998. |
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and
Herbal Resource. Twin Lakes, Lotus
Press 1998. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 28.03.2016 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|