SKAVGRAS |
Equisetum hyemale |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Skjefte,
skureskjefte, skuregras, skavrøyr, skavrill, skavstuke, stukk. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Equisetum hyemale
L. |
Equisetum affine Engelm. |
Equisetum praealtum Raf. |
Equisetum robustum A. Braun |
Hippochaete hyemalis (L.) Bruhin |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: Guolbbagorddet. |
SVENSK: Skavfräken
/ Skavgräs / Skurfräken / Skäfte. |
DANSK: Skavgræs. |
ISLANDSK: Eski. |
FINSK: Kangaskorte. |
ENGELSK: Horsetail
/ Rough
horsetail / Common scouring rush / Scouringrush horsetail / Dutch
rush / Shavegrass. |
TYSK: Überwinternder Schachtelhalm
/ Winter-Schachtelhalm. |
FRANSK: Prêle d'hiver. |
KINESISK: Mu Zei. |
|
FAMILIE |
Snellefamilien (Equisetaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Skavgras
har flerårige og ugreina stengler som er mørkegrønne, opprette og ru.
Stenglene er stive og harde på grunn av stort innhold av kiselsyre,
som man antar er et vern mot beiting. De
er 5-6 mm tykke og har bladkranser med 10-30 tenner som faller av tidlig,
mens slirene blir sittende igjen som ei hvit hinne. |
|
|
UTBREDELSE |
Det
finnes flere raser av skavgras, og arten har totalt sett en sirkumboreal
utbredelse. Plantene i Norge tilhører en rase som er utbredt i Europa, og
har navnet Equisetum hyemale subsp. hyemale. I Norge vokser
skavgras spredt, og sjelden i store mengder, men er relativt vanlig i
mesteparten av landet. Arten mangler i de ytre kyststrøkene på Vestlandet.
Skavgras vokser i skog med sigevannspåvirkning, ved kilder og i myr,
ofte på noe kalkholdig jord. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Equiseti hiemalis
herba: De overjordiske delene av planten. Urten har liten medisinsk
anvendelse i Vesten, men brukes i kinesisk urtemedisin. Det
homeopatiske preparatet som kalles Equisetum er laget av enten
skavgras eller åkersnelle (Equisetum
arvense). |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Skavgras
inneholder store mengder silika (silisiumdioksid), som danner fytolitter
(plantesteiner) som fungerer som støttevev og antibeitestoff. Arten er ellers angitt å inneholde
stoffene palustrin, dimetylsulfon, ferulinsyre, kaffeinsyre, vanillin, thymin og aconitinsyre. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Skavgras
angis i kinesisk urtemedisin å ha søt og bitter smak, og nøytral
energi. Urten påvirker meridianene Lunge og Lever. Den virker astringerende,
betennelseshemmende, rensende, svettedrivende, febersenkende, urindrivende,
slimløsende og blodstillende. Urten "sprer vind og hete", og beroliger øynene. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Øyeplager
som øyekatarr og betennelse i tårekanalen, knyttet til en febertilstand.
Ellers ved blødninger, urinveisinfeksjoner og hemoroider. |
|
|
 |
|
SKAVGRAS |
Equisetum-artene er
eldgamle planter på jorden, og representanter for snellefamilien er
funnet som fossiler som daterer seg tilbake til Jura-tiden. Da var mange
arter mye større enn i dag og hadde dimensjoner som trær.
I vestlig urtemedisin er den
primære bruken av Equisetum-artene knyttet til
urinveisinfeksjoner, og stenglene av skavgras har til en viss grad vært
brukt på samme måte som åkersnelle (Equisetum
arvense).
Skavgras
virker betennelseshemmende,
svettedrivende, urindrivende, slimløsende, febersenkende og
blodstillende. Planten kan brukes innvortes i form av en urtete (avkok)
til behandling av nyre- og blæreproblemer, men det er vanligere å
bruke åkersnelle (kjerringrokk) i slike sammenhenger. Et avkok som påføres
utvortes, vil kunne stoppe blødning fra sår og fremme sårhelingen.
Planten inneholder polyfenolflavonoider med bakteriehemmende virkning.
Skavgras i kinesisk
urtemedisin
I kinesisk urtemedisin
sier man at skavgras "sprer vind og hete". Urten brukes når "vind-hete" påvirker øynene og gir rødhet, smerter, opphovninger, tåkesyn
og for rik flyt av tårer. Den brukes til behandling av konjunktivitt (øyekatarr)
og betennelser i tårekanalene når plagene er knyttet sammen med en
febertilstand. Siden den "fjerner hete" bidrar urten også til å
stoppe blødninger, og kan være en hjelpende urt ved blod i avføringen
eller ved hemoroider. Urten kan også brukes ved urinveisplager som er
knyttet til "hete".
Preparater med skavgras (mu
zei på kinesisk) har blitt brukt til behandling av silikose. En betydelig bedring
av symptomer som hosting, tungpustenhet og brystsmerter ble registrert, men
det var ingen objektive tegn til bedring på røntgenbilder, ECG eller
ved tester av lungefunksjonen.
Skavgras som pussemiddel
Skavgras er i Norge først
og fremst kjent fordi planten er hard og ru. Den er så full av kiselsyre
at den er blitt brukt til å skure og polere med. Det var særlig på
setrene at den ble satt stor pris på som et ypperlig middel til å skure
trekar som skulle brukes til mat. Ellers er stenglene blitt brukt til å
skure gulv, og til å pusse og polere mange slags gjenstander av tre, horn
og metall, f.eks. fløyter og andre fine ting. Denne bruken er kjent fra
hele Europa, og blant så vel indianerne som nybyggerne i Nord-Amerika.
Selv om skavgras ikke er en
spesielt liten plante, er den ikke lett å få øye på i naturen. Mange
steder på Østlandet het det at en måtte ha "skjeftaugo" for
å se den. Fra Tolga gjengir Høeg at "en ville ha det til at de som har
brune øyne ser skjeften best". Fra Alvdal blir det rapportert at man "skulle legge hodet på skakke for å få se den. Men ikke alle fant
den, - en skulle være skjeftøyd". Disse "fenomenene" hadde
det vært spennende å undersøke nærmere! |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Brukes med forsiktighet ved hyppig urinering og underskudd på
qi. Brukes også med forsiktighet under graviditet. |
|
 |
Flere bilder av
skavgras |
|
KILDER |
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.
Seattle, Washington,
Eastland
Press Inc. 1993. |
Elven,
R: Johannes Lid & Dagny Tande Lid. Norsk flora. 7. utgåve
ved Reidar Elven (red.). Oslo, Det Norske Samlaget 2005. |
Høeg,
Ove Arbo: Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974. |
Nielsen,
Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.
København,
Politikens Forlag A/S 1976. |
Svanberg, Ingvar: Människor
och växter. Stockholm, Bokförlaget
Arena 1998. |
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and
Herbal Resource. Twin Lakes, Lotus
Press 1998. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 26.04.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|