|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Gyllenlakk er en toårig eller
flerårig, alltidgrønn urt som kan bli omkring ½ m høy. Stilken er
opprett, ofte noe forvedet ved basis, og har togreinete hår. Bladene
er mørkegrønne, avlangt lansettformede, spisse og har oftest hel
kant. Gyllenlakk blomstrer i mai-juni med store, sterkt duftende
4-tallsblomster som sitter i tette klaser. Arret
er togreinet. Skulpen er firkantet, flattrykt, fint håret og opptil
6 cm lang. De lysebrune frøene sitter i en rad i hvert rom. Arten
har en rekke kulturformer med blomsterfarge som varierer fra hvitt,
gult, oransje, skarlagen, høyrød og purpur.
Gyllenlakk kan knapt forveksles
med andre arter. |
|
|
UTBREDELSE |
Gyllenlakk kommer
opprinnelig fra Sørøst-Europa, men dyrkes mye som prydplante og til
snittblomst i hele Europa. Den vokser på klipper og gamle murer, og
er naturalisert i bl.a. Nederland, Belgia, Tyskland, Frankrike og
Storbritannia. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Blad
og blomster benyttes. Blomstene inneholder eterisk olje som har en
behagelig aroma hvis den fortynnes, og som derfor brukes noe i
parfymeindustrien. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Planten inneholder
bl.a. cheirantin og andre hjerteaktive glykosider, i størst mengde i
frøene, noe mindre i blomst og blad, og bare lite i stengelen. Blomstene
inneholder 0,06 % eterisk olje. Frøene inneholder 20 % fet olje og
sennepsoljeglykosid. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Hjertestyrkende,
urindrivende og menstruasjonsdrivende. Ellers er urten angitt å
virke antirevmatisk, krampeløsende, sårrengjørende, nervestyrkende,
avførende (purgativ) og oppløsende. Frøene er angitt å virke
afrodisierende, urindrivende, slimløsnede, magestyrkende og generelt
styrkende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Kan brukes ved svak hjertefunksjon. I
tradisjonell urtemedisin er urten også blitt brukt ved bl.a.
revmatisme, impotens og paralyse. Frøene har vært brukt til
behandling av tørr bronkitt, feber og skader i øynene. |
|
|
|
GYLLENLAKK |
Gyllenlakk dyrkes først
og fremst for sin fantastiske duft. Det vitenskapelige navnet påstås å
komme fra det arabiske ordet cheire, som betyr ”velduftende”.
Planten kommer opprinnelig fra Middelhavsområdet, men har i mange år
blitt dyrket som prydplante i hager rundt om i Europa. Det er framstilt
en masse moderne navnesorter med blomster i alle nyanser fra dypt
rustrødt til lyst gulhvit. Det finnes også lave varianter som passer i
steinbed og som kantplante. Gyllenlakk er en flerårig halvbusk, men
dyrkes vanligvis som toårig. Man sår frøene på seinsommeren og setter ut
de blomstrende plantene våren etterpå.
Medisinsk bruk av
gyllenlakk
Den irske
urtebokforfatteren K'Eogh beskrev i 1735 gyldenlakk slik: "Den
fremkaller vannlating og menstruasjon og utstøter et dødfødt barn samt
etterbyrden hvis et avkok av de tørkede blomster eller litt frø drikkes
i vin". Dette gjenspeiler tidligere tiders bruk av urten som et
vanndrivende og menstruasjonsdrivende middel. Nyere forskning har vist
at gyllenlakk kan ha verdi som hjertemedisin. I
små doser er urten et hjertestyrkende middel som støtter et sviktende
hjerte på samme måte som revebjelle (Digitalis
purpurea). Planten
inneholder stoffet cheirantin, som faktisk har sterkere hjertestyrkende
virkning enn digitalis. Hvis urten inntas i store doser, er den svært
giftig, så gyllenlakk skal ikke brukes medisinsk annet enn under
overvåkning av kvalifisert personell.
I litteraturen er det
angitt at blomstene og stenglene av gyllenlakk virker antirevmatisk,
krampeløsende, hjertestyrkende, sårrengjørende, menstruasjonsdrivende,
nervestyrkende, avførende (purgativ) og oppløsende, og at urten kan
brukes til behandling av impotens og paralyse. Gyllenlakk blir i våre
dager sjelden brukt som medisin.
En velduftende eterisk
olje som brukes i kosmetikkindustrien blir utvunnet fra planten. Den må
imidlertid anvendes med forsiktighet, da den er giftig i større doser.
Frøene angis å være afrodisierende, urindrivende, slimløsnede,
magestyrkende og generelt styrkende. De skal kunne brukes til behandling
av tørr bronkitt, feber og skader i øynene. Bortsett fra som et
hjertestyrkende middel, har jeg ikke funnet opplysninger om at gyllenlakk
brukes mot noen av de angitte plagene i moderne urtemedisin. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Gyllenlakk har
virkning på hjertet, og skal bare brukes under kyndig medisinsk veiledning.
Urten må ikke brukes av gravide. Til tross for at gyllenlakk mange
steder er en vanlig hageplante, er det ikke registrert alvorlig
forgiftninger. Dyr kan imidlertid finne på å spise planten, noe som
vil medføre en typisk digitalisforgiftning. |
|
|
Flere bilder av
gyllenlakk |
|
KILDER |
Atha, Anthony: Prismas stora
örtabok. Stockholm. Bokförlaget Prisma 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.
Oslo, N.W. Damm & Søn 2003. |
Lindemark,
Otto: Giftige blomsterplanter. Oslo, Grøndahl & Søns
Forlag 1972. |
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
Nielsen, Harald: Giftplanter.
Oslo,
J.W. Cappelens Forlag 1979. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 26.05.2017 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|