EUKALYPTUS |
Eucalyptus globosus |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Febertre. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Eucalyptus globosus
Labill. |
|
Også
mange andre av de over 600 artene i Eucalyptus-slekta blir brukt,
f.eks. til tømmer eller som prydtrær. Den eteriske oljen av eukalyptus
utvinnes primært fra Eucalyptus globosus, men olje fra Eucalyptus
fruticetorum og Eucalyptus smithii er også brukbar. |
|
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Feberträd
/ Gummiträd / Blågummiträd /
Eukalyptus. |
DANSK: Febertræ
/
Eucalyptus. |
FINSK: Eukalypuksenlehti
/ Kuumepuu. |
ENGELSK: Blue
gum eucalyptus / Gum tree / Southern blue gum / Tasmanian blue gum / Fever
tree / Australian fever-tree / Stringy bark tree. |
TYSK: Eukalyptus
/ Fiebergummibaum / Fieberbaum / Blaugummibaum. |
FRANSK: Eucalyptus. |
SPANSK: Eucalypto. |
|
FAMILIE |
Myrtfamilien (Myrtaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Eukalyptus kan
bli et svært stort tre, i Australia omkring 100 m, men når det er
plantet i Europa blir det normalt 30-40 m høyt. Barken flakker av i lange
strimler, noe som
er karakteristisk for flere arter av eukalyptus. Unge
greiner har motsatte, eggrunde, blågrønne blad. På greiner som bærer
blomster er bladene smalere, grågrønne og ofte dekt av et hvitt,
voksaktig pulver, nærmest som dogg. Treet får store hvite
blomster som etterfølges av treaktige kapsler. |
|
|
UTBREDELSE |
Hjemmehørende i Tasmania og Australia.
Eukalyptus dyrkes hovedsaklig i Spania,
Portugal, Marokko, California og India, men også i andre land. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Eucalypti folium: Modne blad
av eukalyptus. |
Eucalypti aetheroleum: Eterisk olje av eukalyptus. |
Den eteriske oljen utvinnes ved destillasjon av
blad og greiner av forskjellige Eucalyptus-arter,
og produksjonen foregår bl.a. i Portugal, Spania, Sør-Afrika, Australia, Kina, India, Brasil og Paraguay.
Eukalyptusolje
er klar eller bleikgul, har sterk lukt av medisinsk kamfer med en svakt
treaktig undertone.
En harpiks kan utvinnes fra treet ved at det lages sår i stammen.
Harpiksen inneholder garvestoffer og er en kraftig astringent. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
I bladene finnes det 1,5-3,5 % eterisk olje, og ved dampdestillasjon
får man ut ca. 0,9 % av denne oljen. Oljen består av 70-95 % cineol
(også kalt eukalyptol), i tillegg til p-cymen, limonen, aromadendren, kamfen, fenchen,
fellandren, pinen og andre terpener. Terpenene har antimikrobiell,
betennelseshemmende, slimløsnede og hudirriterende virkning. Bladene
inneholder også seskviterpener (aromadendren, globulol), euglobaler og
flavonoider. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi: Skarp og
bitter / Kjølig og fuktig. |
Bladekstrakter
angis å ha urindrivende, antidiabetisk og svulsthemmende virkning. Den
eteriske oljen har en generelt kjølende effekt på kroppen. Den virker
febersenkende, oppkvikkende og styrkende, og kan klarne og stimulere
hjernen, og derved motvirke døsighet. Oljen er ellers antiseptisk,
bakteriedrepende, virushemmende, sopphemmende, slimløsende,
betennelseshemmende, sårlegende, krampeløsende, smertestillende,
blodrensende, urindrivende, nyrestimulerende, antirevmatisk,
parasittdrepende, insektbekjempende, lukthemmende og rødmefremkallende.
Eukalyptus virker stimulerende på blodsirkulasjonen og bidrar til å
varme opp kalde ledd. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Bakterie-,
virus- og soppinfeksjoner, forkjølelse, influensa, halsinfeksjoner,
bronkitt, lungebetennelse, krupp, katarr, bihulebetennelse og hodepine som
skyldes tett nese og tette bihuler. Ved å løse opp slim lindres tørrhoste
og pustebesvær som skyldes astma og bronkitt. Eukalyptus kan ellers brukes ved
tretthet, dårlig konsentrasjon, feber, barnesykdommer (f.eks. meslinger
og vannkopper), urinveisinfeksjoner, kutt, sår, bakterielle hudinfeksjoner, forkjølelsessår, helvetesild, artritt, revmatisme,
verkende muskler og ledd, leddgikt, forstuinger, innvollsorm, fotsopp og
andre soppinfeksjoner. Lindrer smerten eller kløen fra insektstikk og kan
virke insektavskrekkende. Eukalyptus er også brukt i
behandlingen av tropesykdommer som malaria, tyfus og kolera. |
|
|
|
|
EUKALYPTUS |
Eukalyptustrærne
er opprinnelig viltvoksende i Australia, men mange arter er nå plantet
rundt omkring i verden. I land med varmt klima har mange eukalyptusarter,
ved menneskets hjelp, nå fått stor utbredelse. Arten Eucalyptus
globosus finnes således spredt i alle tropiske og subtropiske deler
av verden, og er bl.a. den vanligste eukalyptusarten i USA. Etter
Australia, er Brasil det landet i verden som har flest eukalyptustrær.
Ingen eukalyptusarter er hardføre nok til trygt å kunne overvintres
utendørs i Norge, men Eucalyptus globosus klarer seg på friland så
langt nord som til Sørvest-England. Eukalyptus kan være fine
potteplanter mens de er små, men de blir fort for store til å ha innendørs.
Et livskraftig
tre som tørker ut jorda
Eukalyptustrær
har den egenskapen av de tørker ut jorda der de vokser. Når de blir
plantet i sumpområder der malariamyggen trives, forsvinner vannet som
myggen trenger for å formere seg og dermed blir også myggen borte. Det
har derfor vært vanlig å plante eukalyptus i våtmarksområder mange
steder i verden hvor man har vært plaget av malaria. Eukalyptusdyrking
kan være svært effektivt for å tørrlegge områder og for å gjenreise
skog på områder som har vært snaue, men kan også gi problemer. Trærne
sprer seg raskt og kan være svært vanskelige å utrydde. Dette har man
opplevd bl.a. i Portugal, der store områder som var kledd av opprinnelige
treslag er blitt omdannet til eukalyptusskoger. Fra bladene og røttene
til eukalyptustrærne skilles det ut stoffer som hemmer andre vekster,
slik at skogbunnen under eukalyptustrær nærmest blir steril. I byområder
kan røttene ødelegge asfalt, husmurer og nedgravde rørsystemer.
Et tre med mange
anvendelsesområder
Selv
om det primært er den eteriske oljen av eukalyptus som brukes, har
treet også hatt annen medisinsk anvendelse. Man kan lage urtete av
eukalyptusblad ved å la 1,5-2 g av opphakkete blad trekke i 150 ml
kokende vann under lokk i 5-10 minutter. Når teen skal drikkes er det
lurt å la dråpene som sitter oppunder lokket få renne tilbake til teen,
da denne væsken inneholder mye eterisk olje fra bladene. Man kan drikke
denne mengden te inntil tre ganger daglig.
Aboriginene i Australia har
tradisjonelt brukt bladene til omslag på sår, for å bekjempe
infeksjoner og lindre muskelsmerter. Bladene har vært ansett som særlig
effektive på brannsår, blemmer og insektstikk. Eukalyptus er også brukt
i behandlingen av tropesykdommer som malaria, tyfus og kolera. Et avkok av
bladene kan brukes til å skremme bort insekter, og som et middel mot
innvollsorm. I Afrika anvendes finpulverisert eukalyptusbark som et
insektmiddel. I India brukes eukalyptus for å senke feber og forebygge
smittsomme sykdommer. Tømmeret fra eukalyptustrærne blir brukt til en
rekke formål. Det er resistent mot varme og termitter, og anvendes bl.a.
mye i papirindustrien. Eukalyptustrær plantes også for å gi skygge og
for å drenere jorda, i tillegg til at blomstene gir honning.
Eukalyptusolje
Den
eteriske oljen, som destilleres av blad og kvister, brukes i medisinen, i
aromaterapi og til parfyme. Eukalyptusolje anvendes ellers til å
smaksette godteri, bakverk, iskrem mm. Oljen kan også brukes som flekkfjerner for å ta bort olje og fett. Eukalyptusolje er en populær ingrediens i farmasøytiske produkter,
spesielt i inhalasjonspreparater mot tett nese, forkjølelse, katarr og
kronisk bronkitt.
Medisinsk bruk av
eukalyptusolje
Den
eteriske oljen av eukalyptus er varmende og uttørkende, og har kraftige
antiseptiske egenskaper. Tradisjonelt er oljen brukt medisinsk ved
forkjølelse, feber, slangebitt, revmatisme og muskelsmerter. Den kan brukes i oljeblandinger til massasje
og i badeoljer, og kan anvendes som en luftrenser i badstuer.
Oljen har en oppfriskende virkning på nervesystemet og kan brukes ved
tretthet, dårlig konsentrasjon, hodepine og generell svekkelse.
En fin olje ved
luftveisplager
Eukalyptusolje
er særlig god mot infeksjoner i luftveiene, for eksempel forkjølelse,
influensa, bihulebetennelse, bronkitt, lungebetennelse og hodepine som
skyldes tett nese og tette bihuler. Den har evnen til å utvide lungenes
bronkioler, og er dessuten slimløsende. Derfor er den fin til inhalasjon
ved stor slimproduksjon i luftveiene, og kan også brukes for å behandle
astma.
Eukalyptus ved
revmatiske plager
Eukalyptus
er et godt middel til behandling av revmatisme og leddbetennelser, særlig
når man plages av stivhet og når symptomene blir verre i kalde og
fuktige omgivelser. Den betennelseshemmende virkningen bidrar til å få
hevelser til å gå ned og til å lindre muskelsmerter. Eukalyptus virker
stimulerende på blodsirkulasjonen og bidrar dermed til å varme opp kalde og
stive ledd. Ved revmatiske plager brukes eukalyptusolje i form av
kompresser, bad, innsmøring og massasje. Eukalyptusolje er en ingrediens
i tigerbalsam og mange andre muskelsalver.
Oljen har
antibiotiske egenskaper
Den
eteriske oljen av eukalyptus er et kraftig antibiotikum som kan brukes ved
infeksjoner i urinveiene eller ved underlivsinfeksjoner, for eksempel når
det er mye utflod. Oljen anvendes da i et sittebad. Oljens
antibiotiske egenskaper gjør at den også kan være nyttig ved behandling
av hudinfeksjoner og sår, herpes og byller. For å lindre smerte og kløe
fra insektstikk kan oljen påføres direkte på det aktuelle stedet.
Oljens sterke, kamferaktig duft kan dessuten hjelpe til å holde insektene
unna. Eukalyptus virker også parasittdrepende og kan, gjerne i
kombinasjon med andre oljer, brukes for å fjerne lus. Oljen er dessuten
sopphemmende, og kan anvendes ved fotsopp og andre soppinfeksjoner.
Eukalyptusolje er fin til desinfisering av rom, særlig ved
infeksjonssykdommer og smittsomme sykdommer.
Andre egenskaper
til eukalyptus
Psykisk
virker eukalyptusolje oppkvikkende og styrkende. Den klarner og stimulerer
hjernen, styrker konsentrasjonen og motvirker døsighet. I
følge elementlæren er eukalyptus varm og tørr, og er i kinesisk medisin
knyttet til elementet metall.
En
harpiks kan utvinnes fra eukalyptustreet ved at det lages sår i stammen.
Harpiksen inneholder garvestoffer og virker kraftig astringerende. Den
brukes innvortes ved behandling av diaré og blærebetennelser, utvortes
kan den påføres kutt og andre skader.
|
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Den
eteriske oljen av eukalyptus regnes som ugiftig når den brukes utvortes,
men giftig innvortes (inntak av 3,5 ml ren olje kan være dødelig).
Innvortes bruk av eukalyptusolje er derfor ikke tilrådelig. Hvis oljen
skal anvendes innvortes, må det skje med stor forsiktighet,
da selv forholdsvis små doser kan gi ubehag som oppkast og diaré.
Brukt utvortes til massasje bør oljen fortynnes i en baseolje.
Den kan i høye konsentrasjoner irritere huden. Eukalyptusolje må ikke
tas innvortes under graviditet. Oljen passer heller ikke for små barn, og
bør ikke brukes i kombinasjon med homeopatisk medisin. |
|
|
Flere bilder av
eukalyptus |
|
KILDER |
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David
Phillipson: Herbal
Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition. London, Pharmaceutical Press 2002. |
Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin II. København, Klitrose 1996. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Curtis, Susan: Aromaterapi. Oslo,
Hilt & Hansteen as / Bokklubben Energica 1998. |
Elkins, Rita: Medicinal
Herbs of the Rain Forest. Pleasant
Grove, Woodland Publishing 1997. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Hepburn,
Bernie: Aromaapoteket. Oslo, Hilt og Hansteen / Bokklubben
Energica 1994. |
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.
Gamleby, Artaromaförlaget 1999. |
McIntyre,
Anne: Kvinnens urtebok. Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag
AS 1995. |
Ody,
Penelope: Joint Pains. London, Souvenir
Press 2001. |
Price,
Shirley: Aromaterapi for vanlige plager.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993. |
Van Wyk, Ben-Erik &
Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
Walters, Clare: Aromaterapi.
En illustrert håndbok.
Köln,
Könemann 2001. |
Whitton,
Shirley: Eteriska oljor & essenser. En praktisk guide
till aromaterapi och naturlig hälsa. Köln, Könemann
1999. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 25.03.2024 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|