Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > EUKALYPTUS   

EUKALYPTUS
Eucalyptus globosus
 
ANDRE NORSKE NAVN
Febertre. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Eucalyptus globosus Labill.

Også mange andre av de over 600 artene i Eucalyptus-slekta blir brukt, f.eks. til tømmer eller som prydtrær. Den eteriske oljen av eukalyptus utvinnes primært fra Eucalyptus globosus, men olje fra Eucalyptus fruticetorum og Eucalyptus smithii er også brukbar.


 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Feberträd / Gummiträd / Blågummiträd / Eukalyptus.
DANSK:  Febertræ / Eucalyptus.
FINSK:  Eukalypuksenlehti / Kuumepuu.
ENGELSK:  Blue gum eucalyptus / Gum tree / Southern blue gum / Tasmanian blue gum / Fever tree / Australian fever-tree / Stringy bark tree.
TYSK:  Eukalyptus / Fiebergummibaum / Fieberbaum / Blaugummibaum.
FRANSK:  Eucalyptus.
SPANSK:  Eucalypto.
 
FAMILIE
Myrtfamilien  (Myrtaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av eukalyptus
Tegninger av eukalyptus
 
BOTANISK BESKRIVELSE
Eukalyptus kan bli et svært stort tre, i Australia omkring 100 m, men når det er plantet i Europa blir det normalt 30-40 m høyt. Barken flakker av i lange strimler, noe som er karakteristisk for flere arter av eukalyptus. Unge greiner har motsatte, eggrunde, blågrønne blad. På greiner som bærer blomster er bladene smalere, grågrønne og ofte dekt av et hvitt, voksaktig pulver, nærmest som dogg. Treet får store hvite blomster som etterfølges av treaktige kapsler.
 
UTBREDELSE
Hjemmehørende i Tasmania og Australia. Eukalyptus dyrkes hovedsaklig i Spania, Portugal, Marokko, California og India, men også i andre land.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Eucalypti folium: Modne blad av eukalyptus.
Eucalypti aetheroleum: Eterisk olje av eukalyptus.
Den eteriske oljen utvinnes ved destillasjon av blad og greiner av forskjellige Eucalyptus-arter, og produksjonen foregår bl.a. i Portugal, Spania, Sør-Afrika, Australia, Kina, India, Brasil og Paraguay. Eukalyptusolje er klar eller bleikgul, har sterk lukt av medisinsk kamfer med en svakt treaktig undertone. En harpiks kan utvinnes fra treet ved at det lages sår i stammen. Harpiksen inneholder garvestoffer og er en kraftig astringent.
 
INNHOLDSSTOFFER
I bladene finnes det 1,5-3,5 % eterisk olje, og ved dampdestillasjon får man ut ca. 0,9 % av denne oljen. Oljen består av 70-95 % cineol (også kalt eukalyptol), i tillegg til p-cymen, limonen, aromadendren, kamfen, fenchen, fellandren, pinen og andre terpener. Terpenene har antimikrobiell, betennelseshemmende, slimløsnede og hudirriterende virkning. Bladene inneholder også seskviterpener (aromadendren, globulol), euglobaler og flavonoider.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Skarp og bitter / Kjølig og fuktig.
Bladekstrakter angis å ha urindrivende, antidiabetisk og svulsthemmende virkning. Den eteriske oljen har en generelt kjølende effekt på kroppen. Den virker febersenkende, oppkvikkende og styrkende, og kan klarne og stimulere hjernen, og derved motvirke døsighet. Oljen er ellers antiseptisk, bakteriedrepende, virushemmende, sopphemmende, slimløsende, betennelseshemmende, sårlegende, krampeløsende, smertestillende, blodrensende, urindrivende, nyrestimulerende, antirevmatisk, parasittdrepende, insektbekjempende, lukthemmende og rødmefremkallende. Eukalyptus virker stimulerende på blodsirkulasjonen og bidrar til å varme opp kalde ledd.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Bakterie-, virus- og soppinfeksjoner, forkjølelse, influensa, halsinfeksjoner, bronkitt, lungebetennelse, krupp, katarr, bihulebetennelse og hodepine som skyldes tett nese og tette bihuler. Ved å løse opp slim lindres tørrhoste og pustebesvær som skyldes astma og bronkitt. Eukalyptus kan ellers brukes ved tretthet, dårlig konsentrasjon, feber, barnesykdommer (f.eks. meslinger og vannkopper), urinveisinfeksjoner, kutt, sår, bakterielle hudinfeksjoner, forkjølelsessår, helvetesild, artritt, revmatisme, verkende muskler og ledd, leddgikt, forstuinger, innvollsorm, fotsopp og andre soppinfeksjoner. Lindrer smerten eller kløen fra insektstikk og kan virke insektavskrekkende. Eukalyptus er også brukt i behandlingen av tropesykdommer som malaria, tyfus og kolera.
 
 
EUKALYPTUS

Eukalyptustrærne er opprinnelig viltvoksende i Australia, men mange arter er nå plantet rundt omkring i verden. I land med varmt klima har mange eukalyptusarter, ved menneskets hjelp, nå fått stor utbredelse. Arten Eucalyptus globosus finnes således spredt i alle tropiske og subtropiske deler av verden, og er bl.a. den vanligste eukalyptusarten i USA. Etter Australia, er Brasil det landet i verden som har flest eukalyptustrær. Ingen eukalyptusarter er hardføre nok til trygt å kunne overvintres utendørs i Norge, men Eucalyptus globosus klarer seg på friland så langt nord som til Sørvest-England. Eukalyptus kan være fine potteplanter mens de er små, men de blir fort for store til å ha innendørs.

Et livskraftig tre som tørker ut jorda

Eukalyptustrær har den egenskapen av de tørker ut jorda der de vokser. Når de blir plantet i sumpområder der malariamyggen trives, forsvinner vannet som myggen trenger for å formere seg og dermed blir også myggen borte. Det har derfor vært vanlig å plante eukalyptus i våtmarksområder mange steder i verden hvor man har vært plaget av malaria. Eukalyptusdyrking kan være svært effektivt for å tørrlegge områder og for å gjenreise skog på områder som har vært snaue, men kan også gi problemer. Trærne sprer seg raskt og kan være svært vanskelige å utrydde. Dette har man opplevd bl.a. i Portugal, der store områder som var kledd av opprinnelige treslag er blitt omdannet til eukalyptusskoger. Fra bladene og røttene til eukalyptustrærne skilles det ut stoffer som hemmer andre vekster, slik at skogbunnen under eukalyptustrær nærmest blir steril. I byområder kan røttene ødelegge asfalt, husmurer og nedgravde rørsystemer.

Et tre med mange anvendelsesområder

Selv om det primært er den eteriske oljen av eukalyptus som brukes, har treet også hatt annen medisinsk anvendelse. Man kan lage urtete av eukalyptusblad ved å la 1,5-2 g av opphakkete blad trekke i 150 ml kokende vann under lokk i 5-10 minutter. Når teen skal drikkes er det lurt å la dråpene som sitter oppunder lokket få renne tilbake til teen, da denne væsken inneholder mye eterisk olje fra bladene. Man kan drikke denne mengden te inntil tre ganger daglig.

Aboriginene i Australia har tradisjonelt brukt bladene til omslag på sår, for å bekjempe infeksjoner og lindre muskelsmerter. Bladene har vært ansett som særlig effektive på brannsår, blemmer og insektstikk. Eukalyptus er også brukt i behandlingen av tropesykdommer som malaria, tyfus og kolera. Et avkok av bladene kan brukes til å skremme bort insekter, og som et middel mot innvollsorm. I Afrika anvendes finpulverisert eukalyptusbark som et insektmiddel. I India brukes eukalyptus for å senke feber og forebygge smittsomme sykdommer. Tømmeret fra eukalyptustrærne blir brukt til en rekke formål. Det er resistent mot varme og termitter, og anvendes bl.a. mye i papirindustrien. Eukalyptustrær plantes også for å gi skygge og for å drenere jorda, i tillegg til at blomstene gir honning.

Eukalyptusolje

Den eteriske oljen, som destilleres av blad og kvister, brukes i medisinen, i aromaterapi og til parfyme. Eukalyptusolje anvendes ellers til å smaksette godteri, bakverk, iskrem mm. Oljen kan også brukes som flekkfjerner for å ta bort olje og fett. Eukalyptusolje er en populær ingrediens i farmasøytiske produkter, spesielt i inhalasjonspreparater mot tett nese, forkjølelse, katarr og kronisk bronkitt.

Medisinsk bruk av eukalyptusolje

Den eteriske oljen av eukalyptus er varmende og uttørkende, og har kraftige antiseptiske egenskaper. Tradisjonelt er oljen brukt medisinsk ved forkjølelse, feber, slangebitt, revmatisme og muskelsmerter. Den kan brukes i oljeblandinger til massasje og i badeoljer, og kan anvendes som en luftrenser i badstuer. Oljen har en oppfriskende virkning på nervesystemet og kan brukes ved tretthet, dårlig konsentrasjon, hodepine og generell svekkelse.

En fin olje ved luftveisplager

Eukalyptusolje er særlig god mot infeksjoner i luftveiene, for eksempel forkjølelse, influensa, bihulebetennelse, bronkitt, lungebetennelse og hodepine som skyldes tett nese og tette bihuler. Den har evnen til å utvide lungenes bronkioler, og er dessuten slimløsende. Derfor er den fin til inhalasjon ved stor slimproduksjon i luftveiene, og kan også brukes for å behandle astma.

Eukalyptus ved revmatiske plager

Eukalyptus er et godt middel til behandling av revmatisme og leddbetennelser, særlig når man plages av stivhet og når symptomene blir verre i kalde og fuktige omgivelser. Den betennelseshemmende virkningen bidrar til å få hevelser til å gå ned og til å lindre muskelsmerter. Eukalyptus virker stimulerende på blodsirkulasjonen og bidrar dermed til å varme opp kalde og stive ledd. Ved revmatiske plager brukes eukalyptusolje i form av kompresser, bad, innsmøring og massasje. Eukalyptusolje er en ingrediens i tigerbalsam og mange andre muskelsalver.

Oljen har antibiotiske egenskaper

Den eteriske oljen av eukalyptus er et kraftig antibiotikum som kan brukes ved infeksjoner i urinveiene eller ved underlivsinfeksjoner, for eksempel når det er mye utflod. Oljen anvendes da i et sittebad. Oljens antibiotiske egenskaper gjør at den også kan være nyttig ved behandling av hudinfeksjoner og sår, herpes og byller. For å lindre smerte og kløe fra insektstikk kan oljen påføres direkte på det aktuelle stedet. Oljens sterke, kamferaktig duft kan dessuten hjelpe til å holde insektene unna. Eukalyptus virker også parasittdrepende og kan, gjerne i kombinasjon med andre oljer, brukes for å fjerne lus. Oljen er dessuten sopphemmende, og kan anvendes ved fotsopp og andre soppinfeksjoner. Eukalyptusolje er fin til desinfisering av rom, særlig ved infeksjonssykdommer og smittsomme sykdommer.

Andre egenskaper til eukalyptus

Psykisk virker eukalyptusolje oppkvikkende og styrkende. Den klarner og stimulerer hjernen, styrker konsentrasjonen og motvirker døsighet. I følge elementlæren er eukalyptus varm og tørr, og er i kinesisk medisin knyttet til elementet metall.

En harpiks kan utvinnes fra eukalyptustreet ved at det lages sår i stammen. Harpiksen inneholder garvestoffer og virker kraftig astringerende. Den brukes innvortes ved behandling av diaré og blærebetennelser, utvortes kan den påføres kutt og andre skader.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Den eteriske oljen av eukalyptus regnes som ugiftig når den brukes utvortes, men giftig innvortes (inntak av 3,5 ml ren olje kan være dødelig). Innvortes bruk av eukalyptusolje er derfor ikke tilrådelig. Hvis oljen skal anvendes innvortes, må det skje med stor forsiktighet, da selv forholdsvis små doser kan gi ubehag som oppkast og diaré. Brukt utvortes til massasje bør oljen fortynnes i en baseolje. Den kan i høye konsentrasjoner irritere huden. Eukalyptusolje må ikke tas innvortes under graviditet. Oljen passer heller ikke for små barn, og bør ikke brukes i kombinasjon med homeopatisk medisin.

 

Flere bilder av eukalyptus
KILDER
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David Phillipson: Herbal Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition. London, Pharmaceutical Press 2002.
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin II.  København, Klitrose 1996.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Curtis, Susan: Aromaterapi.  Oslo, Hilt & Hansteen as / Bokklubben Energica 1998.
Elkins, Rita: Medicinal Herbs of the Rain Forest.  Pleasant Grove, Woodland Publishing 1997.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Hepburn, Bernie: Aromaapoteket.  Oslo, Hilt og Hansteen / Bokklubben Energica 1994.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
Ody, Penelope: Joint Pains. London, Souvenir Press 2001.
Price, Shirley: Aromaterapi for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993.
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Walters, Clare: Aromaterapi. En illustrert håndbok.  Köln, Könemann 2001.
Whitton, Shirley: Eteriska oljor & essenser. En praktisk guide till aromaterapi och naturlig hälsa. Köln, Könemann 1999.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 25.03.2024
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn