|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Guttaperkatre er et løvfellende
tre som blir 12-20 m høyt og inntil 8 m bredt. Treet har ovale til elliptiske,
tilspissede blad med fint tannet bladkant. Bladene blir 7-20 cm lange.
Guttaperkatre har små,
grønne, kronbladløse blomster som kommer før eller samtidig med
bladsprett om våren. Trærne
er enkjønnede, så både han- og huntrær må dyrkes for å få frø.
Fruktene inneholder ett frø, og har vinger. |
|
|
UTBREDELSE |
Guttaperkatre er viltvoksende
i de sentrale delene av Kina, men dyrkes i mange områder Kina og Russland
for medisinsk bruk og utvinning av guttaperka. I Vesten dyrkes treet ofte
som prydtre eller som en botanisk kuriositet. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Cortex
Eucommiae: Barken av guttaperkatreet. |
Barken har en behagelig smak og tilskrives varmende egenskaper i tradisjonell kinesisk medisin.
Vanlig dosering er 6-15 g per dag. Barken varmes i saltvann for å øke
urtens Nyre-styrkende egenskaper. Urten anvendes i avkok, piller, pulver
eller tinktur. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Bladene, frøene, røttene og barken inneholder et nyttig gummisstoff
(latex) som kalles guttaperka. I barken finnes dessuten aucubin, alkaloider, iridoider og andre glykosider, kalium og vitamin C. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi: Søt og
mildt skarp / Varm og tørr. |
Planten har i følge
kinesisk urtemedisin en varm
energi, og en søt og svakt skarp smak. Styrker Nyre- og Lever-energien, nærer og
styrker sener, brusk, bein og muskler. Fremmer flyten av vitalenergi
(Qi) og blod, styrker yang, virker blodtrykksenkende, beroligende,
smertestillende, kolesterolsenkende, afrodisierende, rensende,
urindrivende, beroligende på et urolig foster og forhindrer abort når
fosteret er overaktivt, regenererende og helende ved skadet vev. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Underskudd
i Nyre- og Lever-energien, høyt blodtrykk, ved nummenhet, smerter og
svakhet i korsryggen og knær, hodepine og svimmelhet på grunn av
leverforstyrrelser, kronisk tretthet, hyppig urinering på grunn av svak
nyreenergi, impotens, fuktig og kløende pung, blødning under
svangerskap, urolig foster, fare for abort når fosteret er overaktivt,
lumbago, revmatisme, for tidlig aldring, skadet vev. |
|
|
|
GUTTAPERKATRE |
Eucommia ulmoides
er den eneste arten i guttaperkafamilien, som således er en monotypisk
familie. For millioner av år siden fantes det representanter fra
plantefamilien også i Europa og Nord-Amerika, men bortsett fra
guttaperkatreet er alle artene i denne familien nå utdødd. Det
vitenskapelige navnet beskriver både utseende og egenskaper til treet. Eucommia
betyr "god tråd" (eu = god og commia = tråd), og viser
til den hår- eller trådlignende gummien som finnes i blad, bladstilker,
bark og frukter. Artsepitetet ulmoides betyr alme-lignende, og
viser til bladenes likhet med alm.
Guttaperkatre har vært
kjent i kinesisk urtemedisin siden oldtiden. Navnet du zhong
forekom for første gang i Shen Nong Ben Cao Jing (fra det første
århundre e. Kr.). De 365 urtene som omtales i denne boken er fordelt på
tre klasser, og Du Zhong er opplistet blant de fremste av disse
medisinplantene.
Viltvoksende bestander av
treet er sjelden i Kina, men treet dyrkes i stor stil i alle provinser i
det sørlig Kina. Bark av best kvalitet kommer fra nordlige Sichuan. I
Kina blir barken fra stammene høstet om våren av trær som er 15-20 år
gamle. For at treet skal overleve, blir barken fjernet bare på den ene
siden. Det er bare innerbarken som brukes i medisinen. Bark av god
kvalitet er stor og tykk med gulbrun ytterside og mørkt purpur innside. Når
den brekkes skal det dannes mange hvite tråder.
Folkemedisinsk
bruk
I folkemedisinen blir også
de små, unge bladene brukt. De er blitt anvendt til behandling av ringorm
på føttene, blodig avføring og hemoroider. Både blomstene og fruktene
har astringerende virkning og kan brukes i medisinen, men jeg har ikke
funnet litteraturhenvisninger som viser til denne bruken.
Medisinsk
bruk av guttaperkatreet
Barken av guttaperkatreet
blir mye brukt i kinesisk medisin, og betraktes som en av de 50 viktigste
drogene. Urten er angitt å ha en varm energi, og en søt og svakt skarp
smak. Den betraktes som et utmerket styrkemiddel for organmeridianene
Nyre og Lever, og angis å virke spesifikt på de nedre delene av
kroppen. Eucommia-bark brukes i preparater mot høyt blodtrykk,
svimmelhet, svakhet og smerter i korsrygg, knær, bein, sener og muskler,
hyppig urinering på grunn av svakhet i nyrene, for mye bevegelse hos
fosteret, og fuktighet og kløe på kjønnsorganene.
Etter 1950 har kinesiske,
japanske, russiske og amerikanske forskere studert farmakologi, kjemi og
klinisk anvendelse av barken. I vestlige termer blir den ansett som
smertestillende, blodtrykksenkende, rensende, beroligende og styrkende.
Forskning ved det kjemiske fakultetet ved universitetet i Wisconsin har
funnet fram til det stoffet man mener har blodtrykksenkende virkning, et
pinoresinalt diglukosid. Forskerne klarte også å syntetisere dette
stoffet, men det er fremdeles billigere å produsere ren bark til medisin
enn å syntetisere det aktive virkestoffet.
I en rapport i kinesisk
litteratur som omtaler klinisk behandling av høyt blodtrykk, ble det
anvendt en 10 % tinktur av Eucommia. 30 dråper ble gitt tre ganger
om dagen. I 119 tilfeller, med behandling fra 1 til 23 måneder, ble
resultatet ansett som godt i 51 tilfeller (42,8 %), 15 tilfeller viste
forbedringer (12,6 %), mens tinkturen ikke hadde noen virkning i 53
tilfeller (44,6 %). Den gjennomsnittlige behandlingstiden var ni måneder.
Ingen bivirkninger ble rapportert. I en annen klinisk studie av høyt
blodtrykk og som omfattet behandling av 124 pasienter, ble det brukt en 5 %
tinktur av Eucommia i 5 ml doser, gitt tre ganger daglig. Effekten
ble rapportert som god ved de første tegn til høyt blodtrykk. I noen
tilfeller returnerte blodtrykket til normalt nivå etter 45 dagers
behandling. Behandlingen hadde ikke tilfredsstillende virkning ved
alvorlige tilfeller av høyt blodtrykk.
Også i studier av
hunder, katter og kaniner rapporteres det i kinesisk litteratur om
redusering av blodtrykket. Et avkok av varmebehandlet bark ga bedre
resultater enn bruk av ren tørket bark, og det er angitt at avkok virker
kraftigere enn tinktur. I forsøk med hunder ble barken vist å ha en
stimulerende virkning på åndedrettssystemet, den virket urindrivende og
beroligende. I motsetning til de syntetiske medisinene som er i vanlig
bruk i Vesten til behandling av høyt blodtrykk, har Eucommia ingen
negative bivirkninger.
I tradisjonell medisin er
denne urten betraktet som en av de beste ved smerter og nummenhet i
korsrygg og knær som skyldes lumbago. Siden urten også virker
beskyttende mot abort og som et beroligende middel for et urolig foster,
er det et utmerket middel for å lindre de krampene og lumbagosmertene som
mange ofte erfarer under svangerskap.
Urten brukes i blanding
med andre urter for heling av vev etter skader, og mot lekkasje av urin og
sæd (tegn på svakhet i Nyrer og Lever). Eucommia-bark øker
blodsirkulasjonen til vevet og påskynder regenerering og heling. Urten er
også angitt å reduserer absorpsjonen av kolesterol i blodet. En liten
klinisk undersøkelse utført i Japan konkluderte med at uttrekk av
guttaperkatre gjør kroppen mindre utsatt for mutagene stoffer som finnes
naturlig i maten. Man antok at det var iridoidene og fenolene som var
ansvarlig for denne effekten.
Annen
bruk av guttaperkatreet
Gummistoffet (latexen)
guttaperka, som det finnes rikelig av i mange deler av treet, blir
ekstrahert og brukt til fabrikasjon av isolasjon til elektriske ledninger
og dessuten i tannfyllingsmateriale i Kina og Russland. Veden er blitt
brukt til å lage tresko. Fruktene av Eucommia inneholder opptil
27 % olje, som i Kina blir utvunnet og brukt til ulike industrielle formål.
Dyrking av guttaperkatre
Treet er bra hardført og bør kunne dyrkes på gunstige lokaliteter i
Norge (angitt å tåle
temperaturer ned mot -20 °C).
Det trives i en veldrenert jord i sol eller halvskygge. Formeres
med frø som sås så snart de er modne. Frø som har vært lagret må
stratifiseres i tre måneder. Spiringen skjer første våren og
spireprosenten er vanligvis god. Frøplantene bør overvintres i veksthus
første vinteren. Trærne kan også stiklingsformeres. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Barken er
rapportert å ha svært lav giftighet, og anvendelse har ikke gitt noen målbare
bivirkninger. Selv om urten har en mildt beroligende virkning i svært
store doser, er det i litteraturen ikke angitt noen symptomer ved
overdosering av Eucommia. Det anbefales imidlertid at man ikke
bruker denne urten der det er Yin-mangel med tegn til "hete".
Urten er antagonist (har motsatt virkning) til Radix Scrophulriae
Ningpoensis (xuan shen). |
|
|
|
|
KILDER |
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.
Seattle, Washington,
Eastland
Press Inc. 1993. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Foster, Steven & Yue
Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.
Rochester, Healing
Arts Press 1992. |
Molony, David: The
American Association of Oriental Medicine's Complete Guide to Chinese Herbal
Medicine. New
York, Berkley Books 1998. |
Reid, Daniel: A
Handbook of Chinese Healing Herbs. Boston, Shambhala 1995. |
Tierra, Lesley: Healing
with Chinese Herbs. Freedom, The Crossing Press 1997. |
Tierra, Lesley: Healing with the Herbs of Life. Berkeley, Crossing Press
2003. |
Tierra, Michael: The
Way of Chinese Herbs. New
York, Pocket
Books 1998. |
Wu, Jing-Nuan: An Illustrated Chinese Materia Medica. New York, Oxford
University Press 2005. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 28.10.2010 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|