|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Hjortetrøst er en
flerårig plante som kan bli opptil 1,5 m høy. De opprette stenglene
er rødbrune og finhårete, og har kortskaftede, motsatte blad som er
dypt håndfliket med tre til fem fliker. Urten blomstrer fra juni til
september. Blomsterkurvene er smale og har få blomster, og de sitter
i tette kvastlignende samlinger. Blomsterfargen er vanligvis rosa
eller lysfiolett, men hvitblomstrede planter forkommer. Fruktene er
svartbrune og er utstyrt med fnokk. Hjortetrøst smaker først søtt,
seinere bittert, og duften er aromatisk.
Hjortetrøst kan dyrkes som hageplante, men det er et bedre alternativ
å plante storhjortetrøst (Eupatorium
purpureum), som er en større og vakrere plante. Hjortetrøst
formeres med frø som sås om våren, eller ved deling av roten om
høsten. |
|
|
UTBREDELSE |
Hjortetrøst er
viltvoksende i store deler av Europa, men finnes også i Vest-Asia og
Nord-Afrika. I Norge har hjortetrøst en sørlig utbredelse og arten
forekommer langs kysten fra Østfold til Hordaland. Hjortetrøst
vokser i fuktige skogsområder, langs diker, myrer og på brakkmark. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Hele planten
brukes. Den skjæres ned når blomstene står i knopp og brukes i
uttrekk (urtete), flytende ekstrakter og tinkturer. Røttene og
rotstokkene graves opp om høsten og tørkes for bruk i avkok eller
tinktur.
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Planten inneholder
en eterisk olje (med alfa-terpinen, p-cymen, thymol, azulener,
nerylacetat, germacren D og mange andre stoffer),
seskviterpenlaktoner (med hovedstoffet eupatoriopikrin, men også
eupatolid, eucannabolid, hydroksyeupatoriopikrin,
peroksycannabinolid, sachalinin og andre), flavonoider, vannløselige
polysakkarider (heteroxylaner), et benzofuran (euparin), fenoler
(som chlorogensyre og luteolin), garvestoffer, harpiks, inulin og
umettede pyrrolizidinalkaloider (echinatin, supinin, eucanecin,
intermedin, lycopsamin, trachelanthamin og amabilin).
Stoffet p-cymen i
den eteriske oljen virker virushemmende, mens seskviterpenlaktonet
eupatoriopikrin har krefthemmende virkning og hemmer cellevekst.
Polysakkaridene stimulerer immunsystemet. Isolerte
pyrrolizidinalkaloider er vist å kunne være kreftfremkallende og kan
ha en skadelig virkning på leveren. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Hjortetrøst er et bittert tonikum (styrkemiddel) som er angitt å ha
følgende egenskaper: Galledrivende, leverbeskyttende, urindrivende,
mildt avførende, brekningsfremkallende (i store doser),
febersenkende, avgiftende, blodrensende, slimløsende, sårhelende,
immunstyrkende og krefthemmende. Virkningen på lever og galle kan
skyldes bitterstoffene og fenolsyrene. Den immunstimulerende
virkningen skyldes de vannløselige polysakkaridene, en effekt som
blir forsterket av bitterstoffene. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Urten kan brukes
ved virusinfeksjoner som forkjølelse og influensa, og ved feber.
Ellers ved revmatisme, artritt, lav energi, appetittløshet, dårlig
fordøyelse, forstoppelse, leverproblemer, dårlig galleflyt,
galleblærebetennelse, gallestein og kreft, og utvortes på mindre
hudinfeksjoner, blødninger, blåmerker og alle typer skader og sår. |
|
|
|
HJORTETRØST |
Det vitenskapelige slektsnavnet
Eupatorium kan spores tilbake til den greske oldtidskongen
Mithridates Eupator (120-63 f.Kr.), som visstnok var den første som
brukte arter i denne slekta som medisin. Artsnavnet
cannabinum kommer av Cannabis, som er det vitenskapelig
navnet på hampeslekta. Dette viser til bladenes likhet med hampeblad (Cannabis
sativa).
Medisinsk anvendelse
av hjortetrøst
Vi vet at
Avicenna
(980-1037) kjente til hjortetrøst som medisinplante, og urten ble brukt
også av andre som praktiserte arabisk medisin tidlig i middelalderen,
hovedsakelig som et vårlig styrkemiddel og avgiftende middel.
Hjortetrøst har ellers vært mest brukt ved lever- og galleplager, og som
et utrensende og febersenkende middel ved feber, forkjølelse, influensa
og andre akutte virusinfeksjoner der antibiotika ikke virker, eller det
har vært behov understøttende behandling ved antibiotikakurer. Urten
stimulerer også utskillingen av avfallsstoffer gjennom nyrene.
Hele urten skal virke
generelt styrkende og immunstimulerende, slik at den øker
motstandskraften mot infeksjoner og virker generelt styrkende under en
rekonvalesensperiode. Dette er egenskaper som ligner de vi finner hos
solhatt (Echinacea spp.).
Hjortetrøst kan brukes
innvortes som urtete ved appetittløshet og dårlig fordøyelse (når det
ikke er sår i fordøyelseskanalen), dårlig galleflyt,
galleblærebetennelse og gallesteiner (når disse ikke blokkerer
gallegangen). Urten kan brukes innvortes også ved revmatiske lidelser
som artritt.
Roten av hjortetrøst er
både avførende og vanndrivende. Inntatt i for store doser, virker urten purgativt (kraftig avførende) og brekningsfremkallende, men i små doser
kan den i kombinasjon med andre urter brukes ved forstoppelse og virke
som et styrkemiddel ved lav energi. I tidligere tider ble roten brukt
som brekkmiddel.
Krefthemmende
virkning
Polysakkaridene i
hjortetrøst har immunstimulerende virkning og i
laboratorieundersøkelser er de vist å kunne fremme fagocytosen (aktivt
opptak av f.eks. bakterier, fremmede stoffer eller cellefragmenter) i en
rekke immunologiske testsystemer. Eupatoriopicrin anses å være det
viktigste innholdsstoffet i så måte, og det har vist seg å virke både
cytostatisk (hemmer cellemassens vekst ved ondartede svulster) og
cytotoksisk (skader eller dreper celler, eller er celleveksthemmende ved
ondartede svulster). Stoffet er vist å kunne hemme veksten av
transplanterte tumorer hos mus på en doseavhengig måte og har også vist
en rekke andre antikreftvirkninger. Ekstrakter av urten har
leverbeskyttende virkning på mus, til tross for at alkaloidene er kjent
for å være levergiftige (den leverskadelige virkningen viser seg
vanligvis først etter langvarig bruk).
Hjortetrøst som
homeopatmiddel
En homeopatisk tinktur
blir laget fra bladene, og denne kan gis i hyppige, små doser i vann mot
influensa og feberfrysninger, men også ved forstyrrelser i lever,
galleblære og milt.
Annen bruk av
hjortetrøst
Utvortes kan
en urtete av hjortetrøst brukes til vask eller vått kompress på
mindre hudinfeksjoner, blødninger, blåmerker og alle typer skader og
sår. Det fortelles at bladene har vært lagt på brød for å hindre at det
mugner. Plantesaft fra bladene er blitt gnidd inn i pelsen på dyr som et
insektavskrekkende middel. Blomstene til hjortetrøst produserer mye
nektar, og de elskes av bier og sommerfugler. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Hjortetrøst bør
unngås av gravide og ammende, og urten må ikke brukes ved tilstander
der gallegangen er blokkert. Den kan imidlertid brukes ved
gallestein når denne ikke blokkerer gallegangen, men da bare under
kontroll av kvalifisert helsepersonell. Ved inntak av hjortetrøst i høyere doser enn anbefalt, kan man oppleve irritasjoner i
fordøyelsessystemet med kvalme, oppkast og diaré.
Seskviterpenlaktonene i urten kan virke allergifremkallende hos
personer som er hypersensitive for planter i kurvplantefamilien.
På samme måte som
med andre Eupatorium-arter, kan hjortetrøst inneholde
pyrrolizidinalkaloider som har vist seg å kunne være leverskadelige
og kreftfremkallende, men hvor mye som finnes av disse stoffene i
urten er usikkert. Derfor blir de ulike artene av hjortetrøst i våre
dager frarådet brukt innvortes. Et mulig innhold av pyrrolizidinalkaloider i urten er også grunnen til at hjortetrøst i
Norge er klassifisert som reseptpliktig legemiddel. |
|
|
Flere bilder av
hjortetrøst |
|
KILDER |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.
Oslo, N. W. Damm & Søn 2003. |
Grieve, Mrs. M.: A
Modern Herbal. London, Penguin Books 1980. |
Gruenwald, Joerg et al.:
PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition. Montvale, New Jersey,
Thomson Healthcare Inc. 2007. |
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
Nielsen, Harald: Läkeväxter
förr och nu. Bokförlaget Forum AB 1978. |
Podlech, Dieter: Legeplanter.
Oslo,
J.W. Cappelens Forlag A.S 1991. |
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford,
New Jersey, Herbacy Press 2003. |
Storl, Wolf D.:
Healing Lyme Disease Naturally. History, Analysis and Treatments.
Berkeley, CA, North Atlantic Books 2010. |
Stuart, Malcolm: The
Encyclopedia of Herbs and Herbalism. London,
Orbis Publishing 1979. |
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine. Göteborg, AB Arcanum 1988. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.
Essex, Saffron Walden 2003. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 22.12.2013 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|