Hjortetrøst er en flerårig plante som kan bli opptil 1,5 m høy. De opprette stenglene er rødbrune og finhårete, og har kortskaftede, motsatte blad som er dypt håndfliket med tre til fem fliker. Urten blomstrer fra juni til september. Blomsterkurvene er smale og har få blomster, og de sitter i tette kvastlignende samlinger. Blomsterfargen er vanligvis rosa eller lysfiolett, men hvitblomstrede planter forkommer. Fruktene er svartbrune og er utstyrt med fnokk. Hjortetrøst smaker først søtt, seinere bittert, og duften er aromatisk.

Hjortetrøst kan dyrkes som hageplante, men det er et bedre alternativ å plante storhjortetrøst (Eupatorium purpureum), som er en større og vakrere plante. Hjortetrøst formeres med frø som sås om våren, eller ved deling av roten om høsten.

Hjortetrøst er viltvoksende i store deler av Europa, men finnes også i Vest-Asia og Nord-Afrika. I Norge har hjortetrøst en sørlig utbredelse og arten forekommer langs kysten fra Østfold til Hordaland. Hjortetrøst vokser i fuktige skogsområder, langs diker, myrer og på brakkmark.

Hele planten brukes. Den skjæres ned når blomstene står i knopp og brukes i uttrekk (urtete), flytende ekstrakter og tinkturer. Røttene og rotstokkene graves opp om høsten og tørkes for bruk i avkok eller tinktur.

Planten inneholder en eterisk olje (med alfa-terpinen, p-cymen, thymol, azulener, nerylacetat, germacren D og mange andre stoffer), seskviterpenlaktoner (med hovedstoffet eupatoriopikrin, men også eupatolid, eucannabolid, hydroksyeupatoriopikrin, peroksycannabinolid, sachalinin og andre), flavonoider, vannløselige polysakkarider (heteroxylaner), et benzofuran (euparin), fenoler (som chlorogensyre og luteolin), garvestoffer, harpiks, inulin og umettede pyrrolizidinalkaloider (echinatin, supinin, eucanecin, intermedin, lycopsamin, trachelanthamin og amabilin).

Stoffet p-cymen i den eteriske oljen virker virushemmende, mens seskviterpenlaktonet eupatoriopikrin har krefthemmende virkning og hemmer cellevekst. Polysakkaridene stimulerer immunsystemet. Isolerte pyrrolizidinalkaloider er vist å kunne være kreftfremkallende og kan ha en skadelig virkning på leveren.

Urten kan brukes ved virusinfeksjoner som forkjølelse og influensa, og ved feber. Ellers ved revmatisme, artritt, lav energi, appetittløshet, dårlig fordøyelse, forstoppelse, leverproblemer, dårlig galleflyt, galleblærebetennelse, gallestein og kreft, og utvortes på mindre hudinfeksjoner, blødninger, blåmerker og alle typer skader og sår.

Det vitenskapelige slektsnavnet Eupatorium kan spores tilbake til den greske oldtidskongen Mithridates Eupator (120-63 f.Kr.), som visstnok var den første som brukte arter i denne slekta som medisin. Artsnavnet cannabinum kommer av Cannabis, som er det vitenskapelig navnet på hampeslekta. Dette viser til bladenes likhet med hampeblad (Cannabis sativa).

Medisinsk anvendelse av hjortetrøst

Vi vet at Avicenna (980-1037) kjente til hjortetrøst som medisinplante, og urten ble brukt også av andre som praktiserte arabisk medisin tidlig i middelalderen, hovedsakelig som et vårlig styrkemiddel og avgiftende middel. Hjortetrøst har ellers vært mest brukt ved lever- og galleplager, og som et utrensende og febersenkende middel ved feber, forkjølelse, influensa og andre akutte virusinfeksjoner der antibiotika ikke virker, eller det har vært behov understøttende behandling ved antibiotikakurer. Urten stimulerer også utskillingen av avfallsstoffer gjennom nyrene.

Hele urten skal virke generelt styrkende og immunstimulerende, slik at den øker motstandskraften mot infeksjoner og virker generelt styrkende under en rekonvalesensperiode. Dette er egenskaper som ligner de vi finner hos solhatt (Echinacea spp.).

Hjortetrøst kan brukes innvortes som urtete ved appetittløshet og dårlig fordøyelse (når det ikke er sår i fordøyelseskanalen), dårlig galleflyt, galleblærebetennelse og gallesteiner (når disse ikke blokkerer gallegangen). Urten kan brukes innvortes også ved revmatiske lidelser som artritt.

Roten av hjortetrøst er både avførende og vanndrivende. Inntatt i for store doser, virker urten purgativt (kraftig avførende) og brekningsfremkallende, men i små doser kan den i kombinasjon med andre urter brukes ved forstoppelse og virke som et styrkemiddel ved lav energi. I tidligere tider ble roten brukt som brekkmiddel.

Krefthemmende virkning

Polysakkaridene i hjortetrøst har immunstimulerende virkning og i laboratorieundersøkelser er de vist å kunne fremme fagocytosen (aktivt opptak av f.eks. bakterier, fremmede stoffer eller cellefragmenter) i en rekke immunologiske testsystemer. Eupatoriopicrin anses å være det viktigste innholdsstoffet i så måte, og det har vist seg å virke både cytostatisk (hemmer cellemassens vekst ved ondartede svulster) og cytotoksisk (skader eller dreper celler, eller er celleveksthemmende ved ondartede svulster). Stoffet er vist å kunne hemme veksten av transplanterte tumorer hos mus på en doseavhengig måte og har også vist en rekke andre antikreftvirkninger. Ekstrakter av urten har leverbeskyttende virkning på mus, til tross for at alkaloidene er kjent for å være levergiftige (den leverskadelige virkningen viser seg vanligvis først etter langvarig bruk).

Hjortetrøst som homeopatmiddel

En homeopatisk tinktur blir laget fra bladene, og denne kan gis i hyppige, små doser i vann mot influensa og feberfrysninger, men også ved forstyrrelser i lever, galleblære og milt.

Annen bruk av hjortetrøst

Utvortes kan en urtete av hjortetrøst brukes til vask eller vått kompress på mindre hudinfeksjoner, blødninger, blåmerker og alle typer skader og sår. Det fortelles at bladene har vært lagt på brød for å hindre at det mugner. Plantesaft fra bladene er blitt gnidd inn i pelsen på dyr som et insektavskrekkende middel. Blomstene til hjortetrøst produserer mye nektar, og de elskes av bier og sommerfugler.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Hjortetrøst bør unngås av gravide og ammende, og urten må ikke brukes ved tilstander der gallegangen er blokkert. Den kan imidlertid brukes ved gallestein når denne ikke blokkerer gallegangen, men da bare under kontroll av kvalifisert helsepersonell. Ved inntak av hjortetrøst i høyere doser  enn anbefalt, kan man oppleve irritasjoner i fordøyelsessystemet med kvalme, oppkast og diaré. Seskviterpenlaktonene i urten kan virke allergifremkallende hos personer som er hypersensitive for planter i kurvplantefamilien.

På samme måte som med andre Eupatorium-arter, kan hjortetrøst inneholde pyrrolizidinalkaloider som har vist seg å kunne være leverskadelige og kreftfremkallende, men hvor mye som finnes av disse stoffene i urten er usikkert. Derfor blir de ulike artene av hjortetrøst i våre dager frarådet brukt innvortes. Et mulig innhold av pyrrolizidinalkaloider i urten er også grunnen til at hjortetrøst i Norge er klassifisert som reseptpliktig legemiddel.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.