MYSKE |
Galium odoratum |
|
ANDRE
NORSKE NAVN |
Mysk,
musk, møske, amur, amor. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Galium odoratum
(L.) Scop. |
Asperula odorata L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: Hádjamáđir. |
SVENSK: Myskmadra
/
Myska. |
DANSK: Skovmærke
/ Bukkar / Grønne kranse / Mysike. |
ISLANDSK:
Ilmmaðra / Anganmaðra. |
FINSK: Tuoksumatara. |
ENGELSK: Sweet
woodruff / Woodruff / Sweetscented bedstraw / Hay plant / Star grass
/ Sweet
grass. |
TYSK: Waldmeister
/ Echter Waldmeister / Maikraut / Maitee. |
FRANSK: Asperule odorante
/ Gaillet odorant / Petit muguet des
bois. |
SPANSK: Asperula
/ Asperilla olorosa. |
|
FAMILIE |
Maurefamilien (Rubiaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Myske er en
teppedannende, flerårig urt som blir 20-40 cm høy. Planten har mange
utløpere og opprette, firkantete stengler med en hår-ring ved hvert ledd.
På stenglene sitter det kranser med 6-9 elliptiske blad med små framoverrettede tagger langs
kanten. Blomstene er 4-7 mm store, rent hvite, og sitter i åpne blomsterstander.
Myske blomstrer i juni. Fruktene er 2-3 mm
store, og de er utstyrt med krokhår som er svarte ytterst. Hele planten dufter søtt
som høy. |
|
|
UTBREDELSE |
Myske er viltvoksende i Europa, Nord-Afrika og Nord-Asia,
og er innført og blir dyrket i Nord-Amerika og Australia.
I Norge er myske viltvoksende nordover til Lofoten. Planten vokser på skyggefulle voksesteder, gjerne i skogbunnen,
og kan finnes i tette bestander under alm, lind og andre løvtrær.
Der det vokser myske, er jordsmonnet godt og gjerne kalkholdig, selv
om det ofte kan være nokså mye stein. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Asperulae herba:
Myskeurt. Man kan samle både de
blomstrende og ikkeblomstrende skuddene av myske. Klipp dem av litt over
jorden, for hvis man drar dem opp vil også røttene følge med. Tørk urten i
skygge og sørg for at tørket droge ikke utsettes for fuktighet etterpå.
Drogen har en behagelig kumarinduft og smaker svakt bittert.
Tørket myske må
oppbevares i tett emballasje slik at ikke andre urter tiltrekker seg
lukten. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Myske
inneholder iridoider (asperulosid og monotropein), kumariner,
garvestoffer, antrakinoner, flavonoider og nikotinsyre. Flavonoidene påvirker
blodomløpet og er vanndrivende. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Blodrensende,
vanndrivende, svettedrivende, leverstyrkende, galledrivende, motvirker
dannelse av gallestein, betennelseshemmende, smertestillende, krampeløsende,
lindrer magesmerter, mildt beroligende, nervestyrkende, hjertestyrkende,
antiseptisk og sårhelende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Galle-
og leversykdommer som hepatitt og gulsott. Dessuten ved uregelmessig
menstruasjon, overarbeid, muskelkramper av ulike slag, nervøse spenninger
og irritabilitet, hjertebank, søvnvansker, hysteriske anfall,
magesmerter, åreknuter, årebetennelser, saktehelende sår, byller og
utslett. Homeopatisk ved betennelser i livmoren. |
|
|
|
|
MYSKE |
Galium
er en kosmopolitisk planteslekt med omkring 400 arter av ettårige og
flerårige vekster. Noen få arter dyrkes som hageplanter, og myske
kan danne et fint markdekke på skyggefulle steder i hagen. Maure-artene inneholder
stoffet asperulosid, som
danner kumariner og som gir plantene en duft av nyslått høy når
bladene tørkes. Asperulosid kan omdannes til prostaglandiner
(hormonlignende forbindelser som stimulerer livmoren og påvirker blodårene)
og som gjør at maure er av stor interesse for den farmasøytiske
industrien. Roten av noen maure-arter inneholder et rødt fargestoff som ligner
det som utvinnes fra den nærstående arten krapp (Rubia tinctorum).
Det mest brukte
vitenskapelige navnet på myske er Galium odoratum, hvor Galium
kommer av det greske ordet galeron, som betyr melk. Dette navnet
ble brukt allerede av
Dioskorides (1.
årh. e.Kr.). Odoratum betyr "som gir god lukt". Det norske navnet
myske mener man kommer fra Moschus, som igjen stammer fra latin
muscus, altså moskus, som jo er et fint duftstoff.
Folkelig
tradisjon knyttet til myske
Myske ble i
tidligere tider samlet inn, helst før den blomstret, og tørket på grunn
av sin kraftige og behagelige duft. I de områdene av landet hvor myske
var en velkjent plante, ble
plantene buntet
sammen eller man bandt små kranser av dem og hengte dem opp i værelsene.
Buketter eller kranser med
myske ble også hengt opp på do og andre steder som trengte en
luftrenser. Tørket myske ble også lagt mellom klær og sengetøy i
klesskapene for å holde møll og andre skadeinsekter borte, og for å gi
tøyet en frisk og sommerlig duft. Planten kunne stappes i madrassen slik
at man kunne nyte godt av den styrkende duften i sengen.
Myske ble mye brukt i
urtemedisinen gjennom middelalderen og oppnådde anerkjennelse ved
utvortes bruk på skader og kutt, og innvortes ved behandling av fordøyelses-
og leverproblemer. I folkemedisinen ble den brukt mot hoste og andre
halslidelser, og kokt i melk sammen med brunt sukker virket urten mot
forkjølelse. En sårsalve kunne lages ved å koke inn usaltet smør som
var tilsatt myske. Utvortes var urten anvendbar i fotbad, en behandling
som skulle virke ved uteblitt menstruasjon.
Benediktinermunken Wandalbertus forteller i år 854 om at det ble laget
en god drikk ved å slå hvitvin over friske skudd av myske som var samlet
like før blomstring. Vin
som det har ligget myske i, gjør mennesket glad og lett til sinns, skrev
den engelske botanikeren Gerard.
Også Linné nevner
dette i sin Örtabok fra 1725: "I vin ger örten glädje och prisa
för god smak". Den tyske vårrensende drikken Maitrank,
som drikkes på Valborgsdag (1. mai), lages ved å legge myske, i tillegg
til noen andre urter som markjordbær, solbær og korsknapp, i rhinskvin.
Drikken skulle virke oppkvikkende, styrke hjertet og gi god fordøyelse,
og skulle derfor helst drikkes etter måltidene. Man kan også lage snaps
av myske, enten av bare bladene, blomstene eller blomstrende planter.
Frisk urt får trekke i sprit med alkoholstyrke rundt 40 % i et døgns tid
før ekstrakten filtreres og serveres.
Myske ble brukt til å varsle
været med, da en tørr myskekrans som hang over kakkelovnen visstnok
duftet sterkere før det ble regn.
Medisinsk
bruk av myske
De overjordiske delene av
planten brukes i urtemedisinen. Myske er en astringerende, svakt bitter
urt med styrkende, urindrivende, betennelseshemmende og beroligende
virkning. Et uttrekk eller avkok laget av bladene virker antiseptisk,
smertestillende og blodrensende. Det kan brukes til behandling av nervøs
irritabilitet, overarbeid, muskelkramper av ulike slag, uregelmessig
hjerterytme, hjertebank og søvnvansker. En slik urtete fremmer
leverfunksjonen og motvirker lever- og gallebesvær, inklusive
gallesteinsdannelse, og kan brukes innvortes mot leverbetennelse og
gulsott.
Myske-te kan også
anbefales som et urindrivende middel ved blærestein og
underlivsbetennelse. Innholdet av kumariner og flavonoider gjør at den
hjelper mot åreknuter og årebetennelse. Den har vært brukt som et
krampeløsende middel, og kan gis til både barn og voksne med søvnproblemer.
Myske virker smertelindrende ved migrene og nevralgi, og beroligende ved
hysteri. Urten virker dessuten styrkende på kapillærårene og reduserer
sammenklumpingen av blodplater. Myske dyrkes kommersielt for utvinning av
kumarinene, som brukes i antikoagulerende medisiner.
Utvortes
som kompress er myske brukt til behandling av saktehelende sår, utslett
og byller. I slike tilfeller kan man også bade de aktuelle stedene med et
uttrekk av myske. Et homeopatisk preparat som fremstilles av urten
brukes til behandling av betennelser i livmoren. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Inntak
av myske kan i sjeldne tilfeller gi hodepine, ellers er det ingen
kjente bivirkninger ved bruk i små doser. Store doser kan forårsake
svimmelhet, hodepine, kvalme, oppkast og sløvhet. Myske inneholder kumariner, og i forsøk der dyr ble fôret med store mengder kumariner,
kunne man påvise leverskader og problemer med blodkoaguleringen. Man
antar derfor at myske inntatt i svært store doser kan fremkalle indre blødninger.
Urten må derfor ikke brukes sammen med antikoagulerende medisin eller
under graviditet. |
|
|
Flere bilder av
myske |
|
KILDER |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Bremness,
Lesley: Den store urteboken. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC
Press 2002. |
Esplan,
Ceres: Helbredende urter. København,
Hernovs Forlag 1981. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Garland,
Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder. Hjemmets bokforlag 1980. |
Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
Høeg,
Ove Arbo: Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974. |
Høiland,
Klaus: Naturens legende planter. Hjemmets Bokforlag 1978. |
Kaspersen,
Ardis: Folkemedisin fra hele landet. Landbruksforlaget 1994. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
McVicar,
Jekka: Urter for kropp og sjel. Oslo, Hilt og Hansteen 1996. |
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera
Nicová:
The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998. |
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.
London,
Caxton
Editions 1998. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron
Walden 2003. |
Øvrum,
Rolf: Fra urter til akevitt. Akevitt av egen avl. - En bok om brennevinskrydring.
Oslo,
N.W.Damm & Søn AS - Allehånde,
1999. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 18.04.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|