Galium er en kosmopolitisk planteslekt med omkring 400 arter av ettårige og flerårige vekster. Noen få arter dyrkes som hageplanter, og myske kan danne et fint markdekke på skyggefulle steder i hagen. Maure-artene inneholder stoffet asperulosid, som danner kumariner og som gir plantene en duft av nyslått høy når bladene tørkes. Asperulosid kan omdannes til prostaglandiner (hormonlignende forbindelser som stimulerer livmoren og påvirker blodårene) og som gjør at maure er av stor interesse for den farmasøytiske industrien. Roten av noen maure-arter inneholder et rødt fargestoff som ligner det som utvinnes fra den nærstående arten krapp (Rubia tinctorum).

Det mest brukte vitenskapelige navnet på myske er Galium odoratum, hvor Galium kommer av det greske ordet galeron, som betyr melk. Dette navnet ble brukt allerede av Dioskorides (1. årh. e.Kr.). Odoratum betyr "som gir god lukt". Det norske navnet myske mener man kommer fra Moschus, som igjen stammer fra latin muscus, altså moskus, som jo er et fint duftstoff.

Folkelig tradisjon knyttet til myske

Myske ble i tidligere tider samlet inn, helst før den blomstret, og tørket på grunn av sin kraftige og behagelige duft. I de områdene av landet hvor myske var en velkjent plante, ble plantene buntet sammen eller man bandt små kranser av dem og hengte dem opp i værelsene. Buketter eller kranser med myske ble også hengt opp på do og andre steder som trengte en luftrenser. Tørket myske ble også lagt mellom klær og sengetøy i klesskapene for å holde møll og andre skadeinsekter borte, og for å gi tøyet en frisk og sommerlig duft. Planten kunne stappes i madrassen slik at man kunne nyte godt av den styrkende duften i sengen.

Myske ble mye brukt i urtemedisinen gjennom middelalderen og oppnådde anerkjennelse ved utvortes bruk på skader og kutt, og innvortes ved behandling av fordøyelses- og leverproblemer. I folkemedisinen ble den brukt mot hoste og andre halslidelser, og kokt i melk sammen med brunt sukker virket urten mot forkjølelse. En sårsalve kunne lages ved å koke inn usaltet smør som var tilsatt myske. Utvortes var urten anvendbar i fotbad, en behandling som skulle virke ved uteblitt menstruasjon.

Benediktinermunken Wandalbertus forteller i år 854 om at det ble laget en god drikk ved å slå hvitvin over friske skudd av myske som var samlet like før blomstring. Vin som det har ligget myske i, gjør mennesket glad og lett til sinns, skrev den engelske botanikeren Gerard. Også Linné nevner dette i sin Örtabok fra 1725: "I vin ger örten glädje och prisa för god smak". Den tyske vårrensende drikken Maitrank, som drikkes på Valborgsdag (1. mai), lages ved å legge myske, i tillegg til noen andre urter som markjordbær, solbær og korsknapp, i rhinskvin. Drikken skulle virke oppkvikkende, styrke hjertet og gi god fordøyelse, og skulle derfor helst drikkes etter måltidene. Man kan også lage snaps av myske, enten av bare bladene, blomstene eller blomstrende planter. Frisk urt får trekke i sprit med alkoholstyrke rundt 40 % i et døgns tid før ekstrakten filtreres og serveres.

Myske ble brukt til å varsle været med, da en tørr myskekrans som hang over kakkelovnen visstnok duftet sterkere før det ble regn.

Medisinsk bruk av myske

De overjordiske delene av planten brukes i urtemedisinen. Myske er en astringerende, svakt bitter urt med styrkende, urindrivende, betennelseshemmende og beroligende virkning. Et uttrekk eller avkok laget av bladene virker antiseptisk, smertestillende og blodrensende. Det kan brukes til behandling av nervøs irritabilitet, overarbeid, muskelkramper av ulike slag, uregelmessig hjerterytme, hjertebank og søvnvansker. En slik urtete fremmer leverfunksjonen og motvirker lever- og gallebesvær, inklusive gallesteinsdannelse, og kan brukes innvortes mot leverbetennelse og gulsott.

Myske-te kan også anbefales som et urindrivende middel ved blærestein og underlivsbetennelse. Innholdet av kumariner og flavonoider gjør at den hjelper mot åreknuter og årebetennelse. Den har vært brukt som et krampeløsende middel, og kan gis til både barn og voksne med søvnproblemer. Myske virker smertelindrende ved migrene og nevralgi, og beroligende ved hysteri. Urten virker dessuten styrkende på kapillærårene og reduserer sammenklumpingen av blodplater. Myske dyrkes kommersielt for utvinning av kumarinene, som brukes i antikoagulerende medisiner.

Utvortes som kompress er myske brukt til behandling av saktehelende sår, utslett og byller. I slike tilfeller kan man også bade de aktuelle stedene med et uttrekk av myske. Et homeopatisk preparat som fremstilles av urten brukes til behandling av betennelser i livmoren.