Ginkgo biloba er trolig den plantearten som har
eksistert uendret i lengst tid på jorden. Fossile avtrykk av blad som ser
ut som de vi finner på nålevende trær er datert til å være ca. 230
millioner år gamle. Charles Darwin kalte derfor treet et levende fossil. Tempeltrær var en gang i tiden vanlig gjennom hele Europa og
Nord-Amerika, men ble her utryddet før eller under den siste istiden.
Treslaget har i Kina vært plantet som et hellig tre, særlig i
tilknytning til templer, og er derfor blitt kalt tempeltre.
At tempeltre er en
svært hardfør plante er vist gjennom at treslaget var det eneste som
overlevde atombomben i Hiroshima 6. august 1945. En måned etter
bombingen sto det fremdeles seks tempeltrær ved episenteret for
sprengningen. Disse satte knopper kort tid etterpå og skal fremdeles
være i live.
I
omtalen av planten
på denne siden er navnene tempeltre og ginkgo brukt om hverandre.
Tempeltreet kommer til Europa
Tempeltrær kan bli opptil 30-40 m høye og svært gamle. I
Kina er det eldste tempeltreet anslått å være ca. 3500 år gammelt.
Treslaget ble tidlig innført og dyrket i Japan, hvor det i dag finnes
eksemplarer som er rundt tusen år gamle. I den vestlige verden ble treet
kjent gjennom den tyske legen og reisende Kämpfer. Han var med i en
nederlandsk delegasjon til Japan i 1690 og oppdaget treslaget på øya
Nippon. Kämpfer publiserte sin skildring av treet i 1712 og døpte det
Ginkgo, og det tok bare 15 år før de første plantene ble innført til
Utrecht i Nederland. Tempeltre ble innført til England i 1754, til
Østerrike i 1768 og til Frankrike i 1780. Til Norden nådde treet først
til Sverige i 1771 i form av en gave til Linné, men dessverre døde denne
planten ganske raskt. I Norge ble det første tempeltreet plantet i
botanisk hage i Christiania i 1839 ved en østvendt vegg. Ved veksthuset
i Botanisk hage på Tøyen står det i dag et hunn-tre som skal være det
største eksemplaret av arten her i landet. Det har flere stammer og rundt 1980 var det 13 m høyt og hadde en omkrets ved bakken
på 280 cm.
Historien bak treets vitenskapelige navn
Carl von Linné
(1707-1778) adopterte treets slektsnavn Ginkgo fra Kämpfer og
beskrev planten med artsepitetet biloba, som betyr tolappet og
viser til bladets form. 26 år seinere kom det en kraftig protest fra den
engelske botanikeren Smith som rasende forkastet Linnés navn. Han mente
at navnet Ginkgo biloba var "uskjønt og rått" og kalte planten
Salisburia adiantifolia, oppkalt etter Salisbury som var venn og
kollega av Smith. Han måtte ha hatt stor respekt både for vennen og
planten når vennens navn ble foretrukket som slektsnavn. Men Smith var
lite fornøyd også med artsepitetet biloba og "foredlet" det med
et nytt navn, nemlig adiantifolia (blad som hos Adiantum).
Bladet hos Ginkgo er med sitt gaffelgreinete nervesystem temmelig
likt et forstørret småblad hos bregnen Adiantum.
Andre botanikere var verken enig med
Linné eller Smith. Både Mayr i 1906 og Moul i 1944 påpeker at navnet
Ginkgo er ukorrekt og er en forvanskning av det riktige kinesiske
navnet. De mente at planten skulle hete Ginkgyo eller Ginkyo,
men til tross for at det nåværende slektsnavnet Ginkgo egentlig
ikke er riktig skrevet, ble Linnés navn akseptert og godtatt, og anses i
dag som det gyldige navnet.
I gamle dager kalte kineserne treet
Ya-Chio, som betyr "andefot" og viser til bladformen. Seinere
dukket Yin-Hsing, som betyr "sølvaprikos", opp som et nytt
folkelig navn i Kina. Japanerne kaller treet Yin-kwo, som betyr
"sølvfrukt". Utenom Asia blir treet kalt Ginkgo-tre, på engelsk
maidenhair tree og på norsk tempeltre.
Både bladene og frøene har medisinsk virkning
Frøene
er den delen av planten som er mest brukt i tradisjonell kinesisk medisin,
mens det er bladene som er mest ettertraktet i Vesten. I de siste tiårene
er det utført hundrevis av vitenskapelige studier som har undersøkt tempeltreets
kjemi, farmakologi og kliniske effekter.
Ekstrakt av bladene
Fra bladene på tempeltreet utvinnes en ekstrakt der de
aktive virkestoffene er oppkonsentrert og noen uheldige stoffer er
fjernet. Ekstrakter som lages er ofte 50:1, dvs. at 50 gram blad gir ett
gram ekstrakt. Den standardiserte ekstrakten inneholder vanligvis 24 %
flavonoider og 6 % terpenlaktoner, og av denne ekstrakten lages de
tablettene vi får kjøpt på apotek og i helsekostbutikker. Tempeltre
brukes bare sjelden i form av urtete.
Tempeltrepreparater er blant de aller mest solgte
naturpreparatene i verden, og i USA har de vært høyt oppe på bestselgerlistene i
flere år. Det er ikke så rart, når man hører om alle de gunstige
helseeffektene som er oppnådd ved bruk av tempeltre. Her omtales noen av
de sykdommene og plagene som kan behandles med ginkgo.
God virkning på
blodårene
Preparater av tempeltre er blant de mest
brukte midlene ved behandling av hukommelsestap og degenerative sykdommer i
hjernen og sentralnervesystemet. Urten virker primært ved å stimulere
blodsirkulasjonen og hemme sammenklebing av blodplater.
Tempeltreet øker kroppens produksjon av adenosintrifosfat (ATP),
et stoff som er hovedkilden til energi på cellenivå. ATP er vist å
styrke hjernens omsetning av glukose til energi og å øke den elektriske
aktiviteten. Ginkgoflavonoidene i tempeltre virker spesifikt ved å myke
opp de tynneste kapillærårene, noe som har en god effekt på alle
kroppens organer, og særlig på hjernen. Urten virker også som en
kraftfull antioksidant i hjernen, i øyets netthinne og i
hjerte-karsystemet. Denne egenskapen kan hjelpe til å beskytte mot skader
av frie radikaler og aldersrelatert reduksjon av hjernefunksjonen.
Tempeltre og
Alzheimers sykdom
Noe av det mest spennende med tempeltreet er knyttet til
behandling av Alzheimers sykdom. Denne sykdommen er antatt å delvis
skyldes utilstrekkelig tilførsel av blodsukker til hjernen, noe som kan
forstyrre funksjonen til hjernecellene. Tempeltre kan både stimulere
omsetningen av blodsukker i hjernen og øke blodstrømmen til hjernen.
Urten kan også øke hjernens bruk av det kjemiske stoffet som kalles acetylkolin, en transmittersubstans som er viktig ved overføring av
impulser fra én nervecelle til en annen. Tyske forskere har studert
hvordan bruk av tempeltre virket på pasienter med Alzheimers sykdom eller
mental svekkelse på grunn av åreforkalkning. Etter fire ukers behandling
med et tempeltreprodukt ble det påvist redusert demens, økt evne til å
klare daglige gjøremål og færre depresjoner. Urten kan også hjelpe
ved andre typer hukommelsessvikt.
Gunstig virkning på
hjernen
Tyske leger har i løpet av de siste 30 årene påvist at
tempeltre kan reversere hjerneskader forårsaket av eksponering for
giftige kjemikalier. Dette gjør at urten kan ha et potensial i
behandling av Parkinsons sykdom. EEG-målinger utført på forsøkspersoner
som har Parkinsons sykdom viste at ginkgo har en lengevirkende positiv
effekt på metabolismen av sukker og oksygen i hjernen. Ved et daglig inntak av 120
eller 240 mg ginkgo-ekstrakt hos friske forsøkspersoner, er det vist en økt
aktivitet av de hjernebølgene som kalles alfabølger og en reduksjon i
aktiviteten av thetabølger. Disse hjernebølgeforandringene indikerer at
tempeltre har evnen til å styrke hjerneaktiviteten, noe som gir seg
utslag i økt mental skarphet, bedret konsentrasjon og hukommelse.
Tallrike europeiske studier har vist at tempeltre styrker både korttids-
og langtidshukommelsen hos personer med aldersrelatert
hukommelsessvekkelse eller svekkelse i innlæringsevnen.
Tempeltre ved
depresjon og demens
Tempeltre er blitt brukt til å behandle depresjon hos eldre,
da ofte sammen med annen medisin. Forsøk har vist at tempeltre kombinert
med ingefær (Zingiber officinale) kan redusere angst. Forskere har foreslått at ginkgo kan være
anvendelig for eldre mennesker med depresjon som ikke responderer på
vanlige antidepressive midler. I en dobbelblind studie fant man at eldre
mennesker som hadde både depresjon og mild demens, og som ikke hadde
nytte av medisinering med antidepressiva, responderte godt på tilskudd av
ginkgo.
Tempeltre og ADD
Ginkgo er forsøkt brukt til å behandle ADD (Attention
deficit disorder) hos voksne, en forstyrrelse som er preget av glemsomhet
og manglende evne til å konsentrere seg. Det antas at hos personer med
ADD vil deler av hjernen som er viktige for planlegging og konsentrasjon
ikke være like aktive som andre deler. Ginkgo tillater at mer
oksygen når fram til disse underaktive delene av hjernen.
Godt for øynene
Makuladegenerasjon er assosiert med en overvekst av kapillærårene
i makula, den delen av netthinnen som er ansvarlig for det fine synet.
Disse små blodårene er ofte skjøre og kan lekke blod ut i det
omkringliggende vevet og skade det. Ginkgo kan stoppe denne prosessen, og
samtidig øke blodsirkulasjonen i øyet, noe som tilfører mer oksygen til
netthinnen. Ved dessuten å fungere som en renovatør, vil bruk av ginkgo
kunne bremse utviklingen av grå stær. Urten hjelper også til med å
beskytte mot ødeleggelse av synsnerven hos personer med grønn stær.
Tempeltre ved
seksualproblemer
En klinisk studie fant at bruk av 240 mg ginkgo-ekstrakt pr.
dag i seks måneder resulterte i gjenvinning av tapt potens etter
behandling med antidepressive midler. Ginkgo inneholder stoffer som gjør
at blodårene slapper av, noe som videre fører til større blodtilførsel
til penis og kraftigere ereksjon. En åpen klinisk studie (uten bruk av
placebo) fant at 76 % av de mennene som opplevde seksualproblemer forårsaket
av bruk av antidepressive midler som Prozac, Zoloft eller Nardil gjenvant
seksualfunksjonen etter fire til seks uker når de inntok tempeltre.
Ginkgo forårsaket samtidig økt lyst og kraftigere orgasmer hos kvinner
som opplevde seksualproblemer etter å ha brukt antidepressive midler.
Motvirker
åreforkalkning, hjerteinfarkt og slag
Hjerteinfarkt, slag og claudicatio intermittens (dårlig
sirkulasjon som forårsaker smerter i leggene) er alle plager som kan
respondere godt på behandling med ginkgo. Den underliggende faktoren bak
alle disse plagene er åreforkalkning. Når en blodåre skades, vil det
produseres et fiberaktig vev som dekker det skadde stedet. Dette lager en
plattform der kolesterol kan akkumuleres og danne åreinnsnevrende plakk.
Ginkgo vil kunne redusere farten på dannelsen av dette vevet. I Tyskland,
hvor ginkgo blir foreskrevet ved claudicatio intermittens, bringer
behandlingen ofte lindring etter seks uker.
Slag kan oppstå når en blodpropp setter seg fast i en blodåreinnsnevring
i hjernen. Ved å hemme plakkdannelsen, kan ginkgo bidra til å beskytte
mot slag. Urten er også til hjelp etter et slag. Mye av skaden som oppstår
etter et slag, skyldes dannelsen av giftige frie radikaler når oksygennivåene
øker etter at sirkulasjonen er gjenopprettet. Hjernecellene kan ikke
bruke alt det oksygenet som er tilgjengelig for dem og noe oksygen
unnslipper sine normale biokjemiske reaksjoner. Ginkgo øker produksjonen
av fagocytter som samler opp oksygenets frie radikaler før de kan skade
cellemembranene.
Mange studier støtter bruk av ginkgo for å forhindre
tilbakefall av multippel sklerose. Disse studiene indikerer at ginkgo er
mer nyttig ved langtidsbruk enn når det brukes akutt. Standardiserte
tempeltrepreparater må brukes i 6-8 uker før man kan forvente merkbare
kliniske resultater.
Tempeltre mot øresus
Ginkgo er ofte effektiv mot tinnitus, eller følelsen av en
konstant ringing eller summing i øreområdet. Da må behandlingen helst
begynne innen seks til åtte uker etter at plagen oppsto. Tempeltre er også
blitt brukt i kliniske forsøk på å behandle plutselig hørselstap. I en
studie fikk opptil 40 % av forsøkspersonene tilbake hørselen etter 10
dagers behandling med ginkgo. Bruk av tempeltre må under ingen
omstendighet erstatte en medisinsk undersøkelse av tinnitus eller hørselstap,
da mange forhold knyttet til slike plager ikke kan behandles med urter
eller kosttilskudd.
Vitiligo
Vitiligo er en hudforandring karakterisert av velavgrensede flekker med
pigmenttap i huden. I en
dobbelblind, placebokontrollert studie hvor det ble gitt en dose på 120
mg/dag av en tempeltre-ekstrakt, stoppet den aktive spredningen av
depigmentering ved saktespredende vitiligo og ga repigmentering hos noen
av de behandlede pasientene. Selv om virkningsmekanismen bak dette er
ukjent, synes antioksidantvirkningen å være viktig.
Produkter og dosering
Ønsker du å bruke et tempeltreprodukt, bør daglig dose av ginkgobladekstrakt være fra 120 til 240 mg. Se etter produkter som er
standardisert til 24 % flavonglykosider og 6 % terpenlaktoner med en 50:1
ekstrakt. Standardiserte produkter inneholder mindre enn 5 ppm av den
skadelige ginkgolsyren.
Dyrking av tempeltre
Tempeltrær formeres med frø, ved avleggere eller stiklinger. Frøet
må kuldebehandles (stratifiseres) for å spire. Kultivarer formeres
ved poding. Unge planter er lite hardføre og må beskyttes mot kulde.
De trenger dekking om vinteren i flere år. Først når plantene er
blitt 1,5-2 m høye, klarer de seg uten omsorg på steder hvor
alltidgrønne løvtrær og busker trives og overvintrer uskadd. |