|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Nådesurt er en glatt,
30-60 cm høy, flerårig urt med opprette stengler som er firkantete og hule. Nederst er de krypende og rotslående. Blad linje- til lansettformede, motsatte, tannete til nesten helrandete, halvt
stengelomfattende og med gjennomskinnelige kjertelprikker. Blomstene er rørformede
og sitter en og en på korte stilker i bladhjørnene. De er 10-18 mm lange, hvite,
med purpurrøde årer. Fruktene er spisse, eggformede kapsler. Vokser på våte steder. |
|
|
UTBREDELSE |
Finnes viltvoksende fra Vest- og Mellom-Europa til Vest-Asia.
Er nå også spredt til Nord-Amerika og Australia. Nådesurt er ikke
viltvoksende i Norge. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Gratiolae herba:
Nådesurt. De overjordiske delene og/eller roten benyttes. Urten
er meget giftig, og må ikke brukes til selvmedisinering. Det homeopatiske
middelet Gratiola lages av den friske roten av nådesurt som
graves opp før blomstring og trekkes i alkohol før væsken siles og
potenseres. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Inneholder hjertestimulerende glykosider, gratiolin, gratiogenin, gratiotoxin, og en eterisk olje (gratiolon),
pluss garvestoffer. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
En
skarp og bitter urt som virker hjertestimulerende, urindrivende og meget kraftig avførende
(purgativ). Har også vært brukt som et ormedrivende middel og
brekkmiddel. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Forstoppelse,
forstørret milt, vatersott, innvollsorm og leversykdommer som gulsott.
Homeopatisk
ved bl.a. magetarmproblemer. |
|
|
|
NÅDESURT |
Planten fikk sitt navn
fordi den lenge ble betraktet som en nådegave, en hjelper mot de verste
sykdommer. Tidligere var den også kjent som ”Gratia Dea”, som betyr
Guds nåde. Urten ble introdusert i Nord-Europa i middelalderen og brukt
som et kraftig avføringsmiddel (purgativ), og gamle tyske navn på
urten er ”Purgierkraut” og "Laxierkraut". Urten virker imidlertid så
kraftig at den sannsynligvis var årsak til flere dødsfall. I tillegg til
å bli brukt som et kraftig avføringsmiddel og brekkmiddel, ble nådesurt
ellers brukt som et urindrivende middel ved ødemer (væskeansamlinger).
Dessuten var nådesurt anvendt som et hjertestyrkende middel,
og ble brukt ved
forstørret milt, mot innvollsorm, og ved leversykdommer som gulsott.
Planten var nok mest brukt i folkemedisinen, men var en periode også med
i farmakopéene. Bruken av urten tok imidlertid slutt fordi bivirkningene
er mange og ubehagelige, og fordi forskjellen
mellom virksom og dødelig dose er svært liten. Et uttrekk av urten har i
enkelte land vært brukt utvortes mot hudsykdommer og hemoroider.
Inneholder
hjerteaktive glykosider
Nådesurt er en bitter,
skarp, urindrivende urt som stimulerer hjertet og livmoren, og som altså
har kraftig avførende egenskaper. Planten tilhører samme familie som
revebjelle, og har noen av de samme egenskapene som denne med tanke på hjertet. Det
skyldes innholdet av to giftige glykosider som har tilsvarende virkning
som digitalis-glykosidene.
Nådesurt som
homeopatmedisin
Det homeopatiske
middelet Gratiola gis for magetarmproblemer,
som kramper i bukhulen, og ved trykkende smerter etter inntak av mat.
Sterk kjønnsdrift, hyppig onani og nymfomani er primærsymptomer
som kan avhjelpes med homeopatmiddelet Gratiola,
særlig hos kvinner. Gratiola passer best for personer som virker irritable, arrogante og muligens
overdrevent viktige. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Bortsett fra i homeopatiske fortynninger, brukes urten i våre dager svært sjelden.
Hvis den rene urten skal anvendes, må det skje med stor forsiktighet og
bare av kvalifiserte utøvere. Selvmedisinering med nådesurt frarådes på det sterkeste!
For høye doser kan forårsake abort, nyreskader og tarmblødninger, og
store doser kan også være dødelige. Det sies at melk fra kyr som har beitet på planten
også å kan bli giftig. |
|
|
Flere bilder av
nådesurt |
|
KILDER |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Lockie, Andrew: Homeopati. Oslo, N.W.Damm
& Søn AS 2002. |
Lust, John: The
Herb Book. New York, Bantam
Books 1974. |
Nielsen, Harald: Läkeväxter
förr och nu. Bokförlaget Forum AB 1978. |
Nielsen,
Harald: Eksotiske Lægeplanter og Trolddomsurter.
København,
Politikens Forlag A/S 1980. |
Stuart,
Malcolm: The
Encyclopedia of Herbs and Herbalism. London,
Orbis Publishing 1979. |
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.
London,
Caxton
Editions 1998. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
© Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 24.10.2016 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|