Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > NÅDESURT   

NÅDESURT
Gratiola officinalis
 
ANDRE NORSKE NAVN
Legenådesurt 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Gratiola officinalis L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Nådesört / Jordgalla.
DANSK:  Nådesurt / Læge-nådesurt.
FINSK:  Rohtokuntio.
ENGELSK:  Hedge hyssop / Hedgehyssop / Gratiola / Gratia dei / Herb of grace.
TYSK:  Gnadenkraut / Echtes Gnadenkraut / Gottesgnadenkraut.
FRANSK:  Gratiole officinale / Herbe au pauvre homme.
SPANSK:  Graciola.
 
FAMILIE
Maskeblomstfamilien  (Scrophulariaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av nådesurt
Tegninger av nådesurt

BOTANISK BESKRIVELSE
Nådesurt er en glatt, 30-60 cm høy, flerårig urt med opprette stengler som er firkantete og hule. Nederst er de krypende og rotslående. Blad linje- til lansettformede, motsatte, tannete til nesten helrandete, halvt stengelomfattende og med gjennomskinnelige kjertelprikker. Blomstene er rørformede og sitter en og en på korte stilker i bladhjørnene. De er 10-18 mm lange, hvite, med purpurrøde årer. Fruktene er spisse, eggformede kapsler. Vokser på våte steder.
 
UTBREDELSE
Finnes viltvoksende fra Vest- og Mellom-Europa til Vest-Asia. Er nå også spredt til Nord-Amerika og Australia. Nådesurt er ikke viltvoksende i Norge.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Gratiolae herba: Nådesurt. De overjordiske delene og/eller roten benyttes. Urten er meget giftig, og må ikke brukes til selvmedisinering. Det homeopatiske middelet Gratiola lages av den friske roten av nådesurt som graves opp før blomstring og trekkes i alkohol før væsken siles og potenseres.
 
INNHOLDSSTOFFER
Inneholder hjertestimulerende glykosider, gratiolin, gratiogenin, gratiotoxin, og en eterisk olje (gratiolon), pluss garvestoffer.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
En skarp og bitter urt som virker hjertestimulerende, urindrivende og meget kraftig avførende (purgativ). Har også vært brukt som et ormedrivende middel og brekkmiddel.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Forstoppelse, forstørret milt, vatersott, innvollsorm og leversykdommer som gulsott. Homeopatisk ved bl.a. magetarmproblemer.
 
 
NÅDESURT

Planten fikk sitt navn fordi den lenge ble betraktet som en nådegave, en hjelper mot de verste sykdommer. Tidligere var den også kjent som ”Gratia Dea”, som betyr Guds nåde. Urten ble introdusert i Nord-Europa i middelalderen og brukt som et kraftig avføringsmiddel (purgativ), og gamle tyske navn på urten er ”Purgierkraut” og "Laxierkraut". Urten virker imidlertid så kraftig at den sannsynligvis var årsak til flere dødsfall. I tillegg til å bli brukt som et kraftig avføringsmiddel og brekkmiddel, ble nådesurt ellers brukt som et urindrivende middel ved ødemer (væskeansamlinger).

Dessuten var nådesurt anvendt som et hjertestyrkende middel, og ble brukt ved forstørret milt, mot innvollsorm, og ved leversykdommer som gulsott. Planten var nok mest brukt i folkemedisinen, men var en periode også med i farmakopéene. Bruken av urten tok imidlertid slutt fordi bivirkningene er mange og ubehagelige, og fordi forskjellen mellom virksom og dødelig dose er svært liten. Et uttrekk av urten har i enkelte land vært brukt utvortes mot hudsykdommer og hemoroider.

Inneholder hjerteaktive glykosider

Nådesurt er en bitter, skarp, urindrivende urt som stimulerer hjertet og livmoren, og som altså har kraftig avførende egenskaper. Planten tilhører samme familie som revebjelle, og har noen av de samme egenskapene som denne med tanke på hjertet. Det skyldes innholdet av to giftige glykosider som har tilsvarende virkning som digitalis-glykosidene.

Nådesurt som homeopatmedisin

Det homeopatiske middelet Gratiola gis for magetarmproblemer, som kramper i bukhulen, og ved trykkende smerter etter inntak av mat. Sterk kjønnsdrift, hyppig onani og nymfomani er primærsymptomer som kan avhjelpes med homeopatmiddelet Gratiola, særlig hos kvinner. Gratiola passer best for personer som virker irritable, arrogante og muligens overdrevent viktige.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Bortsett fra i homeopatiske fortynninger, brukes urten i våre dager svært sjelden. Hvis den rene urten skal anvendes, må det skje med stor forsiktighet og bare av kvalifiserte utøvere. Selvmedisinering med nådesurt frarådes på det sterkeste! For høye doser kan forårsake abort, nyreskader og tarmblødninger, og store doser kan også være dødelige. Det sies at melk fra kyr som har beitet på planten også å kan bli giftig.

 

Flere bilder av nådesurt
KILDER
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Lockie, Andrew: Homeopati. Oslo, N.W.Damm & Søn AS 2002.
Lust, John: The Herb Book.  New York, Bantam Books 1974.
Nielsen, Harald: Läkeväxter förr och nu.  Bokförlaget Forum AB 1978.
Nielsen, Harald: Eksotiske Lægeplanter og Trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1980.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 24.10.2016
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn