Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > GYMNEMA  

GYMNEMA
Gymnema sylvestre
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER

Gymnema sylvestre (Retz.) Schult

Marsdenia sylvestris (Retz.) P.I.Forst.
Gymnema affine Decne.
Gymnema alternifolium (Lour.) Merr.
Gymnema formosanum Schltr.
Periploca sylvestris Retz.
Asclepias geminata Roxb.
og mange flere.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Gymnema.
DANSK:  Gymnema.
ENGELSK:  Gymnema / Miracle fruit / Small Indian ipecac / Periploca of the wood / Ram's horn.
TYSK:  Waltschlinge.
SPANSK:  Gymnema.
HINDI:  Gurmar.
SANSKRIT:  Meshashringi / Sarpa-darushtrika.
KINESISK:  Chi geng teng.
 
FAMILIE
Svalerotfamilien (Asclepiadaceae).

BOTANISK BESKRIVELSE

Gymnema er en stor, treaktig klatreplante som kan bli rundt 5 m høy. Stenglene er noe hårete og har hvit melkesaft. Planten har ca. 5 cm lange, alltidgrønne, ovale blad som er dunhåret på begge sider og som sitter parvis motsatt på stenglene. Bladene smaker svakt bittert. De små gule eller kremfargete blomstene sitter i små skjermer ved bladfestene.

 
UTBREDELSE
Planten er hjemmehørende i tropiske skoger i det sørlige og sentrale India, på Sri Lanka, i Sørøst-Asia, Australia og i vestlige og sørlige Afrika.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Det er bladene av planten, eller en ekstrakt av bladene, som brukes medisinsk.
 
INNHOLDSSTOFFER

Saponinglykosider som kollektivt er kjent som "gymnemasyre", og består av en blanding av glykosider, gymnemasyrene A-D og V-Z. Det er også mange andre stoffer, f.eks. gymnemasinene A-D, gymnasidene I-VII, gymnemosidene A-F og deres aglykoner. Videre gurmarin (et polypeptid), aminosyrer (inkl. GABA), et alkaloid (gymnamin), kalsiumoksalat, glukose, stigmasterol, betain og kolin, i tillegg til en rekke næringsstoffer som askorbinsyre (vitamin C), betakaroten, krom, jern, magnesium og kalium. Hovedvirkestoffene synes å være gymnemasyrer, gymnemasaponiner og polypeptidet gurmarin.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Søt / Kjølig og fuktig.

Blodsukkersenkende, antidiabetisk, appetittdempende, astringerende, urindrivende, avførende, magestyrkende, avkjølende, kolesterolsenkende, leverbeskyttende, lipidsenkende, avslappende virkning på glatt muskulatur, hostedempende, vektreduserende, betennelseshemmende, bakteriehemmende, virushemmende og antioksidant.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Gymnema brukes til behandling av diabetes type I og II, høyt blodsukker, glykosuri, sukkeravhengighet, overvekt, høyt kolesterol, feber, hoste, urinveisplager, malaria, opphovnede kjertler og slangebitt.

 

 
GYMNEMA

Gymnema har i mer enn 2000 år vært brukt i indisk folkemedisin mot søthunger og diabetes. Ayurvediske leger observerte at når man tygde på noen få blad av gymnema, smakte ikke søt mat lenger søtt, men ble smakløs. Derfor blir planten på hindi kalt gurmar, som kan oversettes med "sukkerødelegger". Kliniske studier har vist at en ekstrakt av gymnema er brukbar for å kontrollere blodsukkernivåene og har en regenerativ virkning på betacellene i bukspyttkjertelen, samtidig som den undertrykker en persons trang til søtt.

Gymnema som diabetesmedisin

Gymnema virker på to steder i kroppen, både på tungens smaksløker og på den absorberende overflaten i tarmene. Strukturen til smaksløkene som kjenner sukker i munnen er nesten identiske med strukturen til vevet som absorberer sukker i tarmene. Gymnema inneholder en organisk syre (gymnemasyre) der molekylene er ordnet på en lignende måte som glukosemolekyler. Når den tas gjennom munnen, vil gymnemasyremolekylene fylle reseptorplassene på smaksløkene i 1-2 timer og forhindrer at smaksløkene blir aktivert av sukkermolekyler, noe som medfører at den søte smaken faktisk forsvinner. På samme måte fyller gymnemas glukoselignende molekyler reseptorplassene i det absorberende ytre laget i tarmene og forhindrer det å absorbere sukkermolekyler. Det undertrykker smaken av søt mat og trangen til å spise den. Urten har altså en merkverdig evne til å hemme tungens respons på alle søtsmaker i en kort tid etter at man har tygd på bladene, selv om andre smakssanser ikke påvirkes. Hvis man spiser et søtt kakestykke etter å ha inntatt gymnema, vil urten redusere den metabolske effekten av alt sukkeret ved å forhindre at tarmene absorberer mesteparten av sukkermolekylene i fordøyelsesprosessen. Denne virkningen gir en betydelig forandring i en persons blodsukkerverdi.

Til forskjell fra den raske effekten av blodsukkerdempende medisiner, vil gymnema gjennom sin gradvise virkning også øke insulinnivåene ved å regenerere og revitalisere de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Samtidig bedrer det opptaket av glukose inn i cellene ved å øke virkningen til glukoseutnyttende enzymer, som i sin tur reduserer blodsukkernivåene ved å forhindre at adrenalin stimulerer leveren til å produsere glukose. Virkningen til gymnema har vist lovende resultater ved både type I og type II diabetes ved på en effektiv måte å kontrollere blodsukkernivåene uten å redusere dem lavere enn normalt blodsukkernivå, noe som gir en enkel, billig og effektiv metode for å hjelpe til å opprettholde sunne glukoseverdier. Bladene er også kjent for å minske serum kolesterol og triglyserider.

Gymnema er en effektiv urt for personer som finner det vanskelig å kontrollere trangen til søtt og som løper en risiko for å skade helsen ved overdrevent sukkerinntak, eller som søker et effektivt hjelpemiddel for vektkontroll. Molekylstrukturen kan blokkere opptil 50 % av sukkeret i kostholdet. Gymnema er et trygt og effektivt urtebasert styrkemiddel som kan hjelpe de som erfarer insulinresistens, som har blodsukker som holder seg jevnt høyt og derfor gir vektøkning uavhengig av hva de spiser. Gymnema er verdifull i behandling av diabetes, spesielt på et tidlig stadium av type II diabetes, som utvikler seg med alderen. Når den tas regelmessig i et år eller mer, forhindrer den at tilstanden forverres. Siden gymnema deltar i regenereringen av de cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin, blir det mulig å kontrollere eller reversere mild diabetes med diett og gymnema. Ekstrakter av gymnema har ingen virkning på personer som ikke har diabetes.

Tapet av følsomheten for søt smak skyldes i hovedsak polypeptidet gurmarin. Plantens unike evne til å blokkere søtsmak, betyr at den demper søthunger og kan derfor brukes i slankekurer. Når urten inntas i form av kapsler og tabletter, gir den imidlertid ikke denne effekten. Gymnema tar også bort smak av bitre stoffer på nesten samme måte som det påvirker søtheten i søt mat, men har ingen utpreget virkning på salt, krydret, sammentrekkende eller sure smaker.

Er det noen betenkeligheter knyttet til bruk av gymnema?

Gymnema har ry for å kunne være til hjelp når man ønsker å gå ned i vekt. De fleste personene med dårlig glukosetoleranse og ikke insulinavhengig diabetes kan ha betydelige kostholds- og vektproblemer som man bør gjøre noe med, og gymnema kan være til hjelp for å få gjennomført nødvendige endringer på områder som søthunger og overvekt. I Vesten har vi imidlertid en tendens til å bruke medisiner med håp om å kunne oppnå god helse og vekttap uten å endre kostholdsrutinene. Erfaringsmessig fungerer ikke dette over lengre tid, og det skaper andre helseproblemer i tillegg. Derfor kan bruk av gymnema for å oppnå vekttap hos personer med dårlig glukosetoleranse og diabetes være et toegget sverd såfremt urten ikke blir brukt på en forsvarlig måte sammen med livsstilsendringer.

Et annet forhold som forskning har vist, er at samtidig som gymnema reduserer blodsukkeret, øker det også insulinnivåene i blodet. Insulinresistens med høye nivåer av insulin som sirkulerer i blodet er et problem både ved dårlig glukosetoleranse og ikke insulinavhengig diabetes, og økte insulinmengder kan hos disse pasientene være skadelig. Det er imidlertid uklart om denne forskningen på gymnema antyder at urten er upassende på grunn av denne effekten. Terapeuter rapporterer om stor suksess med å bruke gymnema ved ikke insulinavhengig diabetes, men flere kliniske studier trengs før man ubetinget kan anbefale gymnema ved diabetes.

Studier viser at gymnema virker

Forskning som er gjort så langt viser at gymnema generelt øker verdiene av insulin i blodet, men at dette ikke synes å være noe problem. En artikkel rapporterer at gymnema økte insulinnivåene i blodet hos en enkelt pasient med ikke insulinavhengig diabetes. Hos 22 pasienter med type II diabetes som gikk på medisin, reduserte gymnema blodglukoseverdiene signifikant, noe som tillot reduksjon i dosene med medisin som ble inntatt. Hos fem av disse pasientene kunne man slutte helt med medisinering. Samtidig økte gymnema insulinverdiene hos disse pasientene. Hos 27 pasienter med insulinavhengig diabetes reduserte gymnema behovet for tilført insulin og syntes å øke personens egen insulinproduksjon.

Andre studier antyder at gymnema kan være særlig nyttig for steroidindusert høyt blodsukker. I en dyrestudie reduserte gymnemasyrer nivåene av blodglukose nesten tre ganger mer enn medisinen ketoconazole.

Andre anvendelsesområder for gymnema

I Ayurvedisk medisin har gymnema, i tillegg til bruk ved diabetes, også blitt anvendt som et antimalariamiddel, fordøyelsesstimulerende middel, avføringsmiddel og urindrivende middel, og til behandling av hoste, feber og urinveisplager. En ekstrakt av bladene til gymnema er vist å kunne ha en lipidsenkende virkning både hos mennesker og dyr som inntar mat med mye fett. Andre virkninger av bladene omfatter en avslappende effekt på glatt muskulatur, en leverbeskyttende, antiviral og antibakteriell virkning, i tillegg til å være en antioksidant.

Utvortes kan man legge på et omslag av gymnema i lakserolje for å ta ned opphovninger i kjertler. Den pulveriserte roten har i India vært brukt til behandling av slangebitt. Gymnema er funnet å inneholde en ATPase-hemmer, som er vist å blokkere effekten av ATPase fra slangegift. En betydelig betennelseshemmende virkning er oppdaget for et vannuttrekk av gymnema-blad, med tilsvarende effekt som medisinen fenylbutazon. Det er ellers kjent at røttene til gymnema har vært brukt i folkemedisinen for å fremprovosere abort.

Bladene til gymnema blir ikke ansett som spiselige, men fruktene kan spises og blir vanligvis ristet og skrelt før frøene blir fjernet, og de har da en potetlignende smak.

Anvendelse og dosering

Tørkede og pulveriserte blad av gymnema kan brukes for å fjerne smaken av sukker og for å undertrykke eller nøytralisere suget etter søtt. Det gjøres ved å legge en klype av pulveret på tungen, og det har en virkning som varer fra én til to timer. For å erfare dette første gang, kan man først smake på noe søtt, så legge gymnemapulver (eller et par dråper med ekstrakt) på tungen, bevege det rundt i munnen, og så smake på den samme søte tingen en gang til. For å dempe søthunger, kan man dryppe 1-2 ml flytende ekstrakt på tungen, noe man kan gjenta hver 2-3 time ved behov.

For å redusere blodsukkerverdiene etter inntak av sukker kan man ta 300-400 mg sammen med måltidene av en ekstrakt, standardisert til å inneholde 24 % gymnemasyre. For å redusere blodsukkernivåene og behovet for insulin hos type I diabetikere, må man ta 300-400 mg daglig i minst tre til fire uker før man kan erfare om det virker. Ved diabetes er anbefalt dosering av en 1:1 flytende ekstrakt 25-75 ml/uke (3,5-11 ml/dag), eller tilsvarende mengde i form av tabletter eller kapsler. Man kan bruke urten i alt mellom seks måneder og to år for å erfare den fulle effekten av gymnema. Urten inneholder ingen avhengighetsskapende stoffer og kan derfor brukes over lengre perioder.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Gymnema regnes som en trygg urt å bruke til å behandle diabetes. Basert på nåværende erfaringer, er det ingen alvorlige kontraindikasjoner knyttet til urten. Det foreligger heller ikke rapporter om bivirkninger når urten brukes forskriftsmessig. Gravide kan bruke gymnema, for det er ikke dokumentert noen økning i misdannelser eller andre skadelige effekter på fosteret ved begrenset bruk. Ingen data vedrørende eventuelle farer ved bruk av urten under amming er tilgjengelig.

Gymnema må imidlertid foreskrives med forsiktighet ved samtidig bruk av blodsukkersenkende medisiner og insulin, da blodsukkeret kan bli for lavt (hypoglykemi). Det betyr også at personer med i utgangspunktet for lavt blodsukker, ikke bør bruke urten. Pasienten som bruker gymnema ved diabetes, må advares mot mulig hypoglykemi og bør måle blodsukkeret regelmessig. Hvis det blir aktuelt å redusere doseringen av insulin eller blodsukkerregulerende preparater, må dette gjøres i samråd med lege.

Vær også oppmerksom på at urter som inneholder saponiner muligens bør unngås ved cøliaki, dårlig opptak av fett, ved underskudd på vitaminene A, D, E og K, ved noen typer irritasjoner i øvre del av fordøyelseskanalen, og utvortes på åpne sår. Urten bør brukes med forsiktighet av pasienter med gallestase (redusert gallestrøm). Teoretisk kan urter som er rike på saponiner forårsake irritasjon i slimhinnene i fordøyelseskanalen, og kan forverre plager som sure oppstøt med halsbrann (refluks).

 

 
KILDER
Braun, Lesley: Herbs & Natural supplements. An evidence-based guide. 3nd edn.  Chatswood, NSW 2067, Elsevier Australia 2010.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Green, James: The Male Herbal. 2nd Edition.  Berkeley Ca, Crossing Press 2007.
Hershoff, Asa & Andrea Rotelli: Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal Treatments.  New York, Avery 2001.
Mars, Brigitte: The Desktop Guide to Herbal Medicine.  Laguna Beach. Basic Health Publications, Inc. 2007.
McIntyre, Anne: The Complete Herbal Tutor.  London, Octopus Publishing Group Ltd. 2010.
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety.  St. Louis, Elsevier 2005.
Murray, Michael and Joseph Pizzorno: Encyclopedia of Natural Medicine. Revised 2.nd edition.  London, Little, Brown and Company 1998.
Ottariano, Steven G.: Medicinal Herbal Therapy.  Portsmouth, Nicolin Fields Publishing 1999.
Pizzorno Jr, Joseph E, Michael T. Murray, Herb Joiner-Bey: The Clinician's Handbook of Natural Medicine. Second Edition. St. Louis, Missouri, Elsevier 2008.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Stansbury, Jill: Herbal Formularies for Health Professionals. Volum 3. Endocrinology.  White River Junction, Vermont, London. Chelsea Green Publishing 2019.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
Yarnell, Eric, Kathy Abascal & Robert Rountree: Clinical Botanical Medicine. Second Edition, Revised and Expanded.  New Rochelle, Mary Ann Liebert, Inc. 2009.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 17.11.2022
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn