|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Gymnema er en stor, treaktig
klatreplante som kan bli rundt 5 m høy. Stenglene er noe hårete og
har hvit melkesaft. Planten har ca. 5 cm lange, alltidgrønne, ovale
blad som er dunhåret på begge sider og som sitter parvis motsatt på
stenglene. Bladene smaker svakt bittert. De små gule eller
kremfargete blomstene sitter i små skjermer ved bladfestene. |
|
|
UTBREDELSE |
Planten er hjemmehørende
i tropiske skoger i det sørlige og sentrale India, på Sri Lanka, i
Sørøst-Asia, Australia og i vestlige og sørlige Afrika. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Det
er bladene av planten, eller en ekstrakt av bladene, som brukes
medisinsk. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Saponinglykosider som kollektivt er
kjent som "gymnemasyre", og består av en blanding av glykosider,
gymnemasyrene A-D og V-Z. Det er også mange andre stoffer, f.eks.
gymnemasinene A-D, gymnasidene I-VII, gymnemosidene A-F og deres
aglykoner. Videre gurmarin (et polypeptid), aminosyrer (inkl. GABA),
et alkaloid (gymnamin), kalsiumoksalat, glukose, stigmasterol,
betain og kolin, i tillegg til en rekke næringsstoffer som
askorbinsyre (vitamin C), betakaroten, krom, jern, magnesium og
kalium. Hovedvirkestoffene synes å være gymnemasyrer,
gymnemasaponiner og polypeptidet gurmarin. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi: Søt /
Kjølig og fuktig. |
Blodsukkersenkende,
antidiabetisk, appetittdempende, astringerende, urindrivende,
avførende, magestyrkende, avkjølende, kolesterolsenkende,
leverbeskyttende, lipidsenkende, avslappende virkning på glatt
muskulatur, hostedempende, vektreduserende, betennelseshemmende,
bakteriehemmende, virushemmende og antioksidant. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Gymnema brukes til behandling av
diabetes type I og II, høyt blodsukker, glykosuri,
sukkeravhengighet, overvekt, høyt kolesterol, feber, hoste,
urinveisplager, malaria, opphovnede kjertler og slangebitt. |
|
|
|
|
GYMNEMA |
Gymnema har i mer
enn 2000 år vært brukt i indisk folkemedisin mot søthunger og diabetes.
Ayurvediske leger observerte at når man tygde på noen få blad av
gymnema, smakte ikke søt mat lenger søtt, men ble smakløs. Derfor blir
planten på hindi kalt gurmar, som kan oversettes med
"sukkerødelegger". Kliniske studier har vist at en ekstrakt av gymnema
er brukbar for å kontrollere blodsukkernivåene og har en regenerativ
virkning på betacellene i bukspyttkjertelen, samtidig som den
undertrykker en persons trang til søtt.
Gymnema som
diabetesmedisin
Gymnema virker på
to steder i kroppen, både på tungens smaksløker og på den absorberende
overflaten i tarmene. Strukturen til smaksløkene som kjenner sukker i
munnen er nesten identiske med strukturen til vevet som absorberer
sukker i tarmene. Gymnema inneholder en organisk syre (gymnemasyre) der
molekylene er ordnet på en lignende måte som glukosemolekyler. Når den
tas gjennom munnen, vil gymnemasyremolekylene fylle reseptorplassene på
smaksløkene i 1-2 timer og forhindrer at smaksløkene blir aktivert av
sukkermolekyler, noe som medfører at den søte smaken faktisk
forsvinner. På samme måte fyller gymnemas glukoselignende molekyler
reseptorplassene i det absorberende ytre laget i tarmene og forhindrer
det å absorbere sukkermolekyler. Det undertrykker smaken av søt mat
og trangen til å spise den. Urten har altså en merkverdig evne til å
hemme tungens respons på alle søtsmaker i en kort tid etter at man har
tygd på bladene, selv om andre smakssanser ikke påvirkes. Hvis man
spiser et søtt kakestykke etter å ha inntatt gymnema, vil urten redusere
den metabolske effekten av alt sukkeret ved å forhindre at tarmene
absorberer mesteparten av sukkermolekylene i fordøyelsesprosessen. Denne
virkningen gir en betydelig forandring i en persons blodsukkerverdi.
Til forskjell fra
den raske effekten av blodsukkerdempende medisiner, vil gymnema gjennom
sin gradvise virkning også øke insulinnivåene ved å regenerere og
revitalisere de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen.
Samtidig bedrer det opptaket av glukose inn i cellene ved å øke
virkningen til glukoseutnyttende enzymer, som i sin tur reduserer
blodsukkernivåene ved å forhindre at adrenalin stimulerer leveren til å
produsere glukose. Virkningen til gymnema har vist lovende resultater
ved både type I og type II diabetes ved på en effektiv måte å
kontrollere blodsukkernivåene uten å redusere dem lavere enn normalt
blodsukkernivå, noe som gir en enkel, billig og effektiv metode for å
hjelpe til å opprettholde sunne glukoseverdier. Bladene er også kjent
for å minske serum kolesterol og triglyserider.
Gymnema er en
effektiv urt for personer som finner det vanskelig å kontrollere trangen
til søtt og som løper en risiko for å skade helsen ved overdrevent
sukkerinntak, eller som søker et effektivt hjelpemiddel for
vektkontroll. Molekylstrukturen kan blokkere opptil 50 % av sukkeret i
kostholdet. Gymnema er et trygt og effektivt urtebasert styrkemiddel som
kan hjelpe de som erfarer insulinresistens, som har blodsukker som
holder seg jevnt høyt og derfor gir vektøkning uavhengig av hva de
spiser. Gymnema er verdifull i behandling av diabetes, spesielt på et
tidlig stadium av type II diabetes, som utvikler seg med alderen. Når den tas
regelmessig i et år eller mer, forhindrer den at tilstanden forverres.
Siden gymnema deltar i regenereringen av de cellene i bukspyttkjertelen
som produserer insulin, blir det mulig å kontrollere eller reversere
mild diabetes med diett og gymnema. Ekstrakter av gymnema har ingen
virkning på personer som ikke har diabetes.
Tapet av
følsomheten for søt smak skyldes i hovedsak polypeptidet gurmarin.
Plantens unike evne til å blokkere søtsmak, betyr at den demper søthunger
og kan derfor brukes i slankekurer. Når urten inntas i form av kapsler
og tabletter, gir den imidlertid ikke denne effekten. Gymnema tar også
bort smak av bitre stoffer på nesten samme måte som det påvirker
søtheten i søt mat, men har ingen utpreget virkning på salt, krydret,
sammentrekkende eller sure smaker.
Er det noen
betenkeligheter knyttet til bruk av gymnema?
Gymnema har ry for
å kunne være til hjelp når man ønsker å gå ned i vekt. De fleste
personene med dårlig glukosetoleranse og ikke insulinavhengig diabetes
kan ha betydelige kostholds- og vektproblemer som man bør gjøre noe med, og
gymnema kan være til hjelp for å få gjennomført nødvendige endringer på
områder som søthunger og overvekt. I Vesten har vi imidlertid en tendens
til å bruke medisiner med håp om å kunne oppnå god helse og vekttap uten
å endre kostholdsrutinene. Erfaringsmessig fungerer ikke dette over
lengre tid, og det skaper andre helseproblemer i tillegg. Derfor kan
bruk av gymnema for å oppnå vekttap hos personer med dårlig
glukosetoleranse og diabetes være et toegget sverd såfremt urten ikke
blir brukt på en forsvarlig måte sammen med livsstilsendringer.
Et annet forhold
som forskning har vist, er at samtidig som gymnema reduserer
blodsukkeret, øker det også insulinnivåene i blodet. Insulinresistens
med høye nivåer av insulin som sirkulerer i blodet er et problem både
ved dårlig glukosetoleranse og ikke insulinavhengig diabetes, og økte
insulinmengder kan hos disse pasientene være skadelig. Det er imidlertid
uklart om denne forskningen på gymnema antyder at urten er upassende på
grunn av denne effekten. Terapeuter rapporterer om stor suksess med å
bruke gymnema ved ikke insulinavhengig diabetes, men flere kliniske
studier trengs før man ubetinget kan anbefale gymnema ved diabetes.
Studier
viser at gymnema virker
Forskning som er
gjort så langt viser at gymnema generelt øker verdiene av insulin i
blodet, men at dette ikke synes å være noe problem. En artikkel
rapporterer at gymnema økte insulinnivåene i blodet hos en enkelt
pasient med ikke insulinavhengig diabetes. Hos 22 pasienter med type II
diabetes som gikk på medisin, reduserte gymnema blodglukoseverdiene
signifikant, noe som tillot reduksjon i dosene med medisin som ble
inntatt. Hos fem av disse pasientene kunne man slutte helt med
medisinering. Samtidig økte gymnema insulinverdiene hos disse
pasientene. Hos 27 pasienter med insulinavhengig diabetes reduserte
gymnema behovet for tilført insulin og syntes å øke personens egen
insulinproduksjon.
Andre studier
antyder at gymnema kan være særlig nyttig for steroidindusert høyt
blodsukker. I en dyrestudie reduserte gymnemasyrer nivåene av
blodglukose nesten tre ganger mer enn medisinen ketoconazole.
Andre
anvendelsesområder for gymnema
I Ayurvedisk
medisin har gymnema, i tillegg til bruk ved diabetes, også blitt anvendt
som et antimalariamiddel, fordøyelsesstimulerende middel,
avføringsmiddel og urindrivende middel, og til behandling av hoste,
feber og urinveisplager. En ekstrakt av bladene til gymnema er vist å
kunne ha en lipidsenkende virkning både hos mennesker og dyr som inntar
mat med mye fett. Andre virkninger av bladene omfatter en avslappende
effekt på glatt muskulatur, en leverbeskyttende, antiviral og
antibakteriell virkning, i tillegg til å være en antioksidant.
Utvortes kan man
legge på et omslag av gymnema i lakserolje for å ta ned opphovninger i
kjertler. Den pulveriserte roten har i India vært brukt til behandling
av slangebitt. Gymnema er funnet å inneholde en ATPase-hemmer, som er
vist å blokkere effekten av ATPase fra slangegift. En betydelig
betennelseshemmende virkning er oppdaget for et vannuttrekk av
gymnema-blad, med tilsvarende effekt som medisinen fenylbutazon. Det er
ellers kjent at røttene til gymnema har vært brukt i folkemedisinen for
å fremprovosere abort.
Bladene til
gymnema blir ikke ansett som spiselige, men fruktene kan spises og blir
vanligvis ristet og skrelt før frøene blir fjernet, og de har da en
potetlignende smak.
Anvendelse
og dosering
Tørkede og
pulveriserte blad av gymnema kan brukes for å fjerne smaken av sukker og
for å undertrykke eller nøytralisere suget etter søtt. Det gjøres ved å
legge en klype av pulveret på tungen, og det har en virkning som varer
fra én til to timer. For å erfare dette første gang, kan man først smake
på noe søtt, så legge gymnemapulver (eller et par dråper med ekstrakt)
på tungen, bevege det rundt i munnen, og så smake på den samme søte
tingen en gang til. For å dempe søthunger, kan man dryppe 1-2 ml flytende
ekstrakt på tungen, noe man kan gjenta hver 2-3 time ved behov.
For å redusere
blodsukkerverdiene etter inntak av sukker kan man ta 300-400 mg sammen
med måltidene av en ekstrakt, standardisert til å inneholde 24 %
gymnemasyre. For å redusere blodsukkernivåene og behovet for insulin hos
type I diabetikere, må man ta 300-400 mg daglig i minst tre til fire
uker før man kan erfare om det virker. Ved diabetes er anbefalt dosering
av en 1:1 flytende ekstrakt 25-75 ml/uke (3,5-11 ml/dag), eller
tilsvarende mengde i form av tabletter eller kapsler. Man kan bruke
urten i alt mellom seks måneder og to år for å erfare den fulle effekten
av gymnema. Urten inneholder ingen avhengighetsskapende stoffer og kan
derfor brukes over lengre perioder. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Gymnema regnes som
en trygg urt å bruke til å behandle diabetes. Basert på nåværende
erfaringer, er det ingen alvorlige kontraindikasjoner knyttet til
urten. Det foreligger heller ikke rapporter om bivirkninger når
urten brukes forskriftsmessig. Gravide kan bruke gymnema, for det er
ikke dokumentert noen økning i misdannelser eller andre skadelige
effekter på fosteret ved begrenset bruk. Ingen data vedrørende
eventuelle farer ved bruk av urten under amming er tilgjengelig.
Gymnema må
imidlertid foreskrives med forsiktighet ved samtidig bruk av
blodsukkersenkende medisiner og insulin, da blodsukkeret kan bli for
lavt (hypoglykemi). Det betyr også at personer med i utgangspunktet
for lavt blodsukker, ikke bør bruke urten. Pasienten som bruker
gymnema ved diabetes, må advares mot mulig hypoglykemi og bør måle
blodsukkeret regelmessig. Hvis det blir aktuelt å redusere
doseringen av insulin eller blodsukkerregulerende preparater, må
dette gjøres i samråd med lege.
Vær også
oppmerksom på at urter som inneholder saponiner muligens bør unngås
ved cøliaki, dårlig opptak av fett, ved underskudd på vitaminene A,
D, E og K, ved noen typer irritasjoner i øvre del av
fordøyelseskanalen, og utvortes på åpne sår. Urten bør brukes med
forsiktighet av pasienter med gallestase (redusert gallestrøm).
Teoretisk kan urter som er rike på saponiner forårsake irritasjon i
slimhinnene i fordøyelseskanalen, og kan forverre plager som sure
oppstøt med halsbrann (refluks). |
|
|
|
|
KILDER |
Braun, Lesley: Herbs &
Natural supplements. An evidence-based guide. 3nd edn. Chatswood, NSW
2067, Elsevier Australia 2010. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N. W. Damm
& Søn 2003. |
Green, James: The Male
Herbal. 2nd Edition. Berkeley Ca, Crossing Press 2007. |
Hershoff, Asa & Andrea Rotelli:
Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal
Treatments. New York, Avery 2001. |
Mars, Brigitte: The Desktop
Guide to Herbal Medicine. Laguna Beach. Basic Health Publications, Inc.
2007. |
McIntyre, Anne: The Complete Herbal Tutor. London, Octopus
Publishing Group Ltd. 2010. |
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety.
St. Louis, Elsevier 2005. |
Murray, Michael and Joseph Pizzorno: Encyclopedia of Natural Medicine. Revised 2.nd edition. London,
Little,
Brown and Company 1998. |
Ottariano, Steven G.: Medicinal
Herbal Therapy. Portsmouth, Nicolin Fields Publishing 1999. |
Pizzorno Jr, Joseph E, Michael T. Murray, Herb Joiner-Bey: The Clinician's
Handbook of Natural Medicine. Second Edition. St. Louis, Missouri, Elsevier
2008. |
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford, New
Jersey, Herbacy Press 2003. |
Stansbury, Jill: Herbal Formularies for Health Professionals. Volum
3. Endocrinology. White River Junction, Vermont, London. Chelsea Green
Publishing 2019. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron
Walden 2003. |
Yarnell, Eric, Kathy Abascal & Robert Rountree: Clinical Botanical Medicine.
Second Edition, Revised and Expanded. New Rochelle, Mary Ann Liebert,
Inc. 2009. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
© Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 17.11.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|