Bergflette er en alltidgrønn, vedaktig klatreplante. De lange skuddene fester seg til fjell, mur, trestammer, husvegger etc. ved hjelp av tallrike klatrerøtter som sitter tett oppetter greinene. Planten har spredtstilte, læraktige, skinnende mørkt grønne blad, ofte med bleke nerver. Bergflette har to typer blad. De rent vegetative skuddene har håndflikete og håndnervete blad, mens blomsterbærende skudd (som er uten klatrerøtter) har hele, eggformede eller lansettformede og fjærnervete blad. De uanselige gulgrønne blomstene er samlet i skjermformede blomsterstander. Bergflette blomstrer i september og oktober, og de blåsvarte bærene modnes normalt ikke før neste vår. Bærene spises av fugler som på den måten sørger for frøspredningen. Bergflette er en meget variabel plante og det finnes mer enn 300 navngitte kultivarer av arten. Mange av dem er populære som potteplanter eller som bunndekkplanter i hagen. Bergflette har en aromatisk duft og smak, men innholder stoffer som virker irriterende på hud og slimhinner.

Hederae folium: Bladene av bergflette. De samles om våren eller i august, og tørkes i solen.

Bladene av bergflette inneholder 2,5-6 % saponiner, først og fremst hederacosid C (opptil 5 %), som spaltes enzymatisk til alfa-hederin med aglykonet hederagenin, samt hederacosid B, som lett spaltes enzymatisk til beta-hederin med aglykonet oleanolsyre. Videre flavonoidene rutin, quercetin og astragalin, seskviterpenene beta-elemen, elixin og germacren, samt spor av alkaloidet emetin. Ellers polyacetylener, steroler (bl.a. campesterol og betasitosterol), glykosidet scopolin og kaffesyrederivater. 

Bladene er bittert aromatiske og har en kvalmende smak. Drogen er slimløsende, krampeløsende, hostedempende, katarrdempende, mildt beroligende, antiseptisk, antibakteriell, sopphemmende, antirevmatisk, astringerende, blodåresammentrekkende, svettedrivende, menstruasjonsfremmende, stimulerende og drepende på innvollsorm. Fruktene har en avførende virkning. 

Innvortes ved hoste, kikhoste, bronkitt, astma, emfysem, nevralgier, revmatiske smerter, gikt, innvollsparasitter og soppinfeksjoner. Utvortes ved hudproblemer, sår, revmatiske smerter, saktehelende sår, forbrenninger, vorter, hudutslett, nevralgier, tannpine, cellulitt og soppinfeksjoner 

Selv om bergflette tidligere var respektert som en magisk plante som kunne beskytte mot onde ånder og var et symbol på troskap, har arten aldri vært ansett som noen stor medisinplante. I antikkens Hellas var planten tilegnet vinguden Bacchus, kanskje fordi et uttrekk av bergfletteblad i vin ble brukt som beskyttelse mot, og til behandling av drukkenskap. For å beskytte seg, kunne man også sette en krans av bergflette på hodet før man gikk til drikkegilder. Malerier av bergflette over døren til et vertshus var et tegn på at det ble servert god vin der.

I tidlig kristen symbolikk sto bergflette for det evige liv, og ved begravelser la man gjerne liket på en bergfletteranke. Planten er videre blitt brukt i avkok mot pest. Man trodde før at bergflette virket på hjernen og at den kunne brukes mot depresjoner fremkalt av indre trykk i hjernen.

Innvortes bruk av bergflette

Det er helst de unge bladene av bergflette som brukes medisinsk. De har en slimløsende, krampeløsende og hjertestimulerende virkning. Små doser fører til avslapping og utvidelse av blodårene, større doser forårsaker sammentrekning av årene og demping av hjerteaktiviteten. Av den grunn kan bergflette være farlig å bruke innvortes, og urten må ikke anvendes til selvmedisinering.

Saponinene i bergflette har kraftig slimløsende og hostebefordrende virkning. De irriterer mageslimhinnen og gir opphav til en nerverefleks som stimulerer slimavsondringen i luftrøret og øker aktiviteten til flimmerhårene, noe som fører til at slim i luftveiene raskere blir transportert ut. Flavonoidene i urten er bl.a. krampeløsende og styrker kapillærårenes vegger, mens garvestoffene har sammentrekkende egenskaper. Ekstrakt av bergfletteblad virker også antiseptisk mot en rekke bakterier og sopper.

Bergflette er blitt anvendt til behandling av åndedrettssykdommer og revmatiske smerter. I flere land selges det fremdeles ferdigprodukter med bergflette for bruk mot hoste, kikhoste, bronkitt, astma og emfysem. Noen studier utført i Tyskland har vist en mulig effekt av slike produkter, men verdien av slimløsende produkter er generelt vanskelig å måle.

I en dobbelblind, randomisert, placebokontrollert studie av kort varighet med 24 barn med astma, ble det funnet en krampeløsende virkning på bronkiene og klinisk bedring av luftstrømmen i halsen. Noen få andre dobbeltblinde, kontrollerte studier på pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) antyder at bergflette kan ha klinisk verdi. En av disse studiene involverte 99 pasienter der en gruppe ble gitt bergfletteekstrakt og den andre en annen slimløsende medisin. De to gruppene oppnådde lignende resultater, men dessverre manglet studien en placebokontroll. I en studie av 1350 pasienter ble virkningen av bergfletteektrakt ved kronisk bronkitt bekreftet. Bedret slimløsning og mindre smerter ved pusting ble observert etter fire ukers behandling.

Utvortes bruk av bladene

Bladene av bergflette kan brukes utvortes som omslag på noen former for hudproblemer, saktehelende sår, revmatiske smerter og soppinfeksjoner. Slike omslag kan imidlertid irritere huden og gi utslett. Den friske saften fra bladene kan mykgjøre hard hud på føttene, som liktorner og lignende.

Bergfletteekstrakter brukes noe i kosmetiske preparater for behandling av cellulitt, men få kliniske studier som kan bekrefte virkningen er utført. I noen land i Europa er preparater med bergflette tilgjengelig i form av hudprodukter, kosmetikk, sjampo, anticellulitt-kremer og i blandinger som brukes mot bronkitt. Typisk daglig dose når urten brukes mot bronkitt er 0,3 g ren urt, eller tilsvarende mengde i ekstraktform.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Ved bruk av ferdigpreparater med bergflette er det ikke angitt noen bivirkninger, og ingen interaksjoner med andre medisiner er påvist. Det finnes ingen data når det gjelder bruk av bergflette under graviditet og amming. Selv om ulike pattedyr kan spise bladene av bergflette uten at det tilsynelatende har noen skadelig virkning, må det utvises stor forsiktighet ved innvortes bruk av urten. Hele planten inneholder triterpensaponiner som gjennomgår hydrolyse og danner hederiner, som er giftige saponinglykosider. Inntatt i større doser enn anbefalt, er både bladene og fruktene derfor giftige, og kan forårsake ødeleggelse av røde blodlegemer, gi diaré, oppkast, pusteproblemer og koma. Forgiftningsfare er særlig knyttet til barns inntak av de giftige bærene. For en voksen person vil inntak av et par bær gi ubehag, og 10-12 bær virke kraftig avførende eller brekningsfremkallende. Siden bergflette har en kraftfull virkning på hjerteaktiviteten og blodsirkulasjonen, skal bergflette aldri brukes til selvmedisinering!

Friske bergfletteblad og saften fra bladene inneholder falcarinol, som kan fremkalle en allergisk kontakteksem med blæredannelser og betennelse. For spesielt følsomme personer kan en slik allergisk reaksjon være alvorlig.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.