|
Marigras har en
sirkumboreal utbredelse, det vil si at arten finnes i de nordlige
områdene av både Europa, Asia og Nord-Amerika. Det er bare en beskjeden
tradisjon knyttet til bruk av marigras i Norden, men
Linné beretter i "Västgötaresa"
at bondepikene plukket små kvaster av graset og solgte dem i Göteborg
for 1 øre stykket til "at hänga upp i husen, för behagelig lukt,
eller och för handquastar, at lukta på". Man kalte det amurgras, og
gjorde også små fletter av det som ble lagt blant klærne som parfyme.
Også i Norge ble marigras brukt
for å gi vellukt i klærne, noe som nok var særlig vanlig blant samene.
Graset, som i nord ble kalt "godluktgras", ble gjerne flettet, tørket og
så hengt opp blant finklærne, men det var også vanlig å legge det i
kister og skap. Hensikten med å legge graset blant klærne, var nok
primært for luktens skyld og ikke å forebygge angrep av møll.
I "Historien om Norge"
forteller Karsten Alnæs at man i hedensk tid la "Frøyagras" (marigras) i
senga til den som skulle føde. Graset hadde i gammel tid navn etter
fruktbarhetsgudinnen Frøya. Hun var gudinne for elskov og lyst, for
grovær og grøde, og bøndene ofret til henne for å få kornet til å vokse
og kyrne til å kalve. Etter kristningen var det jomfru Maria som overtok
Frøyas rolle som ideal, selv om hun i mange henseende var en motsetning
til Frøya. Mens Maria var syndefri og jomfruelig, var Frøya kjent for
sitt løslevnet og sine mannfolkhistorier. Likevel overtar Maria nå
Frøyas plass som hjelperske for barselskvinnene. Som i hedensk tid, la
man også nå marigras i sengen til den som skulle føde, men nå ble graset
kalt for "Jomfru Marias sengehalm", da graset i følge en legende ble
brukt i Jesusbarnets krybbe. Derfor mente man at marigras i sengen ville
føre til en lykkelig forløsning for kvinnen.
I
det nordlige Europa var det også tradisjon å strø marigras
foran kirkene på helgendagene, sannsynligvis
fordi det avga en søt duft når folk tråkket på det. Det
vitenskapelige slektsnavnet Hierochloe er gresk og betyr "hellig
gras".
Artsnavnet odorata kommer fra det latinske ordet odor (lukt), og betyr velluktende.
I Europa
har marigras ellers vært brukt til å
smaksette tobakk, søtsaker og alkoholholdige drikker. Mest kjent i så
måte er den polske vodkaen Zubrowka. Den består av 40 % alkohol som har
fått sin smak ved at det brukes 1-2 kg marigras per 1000 liter vodka
under fremstillingsprosessen, og ved at et strå av graset blir lagt i
hver flaske.
Tradisjonell bruk av
marigras i Nord-Amerika
Det er særlig blant
nordamerikanske indianere at det finnes tradisjoner for å bruke
marigras. Der kalles marigras for sweetgrass og anvendes primært
som røykelse i seremonier, men graset brukes også til en viss grad
medisinsk. Røyken av glødende sweetgrass kan innåndes mot forkjølelse,
og hjelper også til å holde skadeinsekter på
avstand. Te av urten har vært brukt mot hoste, sår hals,
forkjølelse, feber og veneriske sykdommer, men er også brukt til
øyenvask. Urten er videre blitt anvendt til å stanse livmorblødninger og
for å støte ut etterbyrden etter fødsler.
Uttrekk eller avkok av
sweetgrass er blitt brukt til kropps- og hårvask, eller graset kunne
gnis på kroppen eller flettes inn i håret, noe som gir det en duft som
er forskjellig fra alt annet. Det velduftende graset ble også brukt som
fyll i puter og madrasser. På samme måte som i Europa ble fletter av marigrasblad lagt
sammen med tøyet for å gi det god lukt. Lange
blad av marigras blir av amerikanske indianere brukt til å flette kurver
og matter, som beholder den spesielle kumarinduften i flere år.
Sweetgrass som
røykelse
Sweetgrass er en hellig
plante for de innfødte i Nord-Amerika og blir tradisjonelt brukt i
røykelsesritualer (smudging-seremonier). Det sies at bølger av
den søtduftende røyken renser energiene og bringer hellige beskjeder til
himmelen. Indianerne tror at "Wakan Tanka" (naturen) bedre forstår
beskjeder som gis med røyk enn de som sies med ord. Man lager fletter av
det tørkede graset og brenner dem for å få den rensende røyken. Bladene
kan også røykes sammen med tobakk.
Røyk av sweetgrass er
en av de viktigste komponentene i mange hellige seremonier,
renselsesprosesser, helbredelsesritualer,
fredsseremonier og initieringer blant innfødte indianere i
Nord-Amerika. Tradisjonen med å bruke sweetgrass som røkelse, ligner den
som er knyttet til anvendelse av amerikansk malurt (Artemisia
tridentata), som i Amerika kalles sagebrush. Mens sagebrush i
form av smudging primært brukes for å drive bort negative påvirkninger,
vil sweetgrass tiltrekke de gode og kjærlige kreftene og bringe positive
energier til det hellige stedet. Sweetgrass jager også bort negative
tanker og frykt for det ukjente. I svettehytteseremonier gnir man
kroppen med de velduftende bladene. Graset blir også tygd for å oppnå
større utholdenhet i seremonier som omfatter langvarig faste.
Sweetgrass og
kontakt med åndeverdenen
Sweetgrass kan ha en svakt søvndyssende
virkning og er for mange et brukbart redskap for å nå en meditativ
tilstand. Kumarin er ikke spesielt kjent for å frembringe en
psykotropisk virkning, men det er et vanlig stoff i mange urter som
brukes rituelt.
Hver gang folk møtes
for å diskutere krig eller fred, og når enhver annen viktig avgjørelse
skal tas, vil røyken fra sweetgrass være et signal til aktuelle
representanter fra åndeverdenen om å komme og dele sin ubegrensede
visdom om saken og gi rettferd basert på guddommelige prinsipper, i
stedet for at beslutninger skal være basert på gjengjeldelse, egoistiske
tanker og individuelle antagelser. Smudging med sweetgrass vil alltid gi
den rette og respektfulle atmosfæren som trengs for å løse de
konfliktene som måtte oppstå i enhver familie eller ethvert samfunn, i
tillegg til at det sikrer spirituell velsignelse til enhver ny
avgjørelse. Smudging-seremonier praktiseres fremdeles blant de innfødte
i Nord-Amerika.
Det er altså en
sjamanistisk tradisjon å brenne sweetgrass for lettere å få kontakt med
åndeverdenen. Indianerne mener at når vi tilkaller visdommer fra
åndeverdenen er det viktig at vi er så fri som mulig fra enhver mental,
følelsesmessig og spirituell forurensning. De åndene som tiltrekkes, har
nemlig som oppgave å bringe fram gjemte svakheter i vår karakter slik
at vi blir oppmerksomme på dem og kan få gjort noe med dem. Mange
mennesker tror imidlertid at ved å tilkalle de "gode åndene" vil livet
bli "vasket rent" for enhver negativ følelse som måtte ligge dypt i
psyken, men dette er dessverre bare ønsketenkning. Det finnes nemlig
ingen magisk flette vi kan vifte rundt med som vasker bort våre synder.
Hvis det på vårt livs reise på jorden er et arbeid som må gjøres, og som
vi ennå ikke har innsett, vil åndene sørge for at det på en
kjærlighetsfull måte blir åpenbart for oss. Sjamanene mener at vi må
være rede til å ta ansvar for våre ord og handlinger, og kanskje utføre
et hardt arbeid for å bli et mer spirituelt vesen i den fysiske verden
vi lever i. |
