25/11 2005 ble hoodia av Statens legemiddelverk klassifisert som legemiddel i Norge. Ingen Hoodia-preparater er imidlertid godkjent for salg som legemiddel her i landet. Hoodia-preparater kan innføres til privat bruk, men siden arten er omfattet av Cites (Cites er en verdensomspennende avtale som regulerer handel over landegrensene med truede arter og produkter fra truede arter), må det ved import følge med en CITES-tillatelse som skal legges fram for tollvesenet. Uten en slik tillatelse blir varen beslaglagt. Blir man tatt med et CITES-produkt uten nødvendig tillatelse, kan man få en bot på flere tusen kroner.

Hoodia gordonii har kommet i søkelyset i Vesten som et kosttilskudd som skal kunne undertrykke sult og tørst. På internett markedsføres urten som en "mirakel-kaktus", og skal i følge påstandene være et effektivt slankemiddel. Hoodia er imidlertid ingen kaktus, men en sukkulent som tilhører svalerotfamilien.

Hoodia har i uminnelige tider blitt spist av såkalte "buskmenn" i Sør-Afrika. Ved å spise en skive av hoodia to ganger daglig kunne jegere av San-folket undertrykke sultfølelsen og fremdeles beholde sin energi under to til tre dager lange jaktturer. På den måten kunne de bringe byttedyrene med seg hjem uten å spise av dem på turen, noe som var god skikk i disse områdene av Afrika.

Allerede for flere tiår siden spiste overvektige medlemmer av Khomani-samfunnet i det nordvestlige Sør-Afrika hoodia for å slanke seg, eller for å opprettholde et høyt energinivå. I det nordlige Botswana gir man biter av Hoodia gordonii til barn som "spiser for mye" for å få dem til å redusere matinntaket. Dette er noe som må gjøres med forsiktighet, for hvis denne kuren gis i mer enn tre måneder, vil barnet dø. I det nordlige Namibia brukes plantesaften fra hoodia fremdeles til å behandle allergiske reaksjoner i øynene. For å behandle alvorlige magesmerter, kokes biter av hoodia i vann, og dette brygget drikkes.

Slik viker hoodia

Da vitenskapsmenn undersøkte innholdsstoffene i Hoodia gordonii, fant de at urten inneholdt et tidligere ukjent stoff, som ble kalt P57, og som det ble tatt patent på. Patentet ble solgt til Phytopharm, et farmasøytisk selskap i Cambridgeshire. Dette firmaet har videresolgt rettighetene til å utvikle medisin av dette stoffet til det store farmasøytiske selskapet Pfizer.

Dr. Richard Dixey i firmaet Phytopharm forklarer virkningsmekanismen til hoodia på følgende måte: I hjernen blir inntaket av sukker registrert i hypotalamus. Når man spiser, øker blodsukkerverdiene og man føler deg mett. Hoodia inneholder en forbindelse som fungerer som signalstoff på samme måte som glukose, men som synes å være 10 000 ganger så aktiv som glukose. Dette stoffet narrer hjernen til å tro at man er mett, selv om man ikke har spist mat. Det demper appetitten slik at man ikke får lyst til å spise.

Studier på effekten av hoodia

Dixey utførte de første dyreforsøkene med hoodia. Rotter, som vanligvis spiser alt mulig, sluttet helt å spise etter inntak av planten. I det første kliniske forsøket med mennesker, ble en gruppe svært overvektige plassert i omgivelser som nærmest minnet om et fengsel. Det eneste de kunne gjøre var å lese aviser, se TV og spise. Halvparten av forsøkspersonene ble gitt hoodia, og resten placebo. 15 dager seinere hadde hoodia-gruppen redusert kaloriinntaket med 1000 kalorier pr. dag. Resultatet ble tolket som overbevisende.

Siden hoodia er en "ny medisin" for folk i vestlige land, bør man være forsiktig med å kaste seg over denne nye "super-urten". Det trengs ennå mye forskning før det aktive innholdsstoffet P57 er på markedet i preparater som er veldokumentert både når det gjelder virkning og eventuelle bivirkninger. Det finnes imidlertid allerede mange preparater som er laget av en helplanteekstrakt av hoodia. Disse markedsføres gjennom internett, men vær oppmerksom på at hoodia er en urt som er sterkt truet i naturen (omfattes av CITES, en konvensjon som regulerer handelen med truede dyr og planter, og produkter av disse), og er derfor ulovlig å importere til Norge. Sendinger med hoodia som ankommer landet blir vanligvis stanset i tollen, og man kan risikere å få en bot på flere tusen kroner hvis man forsøker å importere hoodia.

Om hoodia vil være til så stor hjelp for folk i den vestlige verden som reklamen påstår, gjenstår å se. Min mening er at hoodia er en urt som vokser i Afrika for at den skal kunne hjelpe mennesker der til å overleve når de er på vandring gjennom ørkenstrøk med lite mat. Prinsipielt mener jeg av vi i Vesten primært bør søke etter legemidler i planter som vokser i vår egen del av verden. Det er uansett et paradoks at verdens overvektige skal finne et appetittdempende middel i et område av verden hvor mange mennesker sulter, og at den farmasøytiske industrien i Vesten nok en gang skal kunne gjøre seg rik på ressurser fra den fattigste delen av verden. Hvis hoodia som medisin blir en bestselger, må det sørges for at de fattige stammene i Afrika får en del av kaka, slik at dette ikke blir nok et eksempel på at den fattige og sultne del av verden hjelper de rike, uten å få noe tilbake.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.