Sevenbom er en eviggrønn, vanligvis opptil 1 m høy busk. Busken har sjelden en opprett hovedstamme, men vokser utover med krypende greiner og kan på den måten bli flere meter bred. Barken på eldre greiner er rødbrun og avskallende. Forgreiningen er tett, kvistene tynne og ofte noe kostaktig samlet. Busken har først sylformede, og deretter skjellformede, blågrønne små nåler som sitter parvis motsatt og tett trykket til grenene. Blomstene er små, gulgrønne og uanselige, og de dannes om våren. Hann- og hunnblomster sitter på hver sin plante (sevenbom er særbu). Fra hunnblomstene utvikles ca. 5 mm store bærkongler som inneholder 1-4 steinharde frø som ligger i et tørt fruktkjøtt. Bærkonglene er dannet av sammenvokste, kjøttfulle fruktblad, og er først grønne, men blir blåsvarte med et blåaktig doggbelegg når de modnes om våren andre året. Bladene er på oversiden utstyrt med en oval oljekjertel, og bryter man av greiner eller gnir en skuddspiss mellom fingrene, kjennes en sterk og ubehagelig lukt, som er særlig framtredende på varme dager. Alle deler av busken er svært giftige!

Det finnes omkring 20 kultivarer av sevenbom, hvorav Juniperus sabina ‘Tamariscifolia’ er den mest kjente. Den blir mindre, vokser saktere enn den rene arten og regnes som en ungdomsform. Veksten er lav, utbredt, tett og krypende, og denne kultivaren er hardfør i gode strøk i Sør-Norge. Sevenbom kan dyrkes i en lett og gjerne kalkholdig jord, og trives best i full sol, men planten klarer seg også i noe skygge.

Sevenbom hører opprinnelig hjemme i fjellstrøk i Alpene, Apenninene og Pyreneene, og videre østover i Asia til Krim, Kaukasus, Ural, Mongolia og det sørlige Sibir, i tillegg til i Nord-Amerika. Arten er vanlig i deler av Østerrike og Sveits, og vidt utbredt ved Middelhavet. Sevenbom er ikke viltvoksende i Norge, men finnes av og til plantet i hager og på kirkegårder.

De anvendte delene av sevenbom er blad og greinspisser. Sevenbomolje (Oleum sabinae) utvinnes av greinspissene ved destillasjon. Det er en fargeløs eller noe gulaktig olje med vond lukt og bitter smak. Den er menstruasjonsdrivende og urindrivende, og benyttes dessuten som ormemiddel og i parfyme.

Ved tilberedning av det homeopatiske middelet Sabina bruker man de friske, unge greinskuddene og bladene, som hakkes og trekkes i alkohol.

Sevenbom inneholder en eterisk olje med ubehagelig og sterkt gjennomtrengende lukt. Denne oljen, som finnes i alle plantedeler i mengder på 2-5 % (i bærkonglene opp til 10 %, men der av en litt annen sammensetning), inneholder den giftige terpene alkoholen sabinol og dens ester sabinolacetat, pluss sabinen og thujol. Videre finner man i planten lignaner (podophyllotoxin-derivater), savinin, seskviterpener, diterpener og kumariner med mere.

Abortfremkallende, kraftig menstruasjonsdrivende, livmorstyrkende, urindrivende, brekningsfremkallende, insektavskrekkende, middel mot innvollsorm, hudirriterende og antiviral (mot papillomavirus). Virkningene skyldes for en stor del den eteriske oljen, men den antivirale effekten kommer fra podophyllotoxin-derivatene.

Tidligere brukt som abortmiddel ved uønskede svangerskap, men urten er alt for giftig for slik bruk i våre dager. Utvortes har urten vært brukt i salver for behandling av vorter, hovedsakelig på kjønnsvorter (condylomata acuminata), men også på andre vorter. Den er også brukt som liniment eller salve i kombinasjonsprodukter ved nevralgier, revmatiske smerter og hårtap. Den eteriske oljen har tidligere vært brukt som insektavskrekkende og insektbekjempende middel.

Det homeopatiske middelet Sabina kan brukes ved kjønnsvorter, ufruktbarhet, kløende, brennende ytre kjønnsorganer, fimose (for trang forhud), med opphovning i øvre del av penis og ved livmorproblemer som lyserøde og klumpete blødninger.

Mest kjent, og beryktet, er sevenbom for den kraftig sammentrekkende virkningen på livmoren. I tidligere tider ble planten derfor brukt som et effektivt abortmiddel, men denne anvendelsen var livsfarlig og endte ofte med at både fosteret og moren døde. Plantens fosterfordrivende virkning har vært kjent siden oldtiden og omtales både av Dioskorides (1. årh. e.Kr.) og Plinius (23-79), seinere også av Avicenna (980 - 1037). Siden det var et svært farlig middel å ty til, ble det derfor advart mot bruken. Sevenbom ble likevel mye brukt innen folkemedisinen for å fremkalle abort og drive ut fostret ved uønskede svangerskap, noe som kan spores i ordspill som "Sevenbom har gjort så mang en pike from" og "Dyvelsdrek og sevenbom gjør så mang en hore from". Det er også blitt antydet at urtens fosterutdrivende egenskap var årsaken til at munker og nonner dyrket den i klosterhagene. Simon Paulli skriver i 1648 at den nå vokser i klosterhagene istedenfor kyskhetens plante, vinrute (Ruta graveolens).

Det finnes en beretning om at sevenbom har spilt en rolle i fransk historie. I kampen om kongemakten drepte Ludvig XI sin rival til tronen, Greven av Armagnac. Deretter lot han sin apoteker fremstille et abortmiddel i form av et uttrekk av sevenbom, som ble tvunget i den høygravide grevinnen. Dermed fjernet de den eventuelle seinere tronarvingen, men ga også grevinnen en smertefull død.

Utvortes bruk av sevenbom i tidligere tider

Sevenbom inneholder en eterisk olje som virker svært irriterende på huden. Utvortes har urten vært brukt i salver for behandling av vorter, hovedsakelig kjønnsvorter (condylomata acuminata), men også på andre vorter. Hvis produktet skal påføres vorter, må man unngå at kommer på den omkringliggende huden, da langvarig utvortes behandling med sevenbom kan føre til blemmedannelse og skader på huden. Oljen er også blitt anvendt som ingrediens i liniment eller salver ved nevralgier, revmatiske smerter og hårtap. Friske blad er brukt som et insektavskrekkende middel, og et avkok av dem som middel mot lus.

Sevenbom som veterinærmedisin

Pulveriserte smågreiner av sevenbom ble tidligere anvendt i veterinærmedisinen som et middel til å fremskynde etterbyrden. Sevenbom har også funnet en viss anvendelse i folkelig veterinærmedisin i Norge. I et par svartebok- eller legebokoppskrifter inngår sevenbom som en av ingrediensene i en medisin mot kopper hos hest. Antagelig var det bare i rene nødstilfeller at folk tydde til så drastiske remedier.

Drøvtyggere er utsatt for å bli forgiftet av sevenbom, mens hester tåler å spise temmelig store mengder av planten uten å ta skade. På grunn av den skarpe og ubehagelige smaken, blir planten sjelden spist av husdyr.

Giftig dose og forgiftningssymptomer

Sevenbom er en svært giftig plante som må omgås med forsiktighet, og bare det å ta på planten kan gjøre at huden bli betent. Den rene eteriske oljen fremkaller blæredannelser på huden, eventuelt dyptgripende nekroser. Når man innen folkemedisinen har prøvd å bruke planten for å fremkalle abort, har det mange ganger oppstått alvorlige forgiftninger, ofte med fatale følger, da abort som regel først inntreffer når det er inntatt en dødelig dose.

Barn kan bli forgiftet bare de tygger på greinspissene. Spiser man av planten, blir slimhinnene i munn og svelg irritert, man blir kvalm, får høy puls og brekker seg med blodig og illeluktende mageinnhold. Samtidig får man magesmerter med kramper og smertefulle sammentrekninger av blære og tarm, og blod i urinen. For en voksen person er 5-20 g frisk urt angitt som dødelig dose, og ved et slikt inntak vil man oppleve hallusinasjoner, kramper, betennelse i nyrene og bevisstløshet. Alvorlige forgiftninger ender med lammelse av sentralnervesystemet og dermed åndedrettet, og det er en meget smertefull prosess som kan vare i flere dager før døden inntreffer. Ved forgiftning av sevenbom er rask legehjelp helt nødvendig.

Man bør vaske hud som har vært i kontakt med sevenbom, og hvis man har fått i seg noe av planten, er førstehjelpstiltak munnskylling og inntak av drikke og medisinsk kull. Sykehusbehandling består av mageskylling og medisinsk kull, væsketap kompenseres med væsketilførsel og åndedrettsbesvær behandles med oksygengass og kunstig åndedrett.

Sevenbom som homeopatisk middel

Sevenbom er en meget giftig plante som aldri må brukes til selvmedisinering eller som abortfremkallende middel. Urten brukes ikke lenger innvortes, da selv en normal dose vil forårsake irritasjoner i urinveiene. Utvortes påføring av salve med sevenbom må bare foretas av helsefaglig kvalifiserte utøvere. Når produktet påføres vorter, må man sørge for at det ikke kommer på den omkringliggende huden. Ved inntak er dødelig dose for en voksen person 5-20 g av frisk urt, eller 6 dråper av den eteriske oljen. Les mer om forgiftning av sevenbom i avsnittet Giftig dose og forgiftningssymptomer over.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.