Rødknapp er en toårig eller flerårig, 30-80 cm høy opprett urt med enkel eller forgreinet stengel med korte og stive hår. Planten har en kort, vertikal jordstengel som går over i en inntil 50 cm lang pelerot. Rødknapp har ofte utløpere og stengelen kan ha purpurfargete flekker. De nederste bladene er lansettformede, helrandete eller fjærflikete og med stilk. Stengelbladene er sittende, buktet-finnete, motsatte og matt grågrønne av farge, og alle bladene er myklodne. Blomstene er rødfiolette eller lilla (kan av og til være hvite) og er samlet i en flat, 3-4 cm bred kurv med store kurvdekkblad. Hver blomst har 4 fliker i kronen, mens begeret har 8-10 tenner. Blomstene er tvekjønnete eller bare hunnlige, og kantblomstene har sterkt forstørrede kronfliker i forhold til midtblomstene. Rødknapp kan blomstre fra juni til august og besøkes gjerne av insekter, først og fremst av humler.

Rødknapp vokser på tørre engbakker, beitemarker og veikanter, helst på noe kalkholdig jord. I Norge er arten vanlig nordover til Troms og med noen få forekommer i Finnmark. Arten finnes i mesteparten av Europa og i nordlige områder av Asia. 

Et svakt bittertonikum som virker astringerende, sårhelende, mildt urindrivende, blodrensende, slimløsende og antimikrobielt.

Luftveisbetennelser som astma, bronkitt, forkjølelse, kortpustethet og hoste, dessuten ved diaré, blærekatarr, atopisk eksem, hudbetennelser, kviser, byller, skrubbsår, forbrenninger, kløe og skabb.

Det nåværende vitenskapelige navnet på rødknapp er Knautia arvensis, der slekten er oppkalt etter en tysk botaniker ved navn Christopher Knaut (1638-1694), mens artsnavnet arvensis betyr at planten hører til på åkeren eller på annen dyrket mark. Tidligere het planten Scabiosa arvensis. Scabiosa kommer av det latinske ordet scabies, som betyr skabb, og dette navnet viser til at planter i denne slekta i tidligere tider ble brukt mot skabb.

Tradisjonell bruk av rødknapp som medisinplante

Omtale av rødknapp som medisinplante skjer første gang på 1600-tallet, og selv om urten ikke lenger anvendes av urtemedisinere, kan den fremdeles være i folkemedisinsk bruk rundt om i Europa. Både blad og røtter har blitt brukt innvortes i form av te ved betennelser i de øvre luftveier (astma, bronkitt, kortpustethet, forkjølelse og hoste), fordøyelseskanalen (bl.a. diaré) og urinveiene (blærekatarr), og som et som blodrensende middel ved hudsykdommer som atopisk eksem (kronisk eksem med innvortes opprinnelse).

Utvortes ble rødknapp anvendt i form av våte omslag eller kompresser på mindre hudbetennelser, kviser, byller, skrubbsår, forbrenninger og kløe. Saft av rødknapp ble brukt til å vaske rent sår etter skabb. Carl von Linné (1707-1778) skriver at urten beskytter blodet mot smittestoffer og brukes utvortes i form av avkok til behandling av skabb.

Anvendelse og dosering av rødknapp

Når rødknapp i liten grad benyttes av dagens urtemedisinere, skyldes det sikkert at det finnes andre og bedre urter for de plagene hvor rødknapp tidligere ble brukt. Det er dessuten gjort svært lite forskning på denne urten, så nåtidig bruk må baseres på erfaringsmedisinen, dvs. de erfaringene som folk gjennom tidene har gjort med urten.

Hvis man ønsker å anvende rødknapp som medisin, kan en fornuftig dosering være én teskje av den tørkede og oppskårne urten til en stor kopp vann som får småkoke i noen minutter før teen siles. Dette avkoket kan inntas slurkvis i løpet av dagen.

Rødknapp kan brukes i blandingsteer mot eksem av ulike slag, særlig kløende eksem. Urten kan også anvendes i blandingsteer mot blærekatarr. For å gi bedre effekt ved problemer i urinveiene, bør man i tillegg til urteteen innta minst to liter væske daglig.

Beitende husdyr synes å like rødknapp, og ifølge svensken Nyman (1867) kan de spede bladene om våren også tjene som føde for menneske.

Det er ingen rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger når urten brukes forskriftsmessig.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.