Plantens slektsnavn Lamium kommer av lamo, som betyr gap, og sikter til blomstens form, som ser ut som et åpent gap. Det norske navnet døvnesle kommer av at planten kan ligne på stornesle (Urtica dioica), men den mangler brennhår så den brenner ikke.

Døvnesle er lite kjent som legeplante hos oss, men har gjennom århundrer vært en god del brukt ellers i Europa. Hildegard av Bingen (1098-1179), middelalderens store tyske naturlege og mystiker, var blant dem som verdsatte døvneslen høyt.

Anvendelsesområder for døvnesle i urtemedisinen

Døvnesle er først og fremst et kvinnemiddel og har vært brukt mot smertefulle og uregelmessige menstruasjoner, underlivsbetennelser, utflod, og som et styrkemiddel for livmoren. I våre dager plages mange kvinner av livmorframfall. Jo eldre kvinnen blir, jo slappere blir tarmene og desto vanligere er denne plagen. Nå behandles dette vanligvis kirurgisk, men i tidligere tider inntok man urter som ble ansett som styrkende for livmoren, for eksempel døvnesle.

Det er imidlertid ikke bare som et kvinnemiddel at denne urten kan anvendes. Den virker styrkende på urinveiene, og har blitt brukt mot urinveisinfeksjoner og ved vanskeligheter med vannlatingen hos både kvinner og menn. Det kan bl.a. være en aktuell urt å ty til ved prostatitt. På grunn av urtens astringerende virkning, kan døvnesle hjelpe mot diaré og den kan virke lindrende ved hemoroider og åreknuter.

Anvendelse og dosering av døvnesle

Te av døvnesle kan drikkes som et slimløsende og hostedempende middel, og kan virke lindrende ved mindre betennelser i slimhinnene i munnen og svelget. Søtet med honning virker teen allment beroligende og harmoniserende. Teen kan lages av 1-2 spiseskjeer frisk urt eller 1-2 teskjeer tørket urt som overhelles kokende vann og får trekke i 5-10 minutter. Av denne teen drikkes 1 kopp to til tre ganger daglig. Urtete av døvnesle kan også brukes som en blodrensende kur ved hudplager som eksem, utslett og ungdomsakner (kviser). Et avkok av urten kan brukes som et utvortes middel for å vaske underlivet ved utflod. Forskning omkring urten er sparsom, men det er vist at den inneholder garvestoffer, flavonoider og små mengder eterisk olje som er virksom mot betennelser.

Døvnesle som matplante

Unge skudd og blad av døvnesle er myke og saftige, og kan spises rå eller kokt. De kan tilsettes salater eller blandes med andre blad og kokes som grønnsaker. Bladene kan også tørkes for seinere bruk som mat. De er en god kilde for vitamin A.

Ingen kjente kontraindikasjoner, bivirkninger eller interaksjoner med andre medisiner.

Før døvneslen kommer i blomst, kan planten minne om brennesle, men døvneslen mangler brennhår. Siden verken døvnesle eller brennesle er giftige, er det ingen stor risiko knyttet til å plukke brennesle i stedet for døvnesle, og omvendt.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.