Vandreblomst (også kalt ildkrone) er en opprett, forgreinet flerårig busk som blir opptil 2 meter høy. Stenglene har et kvadratisk tverrsnitt og noen ganger torner. Bladene er ovale, 2–12 cm lange og 2–6 cm brede med ru overflate, tannete kanter. De er gulgrønne eller grønne av farge og har en kraftig duft ved berøring. Blomstene er små og rørformede, og sitter i tette 5-6 cm brede skjermer som etter hvert blir hoder, på en kort stengel fra bladhjørnene. Blomstringstiden er fra juni til frosten kommer. De nyutsprungne blomstene sitter i sentrum av skjermen og er som oftest gule. Etter hvert som de blir eldre, skifter fargen til mursteinsrødt. En blomsterskjerm vil derfor ha gule blomster i sentrum og mer mursteinsrøde blomster mot ytterkanten av skjermen. En rekke kulturformer med mange forskjellige blomsterfarger (hvite, gule, laksfargete, tofarget oransje, rosa og røde) er avlet fram som hageplanter og potteplanter. Fruktene består av en klase med 5 mm store steinfrukter som er grønne når de er umodne, og skinnende blåsvarte når de er modne.

Arten kommer fra Mellom- og Sør-Amerika, men den opprinnelige utbredelsen er ikke nøyaktig kjent. Planten har blitt et aggressivt ugras, særlig i kokosnøttplantasjer og på beitemarker og skrotemark. På grunn av det omfattende rotsystemet, blir planten brukt for jorderosjonskontroll og noen ganger dyrket som en hekk. Vandreblomst opptrer som en invaderende art i mange varme strøk av verden og danner ugjennomtrengelig kratt i åpent landskap, men klarer seg ikke i mørk skog. Vandreblomst spres med fugler og er nå vidt utbredt i mange land jorden rundt, inklusive Sør-Europa, India, Sørøst-Asia, Australia, USA, Hawaii, New Caledonia og deler av Sør- og Øst-Afrika. Arten dyrkes som hageplante i alle tropiske og subtropiske strøk. Vandreblomst er med på en liste over de 100 mest skadelig invaderende planteartene i verden.

I Norge brukes vandreblomst som stueplante, eller dyrkes i potter som står ute om sommeren. Vandreblomst trives best i veldrenert, noe sandholdig, næringsrik moldjord på en lun, solrik plass. Oftest dyrkes planten som ettårig, men den kan overvintres om den står lyst, kjølig og frostfritt. Man kan stamme opp plantene og skape meterhøye fine trær. Vandreblomst formeres med frø, men mer vanlig med stiklinger. Den plantes ut på voksestedet som utplantingsplante når faren for nattefrost er over.

Triterpener, inklusive lantaden A, B, C og D, der konsentrasjonen varierer med kultivarene. Videre finnes flavonoider og fenylpropanoide glykosider (inklusive camarasid, lantanasid, verbascosid, geniposid, thevesid og theveridosid), hjerteaktive steroider, bioaktive alkaloider, ikke-aktive fenyletanoide glykosider, oligosakkarider, iridoidglykosider, garvestoff og enzymene katalase, amylase, invertase, lipase, tannase og glukosidase. I bladene finnes ellers 0,2 % eterisk olje som inneholder limonen, alfa-humulen, beta-karyofyllen, sabinen og andre stoffer.

Svakt giftig, mildt avkjølende, antiseptisk, antimikrobiell, soppdrepende, insektavskrekkende, betennelseshemmende, svettedrivende, febersenkende, krampeløsende, fordøyelsesfremmende, blodstillende, sårhelende, stimulerende, styrkende, svulsthemmende og menstruasjonsdrivende.

Halsinfeksjoner, hoste, forkjølelse, influensa, bronkitt, astma, lungetuberkulose, hemoptyse (blodspytting), kusma, feber (inklusive malariafeber), revmatisme, fordøyelsesplager som forstoppelse, magesmerter og kolikk, høyt blodtrykk, urinrørsbetennelse, tannpine, hodepine, gonoré og kreft.

Vandreblomst er en aromatisk urt med en kraftig mynte- eller krydderaktig duft. Planten brukes ofte i folkemedisinen, og forskning som hovedsakelig er utført i India, har vist at den inneholder en rekke forbindelser med medisinsk virkning, blant annet en eterisk olje. De ulike delene av planten er angitt å ha mange nyttige egenskaper, bl.a. å være mildt avkjølende, antiseptisk, antimikrobiell, soppdrepende, insektavskrekkende, betennelseshemmende, svettedrivende, febersenkende, krampeløsende, fordøyelsesfremmende, blodstillende, sårhelende, stimulerende, styrkende, svulsthemmende og menstruasjonsdrivende, i tillegg til å være et middel mot innvollsorm.

Et uttrekk av friske blad og/eller roten, eller den eteriske oljen som utvinnes fra bladene til vandreblomst, har blitt brukt i tradisjonelle urteremedier for behandling av en rekke plager. Det dreier seg om halsinfeksjoner, hoste, forkjølelse, influensa, bronkitt, astma, kusma, feber (bl.a. malariafeber), revmatisme og fordøyelsesplager som forstoppelse, magesmerter og kolikk. Videre brukes urten ved høyt blodtrykk, urinrørsbetennelse, tannpine, hodepine, gonoré, levkoré (utflod) og kreft.

Dette er en svakt giftig plante som må brukes med forsiktighet ved selvmedisinering. Les mer om plantes giftighet i avsnittet over. 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.