Laurbær er et eviggrønt tre eller en busk som normalt blir 2-5 m høyt, men som under gunstige forhold kan bli opptil 20 m. Til å begynne med har det en pyramideformet vekst. Barken er myk og olivengrønn eller rødaktig av farge. De lansettformede bladene er læraktige, blanke på oversiden og matte på undersiden. Bladene er vanligvis 6-7 cm lange og 2-3 cm brede, og har en bølget bladkant. De har en behagelig duft og en bitter smak. Blomstene er duftende, stjerneformede og gulhvite av farge. De sitter 2-6 sammen i små kvaster i bladhjørnene, med hann- og hunn-blomster på hver sine planter. Hann-blomstene er utstyrt med 8-12 støvbærere, hunn-blomster med én griffel og 2-4 sterile støvbærere. Blomstringstiden er normalt fra mars til mai. Frukten er en eggformet steinfrukt på størrelse med en liten drue eller et kirsebær, som blir blåsvart når den er moden. Den har en skarp smak og inneholder et enkelt oljeholdig frø med et tynt, brunt skall.

Laurbærtreets naturlige utbredelse strekker seg fra det østlige Middelhav og østover til kysten av Svartehavet, men planten har i århundrer vært dyrket og vokser nå vilt i hele middelhavsområdet. Laurbær blir dyrket som krydderplante i sørlige og vestlige Europa nordover til England, men mest i Italia, Hellas, Frankrike, Spania og Portugal. I Amerika dyrkes laurbær mest i Vestindia og Argentina. Treet trives best i varme områder med kystklima. Man kan imidlertid dyrke små laurbærplanter i potter og planten stiller ikke spesielt store krav til jorda. I naturen foretrekker laurbær et fuktig og skyggefullt voksested. Laurbærplanter formeres ved deling av rotskudd, med ca. 10 cm lange greinstiklinger som settes i jord seint på høsten, eller med frø. Laurbærbuskene kan stå i potter utendørs om sommeren, men må flyttes inn før første frostnatt og overvintres på et kjølig sted.

Lauri folia / Folia lauri / Folium larui: Laurbærblad. Lauri aetheroleum: Den eteriske oljen som utvinnes fra bladene. Lauri fructus / Fructus lauri / Baccae lauri: Laurbærfrukter (brukes bare sjelden). Oleum lauri: En fet olje som presses fra laurbærfruktene. Bladene og fruktene anvendes for deres aromatiske egenskaper. Blad som er minst to år gamle håndplukkes tidlig om morgenen og legges deretter til tørk i en slags tørkekasse, gjerne under lett press for at de ikke skal krølle seg for mye under tørkingen. Hvis bladene blir tørket i solen, vil de miste mye av smaken og bli brune. Tørkede laurbærblad skal være lysegrønne, hele og bøyelige. De oppbevares best i mørke glass med tettsittende lokk, og bør ikke lagres i mer enn ett års tid. Hvis bladene er brunlige og sprø, er de blitt for gamle. Friske laurbærblad kan også brukes, men de har en bitrere smak.

Modne frukter plukkes og presses for olje, som er grønnfarget på grunn av klorofyllet. Den fete laurbæroljen er tyktflytende, og hadde tidligere ganske bred medisinsk og teknisk anvendelse. Medisinsk kan den brukes som liniment mot hudsykdommer, og teknisk til produksjon av såper og lys. Den fete oljen er ikke lenger tillatt brukt i kosmetiske produkter.

Laurbær inneholder en eterisk olje som utvinnes ved vanndampdestillasjon av bladene. Oljen har en urteaktig og varm duft, og det finnes en rekke varianter av den. Oljer fra Nord-Afrika har en aroma som minner om eukalyptus, noe som skyldes det høye innholdet av cineol. Disse oljene har liten interesse i aromaterapien. Oljer som produseres i Italia, Frankrike og tidligere Jugoslavia har lavere cineolinnhold (omtrent 35 %), og har derfor en aroma som minner mer om duften av laurbærbladene vi bruker i matlaging. Det er disse oljene fra det nordlige middelhavsområdet som foretrekkes i aromaterapien.

Larubærblad inneholder en eterisk olje (opptil 1 % av tørrvekten) med 1,8-cineol, eugenol, linalool, geraniol, alfa-pinen og alfa-terpinolacetat som hovedingredienser, og i mindre mengder sabinen, limonen, metyleugenol, p-cymen og thuj-2-en-4-ol. I tillegg inneholder bladene seskviterpener (inkl. costunolid, eremanthin, zaluzanin C og D, reynosin, santamarin, magolialid og laurenolid), lignan-glykosider basert på isolariciresinol, alkaloider (reticulin, boldin og andre), slimstoffer, bitterstoffer, garvestoffer og harpiks.

Frukten inneholder eterisk olje (med tilsvarende innhold som i bladene, men uten eugenol), foruten fett (med glyserider av laurin), fettsyrene laurin-, palmitin- og linolensyre, samt noe stivelse og gummi.

Laurbærblad er aromatiske og bitre, og virker appetittvekkende, fordøyelsesfremmende, magestyrkende, svettedrivende, urindrivende, menstruasjonsdrivende, antiseptisk, sopphemmende, parasittdrepende, astringerende og stimulerende. I store doser virker laurbærblad brekningsfremkallende.

Den eteriske oljen fra laurbærbladene virker stimulerende, magestyrkende, leverstyrkende, antiseptisk, bakteriedrepende, soppdrepende, antirevmatisk, smertestillende, krampeløsende, astringerende, galledrivende, urindrivende, menstruasjonsdrivende, svettedrivende, feberstillende og insektavskrekkende. Psykisk virker den eteriske oljen klarnende, beskyttende, inspirerende, styrkende og varmende.

Laurbærblad kan brukes innvortes ved dårlig fordøyelse, dårlig appetitt, kolikk, tarmgass, influensa og bronkitt, men bladene brukes sjelden terapeutisk. Utvortes kan uttrekk av laurbærblad anvendes mot flass, revmatisme, forstuinger, skrubbsår, sår og skabb. Den eteriske oljen kan brukes i aromaterapi ved generelle smerter, revmatiske plager, opphovna lymfekjertler, forstuinger og skrammer.

En gresk legende forteller at nymfen Dafne, som flyktet for å unnslippe Apollon, ble forvandlet til et laurbærtre. Treet er derfor blitt viet til guden Apollon, spådommens, diktekunstens og musikkens gud, og laurbærtrær ble gjerne plantet rundt templer. Bruk av laurbær er også kjent fra ritualene rundt orakelet i Delfi. Store doser av laurbærblad har en narkotisk virkning, og dette kan forklare hvorfor prestinnene kom i transe. En myte forteller at man får behagelige og profetiske drømmer hvis man legger laurbærblad under hodeputen.

Man trodde i eldre tider at laurbærtreet var i besittelse av magiske krefter som kunne beskytte mot hekseri og sykdom. Taket på Apollons tempel var laget av laurbærblad, sannsynligvis som beskyttelse. I Romerriket het det at hvis et laurbærtre plutselig visnet, varslet det en ulykke for hele familien. Så seint som i det 17. århundre skrev Culpeper at "verken heks eller djevel, torden eller lyn vil skade en mann på et sted der det finnes et laurbærtre". Han skrev også at "bærene virker meget godt mot giften fra giftige dyr og stikk fra veps og bier".

Grekerne regnet laurbærplanten som et kraftig antiseptisk middel som kunne beskytte mot sykdom, særlig mot pest. Derfor ble laurbærplanten også viet til Apollons sønn Asclepios, legekunstens gud. Kirkegulv i Hellas blir fremdeles strødd med laurbærblad, kanskje på grunn av deres antiseptiske virkning. Kranser av laurbærblad ble et symbol på fremragende dyktighet, og både grekere og romere kronet sine seierherrer med slike kranser. Denne skikken er fremdeles i bruk, og over hele verden er laurbærkranser brukt for å markere store prestasjoner, bl.a. innen idretten. I våre dager brukes uttrykket "å hvile på sine laurbær" når man har klart en krevende oppgave med glans.

Medisinsk bruk av laurbær i eldre tider

Som et hellig tre spilte laurbær i eldre tider en viss rolle i legekunsten. Hippokrates brukte blad, frukter, bark og rot av laurbær, både innvendig og utvendig. Urten ble brent, særlig ved kvinnesykdommer, og røyken ble ført opp i underlivet, bl.a. for å fremme menstruasjonen. Middelalderens håndskrevne legebøker førte tradisjonene som var knyttet til urten videre, og laurbær ble for eksempel brukt mot mageplager (bl.a. kolikk) og nyresykdommer. Den fete oljen som kan presses ut av bærene, er i lange tider blitt brukt til innsmøring av stive ledd og muskler. I folkemedisinen fungerte oljen som abortmiddel, men ble også brukt til andre formål. For eksempel skriver svensken Olaus Martini på 1600-tallet i En liten Läkare Book om bruken av laurbær mot impotens: "Om man mister sin manndomskraft, så man ikke slår til hos sin hustru: For dette skal man støte laurbær, blande dem med laurbærolje og smøre sine testikler og hemmelige ting med det".

Innvortes bruk av laurbærblad

Laurbær brukes mest mot plager i øvre del av fordøyelseskanalen og mot revmatiske smerter. Urten roer og styrker magesekken, stimulere appetitten og øker utskillelsen av fordøyelsesvæsker. Som krydder øker den spyttsekresjonen, stimulerer fordøyelsen og hjelper til ved nedbrytingen av tungt fordøyelig mat, spesielt kjøtt. Laurbær kan ved fordøyelsesplager gjerne inntas sammen med måltidet i form av en svak urtete av tørkede eller friske blad.

Et varmtvannsuttrekk av laurbærblad har vært brukt for å sette i gang menstruasjonen, og laurbærfrukter var tidligere brukt for å fremkalle abort. Laurbær inneholder noen stoffer som er kjent for å lindre smertene ved migrene. Selv om virkningsmåten ikke er kjent i alle detaljer, så dreier det deg sannsynligvis om frigjøring av serotonin fra blodplatecellene i blodet. Parthenolidene forhindrer at det frigjøres serotonin, som kan være årsak til hodepine. Laurbærblad har også vært brukt som middel mot influensa og bronkitt.

Utvortes bruk av laurbær

Laurbærblad kan brukes utvortes som kompress på blåmerker og forstuinger, eller som et middel mot flass i håret. Den desinfiserende virkningen, og at urten øker blodsirkulasjonen til huden, gjør den velegnet å bruke i badevannet. Pakk en håndfull blad inn i en lerretspose og la det trekke i det varme badevannet. Alternativt kan man lage et avkok av bladene og helle dette i badevannet, noe som er kjent for å kunne lindre revmatiske smerter. Etter badet blir huden lyserød og klar, og hudporene lukkes raskt. I behandling av kløende utslett eller soppsykdommer på føttene, kan et avkok av blad eller bær av laurbær (50 g urt kokt i 1 liter vann i ca. 10 minutter) tilsettes til et fotbad. Det anbefales å ta badet i ca. 15 minutter hver dag inntil bedring viser seg, og deretter hver tredje dag i ca. 2 uker.

Eterisk olje av laurbær

Den eteriske oljen av laurbær kan brukes i aromaterapien, men det er ikke særlig vanlig da den kan ha en irriterende virkning på huden. Sterkt fortynnet i en bæreolje, kan den gnis inn i huden ved revmatiske plager som verkende muskler og ledd, forstuinger, sprukne lepper og oppskrubbet hud. Den hjelper også til å spre blod ved skader, den demper betennelser og minimerer arrdannelsen. Oljen er særlig aktuell når man opplever en kuldefølelse, men samtidig sies det at den kan dempe feber ved å gi økt svetting. Laurbær har ry for å være et styrkemiddel for hår og hodebunn ved at den stimulerer hårveksten og fjerner flass. Oljen virker regenererende på huden, og passer for fet og uren hud, samt akne.

Selv om det ikke finnes noen vitenskapelige studier knyttet til den medisinske virkningen av laurbærolje, er oljens positive virkning på lymfesystemet udiskutabel. Ved å gni noen dråper laurbærolje på opphovna lymfekjertler vil man kunne oppleve en umiddelbar lindring. Den positive og behagelige virkningen av denne oljen er så distinkt og kraftig at én påføring vanligvis er nok til å overbevise selv de som er mest skeptisk til å bruke denne oljen.

Laurbær har en slimløsende virkning ved gjenstridig hoste og virker lindrende ved bronkitt og andre problemer med åndedrettet, da gjerne kombinert med eteriske oljer av eukalyptus og furu. Laurbærolje har god virkning på fordøyelsessystemet og kan virke som en appetittstimulator. Den bidrar til å fjerne tarmgass, lindre magesmerter og har en styrkende virkning på lever og nyrer. Oljen virker styrkende også på reproduksjonsorganene, ved at den regulerer sparsomme menstruasjoner og fremskynder barnefødsler. Den kan videre være til hjelp ved ørebetennelser, og dermed dempe følelsen av svimmelhet.

Psykisk har den eteriske laurbæroljen en nervestyrkende virkning og hjelper til å løfte humøret. Den er bra for de som mangler energi og tro på at man får gjort saker. Da oljen gir selvtillit, intuisjon og mot, er laurbær en olje som passer godt til kunstnere av alle slag, som forfattere, diktere, malere og musikere, i det hele tatt alle som anvender intuisjonen mye i sitt arbeid. Den virker oppløftende på sinnet, og er fin ved dårlig konsentrasjonsevne, hukommelsessvikt og kronisk nervøse lidelser. Denne oljen er fin til personer som mangler energi, likeledes til de som mangler selvtillit og tviler på sine egne evner både intellektuelt og på andre områder.

Den eteriske oljen brukes som en ingrediens i kommersielle produkter som løsningsmidler, kosmetikk, toalettartikler og parfymer, særlig i etterbarberingsvann. Ved bruk i aromaterapi kan det passe å blande laurbærolje med oljer av for eksempel sedertre, koriander, eukalyptus, ingefær, einer, lavendel, sitron, merian , appelsin, rose, rosmarin, timian og ylang-ylang.

Kulinarisk bruk av laurbær

Tørkede laurbærblad brukes som krydder. Hele eller knuste tørkede blad passer fint til posteier, supper, sauser, marinader, gryteretter og pikkels. Laurbærblad brukes som ingrediens i mange krydderblandinger, ikke minst i den kjente franske Bouquet garni. Bladene bør brukes sparsomt, men må gjerne koke med fra starten da de avgir smak langsomt. Smaksmessig passer laurbærblad til kokt og stekt fisk, oksekjøtt, bønner, linser og tomater. Laurbær (både bladene og den eteriske oljen) brukes mye som krydder og smaksstoff i næringsmiddelindustrien.

Andre anvendelsesområder for laurbær

Laurbær har en insektavskrekkende virkning og tørkede blad kan brukes i potpurrier for å holde insekter borte. Bladene kan også drysses på gulvet for å skremme bort kakerlakker. Bladene er dessuten blitt brukt til å pakke inn tørkede fikener og lakris for å beskytte mot snutebiller.

Laurbærtreet gir et temmelig hardt og holdbart trevirke som har vært brukt til å lage bl.a. spaserstokker. Da planten alltid står med grønne blad, brukes laurbærtrær ofte som prydplanter. De er svært motstandsdyktige mot skadedyr og sykdommer, og det sies at de også kan bidra til å beskytte andre planter som står i nærheten mot angrep av skadegjørere.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Bruk av laurbærblad i matlagingen regnes som trygt. Anvendelse av den eteriske oljen av laurbær må imidlertid skje med forsiktighet, og oljen må aldri brukes innvortes. På grunn av den eteriske oljens innhold av seskviterpenlaktoner, kan hyppig bruk på huden over en lengre periode (mer enn tre uker) føre til sensibilisering og irritasjon. En annen grunn til at oljen skal brukes med forsiktighet, er at den kan ha en svakt narkotisk virkning, noe som trolig er knyttet til innholdet av metyleugenol. Ved bruk i aromaterapi må oljen alltid brukes i kraftig fortynning (maks 2 %). Eterisk olje av laurbær skal ikke brukes under graviditet og heller ikke til barn under to år.

Det er viktig å ikke forveksle laurbær med planter som har lignende navn og utseende. Det gjelder særlig laurbærhegg (Prunus laurocerasus) som har blad som er temmelig lik laurbærblad, men som er svært giftige. Laurbærhegg tilhører rosefamilien og er en vintergrønn prydbusk som ofte dyrkes i Norge.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.