|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Laurbær er et eviggrønt tre eller en busk som normalt
blir 2-5 m høyt, men som under gunstige forhold kan bli opptil 20
m. Til å begynne med har det en pyramideformet vekst. Barken er myk
og olivengrønn eller rødaktig av farge. De lansettformede bladene er
læraktige, blanke på oversiden og matte på undersiden. Bladene er
vanligvis 6-7 cm lange og 2-3 cm brede, og har en bølget bladkant.
De har en behagelig duft og en bitter smak. Blomstene er duftende,
stjerneformede og gulhvite av farge. De sitter 2-6 sammen i små
kvaster i bladhjørnene, med hann- og hunn-blomster på hver sine
planter. Hann-blomstene er utstyrt med 8-12 støvbærere, hunn-blomster
med én griffel og 2-4 sterile støvbærere. Blomstringstiden er
normalt fra mars til mai. Frukten er en eggformet steinfrukt på
størrelse med en liten drue eller et kirsebær, som blir blåsvart når
den er moden. Den har en skarp smak og inneholder et enkelt
oljeholdig frø med et tynt, brunt skall. |
|
|
UTBREDELSE
OG DYRKING |
Laurbærtreets naturlige utbredelse strekker seg fra
det østlige Middelhav og østover til kysten av Svartehavet, men
planten har i århundrer vært dyrket og vokser nå vilt i hele
middelhavsområdet. Laurbær blir dyrket som krydderplante i sørlige
og vestlige Europa nordover til England, men mest i Italia, Hellas,
Frankrike, Spania og Portugal. I Amerika dyrkes laurbær mest i
Vestindia og Argentina. Treet trives best i varme områder med
kystklima. Man kan imidlertid dyrke små laurbærplanter i potter og
planten stiller ikke spesielt store krav til jorda. I naturen
foretrekker laurbær et fuktig og skyggefullt voksested.
Laurbærplanter formeres ved deling av rotskudd, med ca. 10 cm lange
greinstiklinger som settes i jord seint på høsten, eller med frø.
Laurbærbuskene kan stå i potter utendørs om sommeren, men må flyttes
inn før første frostnatt og overvintres på et kjølig sted. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Lauri folia /
Folia lauri / Folium larui: Laurbærblad. Lauri aetheroleum:
Den eteriske oljen som utvinnes fra bladene. Lauri fructus /
Fructus lauri / Baccae lauri: Laurbærfrukter (brukes bare
sjelden). Oleum lauri: En fet olje som presses fra
laurbærfruktene.
Bladene og fruktene anvendes for deres aromatiske
egenskaper. Blad som er minst to år gamle håndplukkes tidlig om
morgenen og legges deretter til tørk i en slags tørkekasse, gjerne
under lett press for at de ikke skal krølle seg for mye under
tørkingen. Hvis bladene blir tørket i solen, vil de miste mye av
smaken og bli brune. Tørkede laurbærblad skal være lysegrønne, hele
og bøyelige. De oppbevares best i mørke glass med tettsittende lokk,
og bør ikke lagres i mer enn ett års tid. Hvis bladene er brunlige
og sprø, er de blitt for gamle. Friske laurbærblad kan også
brukes, men de har en bitrere smak.
Modne frukter
plukkes og presses for olje, som er grønnfarget på grunn av
klorofyllet. Den fete laurbæroljen er tyktflytende, og hadde
tidligere ganske bred medisinsk og teknisk anvendelse. Medisinsk kan
den brukes som liniment mot hudsykdommer, og teknisk til produksjon
av såper og lys. Den fete oljen er ikke lenger tillatt brukt i
kosmetiske produkter.
Laurbær inneholder en eterisk olje som utvinnes ved
vanndampdestillasjon av bladene. Oljen har en urteaktig og varm
duft, og det finnes en rekke varianter av den. Oljer fra Nord-Afrika
har en aroma som minner om eukalyptus, noe som skyldes det høye
innholdet av cineol. Disse oljene har liten interesse i
aromaterapien. Oljer som produseres i Italia, Frankrike og tidligere
Jugoslavia har lavere cineolinnhold (omtrent 35 %), og har derfor en
aroma som minner mer om duften av laurbærbladene vi bruker i
matlaging. Det er disse oljene fra det nordlige middelhavsområdet
som foretrekkes i aromaterapien.
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Larubærblad
inneholder en eterisk olje (opptil 1 % av tørrvekten) med
1,8-cineol, eugenol, linalool, geraniol, alfa-pinen og
alfa-terpinolacetat som hovedingredienser, og i mindre mengder
sabinen, limonen, metyleugenol, p-cymen og thuj-2-en-4-ol. I tillegg
inneholder bladene seskviterpener (inkl. costunolid, eremanthin,
zaluzanin C og D, reynosin, santamarin, magolialid og laurenolid),
lignan-glykosider basert på isolariciresinol, alkaloider (reticulin,
boldin og andre), slimstoffer, bitterstoffer, garvestoffer og
harpiks.
Frukten inneholder eterisk olje (med tilsvarende
innhold som i bladene, men uten eugenol), foruten fett (med
glyserider av laurin), fettsyrene laurin-, palmitin- og linolensyre,
samt noe stivelse og gummi. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi: Søt
og svakt bitter / Varm og tørr. |
Laurbærblad er aromatiske og bitre, og virker
appetittvekkende, fordøyelsesfremmende, magestyrkende,
svettedrivende, urindrivende, menstruasjonsdrivende, antiseptisk,
sopphemmende, parasittdrepende, astringerende og stimulerende. I
store doser virker laurbærblad brekningsfremkallende.
Den eteriske oljen fra laurbærbladene virker
stimulerende, magestyrkende, leverstyrkende, antiseptisk,
bakteriedrepende, soppdrepende, antirevmatisk, smertestillende,
krampeløsende, astringerende, galledrivende, urindrivende,
menstruasjonsdrivende, svettedrivende, feberstillende og
insektavskrekkende. Psykisk virker den eteriske oljen klarnende,
beskyttende, inspirerende, styrkende og varmende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Laurbærblad kan
brukes innvortes ved dårlig fordøyelse, dårlig appetitt, kolikk,
tarmgass, influensa og bronkitt, men bladene brukes sjelden
terapeutisk. Utvortes kan uttrekk av laurbærblad anvendes mot flass,
revmatisme, forstuinger, skrubbsår, sår og skabb. Den eteriske oljen
kan brukes i aromaterapi ved generelle smerter, revmatiske plager,
opphovna lymfekjertler, forstuinger og skrammer. |
|
|
LAURBÆR |
En gresk legende
forteller at nymfen Dafne, som flyktet for å unnslippe Apollon, ble
forvandlet til et laurbærtre. Treet er derfor blitt viet til guden
Apollon, spådommens, diktekunstens og musikkens gud, og laurbærtrær ble
gjerne plantet rundt templer. Bruk av laurbær er også kjent fra
ritualene rundt orakelet i Delfi. Store doser av laurbærblad har en
narkotisk virkning, og dette kan forklare hvorfor prestinnene kom i
transe. En myte forteller at man får behagelige og profetiske drømmer
hvis man legger laurbærblad under hodeputen.
Man trodde i eldre tider at laurbærtreet var i besittelse av magiske
krefter som kunne beskytte mot hekseri og sykdom. Taket på Apollons
tempel var laget av laurbærblad, sannsynligvis som beskyttelse. I
Romerriket het det at hvis et laurbærtre plutselig visnet, varslet det
en ulykke for hele familien. Så seint som i det 17. århundre skrev
Culpeper at "verken heks eller djevel, torden eller lyn vil skade en
mann på et sted der det finnes et laurbærtre". Han skrev også at "bærene
virker meget godt mot giften fra giftige dyr og stikk fra veps og bier".
Grekerne regnet
laurbærplanten som et kraftig antiseptisk middel som kunne beskytte mot
sykdom, særlig mot pest. Derfor ble laurbærplanten også viet til
Apollons sønn Asclepios, legekunstens gud. Kirkegulv i Hellas blir
fremdeles strødd med laurbærblad, kanskje på grunn av deres antiseptiske
virkning. Kranser av laurbærblad ble et symbol på fremragende dyktighet,
og både grekere og romere kronet sine seierherrer med slike kranser.
Denne skikken er fremdeles i bruk, og over hele verden er laurbærkranser
brukt for å markere store prestasjoner, bl.a. innen idretten. I våre
dager brukes uttrykket "å hvile på sine laurbær" når man har klart en
krevende oppgave med glans.
Medisinsk bruk av laurbær i eldre tider
Som et hellig tre spilte laurbær i eldre tider en viss rolle i
legekunsten. Hippokrates brukte blad, frukter, bark og rot av laurbær,
både innvendig og utvendig. Urten ble brent, særlig ved kvinnesykdommer,
og røyken ble ført opp i underlivet, bl.a. for å fremme menstruasjonen.
Middelalderens håndskrevne legebøker førte tradisjonene som var knyttet
til urten videre, og laurbær ble for eksempel brukt mot mageplager
(bl.a. kolikk) og nyresykdommer. Den fete oljen som kan presses ut av
bærene, er i lange tider blitt brukt til innsmøring av stive ledd og
muskler. I folkemedisinen fungerte oljen som abortmiddel, men ble også
brukt til andre formål. For eksempel skriver svensken Olaus Martini på
1600-tallet i En liten Läkare Book om bruken av laurbær mot
impotens: "Om man mister sin manndomskraft, så man ikke slår til hos sin
hustru: For dette skal man støte laurbær, blande dem med laurbærolje og
smøre sine testikler og hemmelige ting med det".
Innvortes bruk av laurbærblad
Laurbær brukes mest mot
plager i øvre del av fordøyelseskanalen og mot revmatiske smerter. Urten
roer og styrker magesekken, stimulere appetitten og øker utskillelsen av
fordøyelsesvæsker. Som krydder øker den spyttsekresjonen, stimulerer
fordøyelsen og hjelper til ved nedbrytingen av tungt fordøyelig mat,
spesielt kjøtt. Laurbær kan ved fordøyelsesplager gjerne inntas sammen
med måltidet i form av en svak urtete av tørkede eller friske blad.
Et varmtvannsuttrekk av
laurbærblad har vært brukt for å sette i gang menstruasjonen, og
laurbærfrukter var tidligere brukt for å fremkalle abort. Laurbær
inneholder noen stoffer som er kjent for å lindre smertene ved migrene.
Selv om virkningsmåten ikke er kjent i alle detaljer, så dreier det deg
sannsynligvis om frigjøring av serotonin fra blodplatecellene i blodet.
Parthenolidene forhindrer at det frigjøres serotonin, som kan være årsak
til hodepine. Laurbærblad har også vært brukt som middel mot influensa
og bronkitt.
Utvortes bruk av laurbær
Laurbærblad kan brukes utvortes som kompress på blåmerker og
forstuinger, eller som et middel mot flass i håret. Den desinfiserende
virkningen, og at urten øker blodsirkulasjonen til huden, gjør den
velegnet å bruke i badevannet. Pakk en håndfull blad inn i en
lerretspose og la det trekke i det varme badevannet. Alternativt kan man
lage et avkok av bladene og helle dette i badevannet, noe som er kjent
for å kunne lindre revmatiske smerter. Etter badet blir huden lyserød og
klar, og hudporene lukkes raskt. I behandling av kløende utslett eller
soppsykdommer på føttene, kan et avkok av blad eller bær av laurbær (50
g urt kokt i 1 liter vann i ca. 10 minutter) tilsettes til et fotbad.
Det anbefales å ta badet i ca. 15 minutter hver dag inntil bedring viser
seg, og deretter hver tredje dag i ca. 2 uker.
Eterisk olje av laurbær
Den eteriske oljen av
laurbær kan brukes i aromaterapien, men det er ikke særlig vanlig da den
kan ha en irriterende virkning på huden. Sterkt fortynnet i en bæreolje,
kan den gnis inn i huden ved revmatiske plager som verkende muskler og
ledd, forstuinger, sprukne lepper og oppskrubbet hud. Den hjelper også
til å spre blod ved skader, den demper betennelser og minimerer
arrdannelsen. Oljen er særlig aktuell når man opplever en kuldefølelse,
men samtidig sies det at den kan dempe feber ved å gi økt svetting.
Laurbær har ry for å være et styrkemiddel for hår og hodebunn ved at den
stimulerer hårveksten og fjerner flass. Oljen virker regenererende på
huden, og passer for fet og uren hud, samt akne.
Selv om det ikke finnes noen vitenskapelige studier knyttet til den
medisinske virkningen av laurbærolje, er oljens positive virkning på
lymfesystemet udiskutabel. Ved å gni noen dråper laurbærolje på opphovna
lymfekjertler vil man kunne oppleve en umiddelbar lindring. Den positive
og behagelige virkningen av denne oljen er så distinkt og kraftig at én
påføring vanligvis er nok til å overbevise selv de som er mest skeptisk
til å bruke denne oljen.
Laurbær har en
slimløsende virkning ved gjenstridig hoste og virker lindrende ved
bronkitt og andre problemer med åndedrettet, da gjerne kombinert med
eteriske oljer av eukalyptus og furu. Laurbærolje har god virkning på
fordøyelsessystemet og kan virke som en appetittstimulator. Den bidrar
til å fjerne tarmgass, lindre magesmerter og har en styrkende virkning
på lever og nyrer. Oljen virker styrkende også på reproduksjonsorganene,
ved at den regulerer sparsomme menstruasjoner og fremskynder
barnefødsler. Den kan videre være til hjelp ved ørebetennelser, og
dermed dempe følelsen av svimmelhet.
Psykisk har den eteriske laurbæroljen en nervestyrkende virkning og
hjelper til å løfte humøret. Den er bra for de som mangler energi og tro
på at man får gjort saker. Da oljen gir selvtillit, intuisjon og mot, er
laurbær en olje som passer godt til kunstnere av alle slag, som
forfattere, diktere, malere og musikere, i det hele tatt alle som
anvender intuisjonen mye i sitt arbeid. Den virker oppløftende på
sinnet, og er fin ved dårlig konsentrasjonsevne, hukommelsessvikt og
kronisk nervøse lidelser. Denne oljen er fin til personer som mangler
energi, likeledes til de som mangler selvtillit og tviler på sine egne
evner både intellektuelt og på andre områder.
Den eteriske oljen brukes som en ingrediens i kommersielle produkter som
løsningsmidler, kosmetikk, toalettartikler og parfymer, særlig i
etterbarberingsvann. Ved bruk i aromaterapi kan det passe å blande
laurbærolje med oljer av for eksempel sedertre, koriander, eukalyptus,
ingefær, einer, lavendel, sitron, merian , appelsin, rose, rosmarin,
timian og ylang-ylang.
Kulinarisk bruk av laurbær
Tørkede laurbærblad brukes som krydder. Hele eller knuste tørkede
blad passer fint til posteier, supper, sauser, marinader, gryteretter
og pickles. Laurbærblad brukes som ingrediens i mange krydderblandinger,
ikke minst i den kjente franske Bouquet garni. Bladene bør brukes
sparsomt, men må gjerne koke med fra starten da de avgir smak langsomt.
Smaksmessig passer laurbærblad til kokt og stekt fisk, oksekjøtt,
bønner, linser og tomater. Laurbær (både bladene og den eteriske oljen)
brukes mye som krydder og smaksstoff i næringsmiddelindustrien.
Andre anvendelsesområder for laurbær
Laurbær har en
insektavskrekkende virkning og tørkede blad kan brukes i potpurrier
for å holde insekter borte. Bladene kan også drysses på gulvet for å
skremme bort kakerlakker. Bladene er dessuten blitt brukt til å pakke inn
tørkede fikener og lakris for å beskytte mot snutebiller.
Laurbærtreet
gir et temmelig hardt og holdbart trevirke som har vært brukt til å lage
bl.a. spaserstokker. Da planten alltid står med grønne blad, brukes
laurbærtrær ofte som prydplanter. De er svært motstandsdyktige mot
skadedyr og sykdommer, og det sies at de også kan bidra til å beskytte
andre planter som står i nærheten mot angrep av skadegjørere. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Bruk av laurbærblad
i matlagingen regnes som trygt. Anvendelse av den eteriske oljen av
laurbær må imidlertid skje med forsiktighet, og oljen må aldri
brukes innvortes. På grunn av den eteriske oljens innhold av
seskviterpenlaktoner, kan hyppig bruk på huden over en lengre periode
(mer enn tre uker) føre til sensibilisering og irritasjon. En annen
grunn til at oljen skal brukes med forsiktighet, er at den kan ha en
svakt narkotisk virkning, noe som trolig er knyttet til innholdet av metyleugenol. Ved bruk i aromaterapi må oljen alltid brukes i
kraftig fortynning (maks 2 %). Eterisk olje av laurbær skal ikke
brukes under graviditet og heller ikke til barn under to år.
Det er viktig å ikke forveksle laurbær med planter
som har lignende navn og utseende. Det gjelder særlig laurbærhegg (Prunus
laurocerasus) som har blad som er temmelig lik laurbærblad,
men som er svært giftige. Laurbærhegg tilhører rosefamilien og er en
vintergrønn prydbusk som ofte dyrkes i Norge. |
|
 |
Flere bilder av
laurbær |
|
LITTERATUR |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Boxer,
Arabella: Krydder og urter. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag
AS 2000. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.
Oslo, N. W. Damm & Søn 2003. |
Duke,
James A.: Det Grønne Apotek.
Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Hlava,
B.; F. Pospisil & F. Stary: Plantekosmetik. Forlaget Lina 1987. |
Hlava,
B. & D. Lanska: Komma's Krydderurte leksikon.
København,
Komma A/S 1979. |
Houdret,
Jessica: Hagens eget apotek. Oslo, J.W Cappelens Forlag
A/S 2000. |
Lawless, Julia: The
Illustrated Encyclopedia of Essential Oils. Shaftesbury, Element Books 1995. |
McVicar,
Jekka: Urter for kropp og sjel. Oslo, Hilt og Hansteen 1996. |
Nielsen,
Harald: Planter i folkemedisinen. Oslo, J. W. Cappelens
Forlag A/S 1977. |
Nielsen, Harald: Läkeväxter
förr och nu. Bokförlaget Forum AB 1978. |
Nielsen,
Harald: Eksotiske Lægeplanter og Trolddomsurter.
København,
Politikens Forlag A/S 1980. |
Norman, Jill: Urter & krydder, matelskerens oppslagsverk.
Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2003. |
Olesen, Anemette:
Krydderurter i hagen. Oslo, J. W. Cappelens Forlag AS 2006. |
Price, Shirley & Len Price:
Aromatherapy for Health Professionals. Philadelphia, Elsevier Ltd.
2007. |
Reader's Digest: Nature's
Medicine Chest.
London, Reader's Digest 1997 (1999). |
Salvesen, Anna & Finn
Andersen: Aromaterapi - eteriska oljor för
välbefinnande. Artaromaförlaget AB Tredje utgåvan 2002. |
Schnaubelt, Kurt: Advanced
Aromatherapy. The Science of Essential Oil Therapy. Rochester,
Vermont, Healing Arts Press 1998. |
Sellar, Wanda: The
Directory of Essential Oils. London, Vermilion 2005. |
Swahn, Jan-Öjvind: Krydder. Historien om kryddernes
opprinnelse, bruk og egenskaper. Oslo,
Teknologisk Forlag 1991. |
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.
Essex, Saffron Walden 2003. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
|
Denne siden
ble sist endret 03.11.2016 |
|
|
|
|