ANDEMAT |
Lemna minor |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Lemna minor L. |
|
I kinesisk urtemedisin
brukes storandemat Spirodela polyrhiza (L.) Schield.
ofte sammen med, eller i stedet for andemat Lemna minor
L. De to urtene er utseendemessig svært like og har like medisinske
egenskaper. I kinesisk urtemedisinsk litteratur er de gjerne omtalt
sammen under det kinesiske navnet Fu ping. |
|
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: Uhcanjivllut. |
SVENSK: Andmat. |
DANSK: Liden
andemad. |
FINSK: Pikkulimaska. |
ENGELSK: Duckweed
/
Lesser duckweed / Common duckweed / Duckmeat. |
TYSK: Kleine
Wasserlinse. |
FRANSK: Petite lentille d'eau / Lentille
d'eau. |
SPANSK: Lentejas de
agua. |
KINESISK: Fu
ping / Qing ping. |
|
FAMILIE |
Tilhører nå myrkonglefamilien
(Araceae), men var tidligere plassert i andematfamilien (Lemnaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Andemat er den minste
blomsterplanten i norsk flora. Det er en flerårig vannplante som
flyter på vannet, men som synker til bunnen om høsten og
stiger til overflaten igjen om våren. Planten er ikke delt i stengel
og blad, men er forma som 2-5 mm brede, runde, blanke og friskt
grønne skiver. Andemat blomstrer sjelden i vårt kalde klima, og
formerer seg oftest ved knoppskyting. De bitte små blomstene består
av to pollenbærere og ett fruktblad, og kan være vanskelige å se. |
|
|
UTBREDELSE |
Andemat vokser i
næringsrikt og stillestående vann (vannpytter, grøfter
og tjern). Arten
er utbredd over store deler av verden, unntatt i polare og tropiske
områder. I Norge er andemat nokså vanlig på Østlandet nord til
Kongsvinger og Lillehammer, og i kyst- og fjordstrøk nordover til
Nordland. Storandemat har også en kosmopolitisk
(verdensomspennende) utbredelse. I Kina, hvor denne arten brukes
medisinsk, er den utbredt i de fleste provinser. I Norge finnes
storandemat sjelden og spredt på Østlandet, og er langt sjeldnere
enn vanlig andemat.
Andemat kan være et plagsomt
ugras i dammer, men kan enkelt desimeres ved å øse den opp fra
vannoverflaten. Det plantematerialet som man fjerner er utmerket å
legge i kompost. Andemat er en viktig matkilde for fisk og fugler,
samtidig som den danner beskyttelse for dyrelivet nede i vannet. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Lemnae herba: Andemat. Spirodelae
herba:
Storandemat. Av begge artene brukes hele planten, enten frisk eller
tørket og oppmalt. Urten samles om sommeren og tørkes i solen. Vanlig
daglig dose er 3-10 g urt til avkok for innvortes bruk, eller 1-2 g
hver gang hvis urten brukes i form av et pulver. Til utvortes bruk
anvendes så mye som det er behov for. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Flavonoider (luteolin og
apigeningglykosider), diterpener, slimholdige polysakkarider,
garvestoffer, vitaminene
B1, B2 og C, og umettede fettsyrer. Andemat inneholder opptil 45 %
protein, og kan derfor være en interessant plante for vegetarianere. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Skarp, kald,
urindrivende, svettedrivende, febersenkende, blodrensende,
kløedempende, astringerende og søvndyssende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Forkjølelser,
luftveiskatarrer, utslett, hudsykdommer, insektstikk, meslinger,
ødemer og vanskeligheter med urineringen. |
|
|
 |
|
ANDEMAT |
Tre arter av andemat er viltvoksende i Norge, andemat
(Lemna minor), korsandemat (Lemna
trisulca) og storandemat (Spirodela polyrhiza), og alle
har sin hovedutbredelse i Sør-Norge. I den grad andemat-artene har vært
brukt som mat eller medisin i vestlige land, har det neppe vært skilt
mellom dem, men siden det bare er andemat Lemna minor som er
vanlig, er det nok denne arten som eldre tiders urtebokforfattere sikter
til i sine omtaler av andemat.
Dioskorides (1.
århundre e.Kr.) anbefaler andemat mot rosen. Fra Norden har
Henrik Smith
(1495 - ca. 1563) den med i sin urtebok og skriver at et destillat av
urten er et forebyggende middel mot pestaktige sykdommer.
Simon Paulli
(1603 - 1680) skriver at andemat brukes av kvinner hvis de har fått
hodepine av å være for lenge i solen.
De skal da legge urten i
en linklut på det verkende hodet. Brukt utvortes som omslag, ble andemat
også brukt mot hodepine, betennelser, revmatisme, opphovninger og
brannbyller.
Andemat i vestlig
urtemedisin
Andemat er i
litteraturen angitt å ha bl.a. betennelseshemmende og urindrivende
virkning, noe som delvis kan tilskrives innholdet av flavonoider.
Kombinert med andre urter kan andemat brukes innvortes ved betennelser i
de øvre luftveier, og som et betennelseshemmende og blodrensende middel
ved kroniske revmatiske plager. Utvortes kan andemat brukes til vask ved
utslett, hudsykdommer og insektstikk.
Bruk i kinesisk
urtemedisin
I den kinesiske
urtemedisinen brukes andemat og storandemat om hverandre, og begge
urtene kalles på kinesisk for Fu ping (når navnet andemat brukes
i omtalen av kinesisk urtemedisin, kan det derfor dreie seg om begge
artene).
Andemat har en skarp
smak og kald energi, og virker primært på meridianene Lunge og
Urinblære. I kinesisk urtemedisin er dette en av få kjølige og skarpe
urter som virker kraftig svettedrivende. Andemat virker på
temperaturreguleringen og har en svakt febersenkende effekt. Urten
brukes i Kina til behandling av utvortes symptomer på vanlig
forkjølelse, med smerter i hode og den øvre delen av kroppen.
Urten fremskynder
utslaget av meslinger og andre utslett, og gjør dermed at kløen lindres
og sykdommen går raskere over. Den hjelper til å fjerne vann fra kroppen
og brukes ved varme opphovninger (ødemer) på kroppens overflate, særlig
i den øvre del av kroppen. Da andemat virker urindrivende, anvendes
urten også ved problemer knyttet til urineringen. Urten kan brukes
utvortes som vask ved utslett, hudsykdommer og insektstikk. Kinesiske
urteleger har resonert som så, at siden urten flyter på vannoverflaten er
den særlig effektiv til å lindre hudplager og fremme svettingen (en form
for signaturlære). Ved de
nevnte behandlingene kan andemat brukes alene, men i kinesisk medisin
kombineres den ofte med andre urter. Den tørkede urten kan pulveriseres og
blandes med honning slik at det kan lages piller av den.
Homeopati
Det lages et homeopatisk
preparat av andemat som kalles Lem-m. Det brukes primært ved
luftveiskatarrer og særlig ved plager knyttet til neseborene, som
polypper og betennelser i neseslimhinnene. Dette er imidlertid et lite
kjent homeopatmiddel.
Annen bruk
Andemat kan være
verdifull som mat til høns. Urten inneholder høye konsentrasjoner av
kalsium (10-25 g/kg tørrvekt), et mineral som trengs i maten til høner
som legger egg. I tillegg inneholder urten relativt store mengder
xanthofyller og karotener, som er med på å gi eggeplommen en oransjegul
farge.
Det forskes på
mulighetene for å bruke andemat som proteinråstoff til fiskefôr og
husdyrfôr, men også som mulig næringsmiddel for mennesker. Ved at
andemat kan doble sin biomasse i løpet av 16 timer, er den en av verdens
mest hurtigvoksende høyerestående planter. Den raske veksten, sammen med
plantens høye proteininnhold, gjør andemat spesielt interessant for
genteknologisk og farmasøytisk industri. Andemat fungerer ellers som en
effektiv vannrenser når planten vokser i forurenset vann. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det er
ikke angitt noen farer ved bruk av andemat og storandemat i
terapeutiske doser. Bivirkninger er heller ikke angitt. I kinesisk
urtemedisin er bruk av andemat kontraindikert ved enhver tilstand
med overdreven svetting.
Hvis andemat skal brukes som
menneskeføde, må man merke seg at urten kan inneholde relativt store
mengder kalsiumoksalat, et stoff som kan bidra til dannelsen av
nyrestein. Andemat kan også akkumulere giftstoffer fra vannet den vokser i, så
urten bør ikke samles fra sterkt forurenset vann. |
|
 |
Flere bilder av
andemat |
|
KILDER |
Allen, David E. & Gabrielle Hatfield: Medicinal Plants in Folk
Tradition. An Ethnobotany of Britain & Ireland. Portland / Cambridge,
Timber Press 2004. |
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.
Seattle, Washington,
Eastland
Press Inc. 1993. |
Li, Thomas S. C.: Chinese and Related North American Herbs. Phytopharmacology
and Therapeutic Values. Boca Raton, CRC Press 2002. |
Nielsen,
Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.
København,
Politikens Forlag A/S 1976. |
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford,
New Jersey, Herbacy Press 2003. |
Tierra, Michael: Planetary
Herbology. Twin Lakes, Lotus
Press 1988. |
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and
Herbal Resource. Twin Lakes, Lotus
Press 1998. |
Vermeulen, Frans: Concordant Materia Medica. Haarlem. Emryss bv
Publishers 2000. |
Wu, Jing-Nuan: An Illustrated Chinese Materia Medica. New York, Oxford
University Press 2005. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 10.08.2023 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|