Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > ANDEMAT  

ANDEMAT
Lemna minor
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Lemna minor L.

I kinesisk urtemedisin brukes storandemat Spirodela polyrhiza (L.) Schield. ofte sammen med, eller i stedet for andemat Lemna minor L. De to urtene er utseendemessig svært like og har like medisinske egenskaper. I kinesisk urtemedisinsk litteratur er de gjerne omtalt sammen under det kinesiske navnet Fu ping.

 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Uhcanjivllut.
SVENSK:  Andmat.
DANSK:  Liden andemad.
FINSK:  Pikkulimaska.
ENGELSK:  Duckweed / Lesser duckweed / Common duckweed / Duckmeat.
TYSK:  Kleine Wasserlinse.
FRANSK:  Petite lentille d'eau / Lentille d'eau.
SPANSK:  Lentejas de agua.
KINESISK:  Fu ping / Qing ping.
 
FAMILIE
Tilhører nå myrkonglefamilien (Araceae), men var tidligere plassert i andematfamilien (Lemnaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av andemat

BOTANISK BESKRIVELSE
Andemat er den minste blomsterplanten i norsk flora. Det er en flerårig vannplante som flyter på vannet, men som synker til bunnen om høsten og stiger til overflaten igjen om våren. Planten er ikke delt i stengel og blad, men er forma som 2-5 mm brede, runde, blanke og friskt grønne skiver. Andemat blomstrer sjelden i vårt kalde klima, og formerer seg oftest ved knoppskyting. De bitte små blomstene består av to pollenbærere og ett fruktblad, og kan være vanskelige å se. 
 
UTBREDELSE
Andemat vokser i næringsrikt og stillestående vann (vannpytter, grøfter og tjern). Arten er utbredd over store deler av verden, unntatt i polare og tropiske områder. I Norge er andemat nokså vanlig på Østlandet nord til Kongsvinger og Lillehammer, og i kyst- og fjordstrøk nordover til Nordland. Storandemat har også en kosmopolitisk (verdensomspennende) utbredelse. I Kina, hvor denne arten brukes medisinsk, er den utbredt i de fleste provinser. I Norge finnes storandemat sjelden og spredt på Østlandet, og er langt sjeldnere enn vanlig andemat.

Andemat kan være et plagsomt ugras i dammer, men kan enkelt desimeres ved å øse den opp fra vannoverflaten. Det plantematerialet som man fjerner er utmerket å legge i kompost. Andemat er en viktig matkilde for fisk og fugler, samtidig som den danner beskyttelse for dyrelivet nede i vannet.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Lemnae herba: Andemat. Spirodelae herba: Storandemat. Av begge artene brukes hele planten, enten frisk eller tørket og oppmalt. Urten samles om sommeren og tørkes i solen. Vanlig daglig dose er 3-10 g urt til avkok for innvortes bruk, eller 1-2 g hver gang hvis urten brukes i form av et pulver. Til utvortes bruk anvendes så mye som det er behov for.
 
INNHOLDSSTOFFER
Flavonoider (luteolin og apigeningglykosider), diterpener, slimholdige polysakkarider, garvestoffer, vitaminene B1, B2 og C, og umettede fettsyrer. Andemat inneholder opptil 45 % protein, og kan derfor være en interessant plante for vegetarianere.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Skarp, kald, urindrivende, svettedrivende, febersenkende, blodrensende, kløedempende, astringerende og søvndyssende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Forkjølelser, luftveiskatarrer, utslett, hudsykdommer, insektstikk, meslinger, ødemer og vanskeligheter med urineringen.

 
 
ANDEMAT

Tre arter av andemat er viltvoksende i Norge, andemat (Lemna minor), korsandemat (Lemna trisulca) og storandemat (Spirodela polyrhiza), og alle har sin hovedutbredelse i Sør-Norge. I den grad andemat-artene har vært brukt som mat eller medisin i vestlige land, har det neppe vært skilt mellom dem, men siden det bare er andemat Lemna minor som er vanlig, er det nok denne arten som eldre tiders urtebokforfattere sikter til i sine omtaler av andemat. 

Dioskorides (1. århundre e.Kr.) anbefaler andemat mot rosen. Fra Norden har Henrik Smith (1495 - ca. 1563) den med i sin urtebok og skriver at et destillat av urten er et forebyggende middel mot pestaktige sykdommer. Simon Paulli (1603 - 1680) skriver at andemat brukes av kvinner hvis de har fått hodepine av å være for lenge i solen. De skal da legge urten i en linklut på det verkende hodet. Brukt utvortes som omslag, ble andemat også brukt mot hodepine, betennelser, revmatisme, opphovninger og brannbyller.

Andemat i vestlig urtemedisin

Andemat er i litteraturen angitt å ha bl.a. betennelseshemmende og urindrivende virkning, noe som delvis kan tilskrives innholdet av flavonoider. Kombinert med andre urter kan andemat brukes innvortes ved betennelser i de øvre luftveier, og som et betennelseshemmende og blodrensende middel ved kroniske revmatiske plager. Utvortes kan andemat brukes til vask ved utslett, hudsykdommer og insektstikk.

Bruk i kinesisk urtemedisin

I den kinesiske urtemedisinen brukes andemat og storandemat om hverandre, og begge urtene kalles på kinesisk for Fu ping (når navnet andemat brukes i omtalen av kinesisk urtemedisin, kan det derfor dreie seg om begge artene).

Andemat har en skarp smak og kald energi, og virker primært på meridianene Lunge og Urinblære. I kinesisk urtemedisin er dette en av få kjølige og skarpe urter som virker kraftig svettedrivende. Andemat virker på temperaturreguleringen og har en svakt febersenkende effekt. Urten brukes i Kina til behandling av utvortes symptomer på vanlig forkjølelse, med smerter i hode og den øvre delen av kroppen.

Urten fremskynder utslaget av meslinger og andre utslett, og gjør dermed at kløen lindres og sykdommen går raskere over. Den hjelper til å fjerne vann fra kroppen og brukes ved varme opphovninger (ødemer) på kroppens overflate, særlig i den øvre del av kroppen. Da andemat virker urindrivende, anvendes urten også ved problemer knyttet til urineringen. Urten kan brukes utvortes som vask ved utslett, hudsykdommer og insektstikk. Kinesiske urteleger har resonert som så, at siden urten flyter på vannoverflaten er den særlig effektiv til å lindre hudplager og fremme svettingen (en form for signaturlære). Ved de nevnte behandlingene kan andemat brukes alene, men i kinesisk medisin kombineres den ofte med andre urter. Den tørkede urten kan pulveriseres og blandes med honning slik at det kan lages piller av den.

Homeopati

Det lages et homeopatisk preparat av andemat som kalles Lem-m. Det brukes primært ved luftveiskatarrer og særlig ved plager knyttet til neseborene, som polypper og betennelser i neseslimhinnene. Dette er imidlertid et lite kjent homeopatmiddel.

Annen bruk

Andemat kan være verdifull som mat til høns. Urten inneholder høye konsentrasjoner av kalsium (10-25 g/kg tørrvekt), et mineral som trengs i maten til høner som legger egg. I tillegg inneholder urten relativt store mengder xanthofyller og karotener, som er med på å gi eggeplommen en oransjegul farge.

Det forskes på mulighetene for å bruke andemat som proteinråstoff til fiskefôr og husdyrfôr, men også som mulig næringsmiddel for mennesker. Ved at andemat kan doble sin biomasse i løpet av 16 timer, er den en av verdens mest hurtigvoksende høyerestående planter. Den raske veksten, sammen med plantens høye proteininnhold, gjør andemat spesielt interessant for genteknologisk og farmasøytisk industri. Andemat fungerer ellers som en effektiv vannrenser når planten vokser i forurenset vann.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Det er ikke angitt noen farer ved bruk av andemat og storandemat i terapeutiske doser. Bivirkninger er heller ikke angitt. I kinesisk urtemedisin er bruk av andemat kontraindikert ved enhver tilstand med overdreven svetting.

Hvis andemat skal brukes som menneskeføde, må man merke seg at urten kan inneholde relativt store mengder kalsiumoksalat, et stoff som kan bidra til dannelsen av nyrestein. Andemat kan også akkumulere giftstoffer fra vannet den vokser i, så urten bør ikke samles fra sterkt forurenset vann.

 

Flere bilder av andemat
KILDER
Allen, David E. & Gabrielle Hatfield: Medicinal Plants in Folk Tradition. An Ethnobotany of Britain & Ireland. Portland / Cambridge, Timber Press 2004.
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Li, Thomas S. C.: Chinese and Related North American Herbs. Phytopharmacology and Therapeutic Values. Boca Raton, CRC Press 2002.
Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1976.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Tierra, Michael: Planetary Herbology.  Twin Lakes, Lotus Press 1988.
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and Herbal Resource.  Twin Lakes, Lotus Press 1998.
Vermeulen, Frans: Concordant Materia Medica. Haarlem. Emryss bv Publishers 2000.
Wu, Jing-Nuan: An Illustrated Chinese Materia Medica. New York, Oxford University Press 2005.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 10.08.2023
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn