Liguster er en 1-4 m høy, stivt opprett og rikt forgreinet busk med fint hårete skudd. Bladene er egg- til lansettformede, helrandete, mørkegrønne med noe lysere underside, blanke og litt læraktige. De er kortstilkete og sitter motsatt eller i kranser med tre blad. Bladene er 3-8 cm lange og halvparten så brede, delvis vintergrønne og får utover høsten en mørkfiolett farge. Blomstene, som kommer i juni-juli, er små, rørformede, gulhvite og velluktende, og de sitter i 4-6 cm store, pyramideformede topper som kan minne om små klaser med hvite syrinblomster. De dufter ikke fullt så sterkt som syrinblomster, men blomstene inneholder mye nektar og besøkes livlig av mange slags insekter. Fruktene er glinsende svarte bær på størrelse med erter. De inneholder vanligvis bare ett frø, selv om fruktemnet er to-rommet med to frøemner i hvert rom. Fruktene har en ubehagelig og bitter smak, og er noe giftige.

Liguster tåler godt beskjæring og derfor blir arten ofte brukt til hekker i hager og parker, og gjerne i byer da planten tåler luftforurensning godt. Når ligusterhekker klippes, blir både blomstring og fruktsetting sparsom. Dermed minsker risikoen for at barn skal spise bærene. Hvis man er urolig for at det skal skje, kan man klippe bort de visne blomstene slik at det ikke dannes frukter. 

Liguster er viltvoksende i Vest- og Mellom-Europa, samt i det nordlige middelhavsområdet og det vestlige Asia. I Norge finnes liguster viltvoksende i et lite område ved ytre og midtre del av Oslofjorden, særlig på øyene i fjorden. Arten finnes også naturlig et stykke sørover langs svenskekysten, men mangler helt i Danmark og Finland. Liguster er dyrket som prydbusk og hekkplante over store deler av det sørlige Skandinavia, ofte langt utenfor artens naturlige utbredelsesområde. I Norge kan liguster plantes i kyst- og fjordstrøk nordover til Nordland, men i indre strøk av landet vil plantene lett fryse tilbake. Arten er innført og mye dyrket som hekkplante i parker og hager også andre steder i verden, bl.a. i østlige Nord-Amerika hvor liguster nå er naturalisert. 

Bladene, barken og fruktene har vært brukt i folkemedisinen, men har liten medisinsk anvendelse i våre dager.

Bærene, men også bark og blad av liguster inneholder høye konsentrasjoner av sekoiridoide glykosider. I fruktene finnes fargestoffet ligulin, i bladene og barken glykosidet ligustrin, og i barken dessuten bitterstoffet ligustron (syringopicrin).

Giftig, bitter, appetittstimulerende, fordøyelsesstimulerende, astringerende (sammentrekkende) og allergifremkallende.

Liguster er en astringerende og bitter plante. Et avkok av blad og bark kan i teorien være til hjelp ved diaré og andre tilstander hvor man normalt bruker astringerende midler. Avkoket kan også fungere bra som munnvask og gurglevann ved betennelser i munn og svelg, til vask eller omslag ved brannsår og ulike hudproblemer. De bitre egenskapene gjør at en te av ligusterblad kan brukes for å stimulere appetitten og fordøyelsen, men slik innvortes anvendelse av planten frarådes. Hvis man skulle bli fristet til å lage urtete (avkok) av liguster, er anbefalt dosering én teskje av bladene eller barken til én kopp med vann, og av et slikt avkok kan man innta 1-2 kopper gjennom dagen.

Ligusterolje er en tyktflytende olje, og er et gammelt og velprøvd middel som har vært brukt som liniment ved ulike smertetilstander.

Liguster kan gi allergiske reaksjoner, og har for lengst gått ut av bruk som medisinplante. Planten har i våre dager heller ingen folkemedisinsk anvendelse.

Liguster som fargeplante

Av den svartfiolette bærsaften ble det tidligere framstilt et fiolett blekk. Med fruktene farget man også ullgarn svart, og man forfalsket vin ved å gi den en annen farge enn den opprinnelig hadde. Barken gir et gult fargestoff. De unge og bøyelige greinene til liguster har blitt brukt til kurvfletting.

Liguster er en giftig plante

Liguster er en svakt giftig plante og det er særlig bærene som kan føre til forgiftning. Det er imidlertid sjelden det spises så mange bær at tilstanden blir alvorlig. Giftstoffene i liguster virker dels lokalt irriterende og dels forstyrrende på blodsirkulasjonen. Symptomene er irritasjon eller betennelse i magetarmkanalen med brekninger og diaré, i alvorlige tilfeller blodtrykksfall, kramper, kretsløpslammelse og nyreskader. I sydligere land skal det ha forkommet dødsfall hos barn etter inntak av store mengder bær. Selv om bær av liguster kan være skadelige for små barn, synes fugler ikke å ta skade av å spise fruktene.

Hvis man bare har spist noen få bær, opplever man kanskje ikke symptomer i det hele tatt. Avhengig av dosen, kan man imidlertid oppleve kvalme, oppkast, diaré, svimmelhet, hodepine og magesmerter. Inntak av mer enn 20 bær kan føre til mage- og tarmkatarr (gastroenteritt), sjokk, forvirring, uregelmessig hjerterytme og pusteproblemer. I slike tilfeller bør man utløse brekninger, gi mye drikke, medisinsk kull og natriumsulfat. Sykehusbehandling kreves normalt bare ved inntak av større mengder frukter, og behandlingen kan omfatte ventrikkelskylling (magespyling), inntak av medisinsk kull, kontroll av nyrefunksjonen og væske- og elektrolyttbalansen, og ellers symptomatisk behandling. Ved åndedrettssvikt gis kunstig åndedrett.

Bark og blad av liguster inneholder bitterstoffet ligustron (syringopicrin), bladene også glykosidet ligustrin. Disse stoffene er ikke direkte giftige, men man bør være oppmerksom på at de er sterkt hudirriterende og eksemfremkallende. Den som klipper en ligusterhekk kan få "ligustereksem", som viser seg særlig på håndbakene, underarmene og i ansiktet. Et slikt eksem kan oppstå hver gang hageeieren klipper ligusterhekken.

Liguster er en giftig plante som ikke bør brukes til selvmedisinering. Det er særlig bærene som kan føre til forgiftninger, og sør i Europa skal barn ha dødd etter å ha spist store mengder ligusterbær (se ellers avsnittet Liguster er en giftig plante over). Fra USA er det kjent at hester har fått forgiftningssymptomer etter å ha spist store mengder av planten.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.