Legesteinfrø er en flerårig, opprett, 30-80 cm høy plante med en grov, lysebrun rot. Stengelen er strihåra og tettblada, og rikt forgreina øverst. De 4-8 cm lange bladene er sittende, lansettformede til ovale, spisse og med tydelige fjærnerver. Blomstene, som har store støtteblad, er traktformede, 6-8 mm brede og har krem- eller grønnhvit farge. Legesteinfrø blomstrer i juni-juli. Frukten inneholder fire blanke, 3 mm store, steinharde delfrukter som ser ut som små hvite porselensegg. Disse sitter ofte fast på de visne stilkene helt fram til våren.

Legesteinfrø er vanlig i Sør- og Mellom-Europa, og finnes også i Vest-Asia østover til Iran og Kaukasus. Arten er introdusert i Nord-Amerika i nyere tid. I Nord-Europa forekommer arten sparsomt, og i Norge finnes legesteinfrø bare på enkelte spredte lokaliteter i Sør-Norge. Fra Trøndelag og nordover til Troms er legesteinfrø svært sjelden. Planten vokser i lyse og tørre skogkanter, på berg og i rasmark, helst på kalkholdig grunn.

Både de steinharde fruktene, bladene og røttene har vært brukt i urtemedisinen.

Slimstoffer, flavonoider (inklusive rutin og quercetin), lithospermsyre, pyrrolizidinalkaloider og mineralsalter (særlig silisium og kalsium). 

Urindrivende, rensende, beroligende og befruktningshindrende. Tidligere påstått å være steinknusende (hjelper til med å løse opp og fjerne steiner og grus i gallegangene og urinveiene). 

Tidligere brukt ved steiner i nyrer og blære, urinsyregikt, artritt, ødemer, feber, søvnløshet, nervøsitet, kløe og hudutslett som meslinger.

Medisinsk bruk av legesteinfrø

Med bakgrunn i signaturlæren har de steinharde delfruktene tradisjonelt vært anvendt av urteleger som et middel for å fjerne nyrestein og gallestein. Fruktene inneholder opptil 50 % mineralstoffer, først og fremst silisium og kalsium, noe som gir dem en urindrivende egenskap. Pulveriserte modne frukter ble inntatt i varmt vann eller vin og brukt som middel for behandling av blæresteiner, artritt og febertilstander. Det finnes imidlertid lite vitenskapelig dokumentasjon på at dette har virkning.

Et uttrekk av bladene har vært brukt som et beroligende middel ved nervøsitet og søvnløshet. Roten ble ansett som rensende, og en sirup laget av et avkok av rot og stengler har blitt brukt ved kløe og utslett som meslinger. I kinesisk medisin blir legesteinfrø brukt utvortes som omslag ved et bredt spekter av hudlidelser. Alle delene av planten inneholder et stoff som hemmer utskillingen av et kjønnskjertelstimulerende hormon fra hypofysen, og en ekstrakt av urten fremviser befruktningshindrende egenskaper.

Legesteinfrø tilhører rubladfamilien, og på samme måte som noen andre arter i denne familien, f.eks. valurt (Symphytum officinale) og agurkurt (Borago officinalis), inneholder urten pyrrolizidinalkaloider som kan være kreftfremkallende og skadelige for leveren. Derfor er lite aktuelt å bruke legesteinfrø som medisinplante i våre dager. 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.