Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > MYK KRÅKEFOT   

MYK KRÅKEFOT
Lycopodium clavatum
 
ANDRE NORSKE NAVN
Mjuk kråkefot, kråketær, kråkelabb, fuglefot, gåsefibb, gåsfætt, mattegras, reverompe, lusegras, liarabb.

I Artsdatabanken og nyere norske floraer er arten myk kråkefot delt i to underarter: Vanlig myk kråkefot eller mokråkefot (Lycopodium clavatum subsp. clavatum) og rypefot (L. c. subsp. monostachyon). I urtemedisinen blir det ikke skilt mellom disse underartene.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Lycopodium clavatum L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Suhkkessohterássi / Idni / Beatnatgieldá / Buvssábáinná / Buvssáváhcu.
SVENSK:  Mattlummer / Vanlig mattlummer / Kråkfötter / Björnmossa / Kalvrevor / Revgräs / Mattgräs / Lusgräs / Gaffellummer / Eldgafflar / Gaffelgräs / Klippris / Kararakor / Puffelris.
DANSK:  Ulvefod / Almindelig ulvefod.
ISLANDSK:  Burstajafni.
FINSK:  Katinlieko / Metsäkatinlieko.
ENGELSK:  Common clubmoss / Wolf's claw / Stag's-horn clubmoss / Running clubmoss / Running pine / Ground pine / Witch meal / Vegetable sulphur / Muscus terrestris repens / Foxtail / Lycopod.
TYSK:  Keulenbärlapp / Bärlappkraut / Keulenförmiger Bärlapp / Bärlapp / Drudenkraut / Drudenfuss / Schlangenmoos / Blitzpulver / Hexenmehl / Streupulver.
FRANSK:  Lycopode en massue / Soufre vegetal / Patte de loup.
SPANSK:  Licopodio.
KINESISK:  Shen jin cao.
 
FAMILIE
Kråkefotfamilien (Lycopodiaceae).
Vanlig myk kråkefot (Lycopodium clavatum subsp. clavatum)
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Se flere bilder av myk kråkefot i Bildegalleri medisinplanter
Se flere bilder av myk kråkefot i Bildegalleri fjellplanter
Tegninger av myk kråkefot
Rypefot (Lycopodium clavatum subsp. monostachyom)
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Se flere bilder av rypefot i Bildegalleri fjellplanter

BOTANISK BESKRIVELSE
Myk kråkefot har krypende, forgreinete stengler som kan bli over en meter lange. Skuddene er 7-11 mm tykke, og bladene sitter tett i tett, vanligvis noe tiltrykt til stengelen. Bladene er 3-8 mm lange, lysende grønne, helkantete og med et 2-4 mm langt, hvitt hår i spissen. Denne hårspissen er et godt kjennetegn som skiller arten fra stri kråkefot (Lycopodium annotinum). Sporene dannes i 2,5-4,5 cm lange gulgrønne sporeaks, som vanligvis sitter to sammen på 3-10 cm lange skaft (stri kråkefot har sporeaks uten skaft).
 
UTBREDELSE
Myk kråkefot er utbredd over nesten hele verden, men vanligst i de nordlige regionene. I Norge er arten vanlig over hele landet.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Lycopodii herba: Hele planten av myk kråkefot, frisk eller tørket. Ofte brukes bare sporepulveret, som gjerne kalles lycopodiumpulver eller nikt, men som også har andre folkelige navn som heksemel, kråkemjøl og gåsefibbmjøl.

Det mye brukte homeopatiske preparatet Lycopodium lages av sporepulveret til myk kråkefot. Middelet fremstilles ved at sporene legges på alkohol, og så siles og filtreres væsken før den potenseres.

 
INNHOLDSSTOFFER
Myk kråkefot inneholder 0,1-0,4 % alkaloider, heriblant lycopodin. Dessuten finnes polyfenoler, flavonoider (apogenin- og chrysoeriol-derivater) og triterpener. Sporepulveret inneholder omkring 50 % fet olje, og dessuten terpenoidet sporonin, harpiks, gummi, organiske syrer og andre stoffer.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Innvortes smertestillende, krampeløsende, febersenkende, antirevmatisk, antibakteriell, styrkende og beroligende på fordøyelsessystemet, mildt urindrivende og livmorstimulerende.

Utvortes virker urten krampeløsende. Sporene er kløedempende, slimhinnesammentrekkende, blodstillende, uttørkende, sårhelende og betennelseshemmende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Innvortes ved sykdommer i urinveiene og nyrene, som blærekatarr, smertefull vannlating, nyrestein og prostataplager. Ellers ved dårlig fordøyelse, magekatarr, gikt og smertefulle leddforandringer. Tidligere brukt mot hikke, hoste og kikhoste, og ved lever- og gallelidelser. I kinesisk medisin brukes urten ved revmatisk gikt og traumatiske skader.

Utvortes har pulverisert urt, men særlig sporene, blitt brukt ved neslefeber, fuktig eksem, sår, neseblødning, liggesår, hudbetennelser og hudirritasjoner. Sporene er utgangspunkt for homeopatmidlet Lycopodium som kan brukes ved bl.a. fordøyelsesplager, forstørret prostata, nervøs hodepine, sår hals, tørrhoste, utmattelse, hårtap og en del psykiske problemer.

 
 
 
MYK KRÅKEFOT

Myk kråkefot har vært kjent som medisinplante i århundrer, men bortsett fra i homeopatisk form er urten lite brukt i våre dager. Maria Treben skriver i sin bok ’Helse fra Guds apotek’ bl.a. følgende om myk kråkefot: ”Te av myk kråkefot anbefales mot gikt og revmatisme, til og med ved deformerte ledd, og mot kronisk forstoppelse og hemoroider. Men de som er plaget av diaré bør bare drikke denne teen med den aller største forsiktighet fordi det kan oppstå kramper i tarmene. Myk kråkefot skal aldri koke, bare trekke. Teen er fin mot alle slags plager i urinveiene og kjønnsorganene, betennelser og forhardninger i testiklene, og mot nyrestein og nyrekolikk. Ved leverbetennelse, sykelige fibrøse forandringer i leverens bindevev, er myk kråkefot uunnværlig. Pasienten får snart kreftene tilbake.” Til tross for denne positive omtalen av urten, anbefales det at man er svært forsiktig med innvortes bruk av myk kråkefot. Planten regnes nemlig for temmelig giftig!

Myk kråkefot i trolldomsmedisinen

Myk kråkefot har hatt en sentral plass i trolldomsmedisinen. I Sverige lagde man et belte av den og bandt det rundt livet for å beskytte seg mot "trolløyet" på sankthansnatten. Festet man en plante over stalldøra var dyrene sikret mot de underjordiske. Og en plante over sengene i soverommet skulle virke som søvndyssende middel. Mot mareritt ble myk kråkefot ansett som virksom, og ble brukt både utvortes og innvortes i form av et avkok. I Slovakia trodde man at hvis en jente bar planten på seg når hun skulle på fest, ville hun være sikker på å få danse og bli gift. Planten kunne også brukes for å hindre at hun ble gravid. Innen magien sies det at myk kråkefot har en beskyttende kraft, og den er blitt regnet som en hellig urt. Blant kelterne kunne bare prester og prestinner (de innvidde) plukke denne planten. Den ble samlet i juli og august for bruk i velsignelser og til beskyttelse.

Folkemedisinsk bruk av myk kråkefot

Myk kråkefot er blitt brukt som legeplante, i hvert fall siden middelalderen. En urtete av hele planten ble bl.a. brukt som urindrivende middel til å skylle ut nyrestein, og et avkok av planten ble brukt mot neslefeber. Sporepulveret (heksemel eller nikt) ble pudret på fingrene til barn for å få dem til å slutte å sutte. Slikt sporepulver ble også brukt som pudder til barn med irritert hud, og som pudder ved liggesår. Det hadde god virkning, men kunne gi allergiske reaksjoner. På samme måte som med lusegras (Huperzia selago), ble et avkok av myk kråkefot brukt som vask mot lus. Planten kunne også anvendes som sengehalm for å holde lopper og lus borte.

Myk kråkefot i medisinen

På apotekene ble sporepulver fra myk kråkefot brukt til å rulle tablettene i slik at de ikke skulle klebe seg sammen, og for å maskere en eventuelt vond smak. Dette fungerte utmerket, da sporene har et høyt fettinnhold og er svært vannavstøtende. Gnir man for eksempel inn en hånd med sporepulveret og stikker den i vann, vil den ikke bli våt! På grunn av innholdet av fet olje, vil sporene også brenne eksplosjonsaktig og ikke etterlate aske når de antennes, noe man benyttet seg av for å illudere lynglimt i eldre tiders teateroppsetninger. Innsamling av sporer til medisinsk bruk foregår i våre dager hovedsakelig i Russland, Tyskland og Sveits.

En urtete laget som et varmtvannsuttrekk eller et avkok av planten er angitt å være beroligende og styrkende på fordøyelsessystemet, krampeløsende, smertestillende og antirevmatisk. Myk kråkefot kan brukes innvortes til behandling av dårlig fordøyelse og magekatarr. Videre er urten mildt urindrivende, og den har vært brukt innvortes til å skylle ut nyrestein, og til behandling av andre sykdommer i nyrer og urinveier, f.eks. blærekatarr. Siden planten er giftig, frarådes i våre dager innvortes bruk av myk kråkefot, bortsett fra i homeopatisk fortynning. Sporene av myk kråkefot er ikke giftige.

Hvis man til tross for advarslene ønsker å bruke myk kråkefot innvortes, kan urten inntas i form av urtete. Bruk 1,5 g tørket og fint opphakket urt til en kopp kokende vann og la det trekke i 5-10 minutter før teen siles og drikkes. Man kan drikke en slik kopp med te 2-3 ganger daglig. Te av myk kråkefot må ikke inntas over lengre tid og man må være oppmerksom på eventuelle bivirkninger.

Hele den friske planten kan legges på utvortes ved hudsykdommer, irritasjoner og leggkramper. Til slikt bruk kan planten høstes året rundt og brukes frisk eller tørket. Hvordan kråkefotranker surret rundt leggene kan bidra til å fjerne leggkramper, er malerisk beskrevet av Maria Treben i hennes bok Helse fra Guds apotek. Myk kråkefot er en svært "energirik" plante. Det synes som om plantens vokseplasser er på steder i naturen med kraftige "jordenergier" (ley-linjer). Det er kanskje disse "energiene" som er forklaringen på at planten kan ha en krampeløsende virkning også når den legges på som et omslag utvortes, gjerne utenpå klærne! Denne energien kan overføres til vann (jfr. måten man lager blomstermedisin på), og er muligens forklaringen på utsagnet fra Bjelland som finnes i boka Planter og tradisjon av Ove Arbo Høeg: ”Kråkefot la dei i ei skål med vatn; om nokre dagar var vatnet medisin mot gikt”.

Sporepulverets medisinske egenskaper

Sporepulveret er kløedempende, slimhinnesammentrekkende, urindrivende og magestyrkende. Det kan brukes som pudder på huden for å lindre og beskytte kløende og irriterte områder, særlig hudbetennelser hos barn, eksem og rosen. Sporene kan også anvendes til å absorbere væske fra skadet vev, eller inhaleres for å stoppe neseblødning. Sporepulveret har blitt anvendt i den offisielle medisinen som et middel mot hikke og hoste hos barn, men på grunn av allergirisikoen har denne bruken opphørt.

Myk kråkefot i homeopatien

Lycopodium er et av de mest anvendte midlene i homeopatien, og er et såkalt typemiddel. Det er blitt kalt "kongen blant homeopatiske midler", og er et dyptvirkende middel som styrker både kropp og sjel hos pasienten. Middelet kan prøves ved nær sagt alle slags sykdommer, men er først og fremst betydningsfullt ved sykdommer i nyrer og blære, samt mage og tarmer. Lycopodium benyttes bl.a. til å lindre fordøyelsesplager som konstant kvalme, brekninger, glupende appetitt etterfulgt av ubehag ved inntak av bare små mengder mat, oppsvulmet eller oppblåst mage med mye tarmgass, forstoppelse, samt blødende hemoroider. For menn gis Lycopodium mot forstørret prostata samt rødt bunnfall i urinen pga. nyrestein. Det brukes også for å øke seksuallysten hos personer som ikke er i stand til å få eller opprettholde ereksjon. Lycopodium kan ellers brukes mot nervøs hodepine, sår hals som forverres av kalde drikker, gjenstridig tørrhoste, tretthet etter influensa, kronisk utmattelse, hårtap samt psoriasis på hendene. Lycopodium er først og fremst et høyresidig middel, f.eks. sår hals om bare sitter på høyre side eller som starter der. Psykiske problemer som skyldes usikkerhet, slik som nervøsitet, engstelse, utålmodighet, feighet, frykt for å være alene, søvnløshet, tale og latter i søvne, mareritt og frykt når man våkner, er plager som alle kan behandles med dette middelet. Lycopodium kan være til stor hjelp for å få et lysere syn på tilværelsen.
 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

På grunn av sin giftighet anbefales det at man ikke bruker myk kråkefot innvortes, bortsett fra i homeopatisk form. Sporepulveret regnes ikke for giftig, men kan gi allergiske reaksjoner. Kråkefotranker surret rundt leggene mot krampetilstander kan man vanskelig forestille seg å være skadelig på noen som helst måte.

 

Flere bilder av myk kråkefot
KILDER
Bjertnæs, Aage: Groblad, meitemark og krutt. Kjerringråd og folkelig behandling i 1000 år.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1997.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bruun, Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.  Oslo, Aschehoug 1998.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Flük, Hans: Medicialväxter.  Generalstabens Litografiska Anstalts Förlag 1977.
Grieve, Mrs. M.: A Modern Herbal.  London, Penguin Books 1980.
Hagenmalm, Majlis & Solveig: Homøopati og healing.  Oslo, Orion Forlag AS 1999.
Hayfield, Robin: Homeopati for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993.
Henriksson, Johannes: Växterna i de gamlas föreställningar seder og bruk.  Stockholm, Bokförlaget Rediviva 1975 / 1911.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Marcussen, M.: Helbredende urter, deres virkning, sammensætning og anvendelse. 14. utg.  Allerød, Forlaget Ny Tid og Vi 1974.
Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1976.
Olesen, Anemette: Danske klosterurter.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 2001.
Treben, Maria: Helse fra Guds apotek.  Steyr, Østerrike, Verlag Wilhelm Ennsthaler 1993.
Tromsø Museum: Ottar Nr. 130, mai 1981: Legeplanter på Nordkalotten.  Ottar, Populærvitenskapelig tidskrift fra Tromsø Museum. Nr. 130, Tromsø 1981.
Wichtl, Max (editor): Herbal Drugs and Phytopharmaceuticals. A Handbook for Practice on a Scientific Basis.  Boca Raton, London, New York, Washington DC, CRC Press 2004.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 22.11.2023
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn