MYK KRÅKEFOT |
Lycopodium clavatum |
|
ANDRE
NORSKE NAVN |
Mjuk
kråkefot, kråketær, kråkelabb, fuglefot, gåsefibb, gåsfætt,
mattegras, reverompe, lusegras, liarabb. |
|
I
Artsdatabanken og nyere norske floraer er arten myk kråkefot delt i
to underarter: Vanlig myk kråkefot eller mokråkefot (Lycopodium
clavatum subsp. clavatum) og rypefot (L. c. subsp.
monostachyon). I urtemedisinen blir det ikke skilt mellom disse
underartene.
|
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Lycopodium clavatum
L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: Suhkkessohterássi / Idni / Beatnatgieldá
/ Buvssábáinná / Buvssáváhcu. |
SVENSK: Mattlummer
/ Vanlig mattlummer / Kråkfötter / Björnmossa / Kalvrevor / Revgräs
/ Mattgräs / Lusgräs / Gaffellummer / Eldgafflar / Gaffelgräs /
Klippris / Kararakor / Puffelris. |
DANSK: Ulvefod
/ Almindelig ulvefod. |
ISLANDSK:
Burstajafni. |
FINSK: Katinlieko
/ Metsäkatinlieko. |
ENGELSK: Common
clubmoss / Wolf's claw / Stag's-horn clubmoss / Running clubmoss / Running
pine / Ground pine / Witch
meal / Vegetable sulphur / Muscus terrestris repens / Foxtail / Lycopod. |
TYSK: Keulenbärlapp
/ Bärlappkraut / Keulenförmiger Bärlapp / Bärlapp / Drudenkraut / Drudenfuss
/ Schlangenmoos / Blitzpulver / Hexenmehl / Streupulver. |
FRANSK: Lycopode en massue
/ Soufre vegetal / Patte de loup. |
SPANSK: Licopodio. |
KINESISK: Shen
jin cao. |
|
FAMILIE |
Kråkefotfamilien (Lycopodiaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Myk kråkefot har
krypende, forgreinete stengler som kan bli over en meter lange. Skuddene er 7-11 mm tykke,
og bladene sitter tett i tett, vanligvis noe tiltrykt til
stengelen. Bladene er 3-8 mm lange, lysende grønne, helkantete og med
et 2-4 mm langt, hvitt hår i spissen. Denne hårspissen er et godt
kjennetegn som skiller arten fra stri kråkefot (Lycopodium
annotinum). Sporene dannes i 2,5-4,5 cm lange gulgrønne sporeaks, som vanligvis sitter to sammen på 3-10 cm lange
skaft (stri kråkefot har sporeaks uten skaft). |
|
|
UTBREDELSE |
Myk kråkefot er utbredd
over nesten hele verden, men vanligst i de nordlige regionene. I
Norge er arten vanlig over hele landet. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Lycopodii herba: Hele
planten av myk kråkefot, frisk eller tørket. Ofte brukes bare
sporepulveret, som gjerne kalles lycopodiumpulver eller nikt, men som også
har andre folkelige navn som heksemel, kråkemjøl og gåsefibbmjøl.
Det mye
brukte homeopatiske preparatet
Lycopodium lages av sporepulveret til myk kråkefot. Middelet
fremstilles ved at sporene legges på alkohol, og så siles og
filtreres væsken før den potenseres.
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Myk
kråkefot inneholder 0,1-0,4 % alkaloider, heriblant lycopodin. Dessuten
finnes polyfenoler, flavonoider (apogenin- og chrysoeriol-derivater) og triterpener. Sporepulveret inneholder omkring
50 % fet olje, og dessuten terpenoidet sporonin, harpiks, gummi, organiske syrer og andre stoffer. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Innvortes
smertestillende, krampeløsende, febersenkende,
antirevmatisk,
antibakteriell, styrkende og beroligende på fordøyelsessystemet, mildt
urindrivende og livmorstimulerende.
Utvortes
virker urten krampeløsende. Sporene er kløedempende,
slimhinnesammentrekkende, blodstillende, uttørkende, sårhelende og
betennelseshemmende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Innvortes
ved sykdommer i urinveiene og nyrene, som blærekatarr, smertefull
vannlating, nyrestein og prostataplager. Ellers ved dårlig fordøyelse,
magekatarr, gikt og smertefulle leddforandringer. Tidligere brukt mot
hikke, hoste og kikhoste, og ved lever- og gallelidelser. I kinesisk
medisin brukes urten ved revmatisk gikt og traumatiske skader.
Utvortes
har pulverisert urt, men særlig sporene, blitt brukt ved neslefeber,
fuktig eksem, sår, neseblødning, liggesår, hudbetennelser og
hudirritasjoner. Sporene er utgangspunkt for homeopatmidlet Lycopodium
som kan brukes ved bl.a. fordøyelsesplager, forstørret prostata, nervøs
hodepine, sår hals, tørrhoste, utmattelse, hårtap og en del psykiske
problemer. |
|
|
|
|
|
MYK KRÅKEFOT |
Myk
kråkefot har vært kjent som medisinplante i århundrer, men bortsett fra
i homeopatisk form er urten lite brukt i våre dager.
Maria Treben
skriver i sin bok ’Helse fra Guds apotek’ bl.a. følgende om
myk kråkefot: ”Te av myk kråkefot anbefales mot gikt og revmatisme,
til og med ved deformerte ledd, og mot kronisk forstoppelse og
hemoroider. Men de som er plaget av diaré bør bare drikke denne teen
med den aller største forsiktighet fordi det kan oppstå kramper i
tarmene. Myk kråkefot skal aldri koke, bare trekke. Teen er fin mot alle
slags plager i urinveiene og kjønnsorganene, betennelser og forhardninger
i testiklene, og mot nyrestein og nyrekolikk. Ved leverbetennelse,
sykelige fibrøse forandringer i leverens bindevev, er myk kråkefot uunnværlig.
Pasienten får snart kreftene tilbake.” Til tross for denne positive
omtalen av urten, anbefales det at man er svært forsiktig med innvortes
bruk av myk kråkefot. Planten regnes nemlig for temmelig giftig!
Myk
kråkefot i trolldomsmedisinen
Myk
kråkefot har hatt en sentral plass i trolldomsmedisinen. I Sverige lagde
man et belte av den og bandt det rundt livet for å beskytte seg mot
"trolløyet" på sankthansnatten. Festet man en plante over stalldøra
var dyrene sikret mot de underjordiske. Og en plante over sengene i
soverommet skulle virke som søvndyssende middel. Mot mareritt ble myk kråkefot
ansett som virksom, og ble brukt både utvortes og innvortes i form av et avkok.
I Slovakia trodde man at hvis en jente bar planten på seg når hun skulle
på fest, ville hun være sikker på å få danse og bli gift. Planten
kunne også brukes for å hindre at hun ble gravid. Innen
magien sies det at myk kråkefot har en beskyttende kraft, og den er blitt
regnet som en hellig urt. Blant kelterne kunne bare prester og prestinner
(de innvidde) plukke denne planten. Den ble samlet i juli og august for
bruk i velsignelser og til beskyttelse.
Folkemedisinsk
bruk av myk kråkefot
Myk
kråkefot er blitt brukt som legeplante, i hvert fall siden middelalderen.
En urtete av hele planten ble bl.a. brukt som urindrivende middel til å
skylle ut nyrestein, og et avkok av planten ble brukt mot neslefeber.
Sporepulveret (heksemel eller nikt) ble pudret på fingrene til barn for
å få dem til å slutte å sutte. Slikt sporepulver ble også brukt som
pudder til barn med irritert hud, og som pudder ved liggesår. Det hadde
god virkning, men kunne gi allergiske reaksjoner. På samme måte som med lusegras (Huperzia selago), ble
et avkok av myk kråkefot brukt som vask mot lus. Planten kunne også
anvendes som sengehalm for å holde lopper og lus borte.
Myk
kråkefot i medisinen
På
apotekene ble sporepulver fra myk kråkefot brukt til å rulle tablettene
i slik at de ikke skulle klebe seg sammen, og for å maskere en eventuelt
vond smak. Dette fungerte utmerket, da sporene har et høyt fettinnhold og
er svært vannavstøtende. Gnir man for eksempel inn en hånd med
sporepulveret og stikker den i vann, vil den ikke bli våt! På grunn av
innholdet av fet olje, vil sporene også brenne eksplosjonsaktig og ikke
etterlate aske når de antennes, noe man benyttet seg av for å illudere
lynglimt i eldre tiders teateroppsetninger. Innsamling av sporer til
medisinsk bruk foregår i våre dager hovedsakelig i Russland, Tyskland og
Sveits.
En
urtete laget som et varmtvannsuttrekk eller et avkok av planten er angitt
å være beroligende og styrkende på fordøyelsessystemet, krampeløsende,
smertestillende og antirevmatisk. Myk
kråkefot kan brukes innvortes til behandling av dårlig fordøyelse
og magekatarr. Videre er urten mildt urindrivende, og den har vært brukt
innvortes til å skylle ut nyrestein, og til behandling av andre
sykdommer i nyrer og urinveier, f.eks. blærekatarr. Siden planten er
giftig, frarådes i våre dager innvortes bruk av myk kråkefot, bortsett
fra i homeopatisk fortynning. Sporene av myk kråkefot er ikke giftige.
Hvis man til tross for advarslene ønsker å bruke myk kråkefot innvortes,
kan urten inntas i form av urtete. Bruk 1,5 g tørket og fint opphakket
urt til en kopp kokende vann og la det trekke i 5-10 minutter før teen
siles og drikkes. Man kan drikke en slik kopp med te 2-3 ganger daglig.
Te av myk kråkefot må ikke inntas over lengre tid og man må være
oppmerksom på eventuelle bivirkninger.
Hele
den friske planten kan legges på utvortes ved hudsykdommer, irritasjoner
og leggkramper. Til slikt bruk kan planten høstes året rundt og
brukes frisk eller tørket. Hvordan kråkefotranker surret rundt leggene
kan bidra til å fjerne leggkramper, er malerisk beskrevet av
Maria Treben
i hennes bok Helse fra Guds apotek. Myk kråkefot er en svært
"energirik" plante. Det synes som om plantens vokseplasser er på
steder i naturen med kraftige "jordenergier" (ley-linjer).
Det er kanskje disse "energiene" som er forklaringen på at planten
kan ha en krampeløsende virkning også når den legges på som et omslag
utvortes, gjerne utenpå klærne! Denne energien kan overføres til vann (jfr.
måten man lager blomstermedisin på),
og er muligens forklaringen på utsagnet fra Bjelland som finnes i
boka Planter og tradisjon av Ove Arbo Høeg: ”Kråkefot la dei i ei skål med vatn; om nokre dagar var vatnet medisin mot gikt”.
Sporepulverets
medisinske egenskaper
Sporepulveret
er kløedempende, slimhinnesammentrekkende, urindrivende og magestyrkende.
Det kan brukes som pudder på huden for å lindre og beskytte kløende og
irriterte områder, særlig hudbetennelser hos barn, eksem og rosen.
Sporene kan også anvendes til å absorbere væske fra skadet vev, eller
inhaleres for å stoppe neseblødning. Sporepulveret har blitt anvendt i
den offisielle medisinen som et middel mot hikke og hoste hos barn, men på
grunn av allergirisikoen har denne bruken opphørt.
Myk kråkefot
i homeopatien
Lycopodium
er et av de mest anvendte midlene i homeopatien, og er et såkalt
typemiddel. Det er blitt kalt
"kongen blant homeopatiske midler", og er et dyptvirkende middel som
styrker både kropp og sjel hos pasienten. Middelet kan prøves ved nær
sagt alle slags sykdommer, men er først og fremst betydningsfullt ved
sykdommer i nyrer og blære, samt mage og tarmer.
Lycopodium
benyttes bl.a. til å lindre fordøyelsesplager som konstant kvalme,
brekninger, glupende appetitt etterfulgt av ubehag ved inntak av bare små
mengder mat, oppsvulmet eller oppblåst mage med mye tarmgass,
forstoppelse, samt blødende hemoroider. For menn gis
Lycopodium
mot forstørret prostata samt rødt bunnfall i urinen pga. nyrestein. Det
brukes også for å øke seksuallysten hos personer som ikke er i stand
til å få eller opprettholde ereksjon.
Lycopodium
kan ellers
brukes mot nervøs hodepine, sår hals som forverres av kalde drikker,
gjenstridig tørrhoste, tretthet etter influensa, kronisk utmattelse, hårtap
samt psoriasis på hendene. Lycopodium er først og fremst et
høyresidig middel, f.eks. sår hals om bare sitter på høyre side eller
som starter der. Psykiske problemer som skyldes usikkerhet,
slik som nervøsitet, engstelse, utålmodighet, feighet, frykt for å være
alene, søvnløshet, tale og latter i søvne, mareritt og frykt når man våkner,
er plager som alle kan behandles med dette middelet.
Lycopodium
kan
være til stor hjelp for å få et lysere syn på tilværelsen. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
På grunn av sin giftighet anbefales det
at man ikke bruker myk kråkefot innvortes, bortsett fra i homeopatisk
form. Sporepulveret regnes ikke for giftig, men kan gi allergiske
reaksjoner. Kråkefotranker surret rundt leggene mot
krampetilstander kan man vanskelig forestille seg å være skadelig på noen
som helst måte. |
|
|
Flere bilder av myk
kråkefot |
|
KILDER |
Bjertnæs,
Aage: Groblad, meitemark og krutt. Kjerringråd og folkelig
behandling i 1000 år. Oslo, Gyldendal
Norsk Forlag ASA 1997. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Bruun,
Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.
Oslo, Aschehoug 1998. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Flük,
Hans: Medicialväxter. Generalstabens Litografiska
Anstalts Förlag 1977. |
Grieve, Mrs. M.: A
Modern Herbal. London, Penguin Books 1980. |
Hagenmalm,
Majlis & Solveig: Homøopati og healing.
Oslo,
Orion
Forlag AS 1999. |
Hayfield,
Robin: Homeopati for vanlige plager.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993. |
Henriksson,
Johannes: Växterna i de gamlas föreställningar seder og bruk.
Stockholm,
Bokförlaget Rediviva 1975 / 1911. |
Høeg,
Ove Arbo: Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974. |
Marcussen,
M.: Helbredende urter, deres virkning, sammensætning og anvendelse. 14. utg.
Allerød, Forlaget Ny Tid og Vi 1974. |
Nielsen,
Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.
København,
Politikens Forlag A/S 1976. |
Olesen,
Anemette: Danske klosterurter. Aschehoug Dansk Forlag A/S 2001. |
Treben,
Maria: Helse fra Guds apotek. Steyr, Østerrike,
Verlag Wilhelm Ennsthaler 1993. |
Tromsø Museum: Ottar Nr. 130, mai 1981: Legeplanter på
Nordkalotten. Ottar,
Populærvitenskapelig tidskrift fra Tromsø Museum. Nr. 130,
Tromsø 1981. |
Wichtl, Max (editor): Herbal
Drugs and Phytopharmaceuticals. A Handbook for Practice on a Scientific Basis.
Boca Raton, London, New York, Washington DC, CRC Press 2004. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron
Walden 2003. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 22.11.2023 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|