VORTERØYKSOPP |
Lycoperdon perlatum |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Fisesopp, fisball, blindsopp, eggsopp. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Lycoperdon perlatum
Pers. |
Lycoperdon gemmatum |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: Gieddespábba / stállobursa. |
SVENSK: Vårtig röksvamp
/ Vargfis. |
DANSK: Krystalstøvbold. |
ENGELSK: Puff
ball. |
TYSK: Flaschenstäubling. |
SPANSK: Cuescos de lobo. |
KINESISK: Ma
Bo. |
|
FAMILIE |
Lycoperdaceae. |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Vorterøyksopp
har et tykt, hvitt ytre skall med kjegleformede vorter, og et tynnere
indre skall som omgir sporemassen. Ferdig utvokste eksemplarer har pæreform.
Soppen er hvit eller gulhvit og kan bli 7 cm høy og 4 cm bred. Unge
eksemplarer med fast hvitt kjøtt er spiselige. Etter hvert som sporene
modnes, blir soppen først gulgrønn og seinere brun innvendig. Sporene
spres gjennom en åpning i toppen av det tørre, ytre skallet. Tråkker man
på en moden røyksopp, sender den ut en sky av illeluktende sporemel,
derav dialektnavnene fisesopp og fisball. Vorterøyksoppen
vokser i august og september, ofte i løse knipper i bar- og løvskogsjord. |
|
|
UTBREDELSE |
Vorterøyksopp
tilhører Lycoperdon, som er en kosmopolittisk slekt med omkring 50
arter saprofyttiske sopparter. Vorterøyksopp er en av de vanligste røyksoppene,
og finnes over hele Norge. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Tørket
sopp, eller bare sporene av soppen anvendes i medisinen. Skiver av den friske soppen kan også
brukes. Hvis soppen skal tørkes bør den forvelles først og så legges
luftig, men ikke i direkte sol. Tørkes den ved kunstig varme, bør
temperaturen ikke overstige 45 grader. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Fruktlegemet
til røyksopper er angitt å inneholde aminosyrer, glykosamin, steriner,
karbohydrater, fargestoff og urea. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Blodstillende,
sårhelende, smertedempende, feberstillende, hostestillende, hemmer infeksjon i luftveiene,
sopphemmende og bakteriehemmende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Utvendige blødninger, neseblødning, sår, brannsår,
åndedrettsbesvær som følge av "varme"-overskudd i lungene. |
|
|
 |
|
VORTERØYKSOPP |
Vorterøyksopp er
spiselig som ung og blir brukt som mat i mange deler av verden. Soppen kan
spises rå eller kokt så lenge den er hvit og ung, men den har en
myk konsistens og regnes ikke som spesielt god. Tørket sopp kan dessuten males opp og brukes
smakstilsetning i supper og gryteretter. Skal soppen tørkes, er det
lurt å forvelle den først.
Etter
hvert som soppen modner og sporene dannes forandrer den innvendige hvite
fargen seg til brunt, og soppen blir uspiselig. Sporene, som strømmer ut
som en støvsky når man tråkker på modne sopper, er angitt å kunne
irritere lungene, og i Norge ble det tidligere sagt at hvis man fikk dette
sporepulveret i øynene ble man blind, noe som heldigvis ikke stemmer. At
man kunne bli blind hvis man fikk sporepulver av røyksopp i øynene
ble omtalt allerede av
John Gerhard (1545-1612) i England, og
gjenspeiles i det alternative danske navnet blindesvamp og
det engelske blindman's buff.
Et blodstillende og
sårhelende middel
Også i Norge har det vært
tradisjon å anvende vorterøyksopp, både i folkemedisinen og av tidligere
tiders medisinere, og da som et blodstillende middel. Sporepulveret ble brukt
som strøpulver på sår og forbrenninger. Folk hadde gjerne røyksopp
liggende for slikt bruk. Hadde man frisk sopp, kunne man skjære skiver av
den og bruke som kompress på sår. Med et slikt omslag ble smertene
dempet, blødningen stanset og såret grodde raskt. På brannsår kunne
man også legge på soppens ytre, papiraktige skall. Neseblødning ble
kurert ved at sporepulveret ble snust opp i nesen. I gamle dager ble de
modne fruktlegemene av røyksopper, i likhet med knuskkjuke, brukt som
blodstillende middel også ved årelating og kirurgiske inngrep. Flere
steder rundt om på bygdene ble moden røyksopp gitt som et stoppende
middel til husdyr som hadde løs mage.
Vorterøyksopp er angitt
å inneholde et sopphemmende stoff som virker mot Candida albicans,
C. tropicalis og andre patogener, men nærmere opplysinger om dette
er ikke funnet.
Røyksopper i kinesisk
medisin
Røyksopper har vært
brukt i tradisjonell medisin både i Europa, Nord-Amerika og Kina. Hele
soppen, eller bare sporene, samles om høsten og tørkes for bruk som strøpulver
eller i piller. Sporepulveret fra røyksopper, som kalles Ma Bo på kinesisk,
brukes som et astringerende middel som kan stanse blødninger. Det kan
anvendes utvortes på blødende sår og hemoroider. I tradisjonell
kinesisk medisin gis sporene også innvortes, kombinert med honning eller
sirup, mot betennelser i luftveiene.
I kinesisk urtemedisin er
en annen røyksoppart, Lasiosphaera fenslii (syn. Calvatia
gigantea), mer brukt. Den kalles også Ma Bo på kinesisk.
Denne soppen påvirker primært Lunge-meridianen, hvor den virker
rensende på lungene og bedrer forholdene i halsen. Den brukes når
giftstoffer påvirker halsen og forårsaker smerte, opphovning og stemmeløshet,
i tillegg til å brukes mot hoste som skyldes "Lunge hete". På samme
måte som for vorterøyksopp, brukes sporene utvortes for å stanse blødninger.
Når de påføres lokalt, er de vist å være effektive til å stanse
neseblod og blødninger i munnhulen. Soppen blir også anvendt for å
stanse blødninger etter operasjoner. I en serie på 467 tilfeller av
traumatiske blødninger var suksessraten 98 %. I in vitro forsøk er det
vist at Ma Bo hemmer mange patogene bakterier, inklusive Staphylococcus
aureus, Pseudomonas aeruginosa, Proteus og Streptococcus
pneumoniae. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Sporepulveret er angitt å kunne irritere lungene hvis det pustes
inn. Utover dette er det ikke funnet noen om advarsler eller
kontraindikasjoner knyttet til bruk av vorterøyksopp som mat eller
medisin. |
|
 |
Flere bilder
av vorterøyksopp |
|
KILDER |
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.
Seattle, Washington,
Eastland
Press Inc. 1993. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
|
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Høeg,
Ove Arbo: Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974. |
Høiland,
Klaus og Inger Nordal: Kinabark og Kjerringrokk. Systematisk botanikk med
vekt på medisinplanter.
Universitetsforlaget 1983. |
Källman, Stefan: Vilda
växter som mat och medicin. Västerås, ICA bokförlag 2006. |
Nielsen, Harald: Läkeväxter
förr och nu. Bokförlaget Forum AB 1978. |
Nilsson, Sven; Olle
Persson & Bo Mossberg: Sopp i naturen 1. Oslo, J. W.
Cappelens forlag AS 1978. |
Reid, Daniel P.: Kinesisk
lægekunst. Lademann A/S 1989. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron
Walden 2003. |
Østen,
Sverre: Kjerringråd og overtro.
Oslo,
Orion Forlag A/S 1994. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 28.11.2024 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|