Vorterøyksopp er spiselig som ung og blir brukt som mat i mange deler av verden. Soppen kan spises rå eller kokt så lenge den er hvit og ung, men den har en myk konsistens og regnes ikke som spesielt god. Tørket sopp kan dessuten males opp og brukes smakstilsetning i supper og gryteretter. Skal soppen tørkes, er det lurt å forvelle den først.

Etter hvert som soppen modner og sporene dannes forandrer den innvendige hvite fargen seg til brunt, og soppen blir uspiselig. Sporene, som strømmer ut som en støvsky når man tråkker på modne sopper, er angitt å kunne irritere lungene, og i Norge ble det tidligere sagt at hvis man fikk dette sporepulveret i øynene ble man blind, noe som heldigvis ikke stemmer. At man kunne bli blind hvis man fikk sporepulver av røyksopp i øynene ble omtalt allerede av John Gerhard (1545-1612) i England, og gjenspeiles i det alternative danske navnet blindesvamp og det engelske blindman's buff.

Et blodstillende og sårhelende middel

Også i Norge har det vært tradisjon å anvende vorterøyksopp, både i folkemedisinen og av tidligere tiders medisinere, og da som et blodstillende middel. Sporepulveret ble brukt som strøpulver på sår og forbrenninger. Folk hadde gjerne røyksopp liggende for slikt bruk. Hadde man frisk sopp, kunne man skjære skiver av den og bruke som kompress på sår. Med et slikt omslag ble smertene dempet, blødningen stanset og såret grodde raskt. På brannsår kunne man også legge på soppens ytre, papiraktige skall. Neseblødning ble kurert ved at sporepulveret ble snust opp i nesen. I gamle dager ble de modne fruktlegemene av røyksopper, i likhet med knuskkjuke, brukt som blodstillende middel også ved årelating og kirurgiske inngrep. Flere steder rundt om på bygdene ble moden røyksopp gitt som et stoppende middel til husdyr som hadde løs mage.

Vorterøyksopp er angitt å inneholde et sopphemmende stoff som virker mot Candida albicans, C. tropicalis og andre patogener, men nærmere opplysinger om dette er ikke funnet.

Røyksopper i kinesisk medisin

Røyksopper har vært brukt i tradisjonell medisin både i Europa, Nord-Amerika og Kina. Hele soppen, eller bare sporene, samles om høsten og tørkes for bruk som strøpulver eller i piller. Sporepulveret fra røyksopper, som kalles Ma Bo på kinesisk, brukes som et astringerende middel som kan stanse blødninger. Det kan anvendes utvortes på blødende sår og hemoroider. I tradisjonell kinesisk medisin gis sporene også innvortes, kombinert med honning eller sirup, mot betennelser i luftveiene.

I kinesisk urtemedisin er en annen røyksoppart, Lasiosphaera fenslii (syn. Calvatia gigantea), mer brukt. Den kalles også Ma Bo på kinesisk. Denne soppen påvirker primært Lunge-meridianen, hvor den virker rensende på lungene og bedrer forholdene i halsen. Den brukes når giftstoffer påvirker halsen og forårsaker smerte, opphovning og stemmeløshet, i tillegg til å brukes mot hoste som skyldes "Lunge hete". På samme måte som for vorterøyksopp, brukes sporene utvortes for å stanse blødninger. Når de påføres lokalt, er de vist å være effektive til å stanse neseblod og blødninger i munnhulen. Soppen blir også anvendt for å stanse blødninger etter operasjoner. I en serie på 467 tilfeller av traumatiske blødninger var suksessraten 98 %. I in vitro forsøk er det vist at Ma Bo hemmer mange patogene bakterier, inklusive Staphylococcus aureus, Pseudomonas aeruginosa, Proteus og Streptococcus pneumoniae.

Sporepulveret er angitt å kunne irritere lungene hvis det pustes inn. Utover dette er det ikke funnet noen om advarsler eller kontraindikasjoner knyttet til bruk av vorterøyksopp som mat eller medisin.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.