Magnolia er ei planteslekt som består av omkring 125 arter av løvfellende eller alltidgrønne trær og busker. Ulike arter i slekta finnes utbredt i Amerika, og dessuten fra Himalaya til det østlige og sørøstlige Asia. Magnoliatrær er populære som hage- og parktrær på grunn av de eksotiske, velduftende blomstene, som kan minne litt om vannliljeblomster. Barken og blomstene til mange av artene er blitt brukt medisinsk i Nord-Amerika, særlig av de innfødte. De aktive innholdsstoffene i magnoliabark er løselige i alkohol, og et bittert alkoholekstrakt ble brukt av nybyggerne som et middel for å beskytte seg mot malaria.

En viktig plante i kinesisk urtemedisin

Magnolia officinalis har vært en viktig medisinplante i kinesisk urtemedisin i over 2000 år. Treets bark inneholder magnokurarin, som ligner kurare, et muskelavslappende stoff som utvinnes fra ulike arter av kurarelian (Chondrodendron) og brekknøtt (Strychnos).

I følge kinesisk urtemedisin er magnoliabark en aromatisk, bitter, varmende og avslappende droge som fremmer fordøyelsen, senker blodtrykket og som har antibakterielle og sopphemmende egenskaper. Magnoliabark stimulerer på en mild måte peristaltikken i tarmene, og kan brukes når «fuktighet» utmatter Milt og Mage, noe som kan arte seg som stagnasjon i fordøyelsessystemet. Urten lindrer magekramper og luftplager, og tas mot oppblåsthet, fordøyelsesbesvær, tarmkatarr, appetittløshet, oppkast og diaré. Barkdrogen kombineres ofte med ingefær (Zingiber officinale) og kinapeon (Paeonia lactiflora). Magnoliabark har en antimikrobiell virkning mot flere typer bakterier. Urten brukes også ved hoste, piping i brystet og astma som skyldes slimopphopning i lungene, og ved en følelse av at noe sitter fast i halsen. Resultater fra kinesisk forskning peker på at planten er mildt mikrobehemmende og kan muligens være effektiv mot amøbedysenteri.

Magnoliabark mot stress og angst

I den seinere tid er magnoliabark i vestlige land blitt en del brukt i preparater mot stress og angst. De stressdempende egenskapene er knyttet til urtens påvirkning på kortisol, kroppens eget stresshormon. Det er mange helsegevinster knyttet til at kroppen har normale kortisolverdier. Plager som overvekt, diabetes, osteoporose, hukommelsesproblemer og undertrykt immunfunksjon kan knyttes til forhøyede verdier av kortisol. Magnoliabark er rik på to bifenol-forbindelser (magnolol og honokiol), som man mener er knyttet til plantens antistress og kortisolsenkende virkning. Magnololinnholdet i magnoliabark er generelt i området 2-10 %, mens honokiol synes å forekomme i 1-5 % konsentrasjon i tørket magnoliabark. Barken inneholder også litt under 1 % av en eterisk olje som kalles eudesmol, som er klassifisert som et triterpen og som kan ha gunstig effekt som en antioksidant.

To av de mest populære urtemedisinene i Japan, en kalt saiboku-to og en annen kalt hange-kobuku-to, inneholder magnoliabark. De har vært brukt til behandling av mange typer plager, fra bronkialastma til depresjon og angst. Japanske forskere har kommet fram til at magnolol og honokiol i Magnolia officinalis er ett tusen ganger mer virksomt enn alfatokoferol (vitamin E) som antioksidant og kan derfor ha en gunstig effekt bl.a. på hjertet. Andre forskningsgrupper har vist at de to stoffene fremviser en gunstig effekt på hjernens helse via en mekanisme som tilpasser aktiviteten til ulike nevrotransmittere og tilhørende enzymer i hjernen. En rekke dyreforsøk har vist at honokiol kan virke depresjonsfremkallende i høye doser, men angstdempende og stressdempende i lave doser. Dette betyr at små mengder honokiol, eller en ekstrakt av magnoliabark med standardisert honokiolinnhold, kan virke stressdempende uten å virke søvndyssende, mens større doser kan slå deg ut. Sammenlignet med farmasøytiske preparater som Valium, synes honokiol å være like effektiv i sin angstdempende virkning, men er ikke på langt nær så kraftig i sin beroligende evne. Denne virkningen er vist i minst et halvt dusin dyreforsøk, og antyder at magnoliaekstrakter standardisert på honokiol kan være et brukbart middel for å kontrollere den skadelige virkningen av stress i hverdagen, uten å ha den sløvende effekten som farmasøytiske preparater kan ha. Typisk dosering av magnolia brukt som avkok er 3-9 g av tørket bark per dag.

Magnoliablomster som medisin

Blomstene til magnoliatreet har en skarp, varm og aromatisk smak, og brukes primært som en fordøyelsesstyrkende droge. De høstes om sommeren og kan brukes friske eller tørket. Blomstene har lignende virkning som barkdrogen, men virker svakere. Drogen brukes ofte til å behandle en kvelende fornemmelse i brystet, eller magesmerter som skyldes disharmoni mellom lever og mage. I Kina blir et avkok av blomsterknopper ansett som et menstruasjonsfremmende middel. Derfor er medisinsk bruk av magnolia kontraindikert under graviditet, da menstruasjonsdrivende urter kan virke abortfremkallende. Daglig dosering av blomsterdrogen kan være 3-6 g.

Ingen spesiell giftighet eller bivirkninger er knyttet til den tradisjonelle bruken av magnoliabark, men da høye doser kan medføre døsighet bør man ikke kjøre bil hvis man bruker magnoliabark for å lette angst. Magnoliabark må ikke brukes under graviditet eller av de som har svekkelser i Mage og Milt.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.