Kassava er en tropisk busk som blir opptil 2 m høy. Planten har kjøttfulle rotstokker, vedaktig stengel og store håndflikete blad med 5-9 fliker og sitter på lange, røde bladstengler. Blomstene er små og uanselige, og har hvit til rosa farge. Rotknollene kan veie opptil 8 kilo, men høstes helst når de er mindre. De hvite inni, men er dekket av et brunt, barklignende skall.

Kassava dyrkes som en viktig matplante i mange land med tropisk klima, men kommer opprinnelig fra tropiske områder i Mellom- og Sør-Amerika, hvor den først og fremst vokser i Brasil og på østsiden av Andesfjellene.

Rotknollene inneholder stivelse og cyanogene glykosider (0,02-0,3 % i bitre røtter, 0,007 % i søte røtter). Cyanogene glykosider finnes i mer enn 800 plantearter i 80 ulike plantefamilier. De vanligste plantene som inneholder giftige cyanogene glykosider finnes i rosefamilien og ertefamilien, i planteslekta Sorghum i grasfamilien, og altså i kassava, som tilhører vortemelkfamilien. Dannelsen av cyanogene glykosider i planter mener man er en beskyttelse mot skader fra tørke. Ved hydrolyse av disse glykosidene i kroppen frigjøres sukkerstoffer og blåsyre.

Bladene brukes mot feber og hodepine. Varianten med bitre rotknoller kan brukes til å behandle skabb, diaré og dysenteri. Kassavamel kan anvendes til å tørke ut væskende eksem. Bladene mot feber og hodepine.

Man skiller mellom to dyrkede varianter av kassava, som i Sør-Amerika kalles yuca, nemlig en søt variant (yuca dulce) og en bitter og mer giftig variant (yuca brava). Varianten med bitre rotknoller blir hovedsakelig dyrket i Mellom- og Sør-Amerika og på de Vestindiske øyer. Hos denne varianten er roten giftig når den er rå. Den må rives opp og presses for å fjerne de cyanogene glykosidene som finnes i plantesaften og som danner blåsyre. Det faste stoffet som blir igjen, kjent som kassava, blir kokt og tørket. Det kan så blandes med vann eller melk og spises.

Saften som er presset ut gir en stivelse som felles ut på bunnen av karet som væsken oppbevares i. Denne stivelsen viderebehandles til det som kalles tapiok og som brukes i supper og puddinger, eller som fortykningsmiddel i matvareindustrien. Kassavamel er lett fordøyelig, men har et lavt proteininnhold og er en skånsom mat for rekonvalesenter.

Hos den søte varianten av kassava, som hovedsakelig dyrkes i Asia og Afrika, er roten søt og spiselig uten behandling. Den kan spises rå, men blir vanligvis kokt, enten for seg selv eller i sauser. Den har en mild, behagelig smak. Roten blir også tørket og malt til et mel, skåret i skiver og stekt som chips, eller brukt til å lage en alkoholholdig drikk. Unge skudd og blad av maniok kan spises når de er kokt. Bladene kokes flere ganger og vannet slås fra hver gang for å fjerne bitterhet og giftstoffer. De er en viktig grønnsak i Sentral-Afrika, hvor de brukes sammen med lokale kornslag eller ris, eller finhakkes og kokes til saus eller stuing som blir servert til fisk eller kjøtt.

Kassava i folkemedisinen

Vannet som ble samlet opp etter utvasking av giften fra den oppmalte kassavaroten, ble i tidligere tider brukt som fiskegift av de innfødte i Sør-Amerika. En medisinsk anvendelse av kassava hos Tikuna-stammen gikk ut på å blande saften fra de knuste rotknollene med like deler vann, og en kopp av denne blandingen ble gitt mot diaré. Makunas-stammen brukte vannet som ble presset ut av røttene til hodevask ved behandling av skabb. Kassavamel kan brukes til å tørke væskende eksem. I Kina lages et omslag av kassava, hvetemel og ingefær til å trekke ut puss med. Bladene av kassava er tradisjonelt blitt brukt mot feber og hodepine.

Rå, bitter kassava er giftig og har forårsaket mange dødsfall (blåsyreforgiftning). Rotknoller av den bitre varianten må derfor behandles før de kan brukes som mat (se over). Den søte varianten kan spises rå uten særlig stor fare. I et tilfelle døde en mann i løpet av 6 minutter med krampeaktige smerter etter inntak av 36 dråper av saften fra bitter kassava.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.