Listen omfatter både folkemedisinsk bruk og anvendelser som er vitenskapelig dokumentert: Diabetes, høyt blodsukker, høyt kolesterol, høyt blodtrykk, kreft, bakterieinfeksjoner, virusinfeksjoner, forkjølelse, hoste, astma, influensa, hodepine, malaria, HIV, psoriasis, feber, revmatisme, utflod, meslinger, og fordøyelsesplager som tykktarmsbetennelse, innvollsparasitter, dysenteri, kolikk og tarmgass.

Utvortes ved hudsykdommer, sår, skader, infeksjoner, skabb, kløende utslett, eksem, sprukken hud, skjedebetennelser, hemoroider og forbrenninger.

Den knudrete frukten av bittermelon er en populær grønnsak i Asia, hvor den blant annet brukes i matretter med fisk og kjøtt. I det kinesiske kjøkken blir frukten ofte dampkokt og brukt i retter som inneholder svinekjøtt, løk, ingefær og soyasaus, og forekommer ofte i kinesiske supper. I Amazonas dyrker de innfødte bittermelon i hagene for bruk både som mat og medisin. De tilsetter frukt, blad eller skuddspisser til bønneretter og supper for å gi dem en bitter eller sur smak.

Frukten høstes mens den ennå er grønn og umoden. Den er for bitter til å spises rå og blir vanligvis behandlet med saltvann for å fjerne noe av bitterstoffene før den kokes. Den bitre smaken gjør at fruktene sjelden spises i Vesten.

Bittermelon tilhører gresskarfamilien, og mange av artene i denne plantefamilien inneholder bitterstoffer som kalles cucurbitaciner. Hos arter som har spiselige frukter (f.eks. gresskar og squash) er det foredlet fram sorter der det meste av bitterstoffene er borte. Hos arter hvor det ikke er tilfelle, forsøker man å fjerne mye av bitterstoffene før frukten spises.

Folkemedisinsk bruk

I tillegg til å være en viktig matplante i deler av tropene, brukes bittermelon også i folkemedisinen i mange land. De innfødte i Amazonas lager en te av bladene som blir brukt ved diabetes, for å fjerne tarmgass, for å sette i gang menstruasjonen og som et virusdrepende middel. Planten brukes utvortes på sår, skader og infeksjoner, og både innvortes og utvortes mot innvollsorm og parasitter. I brasiliansk urtemedisin blir bittermelon brukt ved svulster, revmatisme, malaria, utflod, betennelser, diabetes, kolikk og innvollsorm. Den brukes også for å framtvinge abort, og regnes som et afrodisiakum. Urten anvendes i preparater for utvortes bruk til behandling av skjedebetennelser, hemoroider, skabb, kløende utslett, eksem og andre hudproblemer. I peruansk urtemedisin brukes bladene og de overjordiske delene av planten til behandling av meslinger, malaria og alle typer betennelser. I Nigeria anvendes bladene bl.a. ved magesmerter, diabetes, feber, forkjølelse, hoste, hodepine, malaria, hudplager, menstruasjonsforstyrrelser, høyt blodtrykk, infeksjoner, og til hjelp ved barnefødsler. I Mexico brukes hele planten ved diabetes og dysenteri, og roten regnes der for et afrodisiakum. Den tradisjonelle søramerikanske behandlingen av diabetes er å presse saften fra 1-2 friske frukter av bittermelon og drikke dette to ganger daglig.

Tradisjonelt blir de modne fruktene også brukt som avføringsmiddel. Det sies å styrke magesekken. Fruktjuice er utrensende og tas ved kolikk. Avkok av bladene tas ved leverproblemer og tykktarmsbetennelse. Frukten brukes mye på De vestindiske øyer av kvinner med nyrestein og feber. Urten har også blitt anvendt ved behandling av astma og høyt blodtrykk. Olje som presses ut av frøene kan brukes som et sårhelende middel. Frøene av bittermelon synes å hemme sædproduksjonen og ble i Kina testet som mulig prevensjonsmiddel i 1980-årene.

Bruk i moderne medisin

Som man ser, er bittermelon en plante som gjennom tidene har hatt stor anvendelse i folkemedisinen. Urten er imidlertid også av interesse i moderne medisin, og det forskes mye rundt hvilken verdi bittermelon kan ha ved sykdommer som diabetes, kreft, malaria, HIV og andre infeksjonssykdommer.

Diabetes

Det er som et blodsukkersenkende middel at bittermelon er mest kjent i våre dager. I en rekke studier har man i alle delene av bittermelon funnet minst tre ulike grupper av innholdsstoffer som klinisk har vist blodsukkersenkende egenskaper eller andre virkninger som er potensielt gunstige ved diabetes. De stoffene som man mener står bak den blodsukkersenkende virkningen, er en blanding av steroide saponiner (kjent som charantiner), insulinlignende peptider og alkaloider. Selv om disse stoffene er funnet i flere deler av planten, er det i umodne frukter de finnes i størst mengde, og derfor er den blodsukkersenkende virkningen mest utpreget når man anvender disse. Inntil nå har omkring 100 studier vist en blodsukkersenkende virkning av disse bitre fruktene. Blant annet viste en studie med 100 deltagere med moderat, ikke insulinavhengig diabetes en signifikant reduksjon i blodsukkeret ved bruk av bittermelon. Urtens virkning ved diabetes antas å være et resultat av dens evne til å øke funksjonen til betaceller i bukspyttkjertelen. Frukten synes også å ha evne til å øke cellenes opptak av glukose, dessuten økes insulinutskillelsen og virkningen av insulinet blir bedre.

Høyt kolesterol

I andre studier utført med levende organismer, ble det vist at frukten og/eller frøene av bittermelon reduserte blodets innhold av kolesterol. I én studie fant man at forhøyede verdier av kolesterol og triglyserider hos rotter gikk tilbake til det normale etter 10 ukers behandling med bittermelon.

Kreft

Av bittermelonens mange biologisk aktive innholdsstoffer, finnes et stoff som klinisk er vist å hemme enzymet guanylatcyclase, et enzym man tror trengs for at kreftsvulster skal kunne vokse, da det finnes forhøyede verdier av det i mange kreftceller. I tillegg er momordin, et protein funnet i bittermelon, vist klinisk å ha en krefthemmende virkning hos dyr. Andre proteiner i planten, alfa- og beta-momorcharin og cucurbitacin B, er også testet for en mulig krefthemmende virkning. Et stoff som er analogt med disse proteinene i bittermelon er utviklet, patentert og gitt navnet ”MAP-30”. Utviklerne av dette preparatet har rapportert at det var i stand til å hemme utviklingen av prostatakreft. To av disse proteinene (alfa- og beta-momorcharin) er også blitt rapportert å hemme HIV-virus i laboratorieforsøk.

Antibiotisk virkning av bittermelon

En studie har fokusert på bittermelon og andre urters virkning ved malaria. Av totalt 46 ulike plantearter som ble studert for deres anti-malariavirkning, ble det vist at bittermelon var moderat effektiv, på samme måte som noen av de andre urtene. En annen studie viste imidlertid ingen anti-malariavirkning av bittermelon.

Det er dokumentert at bittermelon har en hemmende virkning på en rekke virus, inklusive Epstein-Barr, herpes og HIV. I et in vitro forsøk økte en bladekstrakt av bittermelon motstandskraften mot virusinfeksjoner, det hadde en immunstyrkende virkning på mennesker og dyr, ga økt interferonproduksjon og økt aktivitet til naturlige dreperceller. I tillegg har bladekstrakt av bittermelon vist en bredspektret antibakteriell virkning, og ulike ekstrakter av bladene er dokumentert å kunne hemme veksten av E. coli, Staphylococcus, Pseudomonas, Salmonella, Streptobacillus og Streptococcus. Frukten og fruktsaften har vist tilsvarende antibakterielle egenskaper, og i en studie fant man at en fruktekstrakt hadde virkning mot den magesårdannende bakterien Heliobacter pylori.

Sammendrag av de medisinske bruksområdene bittermelon

Blad og stengler av bittermelon brukes i form av avkok eller som kapsler. Disse delene av planten virker krefthemmende, virushemmende, bakteriehemmende, fordøyelsesstimulerende og blodsukkersenkende. Den viktigste anvendelsen er ved kreft, virusinfeksjoner (HIV, herpes, Epstein Barr, hepatitt, influensa og meslinger), bakterieinfeksjoner (Staphylococcus, Streptococcus og Salmonella), og som et bittert fordøyelsesstimulerende middel ved dårlig fordøyelse. De brukes ellers til behandling av diabetes.

Frukter og frø av bittermelon har blodsukkersenkende, kolesterolsenkende og antibakteriell virkning. Hovedanvendelsen er ved diabetes, høye kolesterol- og triglyseridverdier i blodet, sår knyttet til bakterien Heliobacter pylori, som et bittert fordøyelsesfremmende middel ved gass i tarmene, oppblåsthet, magesmerter og generelt dårlig fordøyelse, og ved innvollsparasitter.

Anvendelse og dosering

Anbefalte doseringer ved bruk av bittermelon er følgende: Én 500 mg kapsel med 150 mg ekstrakt som inneholder 2.5 % bitterstoffer tas inntil tre ganger daglig. Alternativt kan man spise én liten bittermelon per dag, eller drikke 50 ml frisk fruktsaft. Har man tilgang på tinktur, inntar man 5 ml av den 2-3 ganger per dag. Som urtete lager man et avkok av blad eller hele urten, og drikker én kopp en til to ganger daglig.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Inntak av store doser bittermelon kan gi diaré og tarmkolikk. Frøene kan ved inntak i større mengder være giftige, særlig for barn. Bittermelon kan senke blodsukkerverdiene og bør derfor ikke brukes av personer som allerede har for lavt blodsukker. Urten kan også forsterke virkningen av blodsukkersenkende og kolesterolsenkende medisiner, og samtidig bruk av urten og slike medisiner må skje med forsiktighet. Når personer med insulinavhengig diabetes anvender urten, må de holde nøye kontroll med blodsukkerverdiene, da dosen insulin som skal gis kan trenge justering. Diabetikere bør uansett rådføre seg med lege før de begynner å bruke bittermelon.

Planten er vist å redusere fertiliteten hos både menn og kvinner, og skal derfor ikke brukes av de som får fertilitetsbehandling eller som ønsker å bli gravide. Bittermelon er tradisjonelt blitt brukt som et abortmiddel og er dokumentert å ha en svakt livmorstimulerende virkning. Derfor er urten kontraindikert under graviditet. De aktive stoffene i bittermelon kan transporteres gjennom morsmelken, derfor bør ikke urten brukes av ammende.

Selv om alle deler av planten har vist antibakteriell virkning, har ingen del vist virkning mot sopp og gjærsopp. Langvarig bruk av planten kan resultere i at det blir for lite av de snille tarmbakteriene, noe som kan føre til overvekst av gjærsopp (Candida). Hvis urten skal brukes i mer enn 30 dager, bør man gjøre opphold i inntaket i en uke hver 3.-4. uke, og tilføre probiotika til maten.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.