BITTERMELON |
Momordica charantia |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Balsamfrukt, bitteragurk, bitter gord, karella. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Momordica charantia
L. |
Momordica chinensis |
Momordica elegans |
Momordica indica |
Momordica operculata |
Momordica sinensis |
Sicyos
fauriei |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Bittergurka. |
DANSK: Karela
/ Bitteragurk / Balsampære / Agurkagtig
Balsamæble / Momordica. |
FINSK: Karvaskurkku. |
ENGELSK: Bitter
melon / Balsam pear /
Balsam apple / Bitter gourd / Bitter-cucumber / Carilla gourd / Chinese
bitter melon / Karela / Cerassie. |
TYSK: Balsambirne
/ Bittergurke. |
FRANSK: Concombre africain / Concombre
amer / Margose / Margose amère / Momordique amère. |
SPANSK:
Balsamina / Bálsamo / Calabaza africana / Cundeamor / Momordica amarga
/ Pepino
amargo. |
INDISK: Karela. |
KINESISK:
Foo gwa. |
|
FAMILIE |
Gresskarfamilien
(Cucurbitaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Bittermelon
(ofte også kalt balsamfrukt) er en skjør, ettårig klatreplante som kan
bli opptil 5 m høy. Bladene er 5-7-delte og 5-10 cm store. Blomstene
(separate hann- og hunnblomster) er gule, 2,5 cm store og sitter
enkeltvis. Fruktene er lette å kjenne igjen da de ser ut som agurker, men
har et vortete eller nærmest mykt tornete skall. De er 20-25 cm lange, spisse i begge ender og svært bitre på smak. Den modne frukten sprekker
opp i tre deler og blottlegger frøene, som har en vakker oransjerød frøkappe.
Bittermelon krever en temperatur på minimum 15-18 °C
for å trives. Arten kan i sørlige og varme strøk i Europa dyrkes mot en
vegg eller espalier, i kjøligere områder må den dyrkes i veksthus.
Planter i veksthus er svært utsatt for skadedyr som hvitfly og spinnmidd. |
|
|
UTBREDELSE |
Hjemmehørende i tropisk
Afrika og Asia, men dyrkes nå som grønnsak overalt i tropene, særlig i
India, Kina, Øst-Afrika og deler av Sør-Amerika (Amazonas). |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Av
bittermelon blir bladene, frukten, frøene og olje fra frøene benyttet
medisinsk. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Triterpenglykosider
som kalles momordicosid A-L og goyaglykosid A-H, charin, vicin, momordicin,
momordicinin og cucurbitanene I, II og III, og i bladene goyasaponinene I,
II og III. Videre proteiner (alfa-, beta- og gamma-momorchariner,
momordinene a og b, og andre lectiner), steroler (campesterol,
beta-sitosterol etc.), eterisk olje (som inneholder pentenyl, hexenyl og
andre aldehyder, mentol, nerolidol, myrtenol, sabinol og andre stoffer),
jern, kalium, kalk, beta-caroten, C- og D-vitamin. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Listen
omfatter både egenskaper som er vitenskapelig dokumentert og egenskaper
som er kjent gjennom folkemedisinsk bruk: Bittermelon er en bitter urt
som virker blodsukkersenkende, kolesterolsenkende, krefthemmende,
betennelseshemmende, bakteriehemmende, virushemmende, antiseptisk,
antiparasittisk, malariahemmende, fordøyelsesfremmende (frigjør
tarmgass og dreper innvollsorm), avførende,
urindrivende, febersenkende,
blodtrykksenkende, livmorstimulerende, menstruasjonsfremmende, fremmende på
dannelsen av morsmelk, fertilitetsnedsettende, immunstyrkende, bekjemper
frie radikaler, balanserer hormonene, blodrensende, blodtrykksenkende,
hjertestyrkende og utvortes sårhelende. Bittermelon regnes som et
afrodisiakum. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Listen omfatter både
folkemedisinsk bruk og anvendelser som er vitenskapelig dokumentert:
Diabetes, høyt blodsukker, høyt kolesterol, høyt blodtrykk, kreft, bakterieinfeksjoner,
virusinfeksjoner, forkjølelse, hoste, astma, influensa, hodepine,
malaria, HIV, psoriasis, feber, revmatisme, utflod, meslinger, og fordøyelsesplager som tykktarmsbetennelse, innvollsparasitter,
dysenteri, kolikk og tarmgass.
Utvortes ved
hudsykdommer, sår, skader, infeksjoner, skabb, kløende utslett, eksem, sprukken hud,
skjedebetennelser, hemoroider og forbrenninger. |
|
|
BITTERMELON |
Den knudrete frukten av
bittermelon er en populær grønnsak i Asia, hvor den blant annet brukes i
matretter med fisk og kjøtt. I det kinesiske kjøkken blir frukten ofte
dampkokt og brukt i retter som inneholder svinekjøtt, løk, ingefær og
soyasaus, og forekommer ofte i kinesiske supper. I Amazonas dyrker de innfødte
bittermelon i hagene for bruk både som mat og medisin. De tilsetter
frukt, blad eller skuddspisser til bønneretter og supper for å gi dem en
bitter eller sur smak.
Frukten høstes mens den
ennå er grønn og umoden. Den er for bitter til å spises rå og blir
vanligvis behandlet med saltvann for å fjerne noe av bitterstoffene
før den kokes. Den bitre smaken gjør at fruktene sjelden spises i
Vesten.
Bittermelon tilhører gresskarfamilien, og mange av artene i denne
plantefamilien inneholder bitterstoffer som kalles cucurbitaciner. Hos
arter som har spiselige frukter (f.eks. gresskar og squash) er det foredlet
fram sorter der det meste av bitterstoffene er borte. Hos arter hvor det
ikke er tilfelle, forsøker man å fjerne mye av bitterstoffene før frukten
spises.
Folkemedisinsk bruk
I tillegg til å være en
viktig matplante i deler av tropene, brukes bittermelon også i folkemedisinen i
mange land. De innfødte i Amazonas lager en te av bladene som blir brukt
ved diabetes, for å fjerne tarmgass, for å sette i gang menstruasjonen
og som et virusdrepende middel. Planten brukes utvortes på sår, skader og infeksjoner, og både
innvortes og utvortes mot innvollsorm og parasitter. I brasiliansk
urtemedisin blir bittermelon brukt ved svulster, revmatisme, malaria,
utflod, betennelser, diabetes, kolikk og innvollsorm. Den brukes også for
å framtvinge abort, og regnes som et afrodisiakum. Urten anvendes i
preparater for utvortes bruk til behandling av skjedebetennelser, hemoroider,
skabb, kløende utslett, eksem og andre hudproblemer. I peruansk
urtemedisin brukes bladene og de overjordiske delene av planten til
behandling av meslinger, malaria og alle typer betennelser. I Nigeria
anvendes bladene bl.a. ved magesmerter, diabetes, feber, forkjølelse,
hoste, hodepine, malaria, hudplager, menstruasjonsforstyrrelser, høyt
blodtrykk, infeksjoner, og til hjelp ved barnefødsler. I Mexico brukes
hele planten ved diabetes og dysenteri, og roten regnes der for et
afrodisiakum. Den tradisjonelle søramerikanske behandlingen av diabetes
er å presse saften fra 1-2 friske frukter av bittermelon og drikke dette
to ganger daglig.
Tradisjonelt blir de
modne fruktene også brukt som avføringsmiddel. Det sies å styrke magesekken. Fruktjuice er utrensende og tas ved kolikk.
Avkok av bladene tas ved leverproblemer og tykktarmsbetennelse. Frukten
brukes mye på De vestindiske øyer av kvinner med nyrestein og feber.
Urten har også blitt anvendt ved behandling av astma og høyt blodtrykk. Olje
som presses ut av frøene kan brukes som et sårhelende middel. Frøene av
bittermelon synes å hemme sædproduksjonen og ble i Kina testet som mulig
prevensjonsmiddel i 1980-årene.
Bruk i moderne medisin
Som man ser, er
bittermelon en plante som gjennom tidene har hatt stor anvendelse i
folkemedisinen. Urten er imidlertid også av interesse i moderne medisin, og det forskes mye rundt hvilken verdi bittermelon kan ha ved
sykdommer som diabetes, kreft, malaria, HIV og andre infeksjonssykdommer.
Diabetes
Det er som et
blodsukkersenkende middel at bittermelon er mest kjent i våre dager. I en
rekke studier har man i alle delene av bittermelon funnet minst tre ulike
grupper av innholdsstoffer som klinisk har vist blodsukkersenkende
egenskaper eller andre virkninger som er potensielt gunstige ved
diabetes. De stoffene som man mener står bak den blodsukkersenkende
virkningen, er en blanding av steroide saponiner (kjent som charantiner),
insulinlignende peptider og alkaloider. Selv om disse stoffene er funnet i
flere deler av planten, er det i umodne frukter de finnes i størst
mengde, og derfor er den blodsukkersenkende virkningen mest utpreget når man
anvender disse. Inntil nå har omkring 100 studier vist en
blodsukkersenkende virkning av disse bitre fruktene. Blant annet viste en
studie med 100 deltagere med moderat, ikke insulinavhengig diabetes en
signifikant reduksjon i blodsukkeret ved bruk av bittermelon. Urtens
virkning ved diabetes antas å være et resultat av dens evne til å øke
funksjonen til betaceller i bukspyttkjertelen. Frukten synes også å ha
evne til å øke cellenes opptak av glukose, dessuten økes
insulinutskillelsen og virkningen av insulinet blir bedre.
Høyt kolesterol
I andre studier utført
med levende organismer, ble det vist at frukten og/eller frøene av
bittermelon reduserte blodets innhold av kolesterol. I én studie fant man
at forhøyede verdier av kolesterol og triglyserider hos rotter gikk
tilbake til det normale etter 10 ukers behandling med bittermelon.
Kreft
Av bittermelonens mange
biologisk aktive innholdsstoffer, finnes et stoff som klinisk er vist å hemme
enzymet guanylatcyclase, et enzym man tror trengs for at kreftsvulster
skal kunne vokse, da
det finnes forhøyede verdier av det i mange kreftceller. I tillegg er momordin, et protein funnet i bittermelon, vist klinisk å ha en
krefthemmende virkning hos dyr. Andre proteiner i planten, alfa- og
beta-momorcharin og cucurbitacin B, er også testet for en mulig
krefthemmende virkning. Et stoff som er analogt med disse proteinene i
bittermelon er utviklet, patentert og gitt navnet ”MAP-30”. Utviklerne
av dette preparatet har rapportert at det var i stand til å hemme
utviklingen av prostatakreft. To av disse proteinene (alfa- og
beta-momorcharin) er også blitt rapportert å hemme HIV-virus i
laboratorieforsøk.
Antibiotisk
virkning av bittermelon
En studie har fokusert på
bittermelon og andre urters virkning ved malaria. Av totalt 46 ulike
plantearter som ble studert for deres anti-malariavirkning, ble det vist at
bittermelon var moderat effektiv, på samme måte som noen av de andre
urtene. En annen studie viste imidlertid ingen anti-malariavirkning av
bittermelon.
Det er dokumentert at
bittermelon har en hemmende virkning på en rekke virus,
inklusive Epstein-Barr, herpes og HIV. I et in vitro forsøk økte
en bladekstrakt av bittermelon motstandskraften mot virusinfeksjoner, det hadde en
immunstyrkende virkning på mennesker og dyr, ga økt interferonproduksjon og økt aktivitet til naturlige dreperceller.
I tillegg har
bladekstrakt av bittermelon vist en bredspektret antibakteriell
virkning, og ulike ekstrakter av bladene er dokumentert å kunne hemme veksten av
E. coli, Staphylococcus, Pseudomonas, Salmonella,
Streptobacillus og Streptococcus. Frukten og fruktsaften har
vist tilsvarende antibakterielle egenskaper, og i en studie fant man at en
fruktekstrakt hadde virkning mot den magesårdannende bakterien Heliobacter
pylori.
Sammendrag
av de medisinske bruksområdene bittermelon
Blad og stengler av
bittermelon brukes i form av avkok eller som kapsler. Disse delene av
planten virker krefthemmende, virushemmende, bakteriehemmende, fordøyelsesstimulerende
og blodsukkersenkende. Den viktigste anvendelsen er ved kreft,
virusinfeksjoner (HIV, herpes, Epstein Barr, hepatitt, influensa og
meslinger), bakterieinfeksjoner (Staphylococcus, Streptococcus
og Salmonella), og som et bittert fordøyelsesstimulerende middel
ved dårlig fordøyelse. De brukes ellers til behandling av diabetes.
Frukter og frø av
bittermelon har blodsukkersenkende, kolesterolsenkende og antibakteriell
virkning. Hovedanvendelsen er ved diabetes, høye kolesterol- og
triglyseridverdier i blodet, sår knyttet til bakterien Heliobacter
pylori, som et bittert fordøyelsesfremmende middel ved gass i
tarmene, oppblåsthet, magesmerter og generelt dårlig fordøyelse, og ved
innvollsparasitter.
Anvendelse og dosering
Anbefalte doseringer ved
bruk av bittermelon er følgende: Én
500 mg kapsel med 150 mg ekstrakt som inneholder 2.5 % bitterstoffer tas
inntil tre ganger daglig. Alternativt kan man spise én liten bittermelon
per dag, eller drikke 50 ml frisk fruktsaft. Har man tilgang på tinktur,
inntar man 5 ml av den 2-3 ganger per dag. Som urtete lager man et avkok
av blad eller hele urten, og drikker én kopp en til to ganger daglig. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Inntak av store doser
bittermelon kan gi diaré og tarmkolikk. Frøene kan ved inntak i større
mengder være giftige, særlig for barn. Bittermelon kan senke
blodsukkerverdiene og bør derfor ikke brukes av personer som allerede
har for lavt blodsukker. Urten kan også forsterke virkningen av
blodsukkersenkende og kolesterolsenkende medisiner, og samtidig bruk av
urten og slike medisiner må skje med forsiktighet. Når personer
med insulinavhengig diabetes anvender urten, må de holde nøye kontroll med
blodsukkerverdiene, da dosen insulin som skal gis kan trenge justering.
Diabetikere bør uansett rådføre seg med lege før de begynner å bruke
bittermelon.
Planten er vist å
redusere fertiliteten hos både menn og kvinner, og skal derfor ikke
brukes av de som får fertilitetsbehandling eller som ønsker å bli
gravide. Bittermelon er tradisjonelt blitt brukt som et abortmiddel og er
dokumentert å ha en svakt livmorstimulerende virkning. Derfor er urten
kontraindikert under graviditet. De aktive stoffene i bittermelon kan
transporteres gjennom morsmelken, derfor bør ikke urten brukes av
ammende.
Selv om alle deler av
planten har vist antibakteriell virkning, har ingen del vist virkning mot
sopp og gjærsopp. Langvarig bruk av planten kan resultere i at det blir
for lite av de snille tarmbakteriene, noe som kan føre til overvekst av gjærsopp (Candida). Hvis urten skal brukes i mer enn 30 dager, bør
man gjøre opphold i inntaket i en uke hver 3.-4. uke, og tilføre probiotika til maten. |
|
 |
|
|
LITTERATUR |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC
Press 2002. |
Høst,
Ole og Harry Berggren: Sydfrukter. Eksotiske frukter og grønnsaker.
Oslo, J.W. Cappelens Forlag 1978. |
Ingram, Christine: The
World Encyclopedia of Vegetables. London, Lorenz Books 1998. |
McMullen,
Mic: Örtmedicin.
Naturens läkande kraft. Väddö, NNFS HB. |
Olesen,
Anemette: Østens urter i danske haver og køkkener.
Højbjerg, Forlaget Hovedland 1999. |
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's
Handbook of Herbs & Natural Supplements. St.
Louis, Mosby 2001. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron
Walden 2003. |
Yance,
Donald R.: Herbal
Medicine, Healing & Cancer. Lincolnwood,
Keat
Publishing 1999. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
|
|
|
Denne siden
ble sist endret 27.10.2020 |
|
|
|
|
|